FRUKT -- Frisk frukt -- en velsignelse
464. Jeg er meget takknemlig til Gud fordi adgangen til frukt ikke ble stengt da Adam mistet Eden-hjemmet. Brev 157, 1900
465. Herren ønsker at de som bor i de land hvor der er mulig å få frisk frukt størstedelen av året, skal våkne opp og se de store velsignelsene som de har fått i denne frukten. Jo mer avhengige vi er av den friske frukten, slik som den er når den blir plukket fra trærne, desto større velsignelser vil vi få av den. (1902) 7T 126
466. Det ville være godt for oss om vi spiste mindre kokt frukt og mer frukt i sin naturlige tilstand. Vi må undervise menneskene om å spise rikelig av friske druer, epler, ferskener, pærer, bær og alle andre frukter som de kan få tak i. Til vinterforsyningen må de lære å hermetisere frukten, og de bør bruke glass mest mnlig i stedet for blikkbokser. (1902) 7T 134
467. Den som lider av dårlig fordøyelse, kan spise flere sorter frukt, men må ikke spise mange sorter til hvert måltid. (1870) 2T 373
468. Vi bør spesielt anbefale frukt som et middel til å gjenvinne helsen. Men endog frukt bør man ikke spise etter at man har spist seg mett av annen mat. 118 43, 1908
469. Grønnsaker og frukt fra sesongens høst er en stor fordel. Men vi må alltid velge den beste kvalitet. Vi må passe på at de ikke har det minste tegn til sykdom eller råte. Flere enn vi aner dør av å ha spist grønnsaker og frukt som er bedervet, og som gjærer i maven og forgifter blodet. Brev 12, 1887
470. En rikelig forsyning av alminnelig frukt er den beste mat for den som forbereder seg for en gjerning i Guds verk. Brev 103, 1896
En viktig del av en fullverdig kost
471. Kornsorter, frukt, nøtter og grønnsaker er den kost som Skaperen har bestemt for oss. Når disse matvarene blir tilberedt på en enkel og naturlig måte, er de den beste og sunneste næring for oss. De gir en styrke, utholdenhet og tankeenergi som ingen sammensatt og stimulerende diett kan gi. (1905) MR 296
472. I korn, frukt, grønnsaker og nøtter finnes alle de nærringsemner som vi trenger. Hvis vi kommer til Herren med et ydmykt sinn, vil han lære oss å lage sunn, god mat uten å bruke kjøtt. Ms 27, 1906
Midlertidig fruktdiett
473. Umåtehold i mat og drikke er ofte den egentlige årsaken til sykdom. Det organismen trenger mest, er å bli kvitt de unødvendige byrdene som er lagt på den. Det aller beste middel i mange tilfener er at pasienten sløyfer et måltid ener to. Da vil de overanstrengte fordøyelsesorganene få anledning til å hvile. Åndsarbeidere har ofte fått lindring og god hjelp ved å leve på fruktdiett i noen dager. Mange ganger har det vist seg at en periode med absolutt avhold fra mat, etterfulgt av en periode med sparsom og enkel mat, har gitt gode resultater. På denne måten er syke mennesker blitt helbredet ved naturens egne legende krefter. En meget moderat diett i en måned ener to vil overbevise mange syke om at selvfornektelsens vei er veien til god helse. (1905) M.H. 235
Erstatning for skadelige ting
474. I våre helseinstitusjoner må vi gi pasientene undervisning om måtehold og avhold. Pasientene må lære å forstå farene ved å nyte alkohol, og tryggheten ved å være totalt avholdende. Vi må råde pasientene til å slutte med ting som ødelegger helsen, og i stedet venne seg til å spise rikelig med frisk frukt. Vi har jo nok av både appelsiner, sitroner, ferskener, plommer og mange andre variasjoner av frukt. Vår herres jord er rik på forskjellige produkter, og den kan gi oss det vi trenger. Brev 145, 1904
475. Vær forsiktig med å bruke salt. Unngå mat i krydderlake og alle sterke krydderier. Da vil tørsten, som pleier å melde seg etter måltidene, for det meste forsvinne. (1905) M.H. 305
Hermetisering og tørking av frukt
