Kristi eksempel viser oss at vårt eneste håp om seier består i en uavbrutt motstand mot Satans angrep. Han som vant seier over sjelefienden i fristelsens kamp, forstår Satans makt over menneskene og har beseiret ham for oss. Som seierherre har han latt oss dra nytte av sin seier, slik at vi i våre anstrengelser for å motstå Satans fristelser kan forene vår svakhet med hans styrke, vår verdiløshet med hans fortjeneste. Og når vi blir holdt oppe av hans utholdenhet under fristelsenes angrep, kan vi i hans allmektige navn stå imot og seire som han seiret. -- The Signs of the Times, 4. mars 1880.
SATAN, EN MEKTIG FIENDE
Det falne mennesket er Satans rettmessige fange. Jesu Kristi misjon var å frigjøre det fra hans makt. Mennesket er av naturen tilbøyelig til å følge Satans forslag. Det kan ikke i seg selv klare å motstå en så fryktelig fiende uten at Kristus, den mektige seierherre, bor i det, leder dets ønsker og gir det styrke. Bare Gud kan sette en grense for Satans krefter. Den onde går på kryss og tvers over jordkloden. Ikke et øyeblikk forsømmer han å være på vakt av frykt for å miste en anledning til å ødelegge sjeler. Det er viktig at Guds folk forstår dette, så de kan unngå snarene hans.
Satan i forkledning.-- Satan forbereder sine bedrag mot Guds folk slik at de i hans siste felttog ikke skal forstå at det er ham. I 2 Kor. 11, 14 leser vi: «Det er ikke noe å undres over, for selv Satan skaper seg om til en lysets engel.» Mens noen bedratte sjeler hevder at han ikke eksisterer, tar han dem til fange og arbeider i stor utstrekning gjennom dem. Satan vet mer enn Guds folk om den makten de kan ha over ham når deres styrke er i Kristus.
Når de ydmykt bønnfaller den mektige seierherren om hjelp, og de stoler fast på ham, kan de svakeste i troen med hell slå Satan og hele hans hær tilbake. Han er for listig til å komme åpenlyst og dristig med sine fristelser, for da ville den kristnes døsige handlekraft bli vekket opp, slik at han ville stole på den sterke og mektige befrieren. Men Satan kommer ubemerket, og i forkledning arbeider han gjennom ulydighetens barn som bekjenner seg til gudfryktighet. Satan vil bruke sin makt til det ytterste for å trette ut, friste og villede Guds folk.
Han som torde møte og friste og håne vår Herre, og som hadde makt til å ta ham i armene sine og føre ham til en tempeltinde og opp på et høyt fjell, vil utøve sin makt på en fantastisk måte overfor den nålevende slekt, som er langt underlegen i visdom sammenlignet med sin Herre, og som er nesten fullstendig uvitende om Satans oppfinnsomhet og styrke.
På en underlig måte vil han påvirke legemet hos dem som av naturen er tilbøyelige til å gjøre som han befaler. Satan ser det som en stor fordel for sin egen sak at han blir sett på som en myte. Det passer ham godt når han ikke blir tatt alvorlig, og når han blir fremstilt ved en eller annen barnslig illustrasjon eller som et eller annet dyr. Han blir vurdert som så underlegen at sinnene er fullstendig uforberedt for de kloke planene hans, og nesten alltid har han hell med seg. Dersom folk forsto hans makt og oppfinnsomhet, ville sinnene være beredt til å motstå ham med hell. . . .
Kampen om hver sjel.-- Jeg så at onde engler kjempet om sjeler, og at engler fra Gud kjempet mot dem. Kampen var hard. Onde engler samlet seg omkring dem og fordervet atmosfæren med sin giftige innflytelse og sløvet deres sanser. Hellige engler betraktet engstelig disse sjelene og ventet på å få drive Satans hærskare tilbake. Men de gode englene har ikke lov til å beherske menneskenes sinn med sin egen vilje. Dersom de gir etter for fienden og ikke anstrenger seg for å motstå ham, kan Guds engler ikke gjøre stort annet enn å holde Satans hærskare i sjakk, så de ikke skal ødelegge noen før nytt lys er blitt gitt dem som er i fare, for å få dem til å våkne og søke hjelp fra himmelen. Kristus vil ikke befale hellige engler å frigjøre dem som ikke gjør noe for å hjelpe seg selv.
Dersom Satan ser at han står i fare for å miste en sjel, vil han anstrenge seg til det ytterste for å beholde den ene. Og når et menneske blir klar over at det er i fare, og i sorg og iver ser hen til Jesus for å få styrke, frykter Satan for at han skal miste en fange. Da ber han englene sine om forsterknin-ger for å omringe den stakkars sjelen og danne en mur av mørke omkring ham, slik at lyset fra himmelen ikke kan nå ham. Men dersom den som er i fare, holder ut og i hjelpeløshet og svakhet klynger seg til Kristi blods fortjeneste, lytter Jesus til denne bedende sjel og sender forsterkninger i form av engler overlegne i styrke, for å befri ham.
Satan tåler ikke at noen henvender seg til hans mektige motstander, for han frykter og skjelver for hans [Kristi] styrke og majestet. Ved lyden av en inderlig bønn skjelver hele Satans hærskare. . . . Og når allmektige engler, kledd i himmelens rustning, kommer for å hjelpe den svake og forfulgte sjelen, drar Satan og hans hærskare seg tilbake fordi de vet så godt at slaget er tapt. -- Review and Herald, 13. mai 1862.
KAMPENS KARAKTER
Menneskeviljen er stridslysten, og den gjør hele tiden det den kan for at alt skal bøye seg for den. Dersom den står på Guds og rettferdighetens side, vil Åndens frukter vise seg i livet, og Gud har lovt at «herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode».
Når Satan får tillatelse til å danne viljen, bruker han den til å gjennomføre sine planer. Han gjør at vantro teorier oppstår og egger menneskehjertet til krig mot Guds Ord. Med iherdige og utholdende anstrengelser prøver han å oppildne menneskene med sin egen hatefulle og motvillige innstilling overfor Gud og å samle dem til strid mot himmelens anordninger og krav og den Hellige Ånds gjerninger. Han samler under sitt banner alle onde makter og leder dem under sitt eget førerskap ut på slagmarken for å kjempe for det onde mot det gode.
Et kall til å bekjempe onde makter.-- Det er Satans oppgave å styrte Gud fra hjertets trone og å forme menneskets natur etter sitt eget forkrøplede bilde. Han stimulerer alle onde lyster, vekker vanhellige lidenskaper og ærgjerrige mål. All denne makt og ære, disse rikdommene og syndige gledene, vil jeg gi deg, lover han. Men hans betingelse er at du skal gi opp rettskaffenhet og tillate samvittigheten å sove. Slik nedverdiger han menneskets evner og fører dem i syndens fangenskap.
Gud kaller på menneskene til å bekjenne de onde maktene. Han sier: «La altså ikke synden herske i deres dødelige legeme, så dere følger dets lyster. Og still ikke lemmene til rådighet for synden, som våpen for urett. Men still dere selv til tjeneste for Gud, så dere bruker lemmene for ham, som våpen for det som er rett.» Rom. 6, 12. 13.
Kristenlivet er en kamp. Men «vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot makter og myndigheter, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet». Ef. 6, 12. Det er bare ved guddommelig hjelp vi kan seire i denne rettferdighetens kamp mot urettferdighet. Vår begrensede vilje må bli brakt inn under den ubegrensedes vilje. Den menneskelige vilje må blandes med den guddommelige. Da skal vi få den Hellige Ånds hjelp, og enhver kamp vil bidra til å gjenvinne Guds rettmessige eiendom, til å gjenopprette hans bilde i sjelen.
