Ord som lever

Kapittel 8

Den skjulte skatten

[ AUDIO ]

Bygd over Matt 13,44

«Himmelriket kan lignes med en skatt som var gjemt i en åker. En mann fant den, dekket den til igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte åkeren.»1

I gamle dager var det skikk og bruk at en gjemte skattene sine i jorden. Det var mange tyver og røvere. Og hver gang det kom en ny regent, var det fare for at de rike ville bli ilignet en stor skatt. Dessuten måtte en alltid være forberedt på at landet kunne bli herjet av fiendtlige plyndringstokter. Derfor prøvde ofte de rike å bevare skattene sine ved å gjemme dem. Og jorden ble regnet som et relativt sikkert skjulested. Men ofte glemte en simpelthen hvor en hadde gjemt skattene. Kanskje eieren døde. Eller han ble skilt fra skattene ved fengsling eller landsforvisning. Slik ble rikdommen han hadde gjort så mye for å bevare, prisgitt tilfeldighetene. Den tilfalt den første og beste heldige finner. På Kristi tid var det ikke uvanlig at en fant gamle mynter eller smykker av gull og sølv på åkrer som ikke lenger var under dyrking.

En mann leier et stykke jord for å dyrke det. Mens oksene pløyer åkeren, kommer en skjult skatt fram til overflaten. Mannen ser skatten og er med en gang klar over at han er kommet over en formue. Stille legger han gullet tilbake der det hadde vært gjemt, og går rett hjem og selger alt han eier for å kunne kjøpe åkeren med den skjulte skatten. Familien og vennene tror han må ha gått fra forstanden. De ser på åkeren, men kan ikke få øye på noe av særlig verdi ved dette forsømte jordstykket. Mannen vet imidlertid godt hva han gjør. Så snart han har fått skjøte på åkeren, gjennomsøker han hver fotsbredd av den for å finne hele skatten han nå har sikret seg.

Denne lignelse illustrerer verdien av de himmelske skattene. Den viser hvordan vi bør legge oss i selene for å få tak i dem. Mannen som fant skatten i åkeren, var villig til å gi avkall på alt han eide for å kjøpe den skjulte rikdommen. Slik er det også med den som finner den himmelske skatten. Ikke noe arbeid blir for besværlig for ham. Ikke noe offer synes for stort. For her kan han tilegne seg sannhetens skatter.

I lignelsen står åkeren hvor skatten var gjemt, for Den hellige skrift. Og evangeliet er selve skatten. Jorden er ikke så fylt med gullårer som Guds Ord er med åndelige kostbarheter.

Hvordan skatten er skjult

Det står at evangeliets skatter er skjult. Noen er kloke i sine egne øyne og opptatt av denne verdens lærdommer og filosofi. De kan ikke fatte forløsningsplanens skjønnhet og kraft. Dette er og blir en hemmelighet for dem! Mange har øyne, men ser ikke. De har ører, men hører ikke. De har forstand, men de oppdager ikke den skjulte skatten.

Det kan godt hende at en mann i stor nød uforvarende går over stedet der skatten er skjult. Kanskje bestemmer han seg for å hvile litt ved foten av et tre. Og så aner han ikke at en stor skatt ligger gjemt under røttene på treet. Dette var tilfellet med jødene. Sannheten var blitt betrodd det hebraiske folket som en skatt av gull. Den jødiske husholdningen bar himmelens eget stempel. Den var blitt innstiftet av Kristus selv. Forløsningens dyrebare sannheter lå i et slør av symboler og forbilder. Så kom Kristus;. Men jødene kunne ikke kjenne igjen ham som alle disse symbolene viste til. De hadde Guds Ord midt iblant seg. Men visse overleveringer hadde gått i arv fra det ene slektleddet til det andre. Disse menneskelige fortolkningene av Skriften skjulte sannheten slik den egentlig er i Jesus Kristus. Den åndelige betydningen av De hellige Skriftene var tapt av syne. Et skattkammer fylt av all verdens kunnskap sto åpent for dem, men de visste det ikke.

Gud skjuler ikke sannheten for menneskene. Det er deres handlemåte som gjør sannheten uklar. Kristus ga jødefolket rikelig med beviser på at han var Messias. Men hans undervisning krevde en avgjort forandring i deres liv. De så at de måtte gi avkall på sine kjæreste læresetninger og tradisjoner, på sine egenkjærlige og syndige vaner. Det ble et stort offer for dem å ta imot den evige og uforanderlige sannheten. Derfor ville de ikke bøye seg for det mest avgjørende bevis Gud kunne gi dem for å styrke deres tro på at Jesus var Messias. De bekjente seg til å tro på Det gamle testamentes skrifter. Men de nektet å tro på vitnesbyrdene som fantes der om Kristi liv og karakter. De var redde for å bli overbevist. Det ville ha tvunget dem til å omvende seg og gi opp sine forutfattede meninger. Midt blant dem fantes evangeliets skatt -- veien, sannheten og livet. Men de vraket den største gaven himmelen kunne gi dem.