476. På ane steder der det finnes nok av frukt, bør man sørge for å lagre noe til vinterbruk enten ved å hermetisere eller ved å tørke den. De forskjellige sorter bærfrukter som rips, stikkelsbær, jordbær, bringebær og bjørnebær kan med fordel dyrkes på mange steder der de nå er lite brukt og lite dyrket. (1905) M.H. 299
Til hermetisering er glass å foretrekke fremfor blikkbokser. Det er meget viktig at den frukten som skal hermetiseres, er av beste kvalitet. Bruk lite sukker, og kok ikke frukten lenger enn nødvendig for å kunne oppbevare den. Når frukten er behandlet på denne måten, er den en ypperlig erstatning for frisk frukt. Overalt hvor man kan få kjøpt tørket frukt som rosiner, svisker, epler, pærer, ferskener og aprikoser til rimelige priser, vil man finne at disse fruktene med fordel kan brukes som en viktig artikkel i den daglige husholdning. Disse fruktsortene inneholder viktige næringsstoffer som gir både helse og livskraft til alle, uansett hvilket arbeid man har.
477. Eplemos som oppbevares på glass, er sunn og velsmakende mat. Av pærer og kirsebær kan man lage saft og syltetøy som er deilig å ha til vinterbruk. Brev 195, 1905
478. Hvis dere kan få tak i epler, er dere heldig stillet, selv om dere ikke kan få tak i annen frukt. . . . Jeg tror ikke at det er absolutt nødvendig å ha en stor variasjon av fruktsorter. Men eplene måhøstes på en forsiktig måte, og de må oppbevares omhyggelig til bruk om vinteren. Epler er mer holdbare erm noen annen frukt. Brev 5, 1870
Frisk frukt fra hagen
479. Det ville være en stor fordel om vi kunne ha egne frukthager i forbindelse med våre sanatorier. Da kunne vi få frisk og feilfri frukt direkte fra trærne til spisebordene. MS 114, 1902
480. Både familier og institusjoner burde gjøre mer enn de nå gjør for å dyrke og forbedre jorden. Hvis folk bare forsto verdien av de produktene som jorden skaffer, ville de gjøre større anstrengelser for å dyrke jorden. Alle burde kjenne til verdien av frukt og grønnsaker som kommer direkte fra hagen. Etter hvert som vi får flere pasienter og elever ved vårt sanatorium, vil vi trenge mer jord. Vi burde ha plantet vinstokker og dyrket så mange druer at sanatoriet kunne ha nok til eget bruk. Den appelsinhagen som er her på stedet, kan vi få god bruk for. MS 13, 1911
KORNSORTER -- Mat som Skaperen har bestemt
481. Kornsorter, frukt, nøtter og grønnsaker er den kosten som Skaperen har bestemt for oss. Når disse matvarene blir tilberedt på en enkel måte og så naturlig som mulig, er de både sunn og nærende mat. De gir en styrke, utholdenhet og tankeenergi som ingen sammensatt og stimulerende kost kan gi. (1905) M.H. 296
482. De som spiser kjøtt, spiser i virkeligheten korn og grønnsaker som dyrene først har spist. Dyrene får jo den næringen som de trenger, fra gresset på marken. Det liv som var i kornet og det grønne gresset, ble overført til dyrene som spiste det. Dernest får mermeskene livet ved å spise kjøttet av dyrene. Hvor meget bedre er det ikke å få næringen direkte fra jordens produkter ved å spise den maten som Gud har bestemt for oss! (1905) M.H.313
En fullgod kost
483. Det er en feiltagelse å mene at vi må spise animalsk mat for å få tilstrekkelig muskelkraft. Kroppens behov kan lettere bli tilfredsstilt, og vi kan få en bedre helse uten å spise kjøtt. I korn, frukt, nøtter og grønnsaker finnes alle de næringsstoffer og salter som er nødvendig for å kunne danne godt blod. (1905) MR 316
484. I korn, frukt, grønnsaker og nøtter finnes alle de matemner som vi trenger. Hvis vi kommer til Herren med ydmykt hjerte, vil han lære oss å lage sunn mat uten å bruke kjøtt. MS 27, 1906
En rikelig forsyning
