Bygd over Matt 25,1-13
Kristus sitter på Oljeberget sammen med disiplene sine. Solen er gått ned bak fjellene, og aftenens skygger brer seg over himmelen. Like ved dem ligger en bygning, strålende opplyst som om det var fest. Lyset strømmer ut fra alle åpningene. Omkring huset står en forventningsfull gruppe mennesker. De venter på et brudefølge. I store deler av østerlandene holdes bryllupsfestlighetene om kvelden. Brudgommen går ut for å møte bruden og følge henne til sitt hjem. Ved fakkelskinn drar brudefølget fra farens hus til brudgommens eget. Der er det stelt i stand til fest for de innbudte gjestene. I skaren Jesus betraktet, var det en gruppe som ventet på å slutte seg til brudefølget så snart det nærmet seg.
Utenfor brudens hus står ti hvitkledde unge piker. Alle bærer en tent lampe og et lite kar til å ha oljen i. Alle venter spent på at brudgommen skal komme. Men det tar tid. Time etter time går, og de som venter, blir trette og faller i søvn. Ved midnatt høres ropet: «Brudgommen kommer! Gå og møt ham!»!1 De som var sovnet, våkner plutselig og farer opp. De ser prosesjonen komme med tente fakler og lystig musikk. De hører stemmene til brudgommens og bruden. De ti unge pikene griper lampene sine og begynner å stelle med dem for å skynde seg av sted. Men fem av dem har glemt å fylle kannene sine med olje. De hadde ikke tenkt over at de kanskje måtte vente, og var ikke forberedt på det. I sin nød vendte de seg til venninnene som hadde vært klokere, og sa: «La oss få litt av oljen deres, for lampene våre slokner.»2 Men de andre fem, som ventet med klart lysende lamper, hadde nettopp tømt kannene sine. De hadde ingen olje til overs og svarte: «Nei; det blir ikke nok både til oss og dere; gå heller til kjøpmennene og kjøp selv!»3
Mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudefølget, og de ble tilbake. De fem som hadde strålende lamper, sluttet seg til skaren og gikk inn i huset. Så ble døren lukt. Da de uforstandige brudepikene nådde festlokalet, ble de til sin forbauselse nektet å komme inn. Festens herre sa: «Jeg kjenner dere ikke!» De ble igjen ute i den tomme gaten, alene i nattens mulm og mørke.
Mens Kristus satt og så på skaren som ventet på brudgommen, fortalte han disiplene om de ti brudepikene og brukte deres erfaring til å skildre menighetens erfaring før hans andre komme.
De to klassene som venter, fremstiller to klasser som bekjenner seg til å vente på sin herre. De er også blitt kalt jomfruer fordi de bekjenner seg til den sanne tro. Lampene er et bilde på Guds Ord. Vismannen sier: «For budet er en lykt og læren et lys.»4 Oljen fremstiller Den Hellige Ånd. Slik fremstilles den i Sakarja's profeti: «Engelen som talte med meg, vekte meg på nytt, som når en mann vekkes opp av søvnen. Han spurte meg: 'Hva ser du?' Jeg svarte: 'Jeg ser en lysestake som er av gull helt igjennom. På toppen har den en oljeskål og sju lamper og sju rør til hver av lampene, som sitter øverst på den. Ved siden av den står to oliventrær, ett til høyre for oljeskålen og ett til venstre.' Jeg tok til orde og spurte engelen som talte med meg: Hva betyr dette, herre? ... Da tok han til orde og sa til meg: 'Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud.' ... Igjen tok jeg til orde og spurte ham: 'Hva betyr de to olivengrenene ved siden av de to gullrørene som leder den gylne oljen ned fra dem?' ... Da sa han: 'Det er de to som er salvet med olje De står for ham som er herre over all jordens. '»5
Den Hellige Ånd gis til mennesker som er helliget til hans tjeneste
Den gylne oljen ble ledet fra de to oliventrærne gjennom to gullrør tillysestakens oljekar og derfra til gull lampene som opplyste helligdommen. Slik gis også Den Hellige Ånd av de hellige som står ved Guds side, til de mennesker som er helliget til hans tjeneste. Det er de to salvedes oppgave å gi Guds folk den himmelske nåden, det eneste som kan gjøre hans ord til en lykte for vår fot og et lys på vår sti. «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud.»6
