Frelseren betrakter dem som han har kjøpt med sitt blod, og spør med usigelig ømhet og medlidenhet: «Vil du bli frisk?» Han byr deg stå opp og ta imot helse og fred. Vent ikke til du føler at du er blitt frisk, men tro Frelserens ord. Legg din vilje på Kristi side. Bestem deg for å ville tjene ham, og når du handler etter hans ord, vil du få styrke. Kristus er i stand til og lengter etter å gi befrielse, uansett hvilke onde vaner vi ligger under for, og uansett de sterke lidenskaper som i tidens løp har bundet både sjel og legeme. Han vil gi liv til dem som er døde på grunn av synd. Han vil gi frihet til de fangne, som blir holdt bundet av svakhet og uhell og av syndens lenker. -- Ministry of Healing, side 85.
VEKST I NÅDEN
«Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus.» 2 Pet. 3, 18. Det er de unges forrett at når de vokser i Jesus, kan de vokse i åndelig nåde og kunn-skap. Ved å granske Skriften med interesse og å følge de sannhetens og rettferdighetens veier som er åpenbart der, kan vi få mer og mer kunnskap om Jesus. De som hele tiden vokser i nåden, vil stå faste i troen og gå fremover.
Vekst nødvendig for å stå fast.-- Alle de unge som har bestemt seg for å være Jesu Kristi disipler, burde ha et alvorlig ønske i hjertet om å nå det høyeste kristne mål: å arbeide sammen med Kristus. Dersom vi setter oss som mål å være blant dem som skal stå feilfrie frem for Guds trone, må vi stadig gjøre fremskritt. Det eneste som kan få oss til å stå fast, er å gjøre fremskritt hver dag i det åndelige liv. Troen vil bli sterkere dersom vi seirer over tvil og hindringer som vi kommer i strid med. Sann helliggjørelse er fremadskridende. Dersom du vokser i nåde og kjennskap til Jesus Kristus, vil du gjøre bruk av ethvert privilegium og alle anledninger til å få mer kunnskap om Kristi liv og karakter.
Troen på Jesus vil vokse etter hvert som du blir bedre kjent med din Frelser ved å dvele ved hans plettfrie liv og hans uendelige kjærlighet. Du kan ikke vanære Gud mer enn ved å bekjenne deg til å være hans disippel på samme tid som du holder deg på avstand fra ham og ikke får føde og næring fra hans Hellige Ånd. Når du vokser i nåden, vil du være glad for å være med på religiøse møter, og med glede vil du vitne om Kristi kjærlighet i forsamlingen. Ved sin nåde kan Gud gjøre den unge klok og forsiktig, og han kan gi barna sine kunnskap og erfaring. Hver dag kan de vokse i nåden. Du må ikke la følelsene dine være en målestokk for din tro.
Hjerteransakelse.-- Ransak nøye ditt eget hjerte og din kjærlighet til Gud. Spør deg selv: Har jeg benyttet den dyrebare tiden i dag til å tilfredsstille meg selv og søkt mine egne fornøyelser, eller har jeg gjort andre glade? Har jeg hjulpet dem som er sammen med meg, til en større hengivenhet til Gud og til å verdsette evige ting? Har jeg tatt min religion med meg inn i hjemmet og åpenbart Kristi nåde ved mine ord og handlinger? Har jeg æret foreldrene mine ved å vise respekt og lydighet og på den måten holdt det femte bud? Har jeg med glede tatt opp de små hverdagspliktene mine og trofast utført dem? Har jeg gjort det jeg kan for å lette andres byrder? Har jeg holdt leppene mine rene fra det som er ondt, og tungen min fra svik? Har jeg æret Kristus min Frelser, som ga sitt dyrebare liv for at jeg skulle kunne nå frem til evig liv?
Våk og be.-- Forsøm ikke, kjære unge, å be alvorlig til Jesus ved begynnelsen av dagen om at han vil gi dere styrke og nåde til å motstå fiendens fristelser i alle deres former. Dersom du ber alvorlig, i tro og med en angrende sjel, vil Herren høre din bønn. Men du må ikke bare be. Du må også våke. Jesus har sagt: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for. Eller er det noen av dere som vil gi sin sønn en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna gode gaver, hvor mye mer skal ikke da den Far dere har i himmelen, gi gode gaver til dem som ber ham.» Matt. 7, 7--11.
