GUDS OPPRINNELIGE PLAN -- Utvalgt av Skaperen
111. For å kunne danne oss en mening om hva som er den beste maten for oss, må vi studere Guds opprinnelige plan for menneskenes kosthold. Gud som skapte menneskene, og som best forstår deres behov, bestemte hva slags mat Adam og Eva skulle spise. (1905) M.H. 295, 296
Gud sa til dem: «Se, jeg gir eder alle urter som sår seg, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår seg; de skal være til føde for eder.»
Da menneskene måtte forlate Eden, ble de henvist til å dyrke jorden for å skaffe seg mat. Men da jorden ble forbannet på grunn av synden, og ikke bar så rik avling som før, fikk menneskene tillatelse til å «ete urtene på marken».
Kornsorter, frukt, nøtter og grønnsaker er den maten som Skaperen har valgt å gi oss. Denne maten, som bør tilberedes så enkel og naturlig som mulig, er den sunneste og mest nærende kost for oss. Den gir oss en grad av styrke, utholdenhet og tankeenergi, som vi ikke kan få ved en mer komplisert og stimulerende kost.
112. Gud ga våre første foreldre den maten som han hadde bestemt at menneskene skulle spise. Det var imot hans plan å drepe dyrene. Det skulle ikke finnes noen død i Eden. Frukten på trærne i haven var den rette maten for menneskets behov. (1864) Sp. Gifts IV, 120
Et kall om å vende tilbake
113. Det er Herrens hensikt å føre sitt folk tilbake til en enkel kost som består av frukt, grønnsaker og kornsorter. . . . Gud bestemte at frukt i sin naturlige tilstand skulle utgjøre kostholdet for våre første foreldre. (1890) E. fra U.T., s. 5, 6
114. Gud har omsorg for sitt folk, og han ønsker ikke at de skal mangle noe. Han vil føre dem tilbake til den opprinnelige kosten som han ga mennesket. Den maten som Guds folk skal Ha, består av næringsemner som Gud selv har skaffet til veie.» Hovedemnene i denne kosten er frukt, kornsorter og nøtter, men forskjellige rotfrukter kan også brukes. (1902) 7T 125, 126
115. Gang på gang har Gud vist meg at det er hans hensikt å lede sitt folk tilbake til den opprinnelige plan for menneskenes kosthold. Det vil si at de ikke skal leve av kjøtt fra døde dyr. Gud vil at vi skal undervise menneskene om en bedre levemåte. . . . Brev 3, 1884
Hvis vi sluttet med å spise kjøtt, hvis smaken ble ledet i en annen retning, og hvis vi fremelsket sansen for frukt og grønnsaker, ville vårt kosthold snart være slik som Gud opprinnelig hadde bestemt at det skulle være. Hans folk skal ikke spise kjøtt.
ENKEL KOST -- Hjelp til å få en skarp fatteevne
116. Hvis det har vært en tid da en enkel kost er absolutt nødvendig, da må det være vår tid. (1869) 2T 352
117. Gud ønsker at vi skal utvikle karakterstyrke. De som inntar en opportunistisk livsholdning, vil ikke få noen rik belønning i sin tid. Gud ønsker at de som arbeider i hans verk, skal være menn og kvinner med skarpe sanser og en rask fatteevne. De må være måteholdne i mat. Fete og overdådige retter burde ikke finnes på deres bord. Og når de stadig er opptatt med tankearbeid, og de får for lite mosjon, bør de spise meget sparsomt endog av enkel og sunn mat. Daniels klare fatteevne, hans prinsippfasthet og intellektuelle styrke til å tilegne seg kunnskaper skyldtes for en stor del hans eukle kosthold og hans oppriktige bønneliv.(1880) 4T 515, 516