I lignelsen gikk alle ti brudepikene ut for å møte brudgommen. Alle hadde lamper og kanner til olje. En tid var det ingen forskjell å se på dem. Slik er det også med menigheten som lever like før Kristi andre komme. Alle kjenner Skriftene. Alle har hørt budskapet om Kristi snare gjenkomst og venter tillitsfullt på at han skal komme. Men, som det skjer i lignelsen, så også nå. En ventetid inntrer. Troen blir satt på prøve. Så lyder ropet: «Se, brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Men da er det mange som ikke er forberedt. De har ingen olje i lampene og kannene sine. De er blottet for Den Hellige Ånd. Uten Guds Ånd er kunnskapen om hans ord til ingen nytte. Bare et teoretisk kjennskap til sannheten, uten Guds Ånds opplysning, kan ikke gjøre sjelen levende eller hjertet rent. Vi kan kjenne Bibelens bud og løfter, men hvis ikke Guds Ånd gjør sannheten levende, vil karakteren forbli uforandret. Uten Åndens lys kan menneskene ikke skille sannhet fra villfarelse, og de vil falle for Satans mesterlige anslag og fristelser.
Det er ikke hyklere som fremstilles ved de uforstandige brudepikene. De har respekt for sannheten. De har selv forkynt den. De føler seg tiltrukket av slike som tror den. Men de har ikke falt på Klippen, Jesus Kristus. Deres gamle fordervede natur er ikke tilintetgjort. Sæden som falt på steingrunn, fremstiller også denne klassen mennesker. De tar med glede imot Ordet, men Ordets prinsipper får ikke innpass i hjertet. Dets innflytelse er bare av kort varighet. Guds Ånd virker på menneskehjertene i den grad de selv ønsker og tillater. Den prøver å innplante en ny natur. Den klassen som fremstilles ved de uforstandige brudepikene, har vært tilfreds med et overfladisk arbeid. De kjenner ikke Gud. De forstår ikke hans karakter og har ikke hatt samfunn med ham. De vet ikke hva det vil si å se og leve. Deres gudstjeneste er bare en formsak. «Så går mitt folk til deg i flokk og følge, setter seg foran deg og lytter til dine ord; men de lever ikke etter dem. Det er løgn i deres munn, og de trår etter urett vinning.»7 Apostelen Paulus sier at slik vil menneskene være like før Kristus kommer igjen. Han sier: «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da vil menneskene være egoistiske ... De elsker lystene høyere enn Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft.»8
Dette er den klasse mennesker som i farens stund roper fred og ingen fare. De dysser seg inn i en tilstand av trygghet og aner ikke uråd. Når de en gang blir rystet ut av sin dødlignende søvn, fatter de endelig hvor hjelpeløse de er. Da trygler de andre om hjelp til å rå bot på deres mangler. Men i åndelige forhold kan ikke noe menneske oppveie et annet menneskes svikt Guds nåde er blitt sjenerøst bydd fram til hver eneste sjel. «Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann for Si intet»9
Men karakter er noe som ikke lar seg overføre fra den ene til den annen. Ett menneske kan ikke ta imot Ånden for et annet menneske. Ingen kan meddele til sin neste den karakter som er frukten av Den Hellige Ånds påvirkning. Om «Noah, Daniel og Job ... var der -- så sant jeg lever, sier Herren Gud -- [da kunne de] verken berge sønn eller datter. Ved sin rettferd kunne de bare berge sitt eget liv».10
I krisens tid kommer karakteren klart til syne
Det er i krisens tid karakteren kommer klart til syne. Ved midnatt utbasunerte den alvorlige stemmen: «Se, brudgommen kommer! Gå og møt ham!» Da ble plutselig de sovende brudepikene revet ut av sin søvn. Og i dette øyeblikket ble det synlig hvem som hadde gjort seg klar til å møte begivenheten. Begge gruppene ble overrasket Men den ene var forberedt på den kritiske hendingen. Den andre ble overrumplet i en uforberedt tilstand. Slik blir det også nå. En plutselig og uventet katastrofe, noe som stiller sjelen ansikt til ansikt med døden, vil vise om det er noen virkelig tro på Guds løfter, om sjelen holdes oppe av nåde. Den store avgjørende prøven kommer ved avslutningen av menneskenes prøvetid. Da vil det være for sent å supplere noe som måtte mangle i karakteren.
