Bygd over Matt 13,33; Luk 13,20.21
Mange dannede og innflytelsesrike mennesker var kommet for å høre profeten fra Galilea. Noen av dem så med forundring på folkemengden som hadde flokket seg om Kristus mens han underviste ved sjøen. Alle samfunnsklasser var representert. Der var det fattigfolk, uvitende tiggere i sine filler røvere med ansikter merket av forbrytelse, krøplinger, utsvevende levemenn, kjøpmenn og lediggjengere, høye og lave, rike og fattige. Alle stimlet de sammen omkring Kristus for å finne en plass der de kunne høre hva han hadde å si til dem. Mens de ner dannede og opplyste mennene sto der og så på den merkeige forsamlingen, spurte de seg selv: Er det av slike mennesker ;om disse Guds rike består? Og igjen ga Frelseren svar på deres spørsmål i form av en lignelse:
«Himmelriket kan lignes med en surdeig som en kvinne la Inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.»
Blant jødene ble surdeig gjerne brukt som et bilde på synd. De fikk påbud om å fjerne all surdeig fra husene sine i påskeuken. På samme måten skulle de fjerne synden fra hjertene sine. Kristus advarte disiplene: «Ta dere i vare for fariseernes surdeig, hykleriet!»1 Paulus taler på lignende måte om «gammel surdeig av ondskap og synd».2 Men i Frelserens lignelse brukes surdeigen som et symbol på himmelriket. Den illustrerer den levendegjørende og forvandlende kraften i Guds nåde.
Ingen er så bunn fordervet, ingen er falt så uendelig dypt, at denne kraften ikke lenger kan nå ham. Alle som er villige til å underkaste seg Den Hellige Ånds ledelse, vil få en ny forståelse av hensikten med livet. Guds bilde gikk en gang tapt, men det vil igjen komme til syne i mennesket.
Riktignok kan ikke mennesket forandre seg selv av egen kraft. Det eier ingen styrke som kan frambringe denne forandringen. Surdeigen -- noe utenfra -- må føres inn i melet. Først da kan den ønskede forvandlingen finne sted. På samme måten må synderen ta imot Guds nåde før han kan bli skikket for herlighetens rike. All den kultur og dannelse verden kan gi, er utilstrekkelig til å gjøre et syndens barn til et Guds barn. Den omskapende kraften må komme fra Gud. Forvandlingen kan bare finne sted ved Den Hellige Ånds hjelp. Alle som ønsker å bli frelst -- om høy eller lav, om rik eller fattig -- må underkaste seg påvirkningen fra denne kraften.
Når surdeigen blir blandet inn i melet, arbeider den innenfra. Slik virker også Guds nåde på hjertet for å forandre livet. En ytre forandring er ikke nok til å bringe oss i harmoni med Gud. Mange prøver å forbedre seg selv ved å rette på en eller annen dårlig vane. De håper å bli kristne på denne måten. Men de griper ikke saken riktig an. De må begynne med hjertet.
Det kommer an på vår troskap
En ting er å bekjenne seg til å tro. Noe helt annet er det å eie sannheten i et godt og vakkert hjerte. Det er slett ikke nok bare å ha teoretisk kjennskap til sannheten. Det kan vi godt ha uten at vårt innerste vesen er forandret. Hjertet må omvendes og helliges. Noen kan prøve å holde Guds bud bare fordi de føler at det er deres plikt -- fordi det kreves av dem. Men de vil aldri føle gleden ved å være lydig. De adlyder overhodet ikke. Noen føler Guds krav som en riktig byrde. De går nemlig på tvers av menneskets egne tilbøyeligheter. Men da skal de vite at det liv de lever, ikke er et kristent liv. Sann lydighet er følgen av en indre overbevisning. Den har sin rot i kjærlighet til rettferdighet, kjærlighet til Guds lov. Det det kommer an på, er vår troskap mot vår Forløser. Den vil lede oss til å handle rett fordi det er rett -- fordi det er Gud velbehagelig at vi gjør det som er rett.