Den Hellige Ånds hjelp.-- Herren Jesus virker gjennom den Hellige Ånd, for den er hans representant. Gjennom den tilfører han sjelen åndelig liv, oppliver dens kraft til å gjøre godt, renser den fra moralsk urenhet og gjør den skikket for hans rike. Jesus har store velsignelser å gi, rike gaver han vil dele ut blant menneskene. Han er den underfulle rådgiveren, ubegrenset i visdom og styrke. Dersom vi vil kjennes ved kraften fra hans Ånd og gå med på å bli formet av den, skal vi bli fullkomne i ham. Hvilken tanke er ikke dette! I Kristus «er hele guddomsfylden legemlig til stede», og dere er fylt i ham. Menneskets hjerte får aldri vite hva lykke er før det overgir seg til den Hellige Ånds ledelse. Ånden tilpasser den fornyede sjelen etter forbildet, Jesus Kristus. Gjennom Åndens påvirkning vil fiendskap mot Gud bli forandret til tro og kjærlighet, og stolthet til ydmykhet. Sjelen fatter hvor vakker sannheten er, og Kristus blir æret ved at karakteren blir forbedret og fullkommen. Når disse forandringene finner sted, bryter engler ut i en begeistret lovsang, og Gud og Kristus gleder seg over sjeler som blir dannet etter det guddommelige forbilde. . . .
Seierens pris. -- Kampen mellom godt og ondt er ikke blitt mindre voldsom enn den var på Frelserens tid. Stien til himmelen er ikke blitt jevnere enn den var da. Alle syndene våre må bli fjernet. Enhver tilfredsstillelse vi er glade i, men som vil hindre vår åndelige fremgang, må vekk. Det høyre øyet og den høyre hånden må ofres dersom de får oss til å synde. Er vi villige til å gi avkall på vår egen visdom og ta imot himmelens rike som et lite barn? Er vi villige til å skille oss med vår selvrettferdighet? Er vi villige til å ofre menneskers bifall? Det evige liv er av uendelig verdi. Er vi villige til å ønske den Hellige Ånds hjelp velkommen og samarbeide med den ved å anstrenge og oppofre oss i forhold til verdien av de godene vi kan oppnå? -- Review and Herald, 10. februar 1903.
SATANS SÆRSKILTE ANSTRENGELSE
Det er blitt vist meg at vi må være på vakt på alle kanter og holde ut i vår motstand mot Satans list og påfunn. Han har forvandlet seg til en lysets engel og fører tusener inn i fangenskap. Han drar store fordeler av vitenskapen om menneskesinnet. Umerkelig som en slange kryper han inn for å forderve Guds verk. Alle Kristi mirakler og gjerninger gjør han til menneskeverk.
Dersom Satan hadde gjort et åpent og dristig angrep på kristendommen, ville det lede den kristne i angst og kval til Frelserens føtter, og den sterke og mektige befrieren ville skremme den dristige motstanderen bort. Men ikledd en lysets engels skikkelse arbeider Satan på sinnet for å lokke det bort fra den eneste sikre og riktige stien. Vitenskapene frenologi, psykologi og mesmerisme er blitt til kanaler som Satan virker gjennom direkte til denne generasjon. Han bearbeider den med den kraften som skulle kjennetegne hans virksomhet like før nådetiden slutter. . . .
Etter hvert som vi nærmer oss tidens avslutning, blir menneskesinnet lettere påvirket av Satans bedrag. Han får be-dratte dødelige mennesker til å forklare Kristi gjerninger og mirakler ut fra alminnelige prinsipper. Satan har alltid vært ivrig etter å forfalske Kristi gjerning og innføre sin egen makt og sine krav. Vanligvis gjør han ikke dette åpenlyst og dristig. Han er slu og vet at den mest virksomme metoden han kan bruke for å gjennomføre sin plan, er å komme til det stakkars falne menneske i en lysets engels skikkelse.
Satan kom til Kristus i ørkenen i en vakker ung manns skikkelse, mer lik en konge enn en fallen engel. Han kom med Skriften i munnen. «Det står skrevet,» sa han. Vår lidende frelser møter ham med Skriften og sier: «Det står skrevet.» Såtan dro fordel av den svake og lidende tilstanden Kristus var i. Han tok på seg vår menneskelige natur. . . .
Skjebnesvanger selvtillit.-- Dersom Satan kan tåkelegge og bedra menneskesinnet og få dødelige mennesker til å tro at det finnes en iboende kraft i dem som får dem til å utføre store og gode gjerninger, så slutter de å stole på at Gud kan gjøre det for dem som de nå tror de har kraft til å utføre selv. De anerkjenner ikke en høyere makt. De gir ikke Gud den æren som han krever på grunn av sin store og opphøyde majestet. Satan oppnår på den måten sitt mål. Han fryder seg når det falne mennesket overmodig opphøyer seg på samme måten som han selv opphøyet seg i himmelen slik at han ble kastet ut. Han vet at menneskets undergang er like sikker som hans dersom det opphøyer seg selv.
Ødeleggende tillit.-- Han lyktes ikke i sitt forsøk på å friste Kristus i ørkenen. Frelsesplanen er blitt fullført. En høy pris er betalt for menneskets frelse. Og nå forsøker Satan å rive bort grunnlaget for den kristnes håp og føre sinnene inn i en slik retning at de ikke skal få hjelp eller frelse ved det store offeret som blir tilbudt. «Med all slags urett forfører han» det falne memieske (2 Tess. 2, 10) til å tro at det kan klare seg ganske bra uten et sonoffer, at det ikke behøver å være avhengig av en korsfestet og oppstanden Frelser, at menneskets egen fortjeneste vil gjøre det berettiget til Guds gunst. Og så ødelegger han menneskets tillit til Bibelen fordi han vet at dersom han har hell med seg her og får ødelagt den boken som stempler ham som den han er, er han trygg.
Han bedrar mennesket og får det til å tro at det ikke finnes noen personlig djevel. De som tror dette, gjør ikke noe forsøk på å motstå eller kjempe mot det som ikke finnes. Stakkars blinde, dødelige mennesker antar til slutt leveregelen: «Alt som er, er riktig.» De anerkjenner ingen regler de skal leve etter. Satan får mange til å tro at det ikke er noen hjelp i å be til Gud, og at det bare er en formsak. Han vet så godt hvor viktig andakt og bønn er for Kristi etter-følgere for å kunne holde seg våkne så de kan motstå hans list og bedrag. Satans list vil vende sinnet bort fra disse viktige vanene, slik at sjelen ikke skal søke hjelp og støtte fra den allmektige og ta imot styrke fra ham til å motstå hans angrep. . . .
Det vil passe godt inn i hans plan at vi unnlater å be, for da blir vi lettere mottakelige for hans falske under. Det som det ikke lyktes Satan å utføre da han fristet Kristus, utfører han nå ved å komme til menneskene med sine forførende fristelser. Noen ganger kommer han i en tiltalende ung manns skikkelse eller som en vakker skygge. Han helbreder og blir dyrket av bedratte dødelige mennesker som en velgjører for menneskeslekten. . . .
Kontroll over sinnet.-- Det ble vist meg at Satan ikke kan kontrollere sinnene uten at menneskene gir etter forhans kontroll. De som viker av fra det som er riktig, står i alvorlig fare nå. De skiller seg fra Gud og fra englenes beskyttelse. Satan, som alltid er på vakt for å ødelegge sjeler, begynner å sette frem sine bedrag for slike mennesker, og de er i den ytterste fare. Dersom de ser dette og prøver å stå mørkets makter imot og fri seg ut fra Satans snarer, kommer de til å oppdage at det ikke er noen lett sak. De har våget seg ut på Satans område, og han gjør krav på dem. Han vil ikke nøle med å ta i bruk sine krefter og be om hjelp fra alle sine onde hærskarer for å vriste et eneste menneske ut fra Kristi hånd.
De som har lokket djevelen til å friste dem, må gjøre fortvilte anstrengelser for å fri seg fra hans makt. Når de begynner å arbeide for seg selv, vil Guds engler, som de har bedrøvet, komme for å befri dem. Satan og hans engler er ikke villige til å gi slipp på sitt bytte. De kjemper og slåss med de hellige englene, og striden er hard. Dersom de som har feilet, fortsetter å be om hjelp og i dyp ydmykhet bekjenner sine feil, vil engler som overgår alle i styrke, få overtaket og vriste dem ut av de onde englenes makt.
Forhenget blir løftet. -- Da forhenget ble løftet og jeg fikk se fordervelsen i vår tid, ble mitt hjerte sykt, og jeg holdt på å besvime. Jeg så at jordens beboere holdt på å fylle ondskapens beger. Guds vrede er tent og vil ikke bli dempet igjen før synderne på jorden er utryddet.