De ti brudepikene sitter og våker i vår histories aften time. Alle påberoper seg å være kristne. Alle har et kall, et navn, en lampe. Og alle bekjenner seg til å gjøre tjeneste for Gud. Tilsynelatende venter de også alle på Kristi komme. Men fem av dem er uforberedt Disse fem vil vise seg å bli igjen utenfor festsalen, overrumplet og fortvilet.
På den siste dag vil mange kreve adgang til Kristi rike med slike ord: «Vi har jo spist og drukket sammen med deg, og du har undervist på gatene våre.»11 Og videre: «Herre! Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?» Men svaret blir bare: «Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!»12 De har ikke i dette liv trådt inn i fellesskap med Kristus. Derfor kjenner de slett ikke himmelens språket De er fremmede for dens gleder. «Hvem vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud.»13
Uskikket til fellesskapet i himmelen
De sørgeligste ordene som Noah gang nådd_ et menneskeøre, er disse domsordene: «Jeg har aldri kjent eder.» Det Åndens fellesskap som dere har vraket, var det eneste som overhodet kunne gjøre dere til ett med den glade flokken rundt bryllupsbordet I det laget kan dere nå ikke lenger få del. Lyset fra scenen ville treffe blinde øyne, musikken fra den samme scenen ville treffe døve ører. Kjærligheten og gleden der kunne ikke få noen gledesstreng til å vibrere i et hjerte gjort goldt og følelsesløst av verden. Dere er blitt stengt ute fra himmelen fordi dere var uskikket til fellesskapet der.
Vi ville nok gjerne være beredt til å møte Herren ved å våkne opp i det øyeblikk da ropet lyder: «Brudgommen kommer!», og så i den tolvte time gripe de tomme lampene våre for å få dem fylt med olje. Men dessverre, vi kan ikke holde Kristus på avstand fra vårt liv her og likevel være skikket til samfunn med ham i himmelen.
I lignelsen hadde de kloke brudepikene olje i kannene sine, og ikke bare tomme lamper. Derfor kunne lampene lyse videre med klar flamme gjennom våkenattens lange timer. Deres blafrende lamper gjorde sitt til å få lysskjæret riktig strålende til brudgommens ære. De skinte inn i mørket og hjalp til med å kaste glans over inntoget mot brudgommens hjem, hvor bryllupsfesten skulle feires.
Slik skal også Kristi etterfølgere kaste lysskjær inn i en mørk verden. Takket være Den Hellige Ånds ild blir Guds Ord et lys og en forvandlende kraft i livet hos den som tar imot det Den Hellige Ånd planter inn i hjertet Ordets prinsipper. Derved får den Guds egenskaper til å gro fram i menneskets indre. Hans herlighets lys -- den guddommelige karakter -- må stråle ut fra hans etterfølgere. Slik kan de gjøre Guds navn herlig og lyse opp stien fram til Brudgommens hjem, Guds egen stad, hvor Lammets bryllupsnattverd skal finne sted.
