BRUK AV KRYDDER
555. Krydderier, som er så alminnelig brukt i matlagingen, er ruinerende for helsen. Brev 142, 1900
556. Under kategorien stimulanser og bedøvende midler finnes en rekke stoffer som alle sammen irriterer mavens slimhinner, forgifter blodet og opphisser nervene. Å bruke dem i mat eller drikke er absolutt forkastelig. Menneskene trakter etter disse stimulerende og opphissende stoffer, fordi de for en kortere tid gir en følelse av velvære. Men det kommer alltid en ubehagelig reaksjon etterpå. Disse unaturlige stimulansene har alltid en merkelig evne til å gjøre folk avhengige av giftene. De som blir slaver av disse stoffene, må stadig ha mer. Disse giftene er aktive virkemidler til fysisk svekkelse og forfall. (1905) M.H. 325
Jo mindre hissende maten er i denne hektiske tiden, desto bedre er det. Krydderier er ofte skadelige. Sennep, pepper, krydderier, salt og eddik og mange andre lignende ting irriterer maven og gjør blodet urent og sykelig, Drankerens betente mave er ofte avbildet som et avskrekkende eksempel på virkningene av å nyte sterke drikker. Men man får en lignende betent slimhinne i maven ved å bruke sterke krydderier. Den som har vent seg til å bruke krydderier, vil snart ha noe sterkere. Alminnelig mat tilfredsstiller ikke lenger appetitten. Hele organismen føler etter hvert en stadig økende trang til sterkere stimulanser.
557. Krydderier og smaksstoffer som settes til maten, vitker på fordøyelsen på en lignende måte som te, kaffe og sterke drikker. Mange tror at slike stimulanser kan hjelpe arbeidsfolk til å gjøre sin gjerning bedre. Men når de midlertidige virkningene av stimulansene er borte, daler energien like meget under normalstreken som den var over normalen mens stimulansen varte. Følgen av å bruke slike stimulanser er at hele organismen blir svekket. Blodet blir forgiftet, og ofte resulterer det i betennelse. (1896) E. fra U.T., side 6
Krydderier irriterer maven og skaper en unaturlig trang til stimulanser
558. Maten som vi setter på bordet, må være helt igjennom sunn, og den må ikke inneholde noe som kan irritere fordøyelsesorganene. Smaken for sterke drikker blir vakt ved mat som inneholder sterke krydderier. De skaper en feberlignende tilstand i hele organismen, og derved vekkes det en sterk trang etter noe som kan lindre irritasjonen. På mine reiser tvers over kontinentet, spiser jeg aldri i restauranter, hoteller eller i spisevogner, av den enkle grunn at jeg ikke kan spise den maten som serveres der. Rettene som man får, er ofte sterkt krydret og saltet, og de skaper en utålelig tørst. . . . Slik mat irriterer og forårsaker betennelse i mavens fine slimhinner. . . . Men slik er den maten som i alminnelighet blir servert på de offentlige spisestedene, og barna får den samme maten. Virkningene av en slik kost er nervøsitet og en tøtst som alminnelig vann ikke kan slokke. ... Maten bør tilberedes så enkelt som mulig, og den må ikke inneholde krydderier av noe slag, endog salt bør vi være varsomme med. R. & H., 6. nov. 1883
559. Noen har føyd appetitten så lenge at de ikke kan spise annen mat enn den som de er vant til å få. Når mat som er sterkt krydret og saltet, settes frem for dem, spiser de den med begjærlighet. Både maven og appetitten krever stimulerende mat. Brev 53, 1898
560. Lekre og fete retter settes på bordet til barna. De får mat som er sterkt krydret, fete sauser, tørre og bløte kaker og butterdeigsbakst. Men disse krydrede rettene irriterer maven og vekker lysten etter sterkere stimulanser. Barna blir ikke bare fristet til å spise slik usunn mat til de faste måltidene, men de får også lov til å spise mellom måltidene. Når de så er kommet opp i en alder av 12-14 år, lider de av dårlig fordøyelse. Dere har kanskje sett bilde av en mave som er blitt ødelagt av sterke drikker? Men under påvirkningen av sterke, brennende. krydderier blir maven irritert på en lignende måte. Når maven er mishandlet og betent, skapes det en sykelig trang etter noe som er sterkere og enda sterkere. (1890) C.T.B.H. 17
Bruk av krydderier fører til slapphet