118. Mine kjære venner! Istedenfor å bekjempe sykdommene, kjæler dere for dem og gir etter for deres makt. Dere bør unngå å bruke medisiner, og i stedet være nøye med å etterleve helselovene. Hvis dere verdsetter livet, må dere spise enkel mat, som er tilberedt på den enkleste måten, og dernest må dere ha rikelig med mosjon. Hvert eneste medlem av familien har behov for helsereformens velsignelser. Bruken av medisiner burde vi for alltid være ferdige med. De kan ikke helbrede sykdom, men de svekker organismen og gjør den mer mottakelig for sykdom. (1885) 5T 311
Spart for lidelser
119. Dere trenger å gjennomføre helsereformen i det praktiske liv. Vi må fornekte selvet og spise og drikke til Guds ære. Avstå fra kjødelige lyster som strider mot sjelen. Du må praktisere måtehold i alle ting. Men dette er et kors som du har nektet å ta opp. A gå over til sunn og enkel mat som kan holde kroppen i den allerbeste form, er en viktig oppgave for oss alle. Hvis du hadde levd opp til det lyset som himmelen har latt skinne på din vei, kunne din familie ha unngått atskillige lidelser. Men din forkjærte levemåte har fått slemme følger. Så lenge du fortsetter å leve på en slik måte, vil Gud ikke kunne være til stede i din familie for å gi dere sin spesielle velsignelse. Han vil ikke gjøre et mirakel for å redde familien fra lidelse. Enkel mat uten krydderier og uten kjøtt og fett av noe slag vil vise seg å være til velsignelse for dere, og din hustru vil bli spart for store lidelser, sorg og fortvilelse. . . . (1868) 2T 45, 46
Enkelhet i levesett
For å kunne gi Gud en helhjertet tjeneste må vi ha en klar forståelse av hans krav. Dere må spise bare den aller enkleste maten, og tilberede den på den aller enkleste måten. Dette er nødvendig forat de fine nervene i hjernen ikke skal bli svekket, avstumpet eller lammet. Hvis dere ikke følger dette prinsippet, vil det bli umulig for dere å fatte hellige ting eller forstå verdien av forsoningen og Jesu blod som renser fra all synd. «Vet I ikke at de som løper på rennebanen, de løper vel alle, men bare en får prisen? Løp da således, forat I kan vinne den! Hver som er med i veddekamp, er avholdende i alt, hine for å få en forgjengelig krans, men vi en uforgjengelig. Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været; men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom, forat ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» 1 Kor. 9, 24-27.
Når mennesker kan undertvinge sitt legeme og være avholdende i alle ting bare for å vinne en forgjengelig krans som lønn for sin ærgjerrighet, hvor meget mer skulle så ikke de som bekjenner seg til å kjempe for en krone av uforgjengelig herlighet, være villige til å praktisere selvfornektelse? De bekjenner seg jo til å kjempe ikke bare for en herlig seierskrans, men også et liv som skal vare så lenge som Jehovas trone varer. De kjemper jo for rikdommer som aldri mister sin verdi, æresbeviser som er uforgjengelige, og en evig fylde av herlighet.
Burde ikke denne oppmuntringen til dem som tar del i den kristnes veddeløp, lede dem til å praktisere selvfornektelse i alle ting, forat de kan holde sine dyriske tilbøyeligheter i tømme, undertvinge sitt legeme og kontrollere appetitten og alle sine drifter? Når de gjør dette, kan de få del i guddommelig natur og unngå fordervelsen i verden, som kommer av lysten.