Barn og unge kan komme til Jesus med sine byrder og vanskeligheter og vite at han vil godta bønnene deres og gi dem akkurat det de behøver. Vær alvorlig og bestemt. Vis til Guds løfter og tro så uten å tvile. Vent ikke til du kjenner noen spesielle følelser før du tror at Herren svarer. Tenk ikke ut noen eiendommelig måte som Herren må arbeide for deg på, før du tror at du får det du ber om. Stol på hans ord og overlat det hele i Herrens hender i fast tro på at bønnen din vil bli hørt. Svaret vil da komme akkurat på den tiden og på den måten som din himmelske Far ser er til beste for deg. Lev deretter i samsvar med bønnene dine. Gå fremover i ydmykhet.
«For Herren Gud er sol og skjold, Herren gir nåde og ære; han nekter ikke dem noe godt som vandrer i uskyld.» Sal. 84, 12.
«Frykt Herren, I hans hellige! For intet fattes dem som frykter ham. De unge løver lider nød og hungrer, men dem som søker Herren, fattes ikke noe godt.» Sal. 34, 10. 11.
«Hold din tunge fra ondt og dine lepper fra å tale svik! Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den! Herrens øyne er vendt til de rettferdige, og hans ører til deres rop. Herrens øyne er imot dem som gjør ondt, for å utrydde deres ihukommelse av jorden. Hine roper, og Herren hører, og av alle deres trengsler utfrir han dem. Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd.» Sal. 34, 14--19.
Her er overflod av løfter som vil bli oppfylt på betingelse av at du slutter med å gjøre det onde og lærer å gjøre godt. Så sett deg et høyt mål i livet, som Josef, Daniel og Moses gjorde. Beregn hva det vil koste å oppføre en karakterbygning, og bygg så for tid og evighet. . . .
Vi er svake og uten visdom, men Gud har sagt: «Dersom noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, og han skal få; for Gud gir til alle, villig og uten bebreidelser.» Jak. 1, 5. Lær bare å være grundig, slipp aldri det taket du har i Gud, men hold ut i hans tjeneste, så skal du bli en seierherre ved lammets blod.
Ubegrensede muligheter til det gode.-- Når du utfører dette verket på deg selv, påvirker du mange andre av dem du omgås. Hva godt kan ikke et ord i rette tid utføre! Hvor mye styrke kan ikke et ord som bringer håp og mot, og en bestemmelse om å følge den riktige kursen, gi en som er i ferd med å gli inn i vaner som ødelegger moralen! Det faste forsett du viser når du praktiserer gode prinsipper, vil påvirke sjeler til å vende om og gå i den riktige retningen.
Det er ingen grenser for det gode du kan utrette. Dersom du gjør Guds Ord til regel for ditt liv, lar alle dine handlinger bli styrt av de forskriftene som finnes der, og gjør alle dine hensikter og bestrebelser i å utføre din plikt til en velsignelse og ikke en forbannelse for andre, så vil anstrengelsene dine bli kront med hell. Du har satt deg selv i forbindelse med Gud. Du er blitt en lysbærer for andre. Du blir æret som en av Jesu medarbeidere, og du kan ikke motta noen større ære enn velsignelsen fra Frelserens lepper: «Det er bra, du gode og tro tjener. . . . Kom inn til gleden hos din herre!» Matt. 25, 23. -- The Youth's Instructor, 1. septem-
Overgivelse av selvet.-- Gjenløseren vil ikke ta imot en delt tjeneste. Den som arbeider for Gud, må daglig lære hva det betyr å overgi seg. Han må granske Guds Ord, lære å forstå dets mening og lyde dets forskrifter. Slik kan han oppnå idealet for kristelig fullkommenhet. Dag for dag arbeider Gud med ham og foredler den karakter som skal bestå i den siste prøvestund. Og i menneskers og englers påsyn utvirker den troende dag for dag et opphøyd eksperiment og viser hva evangeliet formår å utrette for falne mennesker. -- Evangeliets tjenere, side 80.