«Likevel var det mange som trodde på ham, også av rådsherrene.» Slik står det skrevet. Men vi leser videre: «Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen.»2 De var overbevist nok. De trodde at Jesus var Guds Sønn. Men det kunne ikke forenes med deres ærgjerrighet å bekjenne det. De hadde ikke den tro som kunne sikre dem den evige salighet. De søkte verdslige skatter.

Også i vår tid søker menneskene ivrig etter jordiske skatter. Deres sinn er fylt med egenkjærlige, ærgjerrige tanker. Deres plan er å vinne verdslig rikdom, ære og makt. Derfor setter de menneskers meninger, tradisjoner og påbud høyere enn Guds bud. Skattene i Guds Ord er skjult for deres øyne.

«Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis.»3 «Er vårt evangelium skjult, så er det for dem som går fortapt det er skjult. For denne verdens gud har blindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset som stråler fram fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.»4

Skattens verdi

Frelseren så at menneskene var opptatt av å vinne jordisk rikdom, slik at de tapte de evige verdiene av syne. Han satte seg fore å rette på det onde. Han prøvde å løse dem fra fortryllelsen som lammet sjelen. Han hevet stemmen og ropte: «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?»5 Han stiller fram for en fallen menneskehet en edlere og mer opphøyd verden som var tapt av syne. Det er for at de skal, få blikket åpnet for de evige verdiene. Han fører dem til den Eviges dørterskel som stråler av Guds herlighet, og viser dem sine skatter.

Verdien av disse skattene kan ikke måles med gull eller sølv. De rikeste gruvene på jorden tåler ingen sammenligning med. dem.

«Dypet sier: 'I meg er den ikke,' og havet sier: 'Den er ikke her.' En kan ikke få den for det fineste gull, prisen kan ikke betales med sølv; den kan ikke kjøpes for Ofir-gull, for kostbar karneol og safir. Verken gull eller glass kan måle seg med den, og ingen kan bytte den til seg for kar av det fineste gull. Koraller og bergkrystall kan ikke nevnes ved siden av den; å eie visdom er bedre enn perler.»6

Slik er den skatten som finnes i Den hellige skrift. Bibelen er Guds store lærebok, den store oppdrager- han gir menneskene. Den legger grunnlaget for all sann vitenskap. All kunnskap kan finnes ved å granske Guds Ord. Og framfor alt rommer den den største av alle vitenskaper, vitenskapen om frelsen i Jesus. Bibelen er den gruven hvor Kristi uransakelige rikdommer ligger gjemt.

Den eneste sanne form for en høyere utdannelse når vi opp til ved å studere og være lydig mot Guds Ord. Å legge Guds Ord til side og i stedet lese bøker som ikke leder tankene til Gud og himmelriket, er et skjebnesvangert misgrep. For den utdannelsen som oppnås på denne måten, fortjener ikke navnet utdannelse i det hele tatt.

Naturen rommer forunderlige sannheter. Jorden, havet og himmelen kan lære oss uendelig mye. Her er en læremester som taler til oss med inntrengende stemme, fører oss inn i en himmelsk visdom av evige sannheter. Men naturens språk vil det falne menneske ikke forstå. Synden har formørket dets for stand. Av seg selv kan det derfor ikke tolke naturens budskap. Det stiller den over Gud selv. Sann kunnskap kan ikke nå inn til et menneske som forkaster Guds Ord. Mye kunne læres om naturens vesen. Men menneskene har forvansket det i den grad at tankene ledes rett bort fra Gud. Mange er av den mening at folks visdom er bedre enn Guds visdom. Guds lærebok regnes for å være gammeldags og kjedelig. Men den som er blitt levendegjort ved Den Hellige Ånd, vil mene noe helt annet. Han får øye på en uvurderlig skatt og er villig til å selge alt for å kjøpe _ åkeren hvor skatten finnes. Han velger ikke bøker som fortaper seg i såkalte store forfatteres gjetninger. Nei, da velger han heller selveste Boken -- inspirert av den største forfatter og lærer verden noen gang har kjent -- han som ga sitt liv for oss for at vi skulle få evig liv ved troen på. ham.