Lønn for utholdenhet
120. De som har vært vant til fet, stimulerende mat, har tilegnet seg en unaturlig smak og kan ikke uten videre nyte en enkel kost. Det tar tid for smaken å omstille seg til å bli naturlig, og maven trenger tid til å komme seg etter de misbruk den har vært utsatt for. Men de som fortsetter med å spise sunn mat, vil oppdage at det ikke varer lenge før de begynner å like. den. De vil verdsette smaken på den enkle maten, og nyte den med større velbehag enn de usunne, fine rettene. Og maven som har gjenvunnet sin helse, og som ikke lenger er betent eller overbelastet, vil utføre sin oppgave på en tilfredsstillende måte. (1905) MR 298, 299
Vi må ha fremgang
121. En reform i våre spisevaner betyr at vi kan spare både tid og penger. Det er forholdsvis lett å skaffe det en familie trenger til sitt underhold når man nøyer seg med en enkel, sunn kost. Fet mat virker nedbrytende både på kroppens og sinnets funksjoner. (1864) Sp. Gift, IV, 132
122, Vi bør alle sammen sørge for at vi ikke sløser på noen måte, og vi bør nøye oss med ren, enkel mat, som er tilberedt på en enkel måte. Et slikt kosthold passer for alle. Vi må unngå matvarer som er forfalsket. Vi forbereder oss for en fremtidig, udødelig tilværelse i himlenes rike, og vi venter å gjøre vårt arbeid i lyset og kraften fra den store, allmektige lege. Vi må alle gjøre vår del i et selvoppofrende arbeid. Brev 309, 1905
123. Mange har spurt meg om hva de bør gjøre for å bevare helsen. Mitt svar er: Hold opp med å overtre legemets lover! Hold opp med å tilfredsstille en fordervet appetitt! Spis enkel mat, kle dere fornuftig og rimelig, og arbeid på en forstandig måte, så vil dere ikke bli syke. Health Reformer, aug. 1866
Kostholdet ved leirrnøtene
124. Ved leirrnøtene bør vi ta med bare enkel, sunn mat som er tilberedt på den enkleste måten uten krydderier og fett. (1870) 2T 602,603
Jeg er overbevist om at ingen behøver å utsette seg for sykdom under leirmøtene, hvis dere bare ville følge helselovene i arbeidet med å lage mat. Hvis dere lot være å lage kaker og paier, og ville nøye dere med grahambrød og frisk, tørret eller kokt frukt, ville dere ikke bli syke hverken under forberedelsene eller under selve møtene. Alle bør skaffe seg noe varm mat, for det er ikke bra å leve i flere dager bare på tørrmat. Det finnes alltid flere kokesteder på leirplassen, slik at dere kan lage varme retter.
Vi må ikke bli syke under leirmøtene. Vi må kle oss fornuftig, især om morgenen og om kvelden når luften er kjølig, og vi må være nøye med å kle oss etter de skiftende værforhold, slik at vi kan holde varmen. Dernest må vi være meget påpasselige med å få regelmessig søvn og mat. Vi bør ha enkel, sunn mat og ikke nyte noe mellom måltidene. Hvis vi passer på slike ting, vil vi ikke bli syke. Da vil vi føle oss vel under møtene, og hjernen kan være klar og i stand til å verdsette sannheten. Når vi så reiser hjem, er vi forfrisket både legemlig og åndelig. De som til daglig er opptatt med hardt arbeid, og så må holde seg i ro under møtene, må passe på at de ikke spiser så meget som de i alminnelighet pleier. Gjør de det, vil de få besvær med maven.
Vi ønsker at hjernen skal være klar og i best mulig form under disse møtene, slik at vi kan høre sannhetån, verdsette og bevare den, og at vi kan praktisere den når vi reiser hjem. Men hvis maven blir belastet av for meget mat, ja, endog av den sunneste og beste maten, blir hjernens energi nødt til å konsentrere seg om fordøyelsesorganene fot å hjelpe dem. Da får vi en følelse av at hjernen er døsig og slapp, og det blit nesten umulig å holde øynene åpne. De dyrebare sannhetene som burde bli hørt, forstått og praktisert, går fullstendig hus forbi på grunn av at vi føler oss uopplagt. Grunnen til dette er at hjernen er nesten lammet som en følge av at vi har spist for meget.
Jeg vil anbefale at alle nyter noe varmt, især om morgenen. Dette kan vi få til uten særlig besvær. Vi kan f. eks. lage en suppe av grovt hvetemel. Hvis melet er for grovt, kan vi sikte det, og mens suppen er varm, kan vi blande litt melk i den. Dette er en sunn rett, som både smaker godt og passer godt for leirmøtene. Og hvis brødet blir for tørt, kan vi brekke det i stykker og ha det i suppen. Det smaker godt. Jeg kan ikke anbefale å spise kald mat, fordi det trenges energi til å varme maten opp til legemstemperatur før fordøyelsen kan begynne, og denne energien må maven ta fra organismen. En annen enkel og sunn rett er bønner som er kokt eller stekt. Spe dem opp med litt vann, og ha så litt melk eller fløte i, og det blir en deilig suppe. Brødsmuler kan brukes her på samme måten som i hvetemelsuppen.