Den store sannheten om hjertets omvendelse ved Den Hellige Ånds påvirkning går fram av Kristi ord til Nikodemus: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny. ... Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd. Undre deg ikke over at jeg sa at dere må fødes på ny. Vinden blåser dit den vil, du hører den suser; men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden.»3
Drevet av Den Hellige Ånd skriver Paulus: «Men Gud er rik på miskunn. Fordi han elsket oss med så stor en kjærlighet, gjorde han oss levende med Kristus, vi som var døde på grunn av våre synder. Av nåde er dere frelst. l Kristus Jesus har han reist oss opp fra døden sammen med ham og satt oss i himmelen med ham. Slik ville han i de kommende tider vise sin uendelige rike nåde og sin godhet mot oss i Kristus Jesus. For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.» ;4
Et nytt mål i livet
Surdeigen som er blandet inn i melet, virker i det skjulte for å gjennomsyre hele deigen. På samme måten virker sannhetens surdeig for å omdanne mennesket: usett, stille og vedholdende. De naturlige tilbøyelighetene temmes og overvinnes. Nye tanker, nye følelser, nye impulser opptar mennesket. Det får et nytt mål i livet, nemlig å ligne Kristus i liv og karakter. Sinnet forvandles. Evnene beslaglegges av helt andre interesser. Mennesket får riktignok ikke nye evner, men de evnene det allerede har, blir helliget til det godes tjeneste. Samvittigheten blir vakt. Vi får karaktertrekk som kan hjelpe oss til å utføre en gjerning for Gud.
Men ofte høres spørsmålet: Hvorfor er det da så mange som gjør krav på å tro Guds Ord, når det ikke skjer noen forandring med deres tale, sinn og karakter? Hvorfor er det så mange som ikke kan tåle at deres egne planer og mål blir motsagt? Hvorfor har de et så hissig sinn? Hvorfor bruker de så harde, overlegne og hissige ord? I deres liv ses den samme egenkjærlighet, den samme lyst til å tilfredsstille selvet, den samme hissighet som hos mennesker som bare lever for denne verden. En ser den samme stolthet, den samme svakhet overfor kjødelige lyster, de samme dårlige karaktertrekk over hele linjen. Det virker som om de slett ikke kjente evangeliets sannhet.
Grunnen er enkel nok: De er ikke omvendt. De har ikke gjemt sannhetens surdeig i hjertet. Den har ikke hatt anledning til å utføre sitt forvandlingsverk. De medfødte og tilegnede tilbøyelighetene til å gjøre det onde er ikke blitt underlagt den omskapende kraften. Selve livet åpenbarer at Kristi nåde er en ukjent ting. De har ingen tro på at han er mektig til å forvandle karakteren.
«Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskap et kommer av Kristi ord.»5 Den hellige skrift er middelet som virker med til å omdanne karakteren. Kristus ba: «Hellige dem i sannheten; ditt ord er sannhet.»6 Hvis Guds Ord blir lest og gransket, vil det gjøre sin gjerning i hjertet og seire over hvert vanhellig karaktertrekk. Den Hellige Ånd vil komme og overbevise om synd. Troen som vokser i hjertet, vil bli virksom ved _ kjærlighet til Kristus. Derved blir vi omdannet i legeme, sjel og sinn, så vi kommer til å ligne ham. Og da kan Gud bruke oss til å gjøre sin vilje. Kraften som gis, virker innenfra og utover idet den driver oss til å fortelle andre om sannheten vi selv har fått del i.
Hjertets omvendelse
Sannhetene i Guds Ord sørger for det som mennesket trenger aller mest, nemlig hjertets omvendelse ved tro. En må ikke mene at disse sannhetene er for hellige og rene til å komme til anvendelse i dagliglivet. Det dreier seg riktignok om sannheter som når helt opp til himmelen og helt ut til evighetens uendelighet. Ikke desto mindre må deres meningsfylte kraft gjøre seg gjeldende selv i de mest hverdagslige erfaringene et ringe menneskebarn møter på sin vei her nede. De må gjennomtrenge alt som skjer av både stort og smått i livet.