Gjennom det tette mørket vil Guds lys skinne
Det er betegnende at brudgommens komme var ved midnatt den mørkeste timen i døgnet. Slik vil også Kristi komme skje på det mørkeste tidspunktet av denne verdens historie. Noahs og Lots dager er bildet på tilstanden i verden umiddelbart før Menneskesønnen kommer. Skriften peker fram mot denne tiden og erklærer at Satan da vil virke «med stor makt og med under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går fortapt.».14 Hans virksomhet blir tydelig åpenbart ved et raskt økende mørke, en mangfoldighet av villfarelser, vranglære og bedrag som hører de siste dager til. Ikke bare det at Satan fanger verden i sitt garn, men selv kirkesamfunn som bekjenner seg til den Herre Jesus Kristus, blir gjennomsyret av hans surdeig, det vil si hans onde forførelser. Det store frafallet vil utvikle seg til et mørke så dypt som midnattens, så ugjennomtrengelig som i en hårsekk. For Guds folk vil det være en prøvelsens natt, en natt fylt med gråt, en natt preget av forfølgelse for sannhetens skyld. Men gjennom det tette mørket i denne natten vil Guds lys skinne. For han som sa: «'Det bli lys i mørket', han har også latt lyset skinne i våre hjerten»15. Da «jorden var øde og. tom, og mørke lå over havdypet», skjedde det også at «Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud: 'Det bli lys!' Og det ble lys».16 Slik blir det også i den natt som betegner et åndelig mørke. Guds Ord trenger seg fram: «Det bli lys» Og til sitt folk sier han: «Reis deg i stråleglans! [1930-oversettelsen: Stå opp, bli lys!] For nå kommer ditt lys, Herrens herlighet går opp over deg.»17
Skriften sier videre: «Se, mørke dekker jorden, det er stummende mørkt over folkene. Men over deg stråler Herren fram, hans herlighet åpenbares over deg.»18
Det er en misoppfatning av Gud som formørker verden. Og dette mørket ligger som et tett, ugjennomtrengelig slør over menneskene. De har mistet kunnskapen om hans karakter. Den er blitt sørgelig misforstått og mistolket. Men på denne tiden skal et budskap fra Gud lyde for verden, et budskap av strålende virkning og med frelsende kraft. Hans karakter skal bli gjort kjent. Inn i verdens mørke skal det kastes et lyshav fra hans herlighet, et strålevell fra hans godhet, nåde og sannhet.
Dette er det verk Jesaja lar oss skimte konturene av i disse ordene: «Rop høyt med kraftig røst, Jerusalems gledesbud! Rop høyt, og vær ikke redd! Si til byene i Juda: 'Se, der er deres Gud!' Se, Herren din Gud kommer, full av kraft, hans arm gir ham herrevelde. De han fikk som lønn, er med ham, de han vant, går foran ham.»19 De som venter på at Brudgommen skal komme, skal si til folket: «Se, der er deres Gud» De siste strålene av barmhjertig lys, det siste budskapet om nåde til verden, blir en åpenbaring av hans ømme og kjærlige karakter. Det er Guds _ barn som skal åpenbare hans herlighet. Gjennom sitt eget liv og sin egen karakter skal de vitne om hva Gud har gjort for dem.
Lyset fra Rettferdighetens Sol skal skinne fram gjennom gode gjerninger -- gjennom sannhets ord og hellig handling.
Kristus, avglansen av Faderens herlighet, kom til verden som dens store lys. Han kom for å fremstille Gud for menneskene. Og om ham står det skrevet at han var salvet «med Hellige Ånd og med kraft» og han «gikk omkring overalt og gjorde godt.»20 I synagogen i Nasaret sa han: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et gledesbudskap for fattige. Han har sendt meg for å kunngjøre at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.»21
Dette var også arbeidet han ga disiplene i oppdrag å utføre. «Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules... Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen»22
Dette er også det verk profeten Jesaja beskriver når han sier: «Slik er fasten som jeg vil ha: . . . at du deler ditt brød med dem som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus, at du sørger for klær når du ser en naken, og ikke svikter dine egne. Da skal ditt lys bryte fram som når dagen gryr, dine sår skal snart leges og gro. Din rettferd skal gå foran deg og Herrens herlighet følge etter deg.»23
Slik skal Guds herlighet skinne fram fra en natt med åndelig mørke. Og det skal skje gjennom hans menighet idet den løfter opp de nedbøyde og taler trøst til dem som sørger.
Overalt omkring oss høres jamringen fra en verden i sorg. På alle kanter er det folk i nød og fortvilelse. Det er vår sak å hjelpe til med å lindre en nødstedt verden i dens elendighet og dens uløselige livsproblemer.
Bare Kristi kjærlighet kan tilfredsstille sjelens behov
Praktisk velferdsarbeid vil ha langt større virkning enn bare å preke for folk. Vi skal gi mat til de sultne, klær til de nakne og ly til de hjemløse. Ja, vi er kalt til å gjøre mer enn dette: Sjelens behov er det bare Kristi kjærlighet som kan tilfredsstille. Hvis så Kristus bor i hjertene våre, vil de være fylt med guddommelig sympati. Forseglede brønner, fulle av alvorlig kristen kjærlighet, vil få sitt segl åpnet.