Nistemat
125. Familier som bor i samme by eller villastrøk, bør slå seg sammen og arrangere utflukter til et vakkert tjern, et hyggelig skogholt eller en bakke med utsikt over en vakker natur. Ute i Guds frie natur kan de hvile ut etter anstrengende arbeid som har trettet dem både fysisk og mentalt. På slike turer må de ta med seg enkel, sunn mat, den deiligste frukt og den beste brødsort. Og så må de bre ut en duk i skyggen av et tre eller under åpen himmel. Turen og bevegelsen i frisk luft og vakker natur vil skjerpe appetitten, og de kan glede seg over et måltid som konger kunne misunne dem. (1867) 1T 514
126. Alle som bekjenner seg til å tro på helsereformen, må streve alvorlig etter å gjøre den til nettopp det som de sier at den er. De må avstå fra alt som er skadelig for helsen. De må spise enkel, sunn mat. Frukt er utmerket, og den sparer oss for arbeidet med tilberedelsen. Unngå fettrikt bakverk, kaker, desserter og andre retter som er laget for å friste appetitten. Spis bare få sorter mat til hvert måltid, og nyt maten med takk. Brev 135, 1902
Enkel gjestfrihet
127. Kristus har ved sitt eget liv gitt oss undervisning om gjestfrihet. Da en sulten skare av mennesker var samlet omkring ham ved en strandbredd, lot han dem ikke gå sultne hjem. Han sa til disiplene: «Gi I dem å ete!» Ved sin skapermakt skaffet han tilstrekkelig mat til dem alle. Men hvor enkel var ikke den maten han skaffet dem! De fikk ingen utsøkte retter. Han som rår over himmelens forrådskammer, kunne ha servert et overdådig måltid for dem. Men han skaffet dem bare det som var nødvendig til deres behov -- bare den maten som var alminnelig for fiskerbefolkningen som bodde ved sjøen. (1900) 6T 345
Hvis menneskene i dag hadde enkle spisevaner og innrettet sitt liv i harmoni med naturens lover, ville det være nok mat til alle. Da ville menneskene ha færre innbilte savn og behov, og de ville ha større anledning til å arbeide etter Guds plan. Kristus forsøkte ikke å samle menneskene omkring seg for å tilfredsstille deres lyst til overdådighet. Den enkle maten han skaffet dem, var en forsikring både om hans makt og kjærlighet. Den vitnet om den hensynsfulle omsorg han hadde for menneskene og deres daglige behov.
128. Menn og kvinner som bekjenner seg til å være Kristi etter følgere, er ofte slaver av moter og en grådig appetitt. Som en forberedelse til festlige sammenkomster blir tid og krefter som kunne ha vært brukt til høyere og edlere formål, brukt til å lage en mengde usunne retter. På grunn av skikk og bruk må fattige folk, som er avhengige av sitt daglige arbeid for å eksistere, påta seg store ut. gifter til mange slags kaker, syltetøy, paier og mange andre slags motebetonte retter til å sette frem for gjestene. Men disse lekre rettene skader bare alle som spiser av dem. De pengene som disse alminnelige menneskene bruker til slike overdådige retter, kunne ha vært bedre anvendt, om de hadde kjøpt klær til seg selv og barna for dem. Den tiden som de bruker til å lage denne festmaten, som bare tilfredsstiller smaken på mavens bekostnffig, burde de heller ha brukt til å gi barna moralsk og religiøs undervisning. (1865) H. til L. kp. 1, s. 54, 55
Samvær og besøk gir ofte anledninger til fråtseri. Helsefarlig mat og drikke blir anvendt i så store mengder at fordøyelsen blir overanstrengt. Vitale krefter må mobiliseres til en ekstra ytelse for å kunne ta seg av overflødig mat. Men dette fører til utmattelse av energien. Det oppstår forstyrrelser i blodomløpet, og følgen av disse forstyrrelsene utmatter hele organismen. Den velsignelsen som man kunne få av et besøk, går ofte tapt, fordi den som får besøk, må streve i kjøkkenet for å tilberede lekre retter til et festmåltid istedenfor å hygge seg i en god samtale. Kristne menn og kvinner burde aldri bifalle slike tilstelninger ved å nyte av de fine rettene. Dere som er gjester, må la dem forstå at hensikten med besøket ikke er å hengi seg til lekker mat, men derimot å kunne ha et hyggelig samvær for å utveksle tanker og meninger og for å være til gjensidig velsignelse. Samtalen burde være av en så høynende og foredlende karakter at den etterpå kan huskes med glede og tilfredshet.
