«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile.»
Disse trøstefulle ordene ble talt til folkemengden som fulgte Jesus. Han hadde sagt at bare gjennom ham kunne menneskene få kunnskap om Gud. Han hadde talt om sine disipler som dem som hadde mottatt kunnskap om himmelske ting. Men han lot ikke noen føle seg utelukket fra sin omsorg og kjærlighet. Alle som strever og bærer tunge byrder, kan komme til ham.
Skriftlærde og rabbinere var ytterst nøye når det gjaldt å ta vare på de religiøse formaliteter. Likevel hadde de en følelse av at de manglet noe som deres skikker og botsøvelser aldri kunne tilfredsstille. Tollere og syndere kunne late som om de var tilfreds med det sanselige og jordiske. Men i sitt indre nærte de mistro og frykt. Jesus så på disse ulykkelige menneskene som bar på tunge byrder. Noen hadde mistet alt håp, og prøvde å stille sjelens lengsel med jordiske gleder. Han innbød alle til å finne hvile i ham.
Kristi åk
Ømt og kjærlig sa han til dem som strevde slik: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.»
På denne måten taler Kristus til hvert eneste menneske. Enten de vet det eller ikke, så er alle trette og bekymret. Alle er tynget av byrder som bare Kristus kan fjerne. Den tyngste byrden vi bærer på, er syndebyrden. Hvis vi selv skulle bære denne byrden, ville den knuse oss. Men han som var uten synd, har tatt vår plass. «Skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham.»1 Han har båret byrden av vår skyld. Han vil fjerne alt som tynger oss, og han vil gi oss hvile. Han vil også bære bekymringens og sorgens byrde. Han oppfordrer oss til å kaste alle våre sorger på ham, for han bærer oss på sitt hjerte.
Menneskeslektens eldre bror er ved den evige trone. Hans øye er rettet mot hvert eneste menneske som vender sitt blikk mot ham. Av erfaring kjenner han de menneskelige svakheter, og han vet hva vi trenger. Han er klar over hvor sterke fristelsene er, for han er prøvd i alt på samme måte som vi, men uten synd. Han våker over deg, du engstelige Guds barn. Blir du fristet? Han vil utfri deg. Er du svak? Han vil gi deg kraft. Mangler du kunnskap? Han vil opplyse deg. Er du nedbrutt? Han vil helbrede.
Herren «fastsetter stjernenes tall». Likevel leger han dem «som har et knust hjerte, og forbinder deres verkende sår».2 Han innbyr og sier: «Kom til meg!» Hva din angst og dine prøver enn måtte være, så legg din sak fremfor Herren, og du vil få styrke til å holde ut. Veien vil åpne seg for deg så du kan komme ut av problemer og vanskeligheter. Jo svakere og mer hjelpeløs du føler deg, desto sterkere vil du bli i hans kraft. Jo tyngre dine byrder er, desto mer velsignet vil hvilen være når du legger dem på ham som bærer andres byrder. Den hvile som Kristus gir, tilbys på betingelser, men disse betingelsene er klart påvist. Alle kan etterkomme dem. Han forteller oss nøyaktig hvordan vi skal få hans hvile.
«Ta mitt åk på dere,» sier Jesus. Åket var et arbeidsredskap. Det ble lagt på okser som skulle arbeide, og det var nødvendig for at de kunne arbeide effektivt. Jesus bruker eksemplet for å lære oss at vi er kalt til å tjene så lenge vi lever. Vi skal ta hans åk på oss så vi kan være hans medarbeidere.
Det åket som binder oss til tjeneste, er Guds lov. Denne kjærlighetens lov som ble åpenbart i Eden og forkynt på Sinai, er i den nye pakt skrevet i våre hjerter. Den setter mennesket i forbindelse med Guds vilje. Hvis vi ble overlatt til å følge våre egne tilbøyeligheter og til å gå dit vår egen vilje måtte lede oss, ville vi havne i Satans selskap og få hans egenskaper. Derfor leder Gud oss etter sin vilje som er opphøyet, edel og høynende. Han ønsker at vi tålmodig og med klokskap skal påta oss de plikter som tjenesten fører med seg. Som menneske bar Jesus selv tjenestens åk. Han sa: «Å gjøre din vilje, Gud, er min lyst, jeg har din lov i mitt hjerte.» «Jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg.»3 Kjærlighet til Gud og til den falne menneskehet, og nidkjærhet for hans ære brakte Jesus til jorden for å lide og dø. Dette var den dominerende makt i hans liv. Han vil at vi skal følge den samme kurs.
Mange lider under byrden av bekymringer fordi de prøver å leve opp til verdens standard. De har valgt å tjene den, avfinne seg med dens problemer og følge dens skikker. Slik tar de skade på sin karakter, og livet blir en byrde for dem. For å kunne tilfredsstille ærgjerrighet og verdslige ønsker sårer de samvittigheten og påfører seg selv samvittighetsnag som en ekstra byrde. Stadige bekymringer sliter på livskraften. Vår Herre ønsker at vi skal legge fra oss dette trelldomsåket. Han innbyr oss å ta hans åk, og sier: «Mitt åk er godt, og min byrde lett.» Han ber oss om å søke Guds rike og hans rettferdighet først, og han lover at alt vi behøver i dette liv, skal vi få i tillegg.