561. Det finnes noen iblant oss som bekjenner seg til å tro sannheten, og de bruker hverken tobakk, te eller kaffe. Men de gjør seg skyldig i å tilfredsstille appetitten på andre måter. De må ha sterkt krydret kjøttmat med fete sauser. Deres appetitt er så forvent at de ikke kan nøye seg med kjøttretter uten at de er tilberedt på den mest skadelige måten. Mavesekken blir betent, og fordøyelsesorganene lider. Maven må arbeide hardt for å kunne fordøye de store mengder av mat som den blir tvnnget til å ta imot. Men når maven har utført sin gjerning, blir den utmattet, og dette er i maken til at man føler seg svak og slapp. Men her er det at mange bedrar seg selv. De tror at denne slapphetsfølelsen er tegn på at de trenger mer mat. Uten å gi maven tid til hvile, spiser de igjen, og følelsen av slapphet forsvinner midlertidig. Men jo mer man føyer appetitten, desto sterkere blir kravene etter større tilfredsstillelse. (1864) Sp. Gifts IV, 129
562. Krydderiene irriterer først mavens slimhinner, og til sist ødelegges følsomheten i denne fine membranen. Blodet kommer i en feberlignende tilstand, og de dyriske drifter vekkes. På samme tid blir de moralske og intellektuelle evner og krefter svekket, og til sist blir de høyere evner slaver av de lavere lidenskapene. Husmoren må studere matspørsmålet omhyggelig for å kunne gi familien en enkel og sunn kost. [C.T.B.H.47] (1890) C.H. 114
563. De som har vært vant til å spise kjøtt med sterkt krydrede sauser, forskjellige sorter kaker og syltede ting, kan ikke med en -- gang like den enkle, sunne og nærende maten. Smaken deres er blitt så sørgelig ødelagt at de ikke synes om en kost som består av frukt, grovt brød og grønnsaker. Men de kan naturligvis ikke vente at de straks skal like en mat som er så helt forskjellig fra den maten de har vært vant til. (1864) Sp. Gifts IV, 130
564. Etter å ha sett det dyrebare lyset som stadig har flommet over oss gjennom helselitteraturen, har vi ikke råd til å leve et likegyldig og tankeløst liv. Vi kan ikke spise og drikke etter smak og behag. Vi må ikke bruke stimulanser, rusgifter eller krydderier. Vi må huske på at det gjelder mennesker som kan frelses eller fortapes, og at det er av livsviktig betydning hvordan vi stiller oss til spørsmålet om måtehold og avhold. Det er av den største betydning at hver enkelt av oss gjør vår plikt. Vi må ha en klar forståelse av hva vi skal spise og drikke, og hva vi må gjøre for å kunne bevare helsen. Alt er nå blitt gjort for å se om vi vil følge helsereformens prinsipper, eller om vi vil gå våre egne veier i tilfredsstillelse av selvet. MS 33, 1909
NATRON OG BAKEPULVER
565. Det er både unødvendig og skadelig å bruke natron og bakepulver til brødbakingen. Natron irriterer maven og forgifter hele organismen. Mange husmødre tror at de ikke kan lage godt brød uten å bruke natron, men dette er ikke riktig. Hvis husmødrene bare ville gjøre seg umak med å lære seg bedre bakemetoder, ville de få både sunnere og bedre brød. Og brød som er bakt uten natron og bakepulver, er meget velsmakende for dem som har en naturlig smak. (1905) M.H. 300, 301
566. Varme kjeks eller rundstykker som er hevet med natron eller bakepulver, burde aldri settes på bordet. Slikt bakverk er uskikket som næringsmiddel. Gjæret, varmt brød av alle sorter er meget tungtfordøyelig. R. & H., 8. mai, 1883
Boller som er bakt av grahammel, er både sunne og velsmakende. De kan også lages av alminnelig sammalt hvetemel, og de kan eltes med rent, kaldt vann og litt melk. Men det viser seg at det er vanskelig å lære våre husmødre enkle bakemetoder. Når vi anbefaler grahamboller til våre venner, sier de: «Joda, vi kan da saktens lage slike boller.» Men vi blir meget skuffet når vi får se disse bollene. De er som regel hevet med bakepulver eller med sur melk og natron. Slike boller er ikke noe bevis på kostteform. De beste hvetebollene vi har smakt, er laget av sammalt hvetemel, som er eltet med rent, bløtt vann og litt melk. Hvis vannet ikke er bløtt, er det bra å ha litt mer melk eller et egg i deigen. Slike boller må stekes grundig i en ovn som er godt oppvarmet, og ilden må holdes godt ved like.