129. De som er verter og tar imot gjester, bør servere sunn, nærende mat av frukt, kornsorter og grønnsaker, som er laget til på en enkel og smakfull måte. En slik matlaging krever lite ekstra arbeid og koster ikke så meget. Og de som spiser med måte, vil ikke få vondt av den. Om verdslige mennesker bruker tid, penger og helse for å kunne tilfredsstille appetitten, får de naturligvis gjøre det, og de får også betale for å ha krenket naturens lover. Men kristne mennesker bør innta et bestemt standpunkt imot en slik praksis, og de bør bruke sin innflytelse på den riktige siden. De kan gjøre meget for å reformere disse populære skikkene som ødelegger både kropp og sjel. (1865) H. til L. kp. 1, s. 55, 56
Når man får uventede gjester
130. Noen husmødre må knipe inn på husholdningspengene for å få råd til en overdådig oppdekning til sine gjester. Dette er ikke fornuftig. Det som settes frem for gjestene, bør være meget enkel mat. Familiens eget behov må komme i første rekke. (1905) M.H.322
En ufornuftig økonomi i forbindelse med skikk og bruk har ofte stått hindrende i veien for å kunne vise gjestfrihet når det virkelig har vært nødvendig, og når gjestfriheten kunne ha vært til stor velsignelse. Den alminnelige maten som vi pleier å sette på bordet, bør være så god at en uventet gjest, godt kan bli ønsket velkommen til å spise sammen med oss. Husmoren behøver ikke å gjøre seg umak med å lage ekstra mat til gjesten.
Tenk mindre på timelig mat
131. Vi bør stadig meditere over Guds ord, spise det, fordøye det og gjennom praksis assimilere det, slik at det blir opptatt i livs. strømmen. Den som gjør Kristus, livets brød, til sitt daglige brød, vil ved sitt eksempel lære andre å tenke mindre på den timelige maten og føle større omsorg for den maten sjelen behøver. Brev 73, 1896
Den sanne fasten som kan anbefales til alle, er å avstå fra all slags stimulerende mat, og dernest gjøre bruk av sunn, enkel mat, som Gud har gitt oss overflod av. Menneskene bør tenke mindre på hva de skal spise og drikke av timelig mat, og i stedet tenke meget mer på brødet fra himmelen som vil gi åndelig kraft og prege hele det åndelige liv.
Innflytelsen av en enkel livsførsel
132. Bør vi kle oss i enkle, tekkelige klær uten hensyn til motene? Bør vårt bord alltid være dekket med enkel, sunn mat uten noen overdådighet av noe slag? Bør vårt hus bære preg av kledelig enkelhet og være møblert på samme måten? Vil ikke nettopp dette vise sannhetens helliggjørende kraft og øve en virkningsfull innflytelse på de vantro? Men hvis vi etterligner verden i skikk og bruk, og i visse tilfelle endog prøver å overgå verdens mennesker i fantasifulle påfunn, vil forkynnelsen av sannheten gjøre liten eller ingen virkning. Hvem vil tro de alvorlige sannhetene for vår tid, når de som bekjenner seg til å tro dem, viser i gjerninger at de motsier sin tro? Det er ikke Gud som har lukket himmelens vindu for oss, men vi har gjort det selv ved å gjøre oss lik denne verden når det gjelder skikk og bruk. (1882) 5T 206
133. Det var ved et mirakel av guddommelig makt at Kristus skaffet mat til den store foikemengden som kom for å høre ham. Men hvor enkel var ikke den maten som han skaffet -- bare fisk og byggbrød, som var alminnelig dagligdags kost for fiskerbefolkningen i Galilea. Gud kunne ha dekket et rikt festbord for dem. Men mat som bare er laget for å egge appetitten, ville ikke ha vært noen god undervisning for dem. Gjennom dette miraklet ville Jesus gi menneskene undervisning om enkle spisevaner. Hvis menneskene i dag hadde enkle vaner og levde i harmoni med naturens lover, slik som Adam og Eva gjorde i begynnelsen, ville det være mat i overflod for hele menneskehetens behov. Men selviskhet og ettergivenhet for appetitten har ført synd og elendighet med seg, som kommer av overflod på den ene siden og stor mangel på den andre. (1905) M.H. 271