Følgene av å sette skatten til side

Satan virker på menneskenes sinn. Han får dem til å tro at de kan skaffe seg strålende kunnskaper uten Gud. Ved å benytte seg av villedende argumenter fikk han Adam og Eva til å tvile på Guds ord. De erstattet det med en teori som førte til ulydighet. Og Satans spissfindighet oppnår de samme resultatene i dag som den gangen i Edens hage. Lærere fører inn vantro forfatteres meninger i sin undervisning. Derved gir de ungdommen ideer som leder til tvil på Gud og overtredelse av hans lov. De forstår ikke hva følgene vil bli av en slik undervisning. En elev kan fullføre et studium i vår tids høyere skoler og universiteter. Han kan bruke alle sine evner og krefter til å skaffe seg kunnskaper. Men hvis han ikke kjenner Gud, er det hele forgjeves. Hvis han forsømmer å være lydig mot loverne som styrer hele hans liv, vil han ødelegge seg selv. Dårlige vaner lammer evnen til å øve selvkritikk og beherske seg. Det blir uråd å ta de rette bestemmelsene i saker som vedrører hans eget jeg. Han blir ubesindig og ufornuftig i det å dra omsorg for sin egen kropp og sin egen sjel. Dårlige vaner gjør ham snart til det rene vrak. Han kan umulig være lykkelig. For han har forsømt å utvikle rene og sunne prinsipper. I stedet er han blitt slave av vaner som ødelegger freden. Et årelangt og trettende studium er til ingen nytte. Han har nemlig ødelagt selve livet. Både de fysiske kreftene og de intellektuelle har han misbrukt. Legemets tempel er lagt i grus. Både dette livet og det kommende er spilt. Han trodde nok han skulle finne en skatt ved å tilegne seg jordiske kunnskaper. Men dessverre la han Bibelen til side. Derved ga han avkall på en skatt mer verd enn alt annet.

Skatten søkes

Guds Ord bør riktig gjøres til gjenstand for vårt studium. De sannhetene det rommer, må vi også lære våre barn opp til å kjenne. Her ligger det en uuttømmelig kilde. Men mange finner den ikke. Hvorfor? Fordi de ikke leter grundig helt til de har funnet den. Bare så altfor mange er tilfreds med antagelser og gjettverk når det gjelder sannheten. De slår seg til ro med en overfladisk gransking. Egentlig tar de det for gitt at de allerede eier alt som trenges. De aksepterer andres mening som sannhet. Selv er de for makelig anlagt til. å studere med flid og iherdighet på den måten lignelsen anviser når det gjelder graving etter skjulte skatter. Menneskers meninger er ikke bare upålitelige, de er rett og slett farlige. Saken er at de gjerne stiller mennesket i Guds sted. De aksepterer et menneskes utsagn der hvor bare et «så sier Herren» burde være avgjørende.

Kristus er sannheten. Ordene hans er sannhet, og de har en dypere betydning enn folk straks legger merke til. Hver eneste en av Kristi uttalelser, selv den tilsynelatende mest fordringsløse, er breddfull av mening. Deres sinn som er blitt forvandlet ved Den Hellige Ånd, vil vite å verdsette disse uttalelsene. De vil finne fram til de dyrebare sannhetene selv der hvor de forekommer som skjulte skatter.

Menneskers teorier og spekulasjoner vil aldri føre til en forståelse av Guds Ord. Folk som mener at de forstår seg på filosofi, tror nok at deres forklaringer er nødvendige til å åpne for kunnskapens skatter og hindre de falske lærdommene fra å snike seg inn i menigheten. Men det er nettopp disse forklaringene og utlegningene som har forårsaket at falske teorier og virkelig kjetteri har oppstått. Folk har gjort fortvilte anstrengelser for å forklare det de mente var vanskelige skriftsteder. Men ofte har de oppnådd bare en ting: Det de forsøkte å kaste lys over, har de bare gjort enda mørkere.

De skriftlærde og fariseerne mente de gjorde en stor bragd pedagogisk sett når de satte fram sine egne fortolkninger av Skriftordet. Men om dem sa Kristus: «Dere farer vill! Og kommer ikke det av at dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt?»8 Han anklaget dem for at «det de lærer, er menneskebud».6 De var lærere i Guds lov. Altså burde de virkelig forstå Guds Ord. Men de levde slett ikke etter det. Satan hadde gjort deres øyne blinde for at de ikke skulle se det i dets sanne lys.