485. Naturen frembringer rikelige mengder frukt, nøtter og kornsorter. Og år for år blir det lettere for alle å få tak i produkter fra fjerne land, fordi transportmulighetene stadig blir bedre. Som en følge av dette kan vi nå få matvarer som for noen år siden ble betraktet for å være dyre luksusvarer. Nå er de så rimelige at de er blitt daglig kost på hvermanns bord. (1905) M.H. 297
486. Hvis vi legger fornuftige planer, kan vi nå få den viktigste helsekosten i nesten alle land. De forskjellige matvarer av ris, hvete, mais og havre sendes nå til alle verdens kanter. Det sanune er tilfelle med bønner, erter og linser. Disse matvarene sammen med importert frukt, eller frukt og grønnsaker som vokser der vi bor, gir oss en god anledning til å velge matvarer som kan gi oss et fullverdig kosthold uten å bruke kjøtt. (1905) M.H. 299
Maten må tilberedes omhyggelig
487. Frukt, komsorter og grønnsaker, som blir tilberedt på en enkel og sunn måte uten krydderier eller fett av noe slag, men med litt melk eller fløte, er den sunneste kosten for oss. [C.T.B.H.47] (1890) C.H. 115
488. Komsorter og frukt som blir tilberedt uten fett og i så naturlig form som mulig, bør være den maten som settes på bordet hos dem som venter å bli forvandlet for himmelen. (1869) 2T 352
Grøt
489. Kom som brukes til grøt, må kokes i flere timer. Men flytende eller grøtlignende mat er ikke så sunn som tørr mat, fordi den tørre maten må tygges grundig. (1905) M.H. 301
490. Noen mener at den riktige kosten hovedsakelig består av grøt. Men å spise grøt ofte er ikke godt for fordøyelsesorganene. Grøt er nesten som mat i flytende form. Vi må heller spise rikelig med frukt, grønnsaker og brød. Y.I.,31. m,i 1894
Suppe av grahammel
491. Vi kan lage suppe av sammalt mel. Hvis melet er for grovt, kan vi sikte det. Vi kan ha litt melk i suppen mens den er varm. En slik suppe er både sunn og velsmakende, og passer godt som matrett ved leirmøtene. (1871) 2T 603
Erstatning for kjøttmat
492. Når vi ikke lenger spiser kjøtt, må vi i stedet bruke forskjellige kornsorter, nøtter, grønnsaker og frukt. Det er mat som både er nærende og appetittvekkende. . . . I stedet for kjøtt må vi bruke sunn mat som også er rimelig. (1905) MR 316, 317
BRØD -- Vårt viktigste næringsgrunnlag
493. Kristendommen kan inspirere husmødrene til å lage brød av den aller beste kvalitet. . . . Brødet må være godt gjennomstekt. Fordøyelsen krever at brødet skal være lett og luftig. Brød er i sannhet vår viktigste næringskilde, og derfor bør enhver kokk og husmor bli dyktig til å bake brød. MS 34, 1899
Kristendom i et godt brød
494. Noen husmødre føler det ikke som en religiøs plikt å lage god mat. Derfor bryr de seg heller ikke om å lære kunsten. De lar brøddeigen bli sur før de steker den, og det natronpulver som de har i deigen for å rette på sine feilgrep, gjør brødet fullstendig uskikket til menneskemat. Det kreves omtanke og nøyaktighet for å kunne lage godt brød. Det er mer kristendom i et godt brød enn mange forstår. [C.T.B.H.47] (1890) C.H. 117
495. Det er en religiøs plikt for enhver kristen kvinne å kunne lage godt, lett og velsmakende brød av sammalt mel. Mødrene må ta døtrene sine med seg i kjøkkenet, og de må undervise dem i kokekunsten fra de er ganske små. (1868) 1T 684
Bruk ikke natron i brødet
496. Å bruke natron eller bakepulver i brødet er skadelig og unødvendig. Natron irriterer maven og forgifter hele organismen. Mange husmødre mener at de ikke kan lage brød uten å bruke bakepulver, men det er ikke riktig. Hvis de ville gjøre seg umak med å lære bedre bakernetoder, ville de få sunnere brød med en naturlig og god smak. (1905) M.H. 300-302
Melk i gjæret brød
Når man baker brød som skal heves med gjær, må man ikke bruke melk i stedet for vann. Å bruke melk på denne måten er en ekstra utgift, og brødet blir ikke så sunt. Melkebrødet holder seg ikke så godt etter bakingen som alminnelig brød, som er eltet med vann. Melkebrødet har lett for å gjære i maven.