134. Hvis bekjennende kristne ville bruke mindre av sin rikdom til å pynte seg med og til å forskjønne huset med, og mindre ti! overdådig, helseødeleggende mat, kunne de gi langt større summer til Guds skattkammer enn tilfellet er. Ved å gjøre dette ville de ligne sin forløser som forlot himmelen, sin rikdom og sin herlighet, og som ble fattig for vår skyld, forat vi kunne bli evig rike. (1875) 3T 401
EN FULL VERDIG KOST -- Ingen likegyldig sak
135. Selv om det er galt å spise bare for å tilfredsstille en fordervet smak, betyr ikke dette at vi skal være likegyldige med hva slags mat vi spiser. Det er tvert imot en sak av den største betydning. Ingen må forsøke å leve på en mager og ufullstendig kost. Mange er svekket av sykdom, og de trenger næringsrik, vellaget og god mat. Helsearbeidere må fremfor andre være meget forsiktige så de ikke går til ytterligheter. Kroppen trenger tilstrekkelig næring. Gud som gir sine kjære søvn, har også sørget for å gi dem passende mat til å holde kroppen i god form. [C.T.E.H. 49, 50J (1890) C.H. 118
136. For å kunne ha god helse, må vi ha godt blod, for blodet er livets strøm. Det reparerer skader og bringer næring til kroppens forskjellige organer. Når blodet blir forsynt med passende næringsemner, og når det blir renset og forfrisket med ren luft, bringer det liv og kraft med seg til alle deler av kroppen. Jo friskere blodomløpet er, desto bedre vil den utføre sin gjerning. (1905) M.H. 271
Guds omsorg og gavmildhet
173. Gud har forsynt menneskene rikelig med god mat som kan tiJfredsstille en ufordervet appetitt. Han har omgitt oss med jordens produkter -- en rik variasjon av mat som er både velsmakende og næringsrik nok til å underholde kroppen. Vår omsorgsfulle himmelske far sier at vi fritt kan spise av alle disse gode ting. Frukt, komsorter og grønnsaker, som er tilberedt på en enkel måte uten krydderier og fett, er sammen med melk eller fløte den sunneste kosten. Den gir kroppen næring, og gir oss en kraft og utholdenhet og en intellektuell styrke som vi ikke kan få fra stimulerende mat. [C.T.B.H. 47J (1890) C.H. 114, 115
138. I kornsorter, frukt, grønnsaker og nøtter finnes alle de næringsemner vi behøver. Hvis vi kommer til Gud med et barnlig og ydmykt sinn, vil han lære oss å tilberede sunn mat, uten kjøtt. MS 27, 1906
Utilstrekkelig kosthold bringer helsereformen i vanry
193. Noen av våre medlemmer avstår fra å spise upassende mat, men på samme tid forsømmer de å spise slik mat som kunne gi dem de næringsemner og stoffer som kroppen absolutt må ha. Vi må aldri bringe helsereformen i vanry ved å bruke en utilstrekkelig kost som ikke gir full erstatning for den dårlige maten som vi har vraket. Vi må vise atskillig forsiktighet og omtanke for å kunne lage mat som fullt ut kan erstatte det kostholdet som engang var alminnelig, og som vi har forlatt. For å oppnå dette kreves det tro på Gud, alvor og villighet til å hjelpe hverandre. Et kosthold som mangler de nødvendige næringsstoffer, bringer vanære over helsereformen. Vi er dødelige, og vi er nødt til å spise mat som kan nære kroppen på en forsvarlig måte. Brev 135, 1902
140. Undersøk dine spisevaner, og finn sammenhengen mellom årsak og virkning. Men du må ikke si falskt vitnesbyrd mot helsereformen, ved at du i uvitenhet slår inn på en kurs som strider mot den. Du må ikke forsømme eller mishandle kroppen, slik at du gjør deg uskikket til å gi Gud den tjenesten som han har krav på. Jeg har fått sikker kunnskap om at noen av våre mest brukbare arbeidere i Guds verk er døde på grunn av slike forsømmelser. Å sørge for at familien får en tilstrekkelig, fullverdig og styrkende kost er en av de første plikter som en husmor må ta seg av. Det er langt bedre å ha billige klær og møbler enn å knipe inn på maten. [C.T.B.H. 58] (1890) C.H. 155, 156