LIKHET MED VERDEN
De som går på den trange veien, snakker om den glede og lykke de skal nå ved avslutningen av reisen. Ansiktstrekkene deres er ofte bedrøvet, men stråler likevel ofte av en salig og hellig glede. De kler seg ikke på samme måte som flokken på den brede veien, snakker ikke som den og oppfører seg heller ikke slik. Det er stilt opp et mønster for dem. En sorgens mann som var kjent med smerte, har åpnet denne veien for dem og gått på den selv. Hans etterfølgere ser fotsporene hans og finner trøst og oppmuntring. Han gikk trygt igjennom, og det kan også de dersom de følger i hans fotspor.
Den brede veien.-- På den brede veien er alle opptatt av sin egen person, sine klær og gledene på veien. De gir seg uhemmet over til lystighet og munterhet og tenker ikke på avslutningen av reisen, på den sikre ødeleggelsen ved veiens ende. Hver dag nærmer de seg ødeleggelsen, men de haster likevel blindt av sted fortere og fortere. Å, hvor fryktelig det var for meg å se dette!
Blant dem som gikk på den brede veien, så jeg mange som disse ordene var skrevet på: «Død for verden. Alle tings ende er nær, vær også dere beredt!» De så nøyaktig ut som alle de forferdelige menneskene omkring dem med unntak av en skygge av tristhet som jeg la merke til i deres ansikter. De førte nøyaktig den samme samtale som de lystige og tankeløse omkring dem førte. Men av og til pekte de med stor tilfredshet på det som sto skrevet på klærne deres, og oppfordret andre til å få det samme skrevet på deres klær. De var på den brede veien, men bekjente seg likevel til å være blant dem som gikk på den trange veien. De som var omkring dem, sa: «Det er ingen forskjell mellom oss. Vi er like. Vi kler oss, snakker og oppfører oss likt.»
Det ble vist meg hvordan noen bekjennende sabbatsholdere lignet verden. Det er til vanære for deres bekjennelse og til vanære for Guds sak. Det de bekjenner, er løgn. De tror at de ikke er lik verden, men de og verden er så like i klesdrakt, i det de snakker om, i handlinger, at det ikke er noen forskjell. Jeg så at de pyntet de stakkars dødelige legemene sine, disse som når som helst kan bli berørt av Guds finger og lagt på smertens leie. Og så, når de kommer til den siste anledning til å vende om, og ansiktene deres er pint av dødskval, er det store spørsmålet dette: «Er jeg rede til å dø? Rede til å tre frem for Gud i dommen og gjennomgå den store ransakelsen?»
Spør dem da hva de mener om å pynte sine legemer. Der-som de har noen forståelse av hva det er å være rede til å tre frem for Gud, vil de fortelle deg at hvis de kunne gå tilbake og leve om igjen den tiden som er gått, ville de forandre sitt levesett, avsky verdens dårskap, dens forfengelighet og stolt-het, og de ville pynte legemet med en beskjeden klesdrakt og være et eksempel for omgivelsene. De ville leve til Guds ære.
Hvorfor er det så vanskelig å føre et selvfornektende og ydmykt liv? Fordi bekjennende kristne ikke er døde overfor verden. Det ville ikke være så vanskelig hvis de virkelig var døde. Men mange lengter etter Egypts purre og løk. De har en hang til å kle seg og handle så likt verden som mulig og likevel komme til himmelen. Disse klatrer opp en annen vei. De går ikke gjennom den trange porten og på den smale stien. . . .
Disse har ikke noen unnskyldning. Mange kler seg som verden for at de skal kunne øve innflytelse. Men her begår de en sørgelig og skjebnesvanger feil. Dersom de skal øve en ekte og varig innflytelse, må de leve det de bekjenner, vise sin tro ved rettferdige gjerninger og gjøre forskjellen mellom den kristne og verden stor. Jeg så at både ordene, klesdrakten og handlingene burde vitne for Gud. Da ville en hellig innflytelse gjøre seg gjeldende over alle, og alle ville vite at de hadde vært sammen med Jesus. De vantro ville se at den sannheten vi bekjenner, har en hellig innflytelse, og at troen på Jesu gjenkomst påvirker menns og kvinners karakter. Dersom noen vil at deres innflytelse skal være til fordel for sannheten, må de leve sannheten og på den måten etterligne det ydmyke mønsteret.
Forberedelse for Jesu gjenkomst.-- Jeg så at Gud hater stolthet, og at alle de stolte og de som synder, skal bli til stry, og dagen som kommer, skal sette dem i brann. Jeg så at den tredje engels budskap fremdeles må virke som surdeig på mange hjerter som sier at de tror det. Deres stolthet, egen-kjærlighet, begjær og kjærlighet til verden må renses bort.