Satan er Kristi personlige fiende. Han er opphavsmannen til og lederen av enhver form for opprør i himmel og på jord. Hans vrede øker, og vi fatter ikke hans makt. Dersom øynene våre kunne åpnes så vi kunne se de falne englene arbeide med dem som tar det rolig og mener at de er trygge, ville vi ikke føle oss så sikre. Onde engler er etter oss til alle tider. Vi undrer oss ikke over at onde mennesker er villige til å gjøre som Satan vil. Men mens vårt sinn står ubeskyttet mot Satans usynlige representanter, kommer de til å vinne nytt terreng og utføre under og mirakler for våre øyne. Er vi beredt til å stå dem imot med Guds Ord, det eneste våpenet som kan hjelpe oss?
Noen vil bli fristet til å ta imot disse undrene som om de var fra Gud. De syke vil bli helbredet for våre øyne. Mirakler vil bli utført mens vi ser på. Er vi beredt for prøven når Satans falske under vil vise seg i en større grad? Mon ikke mange sjeler vil bli overlistet og tatt til fange? Villfarelser og frafall fra Guds klare forskrifter og bud samt en trang til å lytte til fabler, gjør sinnene klar til å ta imot disse falske undrene fra Satan. Nå må vi alle prøve å ruste oss til den kampen vi snart må ta del i. Troen på Guds Ord, som vi må studere under bønn og anvende på rette måte, skal være vårt vern mot Satans makt, og det vil til slutt gjøre oss til seier-herrer ved Kristi blod. -- Review and Herald, 18. februar 1862.
FRISTELSE ER INGEN UNNSKYLDNING FOR SYND
Det finnes ikke en impuls i vår natur, ikke en sinnsegenskap eller en hjertets tilbøyelighet som ikke trenger å stå under den Hellige Ånds ledelse hvert eneste øyeblikk. Det finnes ikke en velsignelse som Gud skjenker mennesket, eller en prøvelse som han tillater å ramme det, som ikke Satan både kan og vil gjøre bruk av for å friste, plage og ødelegge sjelen dersom vi gir ham den minste anledning til det. Derfor bør vi, uansett hvor stort åndelig lys vi har, eller hvor mye vi nyter av guddommelig vern og velsignelse, alltid gå ydmykt frem for Herren og i tro bønnfalle ham om å styre våre tanker og lede våre følelser.
De som bekjenner seg til å være gudfryktige, har en hellig forpliktelse til å bevare sin åndelighet og å utøve selvbeherskelse selv under de største fristelser. Den byrden som ble lagt på Moses, var ganske stor. Det er få mennesker som noen gang blir så hardt prøvd som han ble, men likevel var dette ikke noen unnskyldning for hans synd. Gud har gitt sitt folk rikelig med hjelpekilder. Dersom de stoler på hans styrke, vil de aldri bli et bytte for omstendighetene. Den sterkeste fristelsen kan ikke unnskylde synd. Uansett om prøvelsene er aldri så store, så er overtredelse vår egen handling. Ingen hverken på jorden eller i helvete har makt til å tvinge noen til å gjøre det onde. Satan angriper oss på våre svakeste punkter, men vi trenger ikke la oss overmanne. Uansett hvor hardt eller uventet angrepet er, så har Gud beredt hjelp for oss, og ved hans styrke kan vi seire. -- Patriarchs and Prophets, side 421.
ÅNDELIG STYRKE
De som til sist skal seire, kommer i sitt kristenliv til å få fryktelige vansker og prøvelser. Men de må ikke gi slipp på tilliten til Gud, for det er en del av undervisningen i Kristi skole. Den er nødvendig for at man skal bli renset for alt slagg. En Guds tjener må ha åndelig styrke til å stå imot fiendens angrep og bitre hån, og overvinne de hindringene som Satan legger i veien.
Satan prøver å gjøre Kristi etterfølgere motløse for at de ikke skal be og studere Skriften. Han vil kaste sin motbydelige skygge over deres sti for å skjule Jesus for deres blikk og for å holde synet av hans kjærlighet og glansen av den himmelske arv borte fra dem. Han fryder seg når han får dem til å gå nølende, skjelvende og ulykkelige omkring i en stadig tvil. Han forsøker å gjøre stien så sørgelig som mulig. Men dersom du hele tiden ser opp og ikke ned på vanskelighetene, så kommer du ikke til å falle om på veien, men snart se at Jesus rekker sin hånd ut for å hjelpe deg. Da trenger du bare i enkel tillit gi ham din hånd og la ham lede deg. Når du viser større tillit, vil du få et sterkere håp.
I Herrens styrke.-- Jesus er verdens lys, og du skal danne ditt liv etter hans. Du skal få hjelp hos Kristus til å danne en sterk, symmetrisk og vakker karakter. Satan kan ikke tilintetgjøre det lyset som skinner fra en slik karakter. Herren har en oppgave for hver enkelt av oss. Det er ikke hans plan at vi skal holdes oppe av den innflytelse som menneskers ros og berømmelse gir. Han vil at enhver sjel skal stå urokkelig i Herrens styrke. Gud har gitt oss sin beste gave, sin enbårne Sønn, for å høyne oss, foredle oss og gjøre oss skikket til et hjem i hans rike. Derfor ifører han oss sin egen fullkomne karakter. Jesus kom til vår verden og levde slik som han venter at hans etterfølgere skal leve. Dersom vi er svake og altfor dovne til å gjøre et alvorlig forsøk på å samarbeide med Gud i hans vidunderlige verk, vil vi komme til kort i dette liv og gå glipp av det fremtidige, udødelige liv.
Det er Guds plan at vi skal arbeide med en sterk tro og et sterkt håp, og det ikke på en fortvilt måte. Når vi gransket Skriften og får lys til å se hvilken vidunderlig nedlatenhet Faderen viste da han ga Jesus til verden, for at alle som tror på ham, ikke skulle fortapes, men få evig liv, burde vi fryde oss med en ubeskrivelig glede full av herlighet. Alt det vi kan oppnå ved utdannelse, vil Gud vi skal bruke til fremme for sannheten. Livet og karakteren må gjenspeile en sann, levende gudsfrykt. Kristi kors må bli løftet opp for verden og sjelens verdi bli åpenbart i korsets lys. Vi må åpne våre sinn slik at vi kan forstå Skriften, så vi kan få åndelig kraft ved å ta imot det himmelske brød. -- Review and Herald, 8. april 1890.
SJELENS TEMPEL
En trofast lydighet overfor Guds krav vil ha en overraskende virkning når det gjelder å høyne, utvikle og styrke alle menneskets evner. De som har viet seg til tjeneste for Gud mens de ennå er unge, vil vise seg å være mennesker med en sunn dømmekraft og et skarpt klarsyn. Og hvorfor skulle det ikke være slik? Samvær med den største læreren verden noen gang har kjent, styrker forstanden, opplyser sinnet og renser hjertet. Det høyner, forfiner og foredler hele mennesket. «Dine ords åpenbaring opplyser, den gjør enfoldige forstandige.» Sal. 119, 130.
Guds ideal.-- Blant de unge som bekjenner seg til å frykte Gud, er det en stor gruppe som synes å motsi sin bekjen-nelse. De gjør ingen fremskritt i kunnskap og åndelighet. Deres evner forkrøples mer enn de utvikles. Men Salmistens ord er sanne når det gjelder den ekte kristne. I virkeligheten er det ikke den tomme bokstaven i Guds Ord som gir lys og forstand, men det ordet som den Hellige Ånd åpenbarer og påvirker hjertet med. Når et menneske blir virkelig omvendt, blir det en sønn eller en datter av Gud og får del i den guddommelige natur. Det er ikke bare hjertet som blir fornyet, men forstanden blir også styrket og gitt ny kraft. Det er mange eksempler på personer som før de ble omvendt, ble ansett for å ha helt vanlige eller til og med små evner, men som synes å være fullstendig forvandlet etter omvendelsen. Da viste de en bemerkelsesverdig evne til å forstå sannhetene i Guds Ord og til å forklare disse sannhetene for andre. Mennesker med høy intellektuell anseelse har betraktet det som en forrett å ha omgang med disse menneskene. Rettferdighetens sol sender sine klare stråler inn i deres sinn og ansporer alle deres evner til en mer intens virksomhet.