Kostens tilpasning til den enkeltes behov
141. I valg av matvarer må vi bruke sunn fornuft. Når vi finner ut at vi ikke tåler visse matretter, behøver vi ikke å skrive lange brev for å få greie på hva som er årsaken til dette. Dere bebøver bare å forandre kostholdet. Bruk mindre av noen sorter å)1at, eller prøv å lage den til på en annen måte. Vi vil da snart se hvilken virkning de forskjellige sammensetninger har på oss. Som intelligente mennesker må hver enkelt av oss studere helseprinsippene og bruke sunn fornuft i valg av mat som passer best for oss. (1902) 7T 133, 134
142. Gud har gitt oss en rik variasjon av sunn mat, og hver enkelt av oss kan velge den maten som erfaring og sunn fornuft sier oss er den beste. (1905) M.H. 297
Naturens rikelige forsyning av frukt, nøtter og kornsorter er tilstrekkelig, og de forskjellige lands produkter blir etter hvert spredt overalt ved hjelp av bedre transportmidler. Mange matvarer som for noen år siden var dyre og ble regnet som luksus, er nå blitt så rimelige at alle kan skaffe seg dem og bruke dem i det daglige kosthold. Dette er spesielt tilfelle med tørket og hermetisert frukt.
KOSTHOLD I FORSKJELLIGE LAND -- Tilpasning etter årstid og klima
143. Maten vi spiser, må tilpasses de klimatiske forhold der vi bor. Mat som passer godt i ett land, behøver slett ikke passe i andre land. Brev 14, 1901
144. Noen sorter mat, som nok er sunne og gode, er ikke alltid skikket til å dekke vårt behov under alle forhold. Vi må velge næringsemner med omhu og forsiktighet. Vårt kosthold må tilpasses etter årstidene og de klimatiske forhold vi lever under, og også etter det arbeid vi har. Noen sorter mat som passer i en årstid eller i ett klima, passer ikke så godt i en annen årstid og på et annet sted. Dessuten må maten varieres i forhold til det arbeid som de enkelte mennesker har. Det har ofte vist seg at folk som har hardt fysisk arbeid, tåler visse sorter mat som personer med stillesittende eller anstrengende åndsarbeid ikke tåler. Men Gud har gitt oss en rikelig forsyning av sunn mat, og hver enkelt kan velge den maten som han etter egen erfaring og sunn dømmekraft har funnet å være den beste. (1905) M.H. 296, 297
Nærende mat finnes i alle land
145. La oss komme et skritt videre med å gjøre maten enklere. Gud har i sin omsorg for menneskene sørget for it det i alle land finnes mat som inneholder de næringsemner som er nødvendige ti! livets opphold. Disse matvarene kan vi tilberede til sunne, velsmakende retter. Brev 135, 1902
146. I nesten alle land er det mulig å skaffe seg de næringsmidlene som vi vet er best tjenlig for å bevare helsen. Men det trenges fornuftig planlegging for å sikte seg dem. Forskjellige matvarer som ris, hvete, mais og bygg sendes nå overalt. Det samme er tilfellet med bønner, erter og linser. Disse matvarene sammen med importert frukt, eller frukr som vokser på stedet, og de grønnsakene som dyrkes der, gir oss en rik anledning til å velge en fullverdig kost uten å bruke kjøtt. . . . Overalt hvor det er mulig å fåtak i tørket frukt som rosiner, svisker, epler, pærer, ferskener og aprikoser til en rimelig pris, bør disse næringsmidlene brukes langt mer i den daglige husholdningen enn tilfellet er nå. Det har vist seg at disse næringsemuene kan fremme helsen og gi fornyet styrke til alle, uansett hva slags arbeid de måtte ha. (1905) M. H. 299
De som lever i tropene
147. De som arbeider i land med varmt, usunt klima, bør få et mindre arbeidspress enn det som er vanlig i land med friskere klima, uansett hva slags arbeid de har. Herren husker på at vi bare er støv. . . . Brev 91, 1898
Jo mindre sukker man bruker i maten, desto færre besværligheter vil man merke på grunn av varmen.