Jesus kommer snart. Skal han finne et folk som ligner ver-den? Vil han anerkjenne dem som sitt folk, som han selv har renset? Å nei. Ingen andre enn dem som er rene og hellige, vil han godta som sine. De som er renset og gjort hvite gjennom lidelse og har holdt seg atskilt og uplettet fra verden, vil han anerkjenne som sine.
Da jeg så den fryktelige kjensgjerningen at Guds folk ble lik verden, at det ikke var noen forskjell, unntatt i navnet, mellom dem som sier at de er disipler av den saktmodige og ydmyke Jesus, og de vantro, følte jeg en dyp smerte i min sjel. Jeg så at Jesus ble såret og hans navn gjort til skamme. Da engelen med sorg så Guds bekjennende folk elske verden og være grepet av dens ånd og følge dens skikker, sa han: «Riv dere løs! Riv dere løs! Ellers vil han gi dere del med hyklerne og de vantro utenfor staden. Bekjennelsen deres vil bare gi dere større kvaler, og straffen deres vil bli større fordi dere kjente hans vilje, men fulgte den ikke.»
De som bekjenner seg til å tro den tredje engels budskap, skader ofte Guds sak ved lettsindighet, spøk og fjas. Jeg så at dette onde finnes i alle våre rekker. Jeg så at vi burde ydmyke oss for Herren. Guds Israel burde sønderrive sine hjerter og ikke sine klær. Det er sjelden å se barnslig enkelhet. Vi tenker mer på å bli anerkjent av mennesker enn på å behage Gud.
Engelen sa: «Bered deres hjerter, ellers vil han møte dere med dom og skjære over den skjøre livstråden, og dere vil synke ubeskyttet i graven, uforberedt til dommens dag. Eller dersom dere ikke blir lagt i graven, vil dere, om dere ikke snart slutter fred med Gud og river dere løs fra verden, opp-dage at hjertene deres blir hardere, og dere vil lene dere til en falsk støtte, en innbilt forberedelse, og dere vil oppdage feiltagelsen for sent til å sikre dere et velgrunnet håp. -- Testimonies I, side 127--134.
Hva gagner det?-- Kristus formaner alle til å tenke seg om. Avlegg regnskapet ditt ærlig og oppriktig. Legg Jesus i den ene vektskålen. Det betyr en evig skatt, livet, sannheten, himmelen, og så hele gleden i Kristus over frelste sjeler. Legg hver lyst som verden kan gi, i den andre vektskålen. Legg på den ene siden tapet av din egen sjel og av de sjeler som du kunne ha blitt et redskap til å frelse. Legg på den andre siden et liv -- for deg og for de andre -- som kan måle seg i lengden med Guds eget liv. Vei så for og imot -- i tid og evighet. Mens du engasjeres på denne måten, sier Kristus til deg: «Hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men forspiller sitt liv?» Mark. 8, 36.
Gud ønsker at vi skal velge det himmelske, og ikke det jordiske. Han åpner for oss muligheten av en himmelsk investering. Han vil gi oppmuntring til våre mest høytflyvende mål, trygghet for våre mest utsøkte skatter. Han er-klærer: «Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir.» Es. 13, 12. De rikdommer som møllen eter opp og rusten fortærer, skal snart feies vekk i en fart. Men da skal Kristi etterfølgere fremdeles kunne glede seg over sin himmelske skatt, de uforgjengelige rikdommer.» -- Ord som lever, side 247, 248.
EKTE KRISTEN ERFARING
Jeg så at dersom det ikke skjer en fullstendig forandring hos de unge, en grundig omvendelse, har de ikke noe håp om en plass i himmelen. Etter det som ble vist meg, er ikke mer enn halvdelen av de unge som bekjenner seg til kristendommen og sannheten, virkelig omvendt. Hadde de vært omvendt, ville de bære frukt til Guds ære. Mange støtter seg til et sannsynlig håp uten noe sant grunnlag. Kilden er ikke renset, og derfor er det vannet som strømmer ut fra den, ikke rent. Rens kilden, så blir strømmene rene.