Gud ber ikke bare om gaver til de trengende. Han forlanger også at våre ansikter skal være glade, våre ord fulle av håp, vårt håndtrykk vennlig. Da Kristus helbredet de syke, la han hendene på dem. Slik skal også vi komme i nær kontakt med dem vi søker å gagne.
Mange har latt alt håp fare. Bring solskinnet tilbake til dem. Mange har mistet motet. Si noen oppmuntrende ord til dem. Be for dem. Noen hungrer etter livets brød. Les for dem fra Guds Ord. Mange lider av en sykdom i sjelen som ingen jordisk balsam kan lindre, ingen alminnelig lege helbrede. Be for disse sjelene. Bring dem til Jesus. Fortell dem at det finnes en balsam i Gilead. Det finnes en Lege i Israel.
Lyset er en velsignelse for hele universet. Det øser ut sine skatter til en utakknemlig, vanhellig, demoralisert verden. Slik er det også med Rettferdighetens Sol. Hele jorden er på en måte formelig innhyllet i mørke og synd, i sorg og smerte. Den skal opplyses igjen ved kunnskapen om Guds kjærlighet. Lyset som skinner fra himmelens trone, skal ikke stenges ute fra noen religiøs sekt eller sosial klasse.
Budskapet om håp og nåde til jordens ytterste grenser
Budskapet om håp og nåde skal bringes til jordens ytterste grenser. Alle som ønsker det, behøver bare å rekke hånden ut og gripe fatt i Guds styrke og slutte fred med ham. Gud på sin side er mer enn ivrig etter en slik fredsslutning. Hedningene skal ikke lenger innhylles i et egyptisk mørke. Det sorte og triste skal løse seg opp ved strålene fra Rettferdighetens Sol. Helvetes krefter er overvunnet.
Men ingen mennesker kan meddele videre det de selv ennå ikke har tatt imot. Det menneskelige kan ikke skape det aller minste innenfor rammen av Guds verk. Ikke en kan ved egne anstrengelser gjøre seg til en lysbærer for Gud. Det var den oljen som himmelske sendebud lot renne gjennom de gylne rørene fra den gylne beholderen og helt fram til lampene i helligdommen, som frembrakte et stadig skinnende lys. Det er Guds kjærlighet i en stadig strøm til mennesket som setter det i stand til å meddele lys til andre. I hjertene til alle som er forent med Gud ved tro, flyter kjærlighetens olje som et kontinuerlig kildespring. Der blir den så til et skinnende lys i form av gode gjerninger, en virkelig hjertetjeneste for Gud.
I Den Hellige Ånds umåtelige gave ligger alle himmelens hjelpekilder åpne. Det er så visst ikke på grunn av noen restriksjoner fra Guds side at hans nåde ikke flyter rikelig i retning av jorden og fram til menneskene. Om bare alle var villige til å ta imot, ville alle bli fylt med hans Ånd.
Det er hver eneste sjels forrett å være en levende kanal som Gud kan meddele sin nådes skatter til verden gjennom, skatter som er den uransakelige rikdommen i Kristus Jesus. Det er ingenting Kristus ønsker mer enn redskaper som er villige til å representere hans Ånd og karakter for verden. Det er ingenting verden trenger mer enn en åpenbaring av Frelserens kjærlighet gjennom menneskelige redskaper. Hele himmelen venter spent på at det skal by seg fram kanaler som den hellige oljen kan ledes gjennom til glede og velsignelse for menneskehjerter.
Kristus har truffet alle mulige foranstaltninger for at hans menighet skal bli et forvandlet legeme, gjennomstrålt av verdens lys. Det er lyset som eier Immanuels herlighet. Det er hans plan at hver kristen skal være omringet av en åndelig atmosfære fylt med lys og fred. Han ønsker at vi skal åpenbare hans glede gjennom vårt liv.
Det er den utflytende strømmen av himmelsk kjærlighet som skal vise om Ånden bor i oss. Den guddommelige fylden av liv vil da flyte gjennom menneskelige redskaper som har helliget seg, og virkelig nå fram til andre mennesker.