Det samme er tilfelle også i våre dager. Mange menigheter gjør seg skyldige i denne synden. Det er stor fare for at de såkalte vise i vår tid vil pådra seg den samme dom som de jødiske lærerne den gangen. De kommer med en falsk utlegning av Guds Ord. Sjeler blir derved rådville. De omgis av mørke fordi de ikke forstår de guddommelige sannhetene rett.

Guds herlighet åpenbart

Vi er ikke henvist til å lese Den hellige skrift i det dunkle lyset fra menneskelige overleveringer og spekulasjoner. Vi kunne like gjerne lyse for solen med en fakkel som å forklare Skriften ved hjelp av tradisjonens fabuleringer. Guds hellige Ord trenger ikke noe jordisk fakkelskjær for at dets herlighet skal bli synlig. Nei, Ordet er jo selv et lys. Det er en åpenbaring av Guds egen herlighet. Ved siden av det vil alt annet miste sin glans.

Men det må granskes med ettertanke. Den som under lesingen farer lett over det hele, vil aldri bli belønnet med en klar forståelse av sannheten. Vi kan ikke høste jordiske velsignelser uten først å ha gjort en alvorlig, tålmodig og utholdende innsats. Sett at en ønsker å gjøre framgang i forretningslivet. Da må en legge hele sin vilje inn i verket. En må også ha tro på at det skal lykkes. På samme måten kan ingen vente å høste åndelige velsignelser og skaffe seg dype kunnskaper uten en tilsvarende alvorlig arbeidsinnsats. De som ønsker å finne sannhetens skjønne skatter, må grave etter dem. Det må de gjøre med samme iherdighet som gruvearbeideren graver etter timelige skatter dypt nede i det svarte fjellet. Den som er likeglad og upåpasselig, vil aldri oppnå noe stort. Dette er derfor viktig for både ung og gammel: Guds Ord må ikke bare leses. Det må studeres med liv og sjel, med dypt alvor og i bønn til Gud. Sannheten i det må søkes som en søker etter skjulte skatter. De som gjør dette, vil få lønn for strevet. For Kristus vil skjerpe fatteevnen.

Kunnskap gjemt i Bibelen

Hele vår frelse er avhengig av kunnskapen som ligger gjemt i Bibelen. Det er Guds inderlige ønske at vi skal komme i besittelse av denne kunnskapen. Gransk, gransk, gransk den dyrebare bibelboken med åpne, mottagelige hjerter. Undersøk Guds Ord nøye, akkurat som gruvearbeideren undersøker jorden for å finne gullårer. Gi ikke opp å lete før du har fått absolutt visshet om ditt forhold til Gud og hans vilje med deg. Kristus sa: «Det dere ber om i mitt navn, vil jeg gjøre, så Faderen skal bli forherliget gjennom Sønnen. Dersom dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det.»9

Fromme og begavede mennesker får av og til et glimt av ting som hører Guds rike til, men de skjønner ikke alltid hva det betyr, for de synlige ting skjuler de usynliges herlighet. Det kreves mye for at din leting etter den skjulte skatten skal lykkes: Du må trakte etter noe langt høyere enn det som hører denne verden til. Du må hellige alle dine evner og krefter til denne letingen.

Ulydighet har lukket døren for et vell av kunnskap som ellers kunne ha vært hentet rett fra Den hellige skrift. Den riktige forståelsen forutsetter simpelthen lydighet mot Guds bud. En må ikke prøve å tilpasse Skriften etter menneskers fordommer og iver. Den vil bare bli forstått av dem som ydmykt søker sannheten i den ærlige hensikt å være lydig mot den.

Spør du: «Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?» Da må du legge bort dine egne forutfattede meninger, dine nedarvede og tillærte ideer. Gå så i gang med å granske Skriften. Kanskje studerer du Bibelen bare for å bevise dine egne meninger. I det tilfellet vil du aldri finne sannheten. Du må lese den med et eneste stort mål for øye: å få vite hva Herren sier til deg. Kanskje blir du da overbevist om noe bestemt mens du leser. Kanskje blir du var at dine egne teorier ikke er i harmoni med sannheten. Da må du endelig ikke utlegge sannheten feilaktig bare for å få den til å stemme overens med dine egne meninger. Du må tvert imot ærlig ta imot lyset som gis deg. Åpne sinnet og hjertet så du kan skue de underfulle ting i Guds Ord. Troen på Kristus som verdens Forløser må godtas av den opplyste forstand. Denne forstand skal nemlig ledes av et hjerte som forstår å vurdere den himmelske skatten. Troen det her er tale om, er uatskillelig fra omvendelsen og en forvandling av karakteren. Å tro betyr å finne og ta imot evangeliets skatt med alle de forpliktelsene dette innebærer.

«Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny.»10 Vi kan vel gjøre våre gjetninger og ha våre formodninger. Men. uten troens øye kan vi ikke se skatten. Kristus ga sitt liv for å . sikre oss denne uvurderlige skatten. Men uten at vi blir gjenfødt ved troen på hans blod, er det ingen syndsforlatelse, ingen skatt for den fortapte sjel.

Vi trenger til at Den Hellige Ånd opplyser oss. Ellers kan vi Ikke forstå sannhetene som finnes i Guds Ord. Den naturlige verdens skjønne ting kan ikke ses før solen sprer mørket og kaster sitt lys over dem. Slik er det også med skattene i Guds Ord. De klare strålene fra Rettferdighetens Sol må åpenbare dem for menneskene. Først da kan de fullt ut vurderes.

Den evige kjærlighets Gud har i sin godhet sendt Den Hellige Ånd ned fra himmelen. Han tar det som hører Gud til og åpenbarer det for hver sjel som overlater seg til Kristus. Ved Åndens kraft blir de evige sannhetene, grunnlaget for sjelens salighet. prentet inn i sinnet. Livets vei blir nå så klar at ingen behøver å fare vill. Når vi leser og gransker Guds Ord, bør vi alltid be Gud om å sende oss Den Hellige Ånds lys til å gjøre ordet klart, så vi kan se skattene og sette pris på dem.

Lønnen den iherdige gransker skal få

La ingen mene at det ikke er mer kunnskap igjen å samle. Den menneskelige forstand kan måles. Verker fra menneskelige forfattere kan vi mestre. Men selv med den høyeste, dypeste og mest omfattende tenkning kan vi ikke fatte Gud. Bak alt det vi kan gripe med vår tanke, ligger uendeligheten selv. Vi har bare fått et gløtt inn i den herlighet, kunnskap og visdom som hører Gud til. Dette kan nemlig ikke noe menneske utgrunne. Vi har arbeidet på gruvens overflate, kan vi godt si. Men den gylne åren ligger nede i dypet. Den venter bare på å gi sin rike lønn til hver den som orker å grave etter den. Sjakten må senkes dypere og dypere ned i gruven. Da vil de virkelig rike skattene kunne utvinnes. En sann og oppriktig tro er nødvendig for at menneskene skal få del i den guddommelige kunnskap.

Hver den som i Kristi Ånd og med Kristi sinnelag ransaker Skriftene, vil bli belønnet. Et menneske må bare være villig til å la seg undervise som et lite barn. Det må overlate seg helt til Gud. Da vil det finne sannheten i hans Ord. Menneskene burde vise større lydighet mot Gud. Da ville de få et bedre innblikk i den planen han styrer alle ting etter. Den himmelske verden ville derved åpne for den søkende sjel hele det skjulte vell av sin nåde og herlighet. Menneskene ville bli helt annerledes enn de nå er. Ved å grave i sannhetens rike gruver ville nemlig deres sinn bli foredlet. Frelsens hemmelighet, Kristi mirakuløse komme til verden, hans forsonende offer, dette hører til de herligste sannhetene. De ville da ikke som nå stå dunkle og uklare for menneskenes sinn. De ville ikke bare bli bedre forstått, men også bli vurdert høyere.

I sin bønn til Faderen ga Kristus verden en undervisning som burde innprentes i hvert sinn og hjerte. «Dette er det evige liv,» sa han, «at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus».11 Dette er sann utdannelse. Den gir sjelen liv og kraft. Ved egen erfaring får vi kjennskap til Gud og Kristus, som han har sendt. Denne kunnskapen forvandler oss etter Guds bilde. Den gir mennesket herredømme over seg selv. Hver følelse og ytring som springer ut fra vår lavere natur, bringes under kontroll av de høyere kreftene i sinnet. En slik kunnskap gjør eiermannen til et Guds barn og himmelens arving. Den setter ham i forbindelse med den Uendeliges tanker og åpner for ham veien til universets rike skattkammer.

Dette er den kunnskapen som fås ved en nøye gransking av Guds Ord. Og denne skatten kan hvem som helst finne. Han må bare være villig til å gi alt han har for å tilegne seg den.

«Ja, bare kall på forstanden, og rop med høy røst etter innsikt. Let etter den som om det var sølv, grundig som når en graver etter skatter. Da skal du skjønne hva gudsfrykt er, og vinne kjennskap til Gud.»12