Dersom hjertet er godt, vil alt være godt -- deres tale, deres klesdrakt og deres handlinger. Sann gudsfrykt mangler. Jeg ville ikke en gang vanære min Mester ved bare å innrømme at en likegyldig, tøysende, ikke-bedende person er en kristen. Nei, en kristen seirer over sine skjødesynder, over sine lidenskaper. Det finnes et legemiddel for den sjel som er tynget av synd. Legemidlet er i Jesus. Dyrebare Frelser! Hans nåde er nok for den svakeste. Og den sterkeste må også ha kraft, ellers må han forgå.
Frelsende nåde.-- Jeg så hvordan du kan oppnå denne nåde. Gå inn i ditt lønnkammer, der du er alene, og be inderlig til Gud: «Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inneni meg!» Sal. 51, 12. Vær alvorlig, vær oppriktig! Inderlig bønn utretter så mye. Kjemp som Jakob gjorde da han ba! Kjemp i bønn! Jesus svettet store bloddråper i hagen. Du må gjøre en anstrengelse. Gå ikke ut av ditt lønnkammer før du føler deg sterk i Gud. Så må du våke. Og akkurat så lenge som du våker og ber, kan du underkue dine skjødesynder, og Guds nåde kan og vil vise seg i deg.
Gud forby at jeg skulle holde opp med å advare dere! Unge venner, søk Herren av hele deres hjerte. Kom med nidkjærhet. Og når dere oppriktig føler at dere går fortapt uten Guds hjelp, når dere skriker etter ham likesom hjorten skriker etter rennende vann, vil Herren hastig styrke dere. Da vil deres ferd overgå all forstand. Dersom dere venter å bli frelst, må dere be. Ta tid til det. Forhast dere ikke, og vær ikke likegyldige i deres bønner. Be Gud om å gjennomføre en grundig forandring i dere, slik at Åndens frukter må bo i dere, og dere må kunne skinne som lys i verden. Vær ikke en hindring eller en forbannelse for Guds sak. Dere kan være til hjelp, til velsignelse. Forteller Satan dere at dere ikke kan ha en full og fri frelse? Ikke tro ham!
Det første steget.-- Jeg så at det er en forrett for enhver kristen å kunne oppleve den dype påvirkningen av Guds Ånd. En herlig, himmelsk fred vil gjennomsyre sinnet, og det vil være kjært for dere å gi dere over til betraktninger om Gud og himmelen. De herlige løftene i hans Ord vil for dere bli som et åndelig festmåltid. Men bli først forvisset om at dere har begynt på den kristnes løpebane. Forviss dere om at dere har tatt de første skrittene på veien til evig liv. Bli ikke bedratt! Jeg er redd for, ja, jeg vet at mange av dere ikke vet hva kristendom er. Dere har følt litt sinnsbevegelse, merket noen sinnsinntrykk, men dere har aldri sett synden i dens heslighet. Dere har aldri følt den hjelpeløse tilstanden dere er i, og med bitter sorg vendt dere bort fra de onde veiene. Dere er aldri avdøde fra verden. Dere elsker fremdeles dens fornøyelser. Dere vil gjerne ta del i samtaler om verdslige ting. Men når Guds sannhet blir brakt frem i samtalen, har dere ingenting å si. Hvorfor er dere så tause? Hvorfor er dere så snakksomme når det gjelder det verdslige, og så tause om det emne som burde oppta dere mest -- det emne som burde legge beslag på hele deres sjel? Guds sannhet bor ikke i dere. -- Veiledning for menigheten I, side 44,45.
Ban vei for Guds velsignelse.-- Det er ikke noe Satan frykter mer enn at Guds folk skal rydde veien og fjerne alle hindringer, slik at Herren kan skjenke sin Ånd til en utmattet menighet og en ubotferdig forsamling. Dersom Satan fikk det som han ville, ble det aldri en vekkelse, hverken stor eller liten, så lenge tiden varer. Men vi er ikke uvitende om planene hans. Det er mulig å motstå hans kraft. Når veien blir beredt for Guds Ånd, vil velsignelsen komme. Satan kan ikke mer hindre at velsignelse strømmer ned over Guds folk enn at han kan lukke himmelens sluser slik at regnet ikke kan falle på jorden. Onde mennesker og djevler kan ikke hindre Guds verk eller stenge ham ute fra det sted der hans folk er samlet, dersom hans folk med bøyde og sønderknuste hjerter bekjenner og legger vekk sine synder og i tro påberoper seg hans løfte. -- Review and Herald, 22. mars 1887.
