Når helsearbeidere forsøker å gjøre mennesker friske, må de samarbeide med Gud. Frelseren var opptatt av både sjel og legeme. Det evangeliet han forkynte inneholdt et budskap om både åndelig liv og fysisk velvære. Tilgivelse for synd og helbredelse av sykdom hører sammen. Kristne helsearbeidere skal viderføre dette arbeidet. Sammen med Kristus skal de lindre både fysiske og åndelige behov blant mennesker. De skal bringe barmhjertighet til dem som lider, slik at både den syke kroppen og den syndefulle sjelen kan finne lindring.
Kristus er den egentlige sjefen for alt helsepersonell. Han er den store overlegen, og han vandrer sammen med enhver som i gudfryktighet arbeider for å lindre menneskers lidelser. En lege bør bruke naturens egne midler for gjøre folk friske, og samtidig må han vise veien til ham som kan lindre både sjelens og kroppens sykdommer. Legers oppgave er å hjelpe Kristus i det arbeidet han utretter. De forsøker å hjelpe naturen i sin helbredelsesprosess, mens det er Kristus som virkelig helbreder. Legen forsøker å redde liv, Kristus gir liv.
Kilden til helbredelse
Gjennom sine mirakler åpenbarte Frelseren den kraften som til enhver tid er i virksomhet for å gi liv til mennesker og helbrede dem. Gjennom naturens egne midler arbeider Gud dag etter dag, time etter time, minutt etter minutt, for å holde oss i live, for å bygge oss opp og for å gjøre oss friske. Når det oppstår en skade et eller annet sted i kroppen, begynner med en gang en helbredelsesprosess. Naturens egne midler blir satt i virksomhet for å gjenvinne sunnhet. Men det er Guds kraft som virker gjennom disse midlene. All livgivende kraft kommer fra ham. Når vi kommer oss etter en sykdom, så er det Gud som har gjort oss friske.
Sykdom, lidelse og død oppstår på grunn av en fiendtlig makt. Satan er den som ødelegger, Gud er den som bygger opp.
De ord som ble talt til Israel, gjelder i våre dager overfor dem som får tilbake sin fysiske og sjelelige sunnhet: Jeg er Herren, din lege.» 2M 15:26.
Guds ønske for alle mennesker er uttrykt gjennom ordene: «Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt.» 3 Joh 2.
Det er «han som forlater all din misgjerning, som leger alle dine sykdommer. Han som forløser ditt liv fra graven, som kroner deg med miskunn og barmhjertighet.» Sal 103:3,4.
Da Jesus helbredet sykdommer, advarte han mange av dem som hadde lidd: «Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg.» Joh 5: 14.
En lege burde fortelle sine pasienter at de må samarbeide med Gud for å bli friske. Leger får en stadig voksende innsikt i den kjensgjerningen at sykdommer kommer som et resultat av synd. De vet at naturlovene, like så sikkert som De ti bud, har sitt opphav hos Gud, og at man kan bli frisk og holde seg frisk bare ved å følge disse. En lege møter mange lidelser som har oppstått som resultat av nedbrytende vaner, og vet at mange kunne ha blitt friske om de bare hadde gjort det de selv kunne for å leve sunt. Pasienter må lære å forstå at enhver vane som ødelegger de fysiske, mentale eller åndelige kreftene, er synd, og at man best kan sikre sin helse ved å lyde de lovene Gud har laget til beste for alle mennesker.
Når en lege få en pasient som lider av en sykdom han har fått på grunn av uriktig mat eller drikke eller andre dårlige vaner, men unnlater å gjøre pasienten oppmerksom på dette, så får han selv skyld i de lidelsene som måtte komme. Drankere, voldsmenn og slike som er blitt syke på grunn av umoral, er alle klare og tydelige eksempler på at lidelser kan oppstå som resultat av synd. De som forstår livets grunnprinsipper, burde arbeide ivrig for å bekjempe årsakene til sykdom. Hvordan kan en lege bevare sin fred når han hele tiden blir nødt til å se kampen mot smerte og må arbeide for å lindre lidelse? Er han kjærlig og barmhjertig om han ikke lærer sine pasienter at et strengt måteholdent liv er et middel mot sykdom?
La det være klart at den vei Guds bud peker ut, er livets vei. Gud har opprettet naturlovene, men hans lover er ikke tilfeldige krav. Ethvert «du skal ikke», enten det gjelder en fysisk eller en moralsk lov, er knyttet til et løfte. Dersom vi er lydige mot det, vil velsignelser følge oss på veien. Gud tvinger oss aldri til å gjøre det som er rett, men han prøver å fri oss fra det onde og lede oss til det gode.