Varmt, gjæret brød
Brødet bør være lett og luftig og ikke surt. Ikke den minste snev av surhet må tåles. Brødene bør være små, og de må være grundig gjennomstekt. Gjærsoppene skal så vidt mulig ødelegges. All slags ferskt, varmt og gjæret brød er vanskelig å fordøye og bør aldri settes på bordet. Denne regelen gjelder ikke for ugjæret brød. Ferske boller som er laget av hvetemel uten gjær eller hevelse, og som er stekt i en godt oppvarmet ovn, er både sunne og velsmakende. . . .
Kavringer
Skonrokker og kavringer er meget lettfordøyelig og velsmakende mat. Ta alminnelig hevet brød og skjær der i passende tykke skiver og tørk dem i en ovn inntil de er fullstendig tørre. Deretter skal de brunes lett, inntil de er gjennomstekt. Når kavringene oppbevares på et tørt sted, kan de holde seg friske meget lenger enn alminnelig brød. Hvis man varmer dem opp før man setter dem på bordet, smaker de som om de var nystekte.
Tørt brød er bedre enn ferskt brød
497. Brød som er to eller tre dager gammelt, er sunnere enn ferskt brød. Og brød som er tørket i en ovn, er noe av den sunneste maten som finnes. Brev 142, 1900
Surt brød er dårlig mat
498. Ofte hender det at grabambrødet er tungt, surt og dårlig stekt. Grunnen er at husmødrene mangler interesse for å lære seg til å bake godt brød. De liker ikke å gjøre kokkens og bakerens viktige gjerning. Somme tider blir både kaker og kjeks laget på den samme ubehjelpelige måten. Og disse husmødrene kan fortelle at de er flinke til å lage mat på den gamle måten, men at de fleste i familien ikke liker grabambrød, og at de ville sulte i hjel om de skulle leve på en slik kost. Jeg har ofte tenkt med meg selv: «Det er ikke underlig at de ikke kan spise den slags brød.» Det er husmødrene selv som er skyld i at brødet blir smakløst. De som spiser en slik mat, kan ikke unngå å få dårlig fordøyelse. Men de som lager så dårlig brød, og de som spiser det, er flinke til å fortelle med stort alvor at de ikke kan greie å leve etter helsereformen. (1868) 1T 681-684
Maven makter ikke å fordøye tungt, surt og dårlig brød. Den slags brød vil gjøre en frisk mave sykelig. De som spiser denne dårlige maten, merker at de blir slappe og føler seg uvel. Er det ikke god grunn til det? Noen av dem som lager slik dårlig mat, pleier å regne seg som helsereformens venner. De lager kaker, koker poteter og baker grabambrød. Men det er de samme rettene bestandig. De varierer ikke kosten, og kroppen får ikke tilstrekkelig næring. De synes å mene at det bare er bortkastet tid å lære seg å lage sunn og velsmakende mat. . . .