Bekymring er blind og kan ikke se inn i fremtiden, men Jesus kjenner enden fra begynnelsen. I enhver vanskelighet har han en utvei for oss. Vår himmelske Far har tusen måter å sørge for oss på, som vi ikke kjenner til. De som setter tjenesten for Gud og hans ære foran alt annet, vil finne at det som er broket, forsvinner, og at stien foran dem er klar.
«Lær av meg»
«Lær av meg,» sa Jesus, «for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler.» Vi må gå i Kristi skole for å lære saktmodighet og ydmykhet. Gjenløsningen oppdrar sjelen for himmelen. Denne oppdragelsen betyr kjennskap til Kristus. Den betyr frigjøring fra forestillinger, vaner og skikker man har lært seg i skolen hos mørkets fyrste. Sinnet må frigjøres fra alt som er i strid med troskapen mot Gud.
I Kristi sinn var det fullkommen samstemmighet med Gud, og der var det fullkommen fred. Han ble aldri overmodig av bifall, eller motløs som følge av klander og skuffelser. Under den største motstand og den mest grusomme behandling mistet han aldri motet. Men mange som bekjenner seg til å være hans etterfølgere, nærer engstelse og bekymring fordi de ikke våger å stole fullt og fast på Gud. De overgir seg ikke helt til ham, men viker tilbake for de følger en slik overgivelse kan få. Med mindre de overgir seg helt og fullt, kan de ikke få fred.
Det er kjærligheten til selvet som gir uro. Når vi er født på ny, vil det samme sinn være i oss som var i Jesus, det som fikk ham til å fornedre seg selv så vi kunne bli frelst. Da vil vi ikke søke etter den fremste plass. Vi vil ønske å sitte ved Jesu føtter og lære av ham. Vi vil forstå at verdien av vår gjerning ikke består i å gjøre oss bemerket i verden, og ved å være aktive og nidkjære i vår egen styrke. Verdien av vårt arbeid står i forhold til hvor mye vi har fått av Den Hellige Ånd. Tillit til Gud foredler sinnet, så vi kan være tålmodige og bevare vår sjel.
Åket ble lagt på oksene for å hjelpe dem til å dra lasset og gjøre byrden lettere. Slik er det også med Kristi åk. Når vår vilje blir ett med Guds vilje, og vi bruker hans gaver til velsignelse for andre, vil vi oppdage at livets byrde er lett. Når vi lever i samsvar med Guds bud, vandrer vi sammen med Kristus, og i hans kjærlighet finner vi ro. Da Moses bad: «Vis meg dine veier, så jeg kan lære deg å kjenne,» svarte Herren: «Jeg skal selv gå med, og jeg vil føre deg til ro.» Gjennom profeten ble dette budskapet gitt: «Still dere på veiene og se! Spør etter de gamle stiene, etter veien til det gode! Gå på den, så finner dere hvile.» Og han sier: «Å, ville du høre på mine bud! Da skulle din fred bli som elven, din rettferd som havets bølger.»4
De som tar Kristus på ordet og overlater seg til hans varetekt og til hans ledelse, finner hvile og fred. Ikke noe her i verden kan gjøre dem bedrøvet når Jesus gjør dem glade ved sitt nærvær. Den som helt og fullt samtykker i Herrens ledelse, får også fullkommen hvile. Herren sier: «Den som er fast i sjel og sinn, lar du alltid ha fred, for han setter sin lit til deg.»5 Vårt liv kan synes floket, men når vi overlater oss til den vise Gud som gjør mesterverk, vil han frembringe det livets og karakterens mønster som vil bli til hans egen ære. Det sinn som gjenspeiler Kristi herlighet -- hans karakter -- vil få adgang til Guds Paradis. En fornyet slekt skal vandre med ham i hvite klær, for de er det verd.
Når vi gjennom Jesus får del i hvilen, begynner himmelen allerede her. Vi tar imot hans innbydelse: Kom og lær av meg! Når vi kommer på den måten, begynner vi det evige liv. Himmelen er at vi gjennom Kristus stadig kommer nærmere Gud. Jo lenger vi oppholder oss i himmelens lykksalighet, desto større grad av herlighet vil bli åpnet opp for oss. Jo mer vi lærer Gud å kjenne, desto mer intens blir vår lykke. Når vi vandrer sammen med Jesus i dette liv, kan vi bli fylt av hans kjærlighet og finne tilfredsstillelse i hans nærvær.
Alt det vi kan greie å ta imot, vil vi kunne få her. Men hva er vel det sammenlignet med det som skal komme? Der skal de frelste stå foran Guds trone og tjene ham dag og natt i hans tempel. Og «han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem: De skal ikke lenger• sulte eller tørste, og sol eller brennende hete skal ikke falle på dem. For Lammet, som står midt foran tronen, skal være deres hyrde og føre dem til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne». 6 Matt 11, 28-30