Rettferdighetens Sol går opp «med legedom under sine vinger».24 Fra hver sann disippel skal det derfor spre seg en innflytelse som bringer liv, hjelpsomhet og virkelig legedom.
Kristi religion betyr mer enn bare tilgivelse av synd. Den betyr at synden blir tatt bort og tomrommet fylt med Den Hellige Ånds nådegaver. Den betyr at hele mennesket blir gjennomstrålt av Gud og fryder seg i ham. Den betyr at hjertet blir tømt for selvet og velsignet med et varig nærvær av Kristus.
Når Kristus hersker i sjelen, er den ren og fri for synd. Evangeliets plan finner sin fullbyrdeise i livet. Når vi antar Frelseren, bringes en glød av fullkommen fred, fullkommen kjærlighet og fullkommen visshet inn i det. Den skjønne duften av Kristi karakter, åpenbart i livet, bærer vitnesbyrd om at Gud virkelig har sendt sin Sønn inn i verden for å bli dens Frelser.
Kristus befaler ikke sine etterfølgere at de skal gjøre et krafttak for å skinne. Han sier at vi skalla våre lys skinne. Dersom du har tatt imot Guds nåde, er lyset i deg. Fjern bare hindringene, så vil Herrens herlighet bli åpenbart. Lyset vil skinne, trenge seg fram overalt og spre mørket. Du kan ikke la være å skinne innenfor det området hvor din innflytelse er virksom.
Åpenbaringen av Frelserens egen herlighet i menneskelig skikkelse vil bringe himmelen så nær til menneskene at skjønnheten fra det indre templet vil komme til syne i hver eneste sjel han bor i. Menneskene vil bli grepet av herligheten fra en iboende Kristus. Strømmer av lovprisning og takksigelse fra de mange sjelene som slik blir vunnet for Gud, vil flyte tilbake til den store Giveren og kaste ære over hans navn.
«Reis deg i stråleglans! For nå kommer ditt lys, Herrens herlighet går opp over deg.»25 Til dem som går ut for å møte Brudgommen, blir dette budskapet gitt. Kristus kommer med kraft og stor herlighet. Han kommer med sin egen herlighet og med Faderens herlighet. Han kommer med alle de hellige englene i sitt følge. Mens hele verden er hyllet inn i mørke, vil det være lys i de helliges boliger. De vil fange inn det første lysglimt fra hans andre komme. Uinnskrenket vil hans lys skinne fram i sin glans. Kristus, Forløseren, vil bli beundret av alle som har tjent ham. Mens de onde flyr fra hans nærvær, vil hans etterfølgere fryde seg. Patriarken Job så fram til tiden for Kristi annet komme og sa: «Jeg skal se ham med egne øyne, jeg selv og ikke en fremmed.»26 For sine trofaste etterfølgere har Kristus vært en daglig ledsager og en fortrolig venn. De sanne kristne har alltid levd i nær kontakt og stadig samfunn med Gud. Over dem har Herrens herlighet gått opp. I dem har lyset fra kunnskapen om Guds herlighet, slik det først strålte ut fra Kristi ansikt, fått sitt gjenskinn. Nå kan de glede seg ved den fulle glansen av herligheten fra Kongen i hans majestet. De er beredt til å ta del i samfunnet med himmelen, for de har himmelen i sine hjerter.
Deres hoder er løftet. Klare stråler fra Rettferdighetens Sol skinner på deres panner. Det er jubel i deres hjerter over at deres forløsning er nær. Slik går de fram for å møte sin Brudgom, idet de roper: «Se, dette er vår Gud! Vi ventet på ham, og han frelste oss.»27
«Da var det som jeg hørte et stort kor av stemmer, som et brus av veldige vannmasser og drønn av voldsomme tordenbrak. De ropte: Halleluja! For Herren er blitt konge, vår Gud, Den Allmektige. La oss glede oss og juble og gi ham æren. Tiden er kommet for Lammets bryllup! Hans brud har gjort seg i stand. ... Så sier han til meg: 'Skriv: Salige er de som er innbudt til Lammets bryllupsmåltid.'»28 «Lammet er herrenes herre og kongenes konge, ... [han er] sammen med sine, de kalte og utvalgte og trofaste.»29