I mange familier klages det over dårlig fordøyelse. Men årsaken til plagene er det dårlige brødet som de spiser. Husmoren sier at de må ikke kaste vekk brødet, og så spiser de det. Men er det riktig å spise dårlig brød? Skal vi spise dårlig brød for å få godt blod? Har maven noen mulighet for å kunne omdanne surt brød til god næring? Kan den gjøre det tunge brødet lett og sunt? Kan den gjøre muggent brød ferskt? . . .
Mange husmødre som ikke har fått noen undervisning i kokekunst og matstell, gir daglig sin familie mat som er dårlig tilberedt, og som langsomt, men sikkert vil ødelegge fordøyelsesorganene.
Den dårlige maten omdannes til dårlig blod. Ofte er den årsak til akutte anfall av sykdommer som ofte ender med en for tidlig død. Dødsårsaken for manges vedkommende er at de har spist tungt, surt brød.
Jeg hørte om en tjenestepike som var uheldig med bakingen. Brødene ble tunge og sure. For å bli kvitt dette dårlige brødet, så ingen skulle vite noe om hvor dårlig hun var til å bake, kastet hun hele baksten i bingen til to meget store griser. Neste morgen da husbonden skulle gi grisene mat, var de døde begge to. Da han undersøkte mattrauet deres, fant han restene av det sure brødet. Piken måtte da fortelle hva hun hadde gjort. Hun hadde naturligvis ikke tenkt seg at brødet kunne ha en slik virkning på grisene. Men når tungt, surt brød kan ta livet av griser som er altetende. og som kan sluke klapperslanger og alle slags uhumskheter, hvilken virkning vil det da ikke ha på menneskenes fine, sarte fordøyelses. organer?
Fordelene ved å spise brød og annen tørr mat
499. Når man skal gå over fra kjøtt til vegetarisk mat, må det gjøres på en meget forsiktig måte. Det er da nødvendig å sette ekstra gode og velsmakende vegetariske retter på bordet. Det er ikke bra å spise grøt for ofte. Tørr mat som krever grundig tygging, er langt bedre. De matvarene som nå lages ved våre helsematfabrikker, er et stort gode. Brune, deilige brød og boller som er laget påen enkel og omhyggelig måte, er sunn mat. Brødet må aldri ha den minste snev av surhet. Det må gjennomstekes grundig. Da vil man unngå at det blir bløtt og klebrig. MS 3, 1897
For dem som tåler grønnsaker, er det bedre å spise gtønnsaker som er tillaget på en sunn og velsmakende måte, enn å spise tynn grøt. Frukt sammen med godt brød er sunn mat. Brød som er en eller to dager gammelt, er sunnere enn ferskt brød. Hvis man tygger brødet grundig og spiser det langsomt, vil man få all den næring som kroppen trenger.
Varme rundstykker og boller
500. Varme rundstykker sammen med kjøtt er fullstendig uforenlig med helsereformens prinsipper. (1884) E. f. U. T., side 2
501. Varme rundstykker med smør blir ofte regnet for en delikatesse. Men svake fordøyelsesorganer kan ikke tåle dem. Brev 72, 1896
502. Vi har gått tilbake til Egypt i stedet for å gå til Kanaan. Skal vi ikke vende om? Skal vi ikke nå sette enkel, sunn mat på bordet? Skal vi ikke slutte med å servere varme rundstykker, som bare gir dårlig fordøyelse? Brev 3, 1884
Rundstykker og boller bevet med bakepulver
503. Rundstykker og boller som er hevet med natron eller bakepulver, skulle aldri settes på bordet. Slikt bakverk må ikke komme ned i maven. Yarmt, gjæret brød er alltid tungt fordøyelig. Boller som er laget av sammalt mel, er både sunne og velsmakende. Deigen kan eltes med kaldt vann eller melk. Men det er vanskelig å lære folk til å lage enkel og sunn mat. Når vi anbefaler våre venner å lage boller av sammalt hvete, sier de: «Joda, vi kan da saktens lage boller!» Men vi blir meget skuffet når vi får se bollene deres. De er i alminnelighet hevet med bakepulver eller med sur melk og natron. Nei, slike boller vitner ikke om helsereform. Boller som er laget av sammalt mel og eltet med rent vann og god melk, er de beste boller man kan tenke seg. Hvis vannet ikke er bløtt, hjelper det å blande det med melk, eller man kan ha et egg i deigen. Bollene må stekes grundig i en godt oppvarmet ovn, og ilden må stadig holdes ved like. R. & H., 8. mai 1883
Bruk bløtt vann og melk eller litt fløte i bolledeigen. Deigen må være fast, og den bør knaes omhyggelig. Legg bollene på en rist i ovnen. Slike boller er søte og deilige. Men de må tygges grundig. Det er bare en fordel både for tennene og maven. Av slike boller blir det godt blod, og de gir kroppen styrke. Når vi har godt brød og rikelig med frukt, grønnsaker og forskjellige kornsorter, som vårt land er så rikt på, kan vi ikke ønske oss noen bedre mat.