SELVBEHERSKELSE
«Den langmodige er bedre enn en veldig helt, og den som styrer sitt sinn, er bedre enn den som inntar en by.» Ord.16, 32. Han har overvunnet selvet, den sterkeste fienden mennesket noen gang har møtt.
Det største beviset på en kristens adelskap er selvbe-herskelse. Den som kan stå uberørt midt i en storm av skjells-ord, er en av Guds helter.
Å styre sitt sinn er å holde sinnet under kontroll, å motstå det onde, å ordne alle ord og handlinger inn under Guds store mønster for rettferdighet. Den som har lært å styre sitt sinn, vil heve seg over de uhøfligheter, den motbør og de ergrelser som vi daglig blir utsatt for, og de vil ikke lenger formørke hans sinn.
Det er Guds hensikt at den kongelige kraft en helliggjort forstand har når den er styrt av guddommelig nåde, skal ha herredømmet i menneskenes liv. Den som styrer sitt sinn, eier denne kraft.
Selvkontroll.-- I barndommen og ungdommen er karak-teren mest mottakelig for inntrykk. Det er da man burde tilegne seg selvkontrollens styrke. Ved peisen og familiebordet blir det øvd en innflytelse som har følger like varige som evigheten. De vanene som blir lagt i de tidlige årene, vil mer enn noen medfødt gave bestemme om et menneske skal seire eller bli overvunnet i livets kamp.
Det er neppe noen feil som gamle og unge har så lett for å trekke pa skulderen av som det å tale overilt og utålmodig. De tror det er nok å unnskylde seg med å si: «Jeg passet meg ikke og mente egentlig ikke det jeg sa.» Men Guds Ord tar det ikke så lett. Skriften sier: «Har du sett en mann som forhaster seg i sine ord -- det er mer håp for dåren enn for ham.» Ord. 29, 20. «Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.» Ord. 25, 28.
Storparten av livets ergrelser, hjertesår og irritasjoner skyldes et ubehersket temperament. På et øyeblikk kan noen overilte, heftige og ubetenksomme ord gjøre så mye ondt at et helt livs anger ikke kan gjøre det godt igjen. Hvor mange hjerter er det ikke som er knust, venner som er støtt bort, liv som er ødelagt av harde, overilte ord fra slike som kunne ha kommet med hjelp og lindring!
Overanstrengelser kan til tider gjøre at vi mister selv-beherskelsen. Men Herren vil ikke at vi skal arbeide så intenst og fort at vi blir overanstrengt. Det er mange som tar på seg byrder som den nådige himmelske Far ikke har lagt på dem. Plikter som det aldri har vært hans mening at de skal utføre, forfølger hverandre i vill fart. Gud vil ha oss til å forstå at vi ikke ærer hans navn når vi tar på oss så mange byrder at vi blir overbelastet og trette i hjerte og hjerne, irriterte, ergerlige og slik at vi bruker munn på andre. Vi skal bare bære de ansvarene som Herren legger på oss, stole på ham og på den måten holde hjertene rene, gode og sympatiske.
Styr sinnet.-- Det er en vidunderlig makt i taushet. Når du blir tiltalt med utålmodige ord, skal du ikke svare igjen. Ord som blir brukt som svar til en som er sint, virker som oftest som piskeslag som får temperamentet til å stige til et større raseri. Men vrede som blir møtt med taushet, dør fort bort. Den kristne må legge tungen i tømme og være fast bestemt på ikke å tale harde, utålmodige ord. Når tungen er i tømme, kan han seire i alle de tålmodighetsprøvene som møter ham.
I sin egen styrke kan mennesket ikke styre sitt sinn. Men ved Kristus kan det vinne selvkontroll. Ved hans styrke kan det legge sine tanker og ord under Guds vilje. Kristi religion legger følelsene inn under fornuftens kontroll og styrer tungen. Under dens påvirkning blir det heftige temperamen tet underkuet, og hjertet blir fylt med tålmodighet og venn-lighet.
Hold fast på ham som har all makt i himmel og på jord. Selv om du ofte ikke viser deg å være tålmodig og rolig, må du ikke gi opp kampen. Bestem deg igjen, denne gangen enda fastere for å være tålmodig uansett hvor irritert du blir. Og ta aldri øynene bort fra det guddommelige eksempel du har fått. -- Review and Herald, 31. oktober 1907.