Gud vil utføre et stort verk for de unge dersom de ved den Hellige Ånds hjelp vil ta imot hans ord i hjertet og følge det i livet. Hele tiden forsøker han å vende deres oppmerksomhet til seg. Han er jo kilden til visdom og opphavet til godhet, renhet og sannhet. Det sinn som er opptatt av opphøyde emner, blir selv foredlet.
Vanhellige ting.-- De som bekjenner seg til å tjene Gud og likevel ikke gjør fremskritt i kunnskap og gudhengivenhet, er kristne bare i navnet. Sjelens tempel blir fylt av vanhellige ting. Lettsindig lesestoff, tom samtale og verdslige gleder opptar sinnet så fullstendig at det ikke blir plass for Guds Ord. Verdslighet, lettsindighet og stolthet tar den plassen i sjelen som Kristus burde ha. . . .
Nedverdigelse ved sanselig nytelse.-- De som betrakter det som deres største gode å gi etter for appetitt og lidenskap, er aldri gode eller virkelig store mennesker. Uansett hvor høyt verden mener de står, er de lave, ynkelige og fordervet i Guds øyne. Himmelen har bestemt at merket på deres laster skal bli skrevet i selve deres ansiktsuttrykk. Tankene deres er av jorden, jordiske. Ordene deres åpenbarer deres sinns lave nivå. De har fylt hjertet med fordervelse og nesten slettet ut Guds bilde av det. Fornuftens stemme er kvalt og dømme-kraften fordreiet. Se hvordan hele menneskets natur er blitt forkvaklet ved sanselige nytelser! Hvor dypt vil ikke men-nesket synke i last og dårskap når viljen blir underlagt Satan! Sannheten appellerer da forgjeves til fornuften, for hjertet er fiendtlig innstilt overfor sannhetens rene prinsipper. -- The Signs of the Times, 1. desember 1881.
Hjelp i fristelse.-- Ved tro og bønn kan alle oppfylle evangeliets krav. Ikke noe menneske kan tvinges til å overtre disse kravene. Det må selv først samtykke. Sjelen må ønske å synde før lidenskapene kan få makt over fornuften eller ugudeligheten seire over samvittigheten. Uansett hvor stor en fristelse måtte være, så er den ingen unnskyldning for synd. «For Herrens øyne følger de rettferdige, og han vender øret til deres bønn.» 1 Pet. 3, 12. Rop til Herren, du fristede sjel. Kast deg hjelpeløs og uverdig inn til Jesus og gjør krav på alle hans løfter. Herren vil høre. Han vet hvor sterke til-bøyelighetene i det naturlige hjertet er, og han vil hjelpe når som helst fristelsene måtte komme.
Har du falt i synd? Så nøl da ikke med å gå til Gud for å be om nåde og tilgivelse. . . . Nåden blir ennå tilbudt synderen. Herren kaller oss hvor vi enn går: Vend om, dere frafalne barn, og «jeg vil lege deres frafall». Hos. 12, 5. -- Testimonies V, side 177.
DERE ER IKKE DERES EGNE
Av og til hører vi spørsmålet: Får jeg aldri gjøre det jeg vil? Får jeg aldri lov til å gå mine egne veier? Skal jeg alltid bli holdt i tømme? Kan jeg aldri følge mine egne tilbøyeligheter?
Jo mindre du følger dine egne tilbøyeligheter, desto bedre vil det være for deg og for andre. Den naturlige tilbøyelighet er blitt fordervet, og de naturlige kreftene er blitt misbrukt. Satan har brakt mennesket i strid med Gud. Hele tiden arbeider han for å ødelegge det guddommelige bildet i men-nesket. Derfor må vi ha kontroll over våre ord og våre hand-linger.
Resultat av full overgivelse.-- Når Guds nåde tar hjertet i eie, viser det seg at de nedarvede og utviklede tilbøyeligheter til å gjøre galt, må korsfestes. Et nytt liv under en ny ledelse må begynne i sjelen. Alt som blir gjort, må gjøres til Guds ære. Dette verket omfatter så vel det ytre som det indre mennesket. Hele mennesket, legeme, sjel og ånd, må underordne seg Gud for at det kan bli brukt av ham som et rettferdighetens redskap.
Det naturlige mennesket underkaster seg ikke Guds lov, og det kan i sannhet heller ikke gjøre det av seg selv. Men den som ved tro er blitt fornyet, lever Kristi liv fra dag til dag. Dag for dag viser han at han er klar over at han er Guds eiendom.
Legeme og sjel tilhører Gud. Han ga sin Sønn for å frelse verden, og på grunn av dette er vi blitt lovet en ny livsfrist, en prøvetid da vi kan utvikle en fullkommen lydig karakter. Gud har befridd oss fra syndens slaveri og gjort det mulig for oss å leve et nytt, omskapt liv i hans tjeneste.
All vår styrke tilhører ham. -- Gud har satt sitt stempel på oss. Han har kjøpt oss, og han ønsker at vi skal huske at våre fysiske, mentale og moralske krefter tilhører ham. Alt, både tid, innflytelse, fornuft, sinnsstemning og samvittighet, tilhører Gud og skal bli brukt i overensstemmelse med hans vilje. De skal ikke brukes slik verden vil, for verden står under en leder som er fiendtlig innstilt mot Gud.
Legemet, der sjelen har sin bolig, tilhører Gud. Enhver sene og muskel er hans. Ikke under noen omstendighet må vi ved forsømmelse eller misbruk svekke et eneste organ. Vi skal samarbeide med Gud ved å holde legemet i den aller best mulige helsetilstand, slik at det kan være et tempel hvor den Hellige Ånd kan oppholde seg for å danne alle fysiske og åndelige krefter etter Guds vilje.
Sinnet må fylles med rene prinsipper. Sannheten må risses inn på sjelens tavler. Hukommelsen må fylles med Ordets dyrebare sannheter. Da vil disse sannhetene stråle ut fra livet som vakre juveler.
Verdien av en sjel.-- Den pris Gud setter på sine henders gjerninger, og den kjærlighet han har til sine barn, er åpenbart i den gaven han brakte for å forløse menneskene. Adam falt under Satans herredømme. Han førte synden inn i verden, og med synden kom døden. Gud ga sin enbårne Sønn for å frelse mennesket. Det gjorde han for å være rettferdig og gjøre rettferdig alle som godtar Kristus. Mennesket solgte seg til Satan, men Jesus kjøpte menneskeslekten tilbake. . . .
Du er ikke din egen. Jesus har kjøpt deg med sitt blod. Grav ikke talentene dine ned i jorden. Bruk dem for ham. Uansett hva du arbeider med, så la Jesus være med deg. Dersom du oppdager at du mister kjærligheten til Frelseren, så slutt med det du holder på med, og si: «Her er jeg, Frelser, hva vil du jeg skal gjøre?» Han vil i sin nåde ta imot deg og elske deg storlig. Han vil rikelig tilgi, for han er nådig og langmodig og vil ikke at noen skal gå fortapt. . . .
Vi og alt det vi har, tilhører Gud. Vi burde ikke betrakte det som et offer å elske ham av hele vårt hjerte. Vi bør gi vårt hjerte til ham som et frivillig offer. -- The Youth's Instructor, 8. november 1900.
Beslutningen vi bør ta.-- Det er farlig å stanse for å over-veie de fordeler det skulle kunne ha å følge Satans innskytel-ser. Synd fører alltid vanære og ulykke med seg for den som begår den, og den forfører og forblinder og gjør alt så tillok-kende. Våger vi oss med vilje inn på Satans område, har vi ikke lenger noe løfte om beskyttelse mot hans makt. Så langt det står til oss, bør vi stenge alle dører fristeren kunne finne en vei igjennom. -- I naturens tempel, side 117, 118.
SANN OMVENDELSE
«Og jeg vil sprenge rent vann på eder, og I skal bli rene; fra alle eders urenheter og fra alle eders motbydelige avguder vil jeg rense eder. Jeg vil gi eder et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil ta bort stenhjertet av eders kjød og gi eder et kjødhjerte.» Esek. 36, 25. 26.
Mange som snakker med andre om hvor nødvendig det er å få et nytt hjerte, vet ikke selv hva disse ordene betyr. Særlig de unge stusser over dette uttrykket «et nytt hjerte». De vet ikke hva det betyr. De venter at en spesiell forandring skal finne sted med deres følelser. Dette kaller de omvendelse. På grunn av denne feilen har tusener snublet til sin egen undergang fordi de ikke forstår uttrykket «dere må fødes på ny».