Mørkt brød bedre enn hvitt
504. Brød som er laget av fint, siktet mel, kan ikke gi kroppen den næring som finnes i brød av sammalt hvete. Det alminnelige brødet som er laget av siktet mel, er ikke fullverdig og kan ikke holde kroppen i god form. Dere har begge to en uvirksom lever. Det fine melet som dere bruker, gjør bare situasjonen verre for dere. (1868) 2T 68
505. Til alminnelig brødbaking er det ekstra fine, hvite melet ikke det beste. Det er hverken sunt eller økonomisk. Brød av dette fine melet mangler mange av de næringsemnene som finnes i brød som er laget av sammalt hvete. Det fine melet er ofte årsak til forstoppelse og andre usunne tilstander. (1905) M.H.300
Brød av forskjellige kornsorter
506. Bare hvetemel er ikke det beste for oss i det lange løp. En blanding av hvete, havre og rug er mer nærende enn hvetemel, som er siktet og har mistet en stor del av næringsverdien. Brev 91, 1898
507. Vi har sjelden søtt brød eller søte kaker på vårt bord. Jo mindre søte saker vi spiser, desto bedre er det. Den søte maten skaper forstyrrelse i maven. De som venner seg til å spise søte saker, blir gjerne utålmodige og irritable. Brev 363, 1907
508. Det er best ikke å bruke sukker i de tørre kjeksene som dere baker. Noen liker de søte kjeksene best, men de skader fordøyelsesorganene. Brev 37, 1901
GRØNNSAKER -- Friske grønnsaker tilberedt på en enkel måte
509. Alle burde kjenne til den spesielle verdien av frukt og grønnsaker som kommer direkte fra hagen. MS 13, 1911
510. Frukt, kornsorter og grønnsaker som er tilberedt på en enkel måte uten krydderier og fett av noe slag, sammen med melk og fløte, er den sunneste kosten. Disse næringsmidiene gir kroppen styrke, utholdenhet og tankeenergi som ingen stimulerende kost kan gi. [C.T.B.H.47] (1890) C.H. 115
511. For alle som tåler grønnsaker, er de uten tvil langt bedre enn suppe og grøt, når de er tilberedt på en sunn måte. MS 3, 1897
512. Grønnsakene må gjøres velsmakende med litt melk eller fløte -- eller noe lignende. (1909) 9T 162
En del av et fullverdig kosthold
513. De alminnelige kornsorter, frukter og grønnsaker har de næringsemner og egenskaper som er nødvendige for å danne godt blod. Men kjøtt kan ikke danne godt blod. Brev 70, 1896
Rikelig med grønnsaker
514. Vi bygges opp av det vi spiser. Skal vi da styrke de dyriske lidenskapene ved å spise animalsk mat? I stedet for å venne appetitten til å like den tunge kjøttrnaten er det nå på tide at vi venner oss til å leve på frukt, kornsorter og grønnsaker. . . . Det er mulig å lage en rik variasjon av enkle, sunne og nærende retter uten å bruke kjøtt. Sunne, kraftige mannfolk må ha rikelig med grønnsaker, frukt og kornsorter. Brev 3. 1884
515. Herren ønsker å bringe sitt folk tilbake til det opprinnelige kosthold -- frukt, grønnsaker og kornsorter. Brev 72, 1896
Noen tåler ikke grønnsaker
516. I en helseinstitusjon er det mange slags smak og behag som man må ta hensyn til. Noen vil gjerne ha grønnsaker som er tillaget slik at de passer etter deres spesielle smak. Åndre kan ikke spise grønnsaker uten å få smerter. Brev 45, 1903