567. På mine reiser ser jeg ofte hele familier som lider av sykdommer som er en følge av dårlig matlaging. Det er sjelden å se deilig, sunt, godt brød på bordene deres. Gule rundstykker som er hevet med natron, og tungt, surt brød ødelegger fordøyelsesorganene til tusener av mennesker. Helth Reformer aue. 1873
568. Noen synes ikke at det er en religiøs plikt å lage sunn, god mat. Dette er årsaken til at de ikke har prøvd å lære seg kunsten. De lar brøddeigen bli sur før de baker brødet. Og den natron som de har hatt i deigen for å råde bot på husmorens ukyndighet i bakekunst, gjør brødet fullstendig uskikket til menneskemat. [C.T.B.H.49] (1890) C.H. 117
569. Overalt hvor vi kommer, ser vi gustne, bleke ansikter og sure, triste mennesker som tydelig viser at de lider av dårlig fordøyelse. Når vi har sittet til bords med noen av dem, og vi har spist av den maten som de pleier å spise i uker og måneder, ja i årevis, så må vi undre oss over at de fremdeles er i live. Vi ser at brødet og rundstykkene er gule av natron. Men denne bruken av natron tjener bare til å spare litt tid og litt bry for husmoren. Som en følge av glemsomhet får deigen ofte lov til å surne, og for å rette på denne feilen heller de en stor porsjon natron i den før de steker den. Men en slik behandling av brødet gjør det helt uskikket til menneskemat. Man bør ikke bruke noe slags natron, for den har en nedbrytende virkning. Den tærer opp den fine slimhinnen i maven, lager betennelse og forgifter ofte hele organismen. Mange husmødre klager og sier: «Vi kan ikke lage godt brød og gode boller uten å bruke natron eller bakepulver.» Jo, dere kan, hvis dere bare vil legge godviljen til for å lære kunsten. Er ikke familiens helse av tilstrekkelig verdi for dere til å gjøre alvorlige anstrengelser for å lære hvordan dere skal lage mat og hvordan dere skal spise den? (1870) 2T 537
SALT
570. Spis ikke meget salt! Unngå mat som er speket eller syltet i krydderlake. Spis rikelig av all slags frukt. Da vil dere unngå trangen til å drikke så meget til måltidene. (1905) M.H.305
571. Maten bør tilberedes på en slik måte at den blir både appetittvekkende og nærende. Vi må ikke berøve maten de næringsstoffene som organismen trenger. Jeg bruker og har alltid brukt noe salt, fordi salt er absolutt nødvendig for blodet, og litt salt er ikke skadelig. (1909) 9T 162
572. Engang forsøkte dr. -- å lære oss å lage mat etter helsereformens prinsipper, slik som han mente at de burde praktiseres. Maten skulle etter hans oppfatning være uten salt og uten noen slags smaksstoffer. Jeg bestemte meg for å prøve hans råd, men jeg ble snart så slapp og uvel at jeg måtte gjøre en forandring. Jeg slo inn på en annen vei, og det ble en stor forandring til det bedre. Jeg forteller dette til dere fordi jeg forstår at dere er i virkelig fare. Maten må lages på en slik måte at den blir nærende og sunn. Vi må ikke berøve maten viktige stoffer som kroppen trenger. . . . Brev 37, 1901
Jeg bruker noe salt, og det har jeg alltid gjort.. Ifølge det lyset som Gud har gitt meg, er saltet absolutt nødvendig for blodet, og det er ikke skadelig. Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men jeg gir dere bare dette rådet slik som Gud har gitt det til meg.
KRYDDERLAKE OG EDDIK
573. Jo mindre opphissende mat vi spiser i denne hektiske tiden, desto bedre er det. Krydderier har skadelige egenskaper. Sennep, pepper, krydderkake og andre smaksstoffer irriterer maven og gjør blodet urent. (1905) M.H. 325
574. Jeg satt engang til bords sammen med noen barn i tolvårsalderen. De fikk store porsjoner av forskjellige kjøttretter. En liten pike forlangte å få noe krydret mat. En av kameratene skjøv en bolle med lapskaus, som var tilsatt sennep og andre sterke krydderier, bort til henne, og hun forsynte seg rikelig av denne sviende, skarpe retten. Men nettopp denne piken var kjent for å være meget nervøs og irritabel. De sterke krydderiene var vel egnet til å fremme en slik nervøs tilstand. [C.T.B.H. 61, 62] (1890) F.E. 150, 151
575. Ingen burde spise paier med krydret hakkekjøtt, og mat som har ligget i krydderlake, fordi slike ting vil danne dårlig blod. (1870) 2T 368
576. De bloddannende organer kan ikke omdanne krydderier, kjøttpaier, krydderiake og bedervet kjøttmat til godt blod. (1870) 2T 383
577. Spis ikke meget salt. Unngå mat som er speket eller syltet i krydderlake. Spis rikelig av all slags frukt. Da vil dere unngå trangen til å drikke så meger til måltidene. (1905) M.H. 305
Eddik
578. Salater blir tilberedt med olje og eddik. Men disse ingrediensene gjærer i maven. Maten blir ikke fordøyet. Den bare gjærer og råtner. Som en følge av dette får blodet ikke den næring som det trenger. Det blir i stedet fylt med urenheter, og det oppstår forstyrrelser både i leveren og nyrene. Brev 9, 1887