Ikke en følelse, men et forandret liv.-- Satan får folk til å tro at fordi de har hatt en følelse av henrykkelse, så er de omvendt. Men deres erfaring forandrer seg ikke. Deres gjer-ninger er de samme som før. Deres liv viser ingen gode frukter. De ber både ofte og lenge og viser rett som det er til de følelsene de hadde på den og den tiden. Men de lever ikke det nye livet. De er bedratt. Deres erfaring går ikke dypere ned enn til følelsen. De bygger på sand, og når motgangens vind kommer, blir huset deres feid bort.
Mange stakkars sjeler famler i mørket og venter på å få de følelsene som andre sier at de har erfart. De glemmer den kjensgjerningen at den som tror på Kristus, må med frykt og beven arbeide på sin egen frelse. Den omvendte synderen må gjøre noe. Han må omvende seg og vise en sann tro.
Når Jesus taler om det nye hjertet, mener han sinnet, livet, hele mennesket. Å forandre hjertet betyr at vi ikke lenger har kjærlighet til verden, men til Kristus. Å få et nytt hjerte betyr å få et nytt sinn, nye hensikter, nye motiver. Hva kjennetegner et nytt hjerte? Et forandret liv. Det betyr at vi hver dag og hver time lar egenkjærlighet og stolthet dø.
Hvordan ekte religion kommer til uttrykk. -- Det er noen som begår den store feilen å anta at en storslått bekjennelse vil erstatte en virkelig tjeneste. Men en religion som ikke er praktisk, er ikke ekte. Sann omvendelse gjør oss strengt ærlige i vår omgang med våre medmennesker. Den gjør oss trofaste i vårt daglige arbeid. Enhver oppriktig Kristi etterfølger vil vise at Bibelens religion gjør ham i stand til å bruke sine talenter i Mesterens tjeneste.
«Vær ivrige og bli ikke slappe.» Rom. 12, 11. Disse ordene vil bli oppfylt i enhver sann kristens liv. Selv om du synes at arbeidet ditt er et slit, så kan du forbedre det ved den måten du utfører det på. Gjør det som om du gjorde det for Herren. Vær glad når du gjør det, og utfør det med verdighet. Det er de edle prinsippene som arbeidet blir utført med, som gjør at det fullt ut blir godtatt av Herren. En sann tjeneste knytter den ringeste av Guds tjenere på jorden til den høyeste av hans tjenere i himmelens saler. . . .
De kristne bør som Guds sønner og døtre strebe etter å nå det høye ideal som blir stilt opp for dem i evangeliet. De burde ikke være tilfreds med noe mindre enn fullkommenhet, for Kristus sier: «Vær da helhjertet i godhet, slik deres Far i himmelen er det.» Matt. 5, 48.
Et helliget liv. -- La oss gjøre Guds hellige Ord til vårt studium og føre dets hellige prinsipper inn i vårt liv. La oss i saktmodighet og ydmykhet gå frem for Gud og hver dag rette på våre feil. La oss ikke ved egenkjærlig stolthet skille sjelen fra Gud. Vi må ikke nære en følelse av overlegenhet og tro at vi er bedre enn andre. «Derfor må den som tror han står, passe seg så han ikke faller.» 1 Kor. 10, 12. Fred og hvile vil komme til deg når du legger din vilje inn under Kristi vilje. Da vil Kristi kjærlighet råde i hjertet og ta de hemmelige kilder til handling til fange i Frelseren. Det heftige, lett påvirkelige temperament vil bli beroliget og dempet av Kristi nådes olje. Vissheten om at syndene er til-gitt, vil gi oss den freden som overgår all forstand. Vi vil med alvor strebe etter å overvinne alt som hindrer en kristen full-kommenhet. Strid vil forsvinne. Den som før fant feil hos dem han omgikkes, vil se at langt større feil finnes i hans egen karakter.
Det finnes noen som lytter til sannheten og blir overbevist om at de har levd i strid med Kristus. De føler seg fordømt og angrer sine overtredelser. Fordi de stoler på Kristi gjeminger og viser en sann tro på ham, får de tilgivelse for sine synder. Når de holder opp med å gjøre det onde og lærer å gjøre godt, vokser de i nåden og i kunnskapen om Gud. De forstår at de må ofre dersom de skal skille seg fra verden. Og etter at de har beregnet omkostningene, betrakter de alt som tap dersom de bare kan vinne Kristus. De har sluttet seg til Kristi hær. Kampen ligger foran dem, og modige og glade tar de del og kjemper mot sine egne naturlige tilbøyeligheter og egenkjærlige ønsker idet de bringer viljen inn under Kristi vilje. Hver dag ber de Herren om nåde til å lyde ham, og de blir styrket og hjulpet. Det er sann omvendelse. Den som har fått et nytt hjerte, stoler på Kristi hjelp i ydmyk og takknemlig tillit. Han åpenbarer rettferdighetens frukter i sitt liv. En gang elsket han seg selv. Verdslige gleder var hans lyst. Nå er avguden hans avsatt, og Gud er enerådig. Nå hater han de syndene han en gang elsket. Fast og bestemt vandrer han på stien som fører til hellighet. -- The Youth's Instructor, 26. september 1901.
Satans bånd.-- Pliktens smerte og syndens gleder er de bånd Satan bruker for å binde menneskene i sine snarer. De som heller vil dø enn gjøre det som er galt, er de eneste som vil bli funnet trofaste. -- Testimonies V, side 53.
RÅD TIL EN NYTELSESSYK DATTER
Du har i det siste året etterlatt deg et fryktelig regnskap som ligger åpent til skue for himmelens Majestet og de store skarer av rene, syndfrie engler. Dine tanker og gjerninger, dine ville og vanhellige følelser er kanskje skjult for andre dødelige mennesker. Men husk at ditt livs mest ubetydelige handlinger er synlige for Gud. Du har et flekket regnskap i himmelen. Alle de syndene du har begått, er nedtegnet der.
Gud er ikke tilfreds med deg, men likevel ser det ut som du er blottet for følelse. Du forstår ikke at du er i en fortapt og ødelagt tilstand. Noen ganger har du samvittighetsnag, men ditt stolte, uavhengige sinn hever seg snart over dette, og du kveler samvittighetens stemme.
Du er ikke lykkelig, men likevel innbiller du deg at dersom du uten noen innskrenkninger kunne få det som du ville, så ville du være lykkelig. Stakkars barn! Du har det på samme måte som Eva i Eden. Hun trodde at hun skulle bli høyt opphøyet dersom hun bare kunne få spise av frukten på det treet som Gud hadde forbudt henne å røre, for at hun ikke skulle dø. Hun spiste og mistet alle herlighetene i Eden.
Behersk din fantasi.--Du må beherske dine tanker. Det blir ikke noen lett oppgave, for du kan ikke gjennomføre det uten at du prøver grundig og alvorlig. Likevel krever Gud dette av deg. Det er en plikt som hviler på alle ansvarlige mennesker. Du er ansvarlig overfor Gud for dine tanker. Dersom du hengir deg til forfengelige forestillinger og tillater sinnet å dvele ved urene ting, så er du på en måte skyldig overfor Gud som om tankene dine ble ført ut i livet. Det er bare mangel på anledning som hindrer deg i å gjøre det du tenker.
Det er en dårlig og umåtelig farlig vane at man dag og natt drømmer og bygger luftslott. Når man en gang har begynt med denne vanen, er det nesten umulig å bli kvitt den og lede tankene mot rene, hellige og opphøyde emner. Du må få en hellig vakt til å passe på øynene, ørene, ja, på alle dine sanser dersom du skal få makt over ditt sinn og hindre at tomme og fordervelige tanker forurenser sjelen. Det er bare nådens kraft som kan gjennomføre denne så sterkt tiltrengte forandringen. Du er svak på dette området.