Vi trenger å vie mer oppmerksomhet til de lovene som Israel ble undervist i. Gud gav dem bestemte retningslinjer som gjaldt deres livsvaner. Han lot dem bli kjent med lover som angikk både deres fysiske og åndelige velvære, og dersom de adlød dem, forsikret han dem om at «Herren skal holde all sykdom borte fra deg.» 5M 7: 15. «Akt på alle de ord som jeg i dag gjør til et vitne mot dere.» «For de er liv for hver den som finner dem, og legedom for hele hans legeme.» 5M 32:46; Ord 4:22.
Gud ønsker at vi skal nå opp til den grad av fullkommenhet som er gjort mulig for oss gjennom Kristi gave. Han ber oss om å velge riktig side, å gripe fatt i himmelske krefter, å leve etter prinsipper som vil gjenopprette det guddommelige bilde i oss. Han har åpenbart for oss livets grunnprinsipper i sitt skrevne ord og i naturens store bok. Det er opp til oss å tilegne oss kunnskap om disse prinsippene og gjennom lydighet samarbeide med ham i å gjenopprette sunnhet både i kropp og sjel.
Vi mennesker må lære å forstå at de velsignelsene som kommer av å være lydig, blir våre bare om vi mottar Kristi nåde. Det er hans nåde som gir mennesket kraft til å lyde Guds lover. Det er den samme nåde som gjør oss i stand til å bryte de lenkene onde vaner holder oss fanget med. Dette er den eneste kraften som kan føre oss inn på og lede oss videre på den rette vei.
Når vi tar imot det rene evangeliet med all den kraften som ligger i det, så er det medisin for de lidelser som har sin årsak i synd. Rettferdighetens sol går opp «med legedom under sine vinger.» Mal 4:2. Alt hva denne verden har å tilby, kan ikke lege et knust hjerte, gi fred til et urolig sinn, fjerne bekymring eller holde sykdom unna. Berømmelse, intelligens, talenter - det er alt sammen uten virkning når det er snakk om å glede et sorgfullt hjerte eller å samle sammen restene fra et forspilt liv. Menneskenes eneste håp ligger i å leve et liv med Gud i sjelen.
Den kjærligheten som Kristus fyller oss fullt og helt med, er en kraft som gir liv. Den gir legedom til enhver viktig kroppsdel- hjernen, hjertet, nervene. Gjennom denne kjærligheten blir de sterkeste kreftene mennesket har, satt i aktivitet. Den setter sjelen fri fra skyldfølelse og sorg, angst og bekymring, som ellers ville knuse livskreftene. Den gir sinnsro og klare tanker. Den planter en glede i sjelen, en glede som ikke noe her på denne jorden kan ødelegge - gleden ved Den Hellige Ånd - den helsegivende og livgivende gleden.
Frelseren sa: «Kom til meg, ... og jeg vil gi dere hvile.» Mat 11 :28. Dette er resepten som gjelder for den som vil bli frisk fra fysiske, mentale og åndelige sykdommer. Selv om mennesker har skyld i sine egne sykdommer ved å leve i strid med det som er riktig, møter han dem med omsorg. Hos ham vil alle kunne finne hjelp. Han vil gjøre store ting for dem som stoler på ham.
Århundrene har gått, synden har fått et stadig fastere grep om menneskeheten, og Satan har gjennom sine falske og listige fortolkninger kastet en svart skygge over Guds ord, slik at mennesker har begynt å tvile på Guds godhet. Men allikevel har ikke Faderens nåde og kjærlighet sluttet å flyte i strie strømmer ned til jorden. Dersom menneskene ville åpne sjelens vinduer mot himmelen og være villige til å ta imot de guddommelige gavene, ville en flom av helbredende kraft strømme inn.
Om en lege ønsker å bli en god samarbeider med Kristus, vil han gjøre hva han kan for å bli dyktig i alt som har med hans arbeid å gjøre. Han vil studere flittig for å bli godt kvalifisert til sitt yrke, og han vil hele tiden strekke seg mot høyere mål ved å øke sin kunnskap, få større ferdigheter og nå en dypere innsikt. Enhver lege burde forstå at den som gjør et slett og overfladisk arbeid, ikke bare påfører den syke større skade, men gjør også urett mot sine kolleger. Om en lege er tilfreds med en lav standard for kunnskap og dyktighet, gjør han ikke bare sitt yrke lite betydningsfullt, men han vanærer også Kristus, som er legen over alle leger.