Taktfullhet i presentasjonen
148. For å kunne gjøre vårt arbeid etter likefremme, enkle prinsipper må vi forstå de forhold menneskene lever under. Gud har lagt levevilkårene til rette for menneskene i de forskjellige land i verden. De som ønsker å være hans medarbeidere, m& overveie nøye hvordan de bør undervise om helsereformen i Guds store vingård. De må være meget forsiktige i å peke ut hvilke matvarer folk bør spise, og hvilke de ikke bør spise. De menneskelige budbærere må samarbeide med den guddommelige hjelper i å forkynne nådens budskap til de skarer av mennesker som Gud vil frelse. Brev 37, 1901
149. Vi bør ikke trekke opp noen bestemt linje som alle skal følge i kostspørsmålet. Men vi må si at i land hvor det finnes rikelig med frukt, kornsorter og nøtter, er kjøttmat ikke den riktige kosten for Guds folk. (1909) 9T 159
150. Herren ønsker at de som bor i de land hvor det er mulig å få frisk frukt en stor del av året, må våkne opp og se hvilke velsignelser de har i denne frukten. Jo mer avhengige vi blir av frisk frukt som nettopp er plukket fra trærne, desto større velsignelse vil vi få. (1902) 7T 126
Forsikring om guddommelig ledelse
151. Herren vil undervise mange i alle deler av verden om hvordan de kan sette sammen frukt, kornsorter og grønnsaker til mat som kan oppholde livet og forebygge sykdom. De som ikke kjenner oppskriftene på den helsematen som nå finnes på markedet, må arbeide iherdig og eksperimentere med jordens produkter, og de vil få lys om hvordan de best kan gjøre bruk av dem. Herren vil vise dem hvordan de skal gjøre det. Han som gir dyktighet og klokskap til sitt folk i en del av verden, vil også gi dyktighet og klokskap til sitt folk i andre deler av verden. Det er Guds hensikt at de matressursene som finnes i hvert enkelt land, skal tilberedes slik at de kan nyttes i de land der de er vel egnet. Liksom Gud ga Israels folk manna fra himmelen, slik vil han nå gi sitt folk på forskjellige steder dyktighet og visdom til å utnytte jordens rikdom og tilberede mat som kan erstatte kjøtt. (1902) 7T 124, 125
152. Det er Guds vilje at menn og kvinner overalt skal oppmuntres til å utvikle sine anlegg til å lage god beisemat av de produkter som finnes i deres eget land. Hvis de ser opp til Gud og gjør bruk av sin dyktighet og oppfinnsomhet under Den Hellige Ånds ledelse, vil de lære hvordan de kan tilberede helsemat av naturens produkter. På denne måten kan de lære dem som er dårligere stilt, hvordan de kan skaffe seg mat til erstatning for kjøtt. De som har mottatt en slik undervisning, kan igjen undervise andre. Et slikt arbeid kan fremdeles gjøres med hellig iver og nidkjærhet. Hvis dette hadde vært gjort før, ville mange flere ha tatt imot sannheten, og mange flere kunne ha gått ut for å gi undetvisning. Vi må lære å forstå hva som er vår plikt, og dernest må vi gjøre den. Vi skal ikke være avhengige og hjelpeløse. Vi må ikke vente på at andre skal gjøre det arbeid som Gud har overlatt til oss. (1902) 7T 133