Poteter i forskjellige former
517, Vi tror ikke at stekte poteter er sunn mat. Det må mer eller mindre smør eller fett til for å steke dem. Gode poteter som er bakt eller kokt, og som serveres med fløte og et lite dryss av salt, er de sunneste. Potetrestene kan blandes med litt fløte og varmes opp igjen -- ikke stekes. Det smaker riktig godt. Brev 322. 1905
Bønner er sunn mat
518. En annen meget enkel og sunn rett er bønner som kokes eller bakes. Spe en del av dem opp med vann og ha meik eller fløte i, og det blir en deilig suppe. (1871) 2Y 6D3
Dyrking og oppbevaring av grønnsaker
519. Mange forstår ikke verdien av å ha er stykke jord som de kan dyrke grønnsaker og frukt på, slik at de kan være selvforsynt med disse verdifulle næringsmidlene. Jeg er blitt undervist om å si til alle familier og menighetsmedlemmer at Gud vil velsigne dem når de arbeider med frykt og beven på sin frelse, slik at de ikke ved en uforsiktig behandling av kroppen skal komme i skade for å ødelegge den plan som Gud har med dem. Brev 5, 1904
520. Dere bør sørge for å få tak i kolber med søt mais. Gresskar kan også tørkes og brukes til paier. De er gode å ty til om vinteren. Brev 195, 1905
Grønnsaker og tomater i Ellen White, kosthold
521. Dere har spurt meg om mitt kosthold. Jeg er ikke blitt så nøye knyttet til en ting at jeg ikke kan skifte over til noe annet. Når det gjelder grønnsaker, så behøver dere ikke å ha noen bekymringer. Jeg vet med sikkerhet at i den del av landet der dere bor, finnes det mange grønne planter som jeg kan bruke som grønnsaker. Jeg kan få tak i syreblad, løvetann og sennepsplanten, Dere har langt større utvalg av grønne planter hos dere, og det av en langt bedre kvalitet enn vi kan finne i Australia. Og om det ikke finnes andre grønne planter, så har vi kornplantene. Brev 31, 1901
522. Jeg mistet appetitten før jeg reiste østover. Men nå er den kommet tilbake, og jeg er meget sulten når spisetidene nærmer seg. Grønne tistelblad som er kokt og anrettet med pasteurisert fløte og sitronsaft er meget appetittvekkende. Jeg har spaghetti -- tomatsuppe til ett måltid og grønnsaker til det neste. Jeg har begynt å spise poteter igjen, Alt sammen smaker utmerket. Jeg føler meg som en feberpasienr som har sultet i lengre tid, og jeg er stadig tedd for at jeg skal spise for meget. Brev 10, 1902
523. De tomatene dere sendte meg, var meget pene og velsmakende. Jeg synes at tomater er den beste grønnsak som jeg kan få. Brev 70, 1900
524. Av mais og erter har vi høstet nok både til oss selv og til våre naboer. Kolbene av den søte maisen har vi tørket til vinterbruk. Når vi skal bruke dem, maler vi dem på en kvern og koker dem. . . . Brev 363,1907
Om høsten har vi masser av druer, plommer og epler. Vi har også en del ferskener, pærer, oliven og kirsebær. Frukten preserverer vi selv. Vi dyrker også store mengder tomater. Jeg ber aldri om unnskyldning for den maten som finnes på mitt bord. Jeg tror ikke at det behager Gud å gjøre det, Våre gjester spiser det samme som vi får, og de synes å like maten.