De som oppdager at de ikke egner seg til å gjøre medisinsk arbeid, burde velge et annet yrke. De som har gode evner til å ha omsorg for de syke, men som ikke kan skaffe seg en tilstrekkelig god utdannelse, bør heller ofre seg for mindre ansvarsfulle oppgaver, som trofaste sykepleiere. I sitt arbeid for pasientene under dyktig ledelse av legene vil de lære stadig mer, og om de benytter enhver anledning til å skaffe seg kunnskap, vil de med tiden kunne bli fullt ut kvalifiserte til å praktisere som leger. Sørg for at yngre leger, «som medarbeidere (under Den Store Lege) ... ikke forgjeves tar imot Guds nåde. ,.. Vi vil ikke i noe gi mennesker grunn til anstøt, for at ikke tjenesten (for de syke) skal kunne lastes. I alt viser vi oss som Guds tjenere.» 2 Kor 6: 1-4.
Gud ønsker for oss at vi alltid skal utvikle oss i positiv retning. En sann misjonslege vil stadig utvikle en større dyktighet. Talentfulle kristne leger som viser seg å eie fremragende profesjonelle evner, burde kontaktes og oppmuntres til å gjøre tjeneste for Gud på steder hvor de kan undervise og trene andre til å bli misjonærer på det medisinske området.
Legen burde samle lys fra Guds ord i sin sjel. Han burde hele tiden vokse i nåden. Religionen må ikke bli for ham bare en innflytelse av mange. men det som står over alt annet som øver innflytelse på ham. Han må arbeide ut ifra høye og hellige motiver - motiver som eier kraft fordi de stammer fra ham som gav sitt liv for å gi oss kraft til å seire over det onde.
Dersom legen trofast og flittig gjør det han kan for å bli dyktig i sin gjerning, dersom han vier sitt liv i Kristi tjeneste og tar seg tid til å granske sitt eget hjerte, vil han lære å forstå hemmeligheten med sitt hellige kall. Han kan oppnå en slik utvikling og utdannelse at alle som kommer inn under hans innflytelse, vil se hvor god utdannelse og stor visdom en som har samfunn med visdommens og allmaktens Gud, kan skaffe seg.
Ikke i noe annet yrke er det mer nødvendig med et nært fellesskap med Kristus enn i legeyrket. Den som vil utføre sine plikter som lege riktig, må hver dag og hver time leve som en kristen. Pasientens liv ligger i legens hender. Dersom det i et kritisk tilfelle blir stilt en tilfeldig diagnose eller gitt feil medisin, eller om det blir gjort en uforsiktig bevegelse på operasjonsbordet - om den er aldri så liten, så vil et liv kunne gå tapt og en sjel bli sendt inn i evigheten. Tenk over hvor alvorlig dette er! Det er av den største betydning at legen er under kontroll av den guddommelige legen!
Frelseren er villig til å hjelpe alle som ber ham om visdom og en klar tanke. Og hvem trenger visdom og klare tanker mer enn en lege, som må ta avgjørende beslutninger? Den som forsøker å forlenge menneskers liv, må i tro se hen til Kristus for at han skal kunne lede ham i alt han gjør. Frelseren vil gi ham kunnskap og evner til å ta seg av vanskelige tilfeller.
De som har i oppgave å pleie syke, blir gitt noen enestående anledninger. Det er viktig å la pasientene forstå at gjennom alt det legen gjør for å få dem friske igjen, forsøker han å få dem til å samarbeide med Gud for å bekjempe sykdommene. La dem også føle at ved hvert steg de tar i harmoni med Guds lover, kan de forvente å få hjelp av guddommelig kraft. De som er syke og lider, vil ha mye større tillit til en lege som de vet elsker og frykter Gud. De vil stole på det han sier. De vil føle seg trygge på at en slik lege gjør det som er riktig.
Fordi de kristne som arbeider for syke, kjenner Herren Jesus, er det deres forrett å kunne innby ham til å være til stede sammen med de syke. Foran en kritisk operasjon bør legen be om hjelp fra Den Store Lege. Da kan legen forsikre pasienten om at Gud kan lede ham trygt gjennom operasjonen, og at Gud kan gi en trygg tilflukt for alle som søker ham i sine vanskeligheter. En lege som ikke gjør dette, vil mislykkes i tilfelle etter tilfelle som ellers kunne ha hatt en lykkelig utgang. Dersom han hadde snakket på en måte som ville ha inspirert pasienten til å tro på den medlidende Frelseren, han som selv har følt enhver form for angst, og lagt sjelens behov fram for ham i bønn, så ville krisene oftere få et heldig utfall.