Ingen unnskyldning for å synde.-- Det middel fristeren gjør bruk av, må ikke regnes som en unnskyldning for en eneste uriktig handling. Satan jubler når han hører dem som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere, komme med unnskyldninger for sin forkrøplede karakter. Det er disse unnskyldninger som leder til synd. Det finnes ingen unnskyldning for det å synde. Et kristelig lynne er tilgjengelig for ethvert botferdig, troende Guds barn. -- Slektenes håp, side 207.
EN LEVENDE ERFARING
Livets og herlighetens Herre kledde sin guddommelighet i menneskelighet for å demonstrere for mennesket at gjennom Kristi gave ville Gud forene oss med ham. Det er ikke mulig for noen å være lykkelig uten at de er forent med Gud. Det falne mennesket må lære at vår himmelske Far ikke kan være tilfreds før hans kjærlighet får grepet den angrende synderen, som da blir forvandlet ved Guds lyteløse lams fortjeneste.
De himmelske vesenene arbeider for å fremme denne hen-sikt. Under deres generals kommando må de arbeide for å vinne tilbake dem som ved synd har skilt seg fra sin him-melske Far. En plan som skal åpenbare den vidunderlige Kristi nåde og kjærlighet til verden, er blitt lagt. Ved den uendelige prisen som er blitt betalt av Guds Sønn for å løskjøpe mennesket, er Guds kjærlighet åpenbart. Denne herlige frelsesplanen er vidtrekkende nok til å frelse hele verden. Det syndige og falne mennesket kan bli fullkomment ved Jesus, for han tilgir dets synder og tilregner det sin rettferdighet.
Korsets makt.-- Jesus Kristus iførte seg menneskelighet for at han kunne omslutte hele menneskeheten med sin men-neskelige arm, mens han grep den Eviges trone med sin gud-dommelige arm. Han plantet sitt kors midt mellom jord og himmel og sa: «Når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Joh. 12, 32. Korset skulle være sentrum for tiltrekningskraften.
Det skulle tale til alle mennesker og dra dem over den kløften som synden hadde laget for å forene det dødelige mennesket med den evige Gud. Det er bare korset som kan rive mennesket løs fra syndens sterke forbund. Kristus ga seg selv for å frelse synderen. De som har fått syndene sine tilgitt, og som elsker Jesus, vil bli forent med ham. De vil bære Kristi åk. Dette åket vil ikke hemme dem eller gjøre deres religiøse liv til et utilfredsstillende slit. Nei, Kristi åk vil bli selve det midlet som vil gjøre kristenlivet til en lyst og glede. Den kristne vil finne glede i å tenke på det som Herren har gjort ved å gi den eneste Sønnen sin til å dø for verden «for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». Joh. 3,16.
Troskap mot Kristus.-- De som står under fyrst Immanuels blodstenkte banner, burde være trofaste stridsmenn i Kristi armé. De må aldri være illojale og utro. Mange av de unge vil melde seg frivillig til å stå sammen med Jesus, livets fyrste. Men skal de fortsette å stå på hans side, må de hele tiden se på Jesus, deres leder, og følge hans ordre. De kan ikke være Kristi stridsmenn og på samme tid gå i forbund med Satan og hjelpe til på hans side, for da ville de være Kristi fiender. De ville forråde hellige oppgaver. De ville være et bindeledd mellom Satan og de oppriktige soldatene, slik at fienden kunne bruke disse levende redskapene til hele tiden å arbeide for å vinne innpass i hjertene hos Kristi soldater.
Jeg spør dere, kjære unge, dere som bekjenner dere til å være Jesu Kristi soldater: Hvilke kamper har dere kjempet? Når Guds Ord tydelig har åpenbart oppgaven for dere, har dere da nektet å utføre den fordi den ikke passet for deres tilbøyeligheter? Har verdens tiltrekningskraft lokket dere bort fra Kristi tjeneste? Satan er opptatt med å planlegge besnærende tillokkelser, og med å få dere til å synde i det som kanskje synes uskyldig, drar han dere bort fra Jesus. Så kommer han med store fristelser for at dere skal bli lokket helt bort fra Gud.