Når sannhetens surdeig får lov til å trenge inn i hjertet, vil den lede våre ønsker, gi oss rene tanker og et mildt sinn. Den vil skjerpe vår forstand og gjøre vårt trosliv mer levende. Den vil gi oss større medfølelse og sterkere kjærlighet.
Verden betrakter med forundring mennesker som er i besittelse av slike prinsipper. Egenkjærlige, pengekjære mennesker lever bare for å skaffe seg rikdom, ære og forlysteiser i denne verden. De taper helt den evige verden av syne. Men slike verdslige gjøremål vil ikke være den altoppslukende interessen hos den som følger Kristus. Hos den blir det store i livet nettopp dette å gjøre noe for å frelse dem som står uten Kristus og uten håp i verden. Verden forstår riktignok ikke et slikt menneske som har de evige verdiene for øye. For det er helt annerledes på et vesentlig punkt: Kristi kjærlighet og dens frelsende kraft har tatt bolig i hjertet. Denne kjærligheten behersker alle andre motiv og hever sin eier over denne verdens dårlige innflytelse.
Kjærlighet til Gud og kjærlighet til mennesker
Guds Ord må ha en helliggjørende virkning på vår omgang med alle våre medmennesker. Sannhetens surdeig vil ikke skape kappestrid, ærgjerrighet eller ønske om å være den første. Sann, guddommelig kjærlighet er ikke selvisk eller foranderlig. Den er ikke avhengig av ros fra andre mennesker. Den som har tatt imot Guds nåde i hjertet, vil være fylt av kjærlighet til Gud og kjærlighet til menneskene Kristus døde for. Han kjemper ikke for å bli på skjønnet. Han elsker andre, ikke fordi de elsker ham og søker å behage ham, heller ikke fordi de setter pris på det han gjør, men kort og godt fordi de er Kristi eiendom, en eiendom han har kjøpt så uendelig dyrt. Noen ganger blir hans hensikter, ord og handlinger misforstått eller stilt i et falskt lys. Men han blir ikke sint for det. Han fortsetter bare rolig sin gang. Han er vennlig og full av omtanke, liten i egne øyne, men likevel forhåpningsfull, for han stoler alltid på Guds nåde og barmhjertighet.
Apostelen formaner oss: «Han som kalte dere, er hellig; så vær også dere hellige i all deres ferd. For det står skrevet: Dere skal være hellige, for jeg er hellig.»7 Guds nåde skal styre både tanke og tale. Virkningen vil kunne ses i høflighet og hensynsfullhet mellom brødrene, i vennlige og oppmuntrende ord. Hjemmet blir som et paradis, og livet sender ut en egen duft. Denne stiger opp til Gud som hellig røkelse. Kjærligheten vil komme til syne i vennlighet, mildhet, overbærenhet og langmodighet.
Utseendet blir forandret. Kristus bor i hjertet, og det får ansiktene til å stråle hos dem som elsker ham og holder hans befalinger. Sannheten står skrevet i slike ansikter. Himmelens fred hviler over dem. Dette gir vitnesbyrd om at mildhet er blitt en vane, at en mer enn menneskelig kjærlighet bor i menneske. hjertet.
Sannhetens surdeig utvirker en forandring i hele mennesket. Den uhøvlede blir dannet. Den råbarkede blir blid. Den egen. kjærlige blir gavmild. Ved sannhetens surdeig blir den urene renset. Han blir vasket i Lammets blod. Takket være dens livgivende kraften blir både ånd, sjel og legeme brakt i harmoni med det guddommelige. Kristus får ære når karakteren hos el menneske blir edel og fullkommen. Englene bryter ut i lovsang når disse forandringene finner sted. Gud og Kristus gleder seg over de sjelene som er blitt omdannet etter det guddommelige mønster.