Undertrykk lidenskaper og tilbøyeligheter.-- Du er blitt egensindig, dristig og freidig. Guds nåde har ingen plass i ditt hjerte. Bare ved Guds kraft kan du motta hans nåde og bli et redskap for rettferdigheten. Gud krever ikke bare at du skal beherske tankene dine, men også de lidenskapene og tilbøyelighetene du har. Din frelse er avhengig av at du har selvbeherskelse på dette området. Lidenskaper og tilbøyelig-heter er sterke krefter. Dersom de blir misbrukt og får virke uten de rette motivene, er de mektige nok til å ødelegge deg og gjøre deg til et usselt vrak, uten Gud og uten håp.
Dersom lidenskapene og tilbøyeligheten blir underlagt for-nuften, samvittigheten og karakteren, kan du bestemt og iher-dig beherske fantasien. Du er i fare, for du står i ferd med å ofre dine evige interesser på lidenskapens alter. Lidenskapene er ved å få fullstendig herredømme over deg. Og hvilke lidenskaper er det? Det er lidenskaper av en lav og ødeleg-gende natur. Hvis du gir etter for dem, gjør du livet bittert for dine foreldre, fører skam over dine søstre, ofrer din egen karakter og går glipp av himmelen og et herlig, udødelig liv. Er du villig til å gjøre det? Jeg ber deg om å stanse der du er. Ta ikke enda et steg frem på den egensindige og tankeløse veien du er inne på, for foran deg ligger elendighet og død. Hvis du ikke øver selvkontroll, vil du ganske sikkert føre vanry over deg selv hos alle du er sammen med, og din karakter vil få merker som kommer til å vare hele livet.
Du er ulydig mot foreldrene dine, nesevis, utakknemlig og ugudelig. Disse sørgelige karaktertrekkene er frukter av et fordervet tre. Du er frekk. Du elsker gutter og vil gjerne ha dem til samtaleemne. «Det hjertet er fullt av, det taler jo munnen.» Matt. 12, 34. Vaner er blitt så sterke at de behersker deg, og du har lært å bedra for at dine hensikter og begjær skal bli gjennomført. -- Testimonies II, side 560-- 562.
KARAKTERSTYRKE GJENNOM KAMP
Kristus tilbrakte de første tretti årene av sitt liv i den ugudelige byen Nasaret. Innbyggerne i denne byen var blitt til et ordtak på grunn av sin ondskap, og det var derfor Natanael spurte: «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» Joh. 1, 46. Evangelistene forteller svært lite om den første delen av Kristi liv. Bortsett fra en kort skildring av hans reise sammen med foreldrene til Jerusalem har vi bare det ene utsagnet: «Gutten vokste og ble sterk i sin ånd.» «Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.» Luk. 1, 80; 2, 40.
Kristus er vårt eksempel i alle ting. Under Guds forsyn tilbrakte han den første delen av sitt liv i Nasaret, der inn-byggerne var slik at han hele tiden ble utsatt for fristelse, og det var nødvendig for ham å søke beskyttelse for å kunne holde seg ren og plettfri midt blant så mye synd og ondskap. Kristus valgte ikke ut stedet selv. Hans himmelske Far valgte stedet for ham for at hans karakter kunne bli undersøkt og prøvd på alle mulige måter. I første delen av sitt liv ble Kristus utsatt for harde prøvelser, vanskeligheter og konflikter for at han skulle kunne utvikle en fullkommen karakter, som gjør ham til et fullkomment eksempel for barn, unge og voksne.
Barn og unge må ofte oppholde seg på steder der miljøet ikke er fordelaktig for en kristen. Derfor gir de svært lett etter for fristelser og viser til det uheldige miljøet som en unnskyldning for å fortsette i synd. Kristus foretrakk å leve tilbaketrukket, og ved å la hendene være opptatt med praktisk arbeid holdt han fristelsene borte og unngikk å være sammen med dem som ville utøve en moralsk nedbrytende innflytelse pa ham. Kristus satte sine føtter på den mest ujevne stien som barn og unge noen gang vil komme til å gå på. Han ble ikke tildelt et liv i overflod og dovenskap. For-eldrene hans var fattige og avhengige av sitt daglige strev for å opprettholde livet. Derfor var Kristi liv et liv i fattigdom, selvfornektelse og savn. Sammen med foreldrene sine levde han et nøysomt liv.
Renhet ikke avhengig av miljøet.-- Ingen vil noen gang bli bedt om å utvikle en fullkommen karakter under mer ufordelaktige forhold enn dem vår Frelser levde under. Den kjensgjerningen at Kristus levde tretti år i Nasaret, der mange anså det som et under om noe godt kunne komme fra, er en irettesettelse til de unge som mener at deres religiøse karakter må føye seg etter miljøet. Dersom de unge lever i et ubehagelig og avgjort dårlig miljø, så bruker mange dette som en unnskyldning for ikke å fullkommengjøre en kristen karakter. Kristi eksempel tilbakeviser den tanke at hans etterfølgere er avhengige av sted, hell og velstand for å kunne leve uklanderlig. Kristus ville lære dem at ethvert sted eller enhver stilling hvor de under Guds ledelse er blitt kalt til å være, vil være aktverdig dersom de er trofaste, uansett hvor beskjedent de måtte leve.
Det var meningen at Kristi liv skulle vise at rene, faste og bestemte prinsipper ikke er avhengig av et liv fritt for vanske-ligheter, fattigdom og motgang. De prøvelser og savn som så mange klager over, holdt Kristus ut uten å klage. Og det er nettopp denne erfaringen de unge trenger, for den vil gjøre deres karakter fast og gjøre dem lik Kristus, så åndelig sterke at de kan motstå fristelse. De blir ikke overvunnet av Satans angrep dersom de fjerner seg fra mennesker som vil lede dem på avveier og ødelegge deres moral. Ved daglig bønn til Gud vil de få visdom og nåde fra ham til å tåle livets motganger og harde virkeligheter og til sist å bli seiervinnere. Troskap og et rent sinn kan vi bevare ved å være på vakt og be. Kristi liv var et eksempel på utholdende kraft som ikke fikk lov til å bli svekket av bebreidelse, spott, savn eller vanskeligheter.
Det er slik det burde være med de unge. Dersom de får flere prøvelser, bør de vite at Gud setter deres troskap på prøve. Og i samme grad som de bevarer karakteren uberørt under vanskeligheter, vil deres sjelsstyrke, fasthet og uthol-denhet øke, og de vil vokse seg sterke i ånden. -- The Youth's Instructor, mars 1872.
Heller dø enn å vanære.-- Velg fattigdom, forakt, atskil-lelse fra venner eller hvilken som helst lidelse fremfor å tilsøle sjelen med synd. Heller dø enn å vanære eller overtre Guds lov, burde være mottoet for alle kristne. -- Testimonies V, side 147.
MOTSTÅ FRISTELSER
De som har fått del i den guddommelige natur, vil ikke gi etter for fristelser. Fienden arbeider med all sin makt for å overvinne dem som streber etter å leve et kristent liv. Han kommer til dem med fristelser i det håp at de vil gi etter. Han håper at han på den måten kan gjøre dem motløse. Men de som har plantet føttene sine fast på den evige Klippe, vil ikke gi etter for hans påfunn. De vil huske at Gud er deres far, og at Kristus er deres hjelper. Frelseren kom til vår verden for å gi alle som blir prøvd og fristet, styrke til å stå imot slik som han sto imot. Jeg vet hvor sterke fristelsene kan være, og jeg vet at det ligger farer i veien. Men jeg vet også at det til enhver tid er stilt nok styrke til rådighet for dem som kjemper mot fristelser.
Sky unødvendige fristelser.-- «Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det.» 1 Kor. 10, 13. Vi har også vårt ansvar. Vi skal ikke unødvendig stille oss på fristelsens vei. Gud sier: «Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke ved noe urent! Da vil jeg ta imot dere, jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre.» 2 Kor. 6, 17. 18. Hvordan kan vi vente at Gud skal fri oss fra å falle dersom vi setter føttene våre på fristelsens og syndens sti ved å blande oss med verdslige mennesker for forlystelsens skyld og rette oss etter verdslige vaner og forener våre interesser med vantro menneskers interesser?
Hold dere borte fra verdens nedbrytende innflytelse. Gå ikke unødvendig til steder som er omgitt av fiendens makter.