Det er bare han som kan lese hjerter, som kan forstå den frykt og uro mange pasienter er fylt av når de legger seg ned på operasjons bordet. De skjønner hvilken fare de svever i. Selv om de kan ha tillit til kirurgens dyktighet, så vet de at han er ikke ufeilbarlig. Men om de ser at legen bøyer seg i bønn for å be Gud om hjelp, vil deres tillit bli større. Takknemlighet og tiltro vil åpne hjertet for Guds helbredende kraft, hele mennesket vil få økt styrke, og livets krefter vil seire.
Også legen vil oppleve at det er styrke når Frelseren er til stede sammen med ham. Ansvar og farer ved hans arbeid vil ofte kunne skremme ham, og denne følelsen av uvisshet og frykt vil kunne gjøre hånden hans usikker. Men vissheten om at den guddommelige rådgiveren står ved hans side for å lede og hjelpe ham, viI gi ham ro og mot. Når Kristus får røre ved legens hånd, vil det bringe livskraft, sinnsro, tillit og styrke.
Når krisen er trygt overstått og man kan være sikker på at det vil ga bra, bør legen bruke noen få minutter i bønn sammen med pasienten og gi uttrykk for at et liv er blitt bevart. Når pasienten retter takk til legen, bør legen sende denne takken videre til Gud. Fortell pasienten at hans liv er blitt spart fordi han var under den himmelske leges beskyttelse.
Den lege som utfører sitt arbeid på denne måten, leder sin pasient til ham som alt liv avhenger av, ham som kan frelse til det ytterste alle dem som kommer til ham.
Alt helsearbeid burde være gjennomsyret av en dyp omsorg for sjelers frelse. Legen er i samme grad som evangeliets forkynner blitt betrodd det høyeste tillitsverv som noen gang er gitt til mennesker. Enten han forstår det eller ikke, så har enhver lege fått i oppdrag å lege sjeler.
I arbeidet mot sykdom og død mister legene ofte av syne det alvoret som ligger i det fremtidige livet. I sine oppriktige anstrengelser for å fjerne det som truer kroppen, glemmer de ofte det som truer sjelen. Den pasienten de arbeider for, kan miste livet, og de siste mulighetene glipper ut av legens hender. Denne sjelen må legen en gang møte igjen foran Kristi domstol.
Ofte mister vi de aller beste velsignelsene fordi vi unnlater å tale et ord i rette tid. Dersom vi ikke er oppmerksomme og griper den gylne anledningen, vil den gå tapt. Ved sykesengen bør man aldri tale om lærepunkter eller stridsspørsmål. Vis isteden den syke hen til ham som er villig til å frelse alle som kommer til ham i tro. Forsøk med alvor og oppriktighet å hjelpe den sjel som svever mellom liv og død.
En lege som vet at Kristus er hans personlige frelser, fordi han selv er blitt ledet til tilfluktstedet, vet hvordan han skal behandle redde, skyldbetyngede og syndefulle menneskene som vender seg til ham for å få hjelp. Han kan gi svar på spørsmålet: «Hva må jeg gjøre for å bli frelst?» Han kan fortelle historien om Frelserens kjærlighet. Av egen erfaring kan han tale om kraften som ligger i anger og tro. I enkle, oppriktige ord kan han legge sjelens behov fram for Gud i bønn og oppmuntre den syke til selv å be om og ta imot Frelserens barmhjertige nåde. Når han gjør sitt arbeid ved sykesengen på denne måten og forsøker å snakke på en måte som vil gi hjelp og trøst, vil Herren virke i ham og gjennom ham. Og når den sykes tanker blir ledet hen til Frelseren, vil Kristi fred komme inn i hjertet hans, og den åndelige helsen som fyller ham blir av Gud brukt som en hjelpende hånd til å gjøre også kroppen frisk.
I sitt arbeid for den syke vil legen ofte få anledning til å virke for venner av den syke. Når de står ved sengen til ham som lider, og føler seg ute av stand til å lindre endog den minste smerte, blir de selv bløte om hjertet. Ofte vil de fortelle legen om den sorg de skjuler for andre. Da er anledningen inne til å vise disse sørgende til ham som har innbudt alle dem som er trette og har tunge byrder, til å komme til ham. Ofte vil det være mulig å be for og med dem, der de får anledning til å legge sine behov fram for ham som kan fjerne all ulykke og lindre all sorg.