Gå ikke dit hvor dere blir fristet og ført på avveier. Men dersom dere har et budskap til de vantro, og dersom dere lever så nær Gud at dere kan gi dem et ord i rette tid, kan dere utføre en gjerning som vil hjelpe dem, og som vil ære Gud. «Jeg ber ikke,» sa Kristus, «at du skal ta dem ut av verden, men at du skal bevare dem fra det onde.» Joh. 17,15. -- Review and Herald, 14. april 1904.
Plikten foran tilbøyeligheten.-- Når de unge forsoker å rive seg løs fra Satans herredømme, vil han fordoble sine fristelser. Ved å dra fordel av deres uvitenhet og manglende erfaring prøver han å utjevne forskjellen mellom rett og urett. Han skaper seg om til en lysets engel, og ved lofter om forlystelser narrer han de unge inn på en forbudt sti. Dersom de unge har fått for vane å følge sin egen tilbøyelighet i stedet for plikten, så vil de synes det er vanskelig å motstå fristelser. De ser ikke hvor farlig det er bare en eneste gang å ta del i forbudte forlystelser. Satans lokkemidler vil vekke alle fordervelige elementer som måtte finnes i hjertet. -- The Signs of the Times, 19. januar 1882.
SYNDENS BEDRAG
Det finnes ikke noe mer forræderisk enn syndens bedrag. Det er denne verdens gud som lokker, forblinder og fører til ødeleggelse. Satan kommer ikke med alle fristelsene på en gang. Han forkler disse fristelsene med et skinn av noe godt. Han blander små forbedringer inn i fornøyelser og tåpeligheter, og bedratte sjeler unnskylder seg med at de kan hente store goder ved å ta del i dem. Dette er bare den villedende delen. Det er en maskering av Satans helveteskunster. Bedratte sjeler tar ett steg og er så klar til å ta det neste. Det er så mye mer behagelig å følge tilbøyelighetene som kommer fra deres egne hjerter, enn å forsvare seg og stå imot den listige fiendens første forsøk på å smigre seg inn, og på den måten hindre ham i å få innpass.
Å, hvor Satan ligger på lur for å se hvor lett vi tar den lokkematen han legger ut, og om de går på den stien som han har stukket ut. Han vil ikke at de skal slutte å be og formelt utøve religiøse plikter, for da kan han gjøre mer nytte av dem i sin tjeneste. Han forener sine spissfindigheter og bedrageriske snarer med deres erfaring og bekjennelse, og slik fremmer han sin sak på en vidunderlig måte.
Selvransakelse.-- Det er nødvendig at vi nøye ransaker oss selv, og at vi i lyset av Guds Ord undersøker nøye og spør: Er mitt hjerte friskt eller råttent? Er jeg fornyet i Kristus, eller har jeg fremdeles et kjødelig hjerte, bare med en ny utvendig kledning på? Still deg frem for Guds domstol og undersøk i Guds lys om det finnes noen hemmelige synder, noen onde handlinger eller noen avguder som du ikke har ofret. Be, ja, be som du aldri før har bedt, om at du ikke må bli narret av Satans bedrag, om at du ikke må gi deg over til en tankeløs, likegyldig og tom ånd og utføre religiøse plikter bare for å berolige din egen samvittighet.
En av de synder som er tegn på de siste dager, er at be-kjennende kristne elsker sine egne lyster høyere enn de elsker Gud. Vær ærlig overfor deg selv. Ransak deg nøye. Hvor få det er som etter en grundig ransakelse kan si: «Jeg er ikke en av dem som er beskrevet slik. Jeg elsker ikke mine egne lyster høyere enn jeg elsker Gud.» Hvor få det er som kan si: «Jeg er død for verden. Det livet jeg lever nå, er ved tro på Guds Sønn. Mitt liv er skjult med Kristus i Gud, og når han som er mitt liv, blir åpenbart, da skal også jeg bli åpenbart i herlighet.»
Guds kjærlighet og nåde! Hvilken dyrebar nåde! Mer verdifull enn rent gull. Den opphøyer og foredler ånden mer enn noe annet. Den vender hjerte og sinn mot himmelen. Mens menneskene omkring oss tar del i verdslig forfengelighet, fornøyelse og tomhet, samtaler vi med himmelen, og derfra venter vi vår Frelsers komme. Sjelen strekker seg ut mot Gud for å få tilgivelse og fred, rettferdighet og sann hellighet. Samfunn med Gud og en lengsel etter de himmelske ting forvandler sjelen til likhet med Kristus. -- Review and Herald, 11. mai 1886.
ADVARSEL MOT SKEPTISISME
Jeg har den aller største angst for våre unge. Jeg vet hvor farlig det er, så jeg advarer dere mot å bli fanget av Satan på grunn av det dere har tilegnet dere av verdslig kunnskap. Det er bedre å ha et rent og ydmykt hjerte enn all den kunnskapen det er mulig for dere å få uten gudsfrykt.
De unge i dag vil sannsynligvis komme til å møte skeptikere og vantro overalt. Hvor viktig det er at de er utrustet slik at de med saktmodighet og frykt kan gi en grunn for sin tro. Thomas Paine er lagt i graven, men verkene hans lever til forbannelse for verden, og de som tviler på sannheten i Guds Ord, vil legge disse hedenske produktene i hendene på de unge og uerfarne og fylle hjertene deres med tvilens giftige atmosfære. Satans ånd arbeider gjennom onde mennesker for å gjennomføre sine planer om å ødelegge sjeler.
Faren ved omgang med skeptikere.-- Vi lever i en tøylesløs tid. Eldre og yngre turer frem i synd. Dersom de unge ikke blir beskyttet som noe hellig, dersom de ikke blir styrket ved faste prinsipper, dersom det ikke blir vist større omhu i valget av venner og den litteraturen som gir føde for sinnet, vil de bli utsatt for et samfunn som er like moralsk forurenset som innbyggerne i Sodoma. Verdslige menneskers ytre kan virke veldig tiltrekkende, men dersom de hele tiden kommer med uttalelser mot Bibelen, så er de farlige kamerater, for de vil alltid forsøke å undergrave grunnlaget for din tro og å forderve hengivenheten til gammeldags, evangelisk religion.
De unge kommer ofte i kontakt med slike som er skeptisk innstilt, og foreldrene deres vet ingenting om det før den ondes fordervelige verk er fullført og de unge er ødelagt. De unge burde bli omhyggelig undervist, slik at de ikke vil bli bedratt når det gjelder disse menneskenes sanne karakter, og ikke inngå vennskap med den slags mennesker eller lytte til deres sarkastiske og spissfindige ord. Dersom våre unge ikke har moralsk mot til å bryte forbindelsen med disse menneskene når de oppdager deres vantro, vil de bli fanget, og de vil tenke og snakke slik som vennene deres, og tale likegyldig om Bibelens religion og tro.
Selvtillit og blindhet.-- Dersom de bedratte unge men-neskene kunne få øynene åpnet, ville de se hvordan Satan triumferer fordi han har hatt hell med seg i å ødelegge sjeler. På alle tenkelige måter prøver han å tillempe sine fristelser etter de ulike forhold og omstendigheter som omgir dem han ønsker å fange. Han vil forsøke alle knep, og dersom de som blir utsatt for disse fristelsene, ikke søker Gud, vil de bli blendet av hans bedrag og være selvgode, tro de kan klare seg selv og ikke vite hvilken stilling de er i, og hvordan faren truer. Snart vil de komme til å forakte den troen som en gang ble gitt til de hellige.
Jeg taler til de unge som en som vet hva hun taler om, som en som Herren har vist hvilke farer som lurer på veien. Selv-tillit vil føre dere inn i fiendens snarer. De unge spør ikke Gud om råd og gjør ikke ham til sin tilflukt og styrke. Med all sin selvtillit blander de seg med andre og mener de fullt og helt er i stand til å velge det som er riktig og forstå guddommelige mysterier med sin egen fornuft, som om de av seg selv kunne oppdage sannheten.
Vi frykter mer for dem som stoler på seg selv, enn for noen andre, for de vil helt sikkert komme til å bli fanget inn i det gamet som er satt ut av Guds og menneskers store fiende. En kamerat som er blitt valgt som en nær venn av familien, og som er blitt smittet av tvilens fordervelse, vil blande sin vantro surdeig inn blant denne klasse mennesker. Han vil smigre dem for deres evner og intellektuelle overlegenhet og oppmuntre dem til å strebe etter en høy stilling. Slik vil han vinne deres oppmerksomhet, og en moralsk pest vil senke seg over dem. De som opphøyer seg gjennom sine egne meninger, kommer til å forakte forsoningens offerblod og trosse nådens ånd.
Barn av sabbatsholdende foreldre, som har fått stort lys og vært gjenstand for den ømmeste omsorg, kan bli slike som vil etterlate seg en skammens arv, som vil så vind og høste storm. I dommen vil navnene til dem som har syndet mot stort lys, bli skrevet ned sammen med dem som er dømt til å være skilt fra Herrens nærvær og hans makts herlighet. De kommer til å gå fortapt og bli regnet blant dem som håner Kristi nåde.
Jeg ville heller se at barna mine ble lagt i graven enn at de skulle velge den stien som fører til døden. Den forferdelige kjensgjerningen at jeg hadde oppdratt barn til å kjempe mot himmelens Gud, at de skulle fylle opp i rekkene til de frafalne i de siste dager, at de skulle marsjere under Satans svarte banner, ville i sannhet være en fryktelig tanke for meg.
Moralsk mot nødvendig.-- Våre unge møter fristelser overalt. Derfor må de bli oppdratt slik at de stoler på en høyere makt, en høyere undervisning enn noen dødelige men-nesker kan gi. Overalt finnes det mennesker som forakter Herren, og som stadig viser ringeakt for kristendommen. De kaller det et leketøy for barn, som er oppfunnet for å narre de uvitende i deres godtroenhet.
De som ikke har moralsk kraft, kan ikke forsvare sann-heten. De har ikke mot til å si: «Dersom du ikke slutter med å snakke slik, kan jeg ikke være sammen med deg. Jesus, verdens Forløser, er min Frelser, og hele mitt håp om et evig liv dreier seg om ham.» Men det er den eneste måten vi kan få dem til å tie på. Dersom du begynner å diskutere med dem, vil de møte deg med argumenter, og ingenting av det du kommer til å si, vil røre dem. Men dersom du lever for Kristus, dersom du er fast i din troskap mot himmelens Gud, kan du gjøre for dem noe som argumenter ikke kan gjøre. Du kan overbevise dem ved gudfryktighetens kraft at deres læresetninger er villfarelser.
Det finnes ikke noe tristere syn enn at de som er kjøpt med Kristi blod og blitt betrodd talenter som de kan bruke til å ære Gud med, driver gjøn med de budskapene som av nåde er sendt til dem i evangeliet, fornekter Kristi guddom, stoler på sin egen begrensede fornuft og bruker argumenter som mangler alt grunnlag. Når de blir prøvd med sykdom, og de står ansikt til ansikt med døden, vil alle disse villfarelsene de har holdt seg til, smelte bort som dugg for solen.
Hvor fryktelig er det ikke å stå ved kisten til en som har nektet å ta imot den guddommelige nådes kall! Hvor fryktelig å måtte si: «Her er et fortapt liv. Her er en som kunne ha nådd det høyeste mål og sikret seg evig liv, men han overga seg til Satan, ble fanget av menneskenes tomme filosofier og var et leketøy for den onde. Den kristnes håp er et sikkert og fast anker for sjelen. Det er forankret bak forhenget der Kristus har gått inn som vår forløper. Vi har et personlig arbeid å utføre for å berede oss for de store begivenhetene som ligger foran oss.
Uværet kommer.-- De unge bør mer alvorlig søke Gud. Uværet kommer, og vi må gjøre oss klar til å møte dets raseri ved å omvende oss til Gud og tro på vår Herre Jesus Kristus. Herren vil reise seg og riste jorden på en fryktelig måte. Vi kommer til å møte problemer på alle kanter. Tusener av skip vil bli kastet i havets dyp. Flåter vil gå under, og millioner av mennesker gå fortapt. Helt uventet vil branner bryte ut, og ingen menneskelige anstrengelser vil kunne slokke dem. Jordens palasser vil bli feid vekk i flammenes raseri. Jernbaneulykker vil bli mer og mer vanlige. Forvirring, kollisjoner og død uten et øyeblikks varsel inntreffer på de store reiserutene. Endetiden er nær, nådetiden er ved å slutte. La oss søke Gud mens han ennå finnes, kalle på ham den stund han er nær. Profeten sier: «Søk Herren, alle I saktmodige i landet, som holder hans lov! Søk rettferdighet, søk saktmodighet! Kanskje I blir skjult på Herrens store dag.» -- The Signs of the Times, 21. april 1890.
Daglig avhengig av Gud.-- Føler du hvor hjelpeløs du er, og at du trenger Guds styrke når du står opp om morgenen? Gjør du ydmykt og inderlig dine behov kjent for din him-melske Far? Dersom du gjør det, vil engler merke seg dine bønner, og dersom disse bønner ikke er kommet fra hykleriske lepper mens du står i fare for å gjøre noe galt og øve en innflytelse som vil lede andre til å gjøre urett, så vil din voktende engel være ved din side, lede deg i den riktige retning, velge dine ord for deg og påvise dine handlinger.
Dersom du ikke føler at du er i fare, og dersom du ikke ber om hjelp og styrke til å motstå fristelser, kan du være sikker på at du kommer på avveier. Det vil bli nedskrevet i Guds bok i himmelen at du forsømmer din plikt, og på prøvens dag vil du bli funnet for lett. -- Testimonies III, side 363, 364.
ETT SVAKT PUNKT
Vi kan smigre oss med at vi er fri for mange ting som mange andre er skyldige i, men dersom vi har mange sterke punkter i vår karakter og bare ett svakt punkt, så er det likevel en forbindelse mellom synden og sjelen. Hjertet er delt i sin tjeneste og sier: «Noe selv og litt for deg.» Guds barn må finne frem den synden som de har kjælt for og ligget under for, og la Gud få lov til å slette den ut fra hjertet. De må vinne over den ene synden, for den er ingen bagatell i Guds øyne.
Den ene sier: «Jeg er ikke det minste sjalu, men når jeg blir opphisset, sier jeg stygge ting, selv om jeg alltid blir lei meg etter at jeg har gitt etter for mitt temperament.» En annen sier: «Jeg har denne eller hin feil, men jeg rett og slett avskyr å se hvor simpel en av mine kjente kan være.» Herren har ikke gitt oss en liste der syndene er gradert, slik at vi kan anse noen som mindre betydningsfulle og si at de bare vil gjøre liten skade, mens andre er av større betydning og vil gjøre stor skade.
En lenke er ikke sterkere enn det svakeste leddet. Vi kan si at en slik lenke er god, men dersom bare ett ledd er svakt, kan vi ikke stole på den. Enhver sjel som går inn i Guds rike, må studere hvordan han skal seire. Det utålmodige ordet som du har på tungen, må ikke bli uttalt. Du må legge fra deg den tanken at din karakter ikke blir tilstrekkelig verdsatt, for det svekker din innflytelse, og resultatet vil helt sikkert være at du ikke står høyt i andres omdømme. Du bør undertrykke den tanken at du er en martyr, og feste tillit til Kristi løfter som sier: «Min nåde er nok for deg.» 2 Kor. 12, 9.
Ha tankene under kontroll.-- Dere bør holde dere borte fra Satans forheksede grunn og ikke tillate at deres sinn blir ledet bort fra troskap mot Gud. Gjennom Kristus kan og bør dere være lykkelige, og dere bør venne dere til å øve selvkontroll. Endog deres tanker må legges inn under Guds vilje, og følelsene må legges under fornuftens og religionens kontroll. Dere fikk ikke fantasien for at den skulle få lov til å løpe løpsk og gjøre det den selv vil uten noe forsøk på be-grensning eller disiplin. Dersom deres tanker er dårlige, blir følelsene dårlige. Og det er tankene og følelsene som sammen utgjør den moralske karakteren. Når dere mener at det ikke kreves av dere som kristne at dere legger tøyler på tankene og følelsene, blir dere ført inn under de onde englenes innflytelse og ber dem være til stede og ta kontroll. Dersom dere gir etter for deres inntrykk og tillater tankene å løpe i retning av mistenksomhet, tvil og klage, vil dere bli blant de mest ulykkelige dødelige mennesker, og deres liv vil vise seg å være forspilt. -- Testimonies V, side 310.