Guds løfter
En lege har rike muligheter til å fortelle sine pasienter om Guds løfter. Han kan hente fram skatter som er nye og gamle, og nå og da si både trøstende og opplysende ord som pasienten lengter etter. Legen bør gjøre sitt sinn til et lager for levende tanker. Han bør studere Guds ord flittig, slik at han kan bli kjent med de løftene som finnes der, og lære å gi videre de trøstens ord som Kristus talte mens han var her på jorden og underviste og helbredet de syke. Han bør fortelle om hvordan Kristus helbredet, og om hans godhet og kjærlighet. Aldri burde han unnlate å lede pasientenes tanker hen til Kristus, som er den største av alle leger.
Den samme kraften som Kristus viste da han vandret synlig blant menneskene, finnes i hans ord. Det var ved sitt ord at Jesus helbredet sykdom og drev ut demoner. Ved sitt ord stillet han bølgene på sjøen og oppreiste døde, og folket vitnet om at det lå kraft i hans ord. Han talte Guds ord, slik han hadde talt det til alle profetene og lærerne i Det gamle testamente. Hele Bibelen er et vitnesbyrd om Kristus.
Vi må ta imot Skriften som Guds ord til oss, ikke bare skrevet, men talt. Da de lidende kom til Kristus, så han ikke bare dem som bad om hjelp, men også alle dem som opp gjennom tidene ville komme til ham med de samme behovene og med den samme troen. Da han sa til den lamme mannen: «Vær frimodig, sønn! Dine synder er deg forlatt!» eller til kvinnen i Kapernaum: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred!» så talte han også til andre lidende og skyldbetyngede som ville komme til å søke ham om hjelp. Mat 9:2; Luk 8:48.
Slik er det med alle løftene i Guds ord. Gjennom dem taler han til hver og en av oss, like direkte som om vi kunne høre stemmen hans. Det er gjennom disse løftene at Kristus deler med oss sin nåde og kraft. De er blader på treet som «tjener til helse for folkeslagene.» Ap 22:2. Når man tar imot og gjør disse til sine egne, vil de styrke karakteren og gi inspirasjon og livskraft. Ikke noe annet kan ha en slik helbredende kraft i seg eller gi det mot og den tro som fyller hele mennesket med vitale krefter.
Til den som står skjelvende av frykt ved gravens rand, og til den som er trett av lidelsens og syndens byrder, bør legen, når han har anledning til det, gjenta Frelserens ord - for hele Den hellige skrift er hans ord:
«Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn du er min. Når du går gjennom vann, er jeg med deg, og gjennom elver, skal de ikke overskylle deg. Når du går gjennom ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser. ... Fordi du er dyrebar i mine øyne, fordi du er aktet høyt og jeg elsker deg.» «Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu.» «Frykt ikke! Jeg er med deg!», Jes 43: 1-4.25.5.
«Som en far forbarmer seg over sine barn, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham. For han vet hvordan vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» Sal 103:13,14.
«Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud.» «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» Jer 3:13; 1Joh l:9.
«Jeg utsletter dine overtredelser som en tåke og dine synder som en sky. Vend om til meg, for jeg gjenløser deg!» Jes 44:22.
«Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull. Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting.» Jes l: 18,19.
«Med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare ved.» «Da min vrede strømmet over, skjulte jeg mitt åsyn for deg et øyeblikk, men med evig miskunnhet forbarmer jeg meg over deg, sier Herren, din gjenløser.» Jer 31:3; Jes 54:8.
«La ikke deres hjerte forferdes!» «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke!» Joh 14:1,27.
«En mann skal være som et skjulested for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.» Jes 32:2.
«De elendige og fattige leter etter vann, men det er ikke noe. Deres tunge brenner av tørst. Jeg, Herren, jeg vil svare dem. Jeg, Israels Gud, jeg vil ikke forlate dem.» Jes 41:17.
«Så sier Herren, som skapte deg«: «Jeg vil øse vann over det tørste og strømmer over det tørre. Jeg vil utgyte min And over din ætt og min velsignelse over din etterslekt.» Jes 44:2,3.
«Vend dere til meg og bli frelst, alle jordens ender!» Jes 45:22.
«Han tok på seg våre plager og bar våre sykdommer.» «Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» Mat 8: 17; Jes 53:5.