Det kan være at du har navnet ditt i menighetens bøker, og at du sier du er et Guds barn, men likevel representerer du ikke Kristi karakter ved det eksempelet du gir og den inn-flytelsen du øver. Det finnes ingen lykke, ingen fred og ingen glede for den som bekjenner seg til å tro, men ikke har hele sin sjel med i det arbeidet Herren har gitt ham. Han brin-ger hele tiden verden inn i menigheten, ikke ved å angre og bekjenne og overgi seg til Gud, men ved å overgi mer og mer av seg selv til verden og kjempe på Satans side i stedet for på Kristi side.
Behov for erfaringsmessig kunnskap.-- Jeg vil oppfordre de unge til å rive over selv den tynneste tråden som i ånd og gjerning knytter dere til verden. «Derfor sier Herren: Dra bort fra dem, og skill dere fra dem, rør ikke noe urent! Da vil jeg ta imot dere, jeg skal være deres far, og dere skal være mine sønner og døtre, sier Herren, Den Allmektige.» 2 Kor. 6, 17. 18.
Vil våre unge gi akt på denne invitasjonen? Hvor lite våre unge forstår hvor nødvendig det er å sette et Kristus-likt eksempel i liv og karakter for sine unge venner! Mange av våre unge forstår sannhetens teori, men hvor få det er som ved erfaringsmessig kunnskap fatter den praktiske innfly-telsen sannheten burde ha på alt det de gjør. Hvor er de unge misjonærene som utfører et arbeid som monner på den store høstmarken? Hvor er de som daglig er elever i Kristi skole? De må aldri føle at de er gode nok til å avlegge eksamen. De må vente i Herrens saler slik at de kan få lære hvordan de skal arbeide sammen med de himmelske vesener. Kjære unge, jeg ønsker å tale bestemt til dere fordi jeg vil at dere skal bli frelst. Mist ikke mer tid. Dere kan ikke tjene både Gud og mammon. Dere kan tilsynelatende være kristne, men gir dere ikke som regel etter når fristelser kommer og dere blir sterkt prøvd?
Kristent samhold.-- Den striden som dere må ta aktiv del i, foregår i hverdagslivet. Vil dere ikke, når dere blir prøvd, legge deres vilje på det skrevne ords side og i alvorlig bønn søke Jesus om råd? Det er mange som hevder at det så visst ikke er skadelig å gå på en konsert og å forsømme bønnemøtet eller å være borte fra de møtene der Guds tjenere forkynner et budskap fra himmelen. Det er tryggest for dere å være akkurat der hvor Kristus har sagt at han vil være.
De som setter pris på Kristi ord, vil ikke holde seg borte fra bønnemøter eller møter der Herrens sendebud fremholder emner av evig interesse. Jesus har sagt: «Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» Matt. 18, 20. Har du råd til å velge fornøyelsen og miste velsignelsen? Det å gi etter i disse tingene har en stor innflytelse ikke bare på ditt eget liv og din egen karakter, men også på dine venners liv og karakter.
Dersom alle som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere, i virkeligheten var det, ville de ha Kristi sinnelag og utføre Guds gjerninger. De ville motstå fristelsen til å gi etter for selvet og vise at de ikke setter mer pris på verdens lettsindige fornøyelser enn på den forretten de har i å samles for å møte Kristus. Da ville de ha en avgjørende innflytelse over andre og lede dem til å følge deres eksempel.
Gjerninger taler høyere enn ord, og de som elsker fornøy-elser, setter ikke pris på de rike velsignelsene de får ved å være sammen med Guds folk. De setter ikke pris på den for-retten de har til å påvirke vennene sine til å gå med dem til møter der hjertene deres vil bli rørt av Herrens Ånd. Hvem går med dem inn i verdslige forsamlinger? Jesus er ikke der for å velsigne dem som er til stede. Men Satan vil påvirke sinnet for å fortrenge saker av evig interesse. Han benytter anledningen til å forvirre ved å blande det som er rett, med det som er galt.
Når man er til stede ved verdslige sammenkomster, får man smak for opphissende fornøyelser, og den moralske kraften blir svekket. De som elsker fornøyelser, kan nok opprettholde en formell gudsfrykt, men de har ingen levende forbindelse med Gud. Deres tro er død, deres iver er borte. De føler ikke noe ansvar for å tale et ord i rette tid til sjeler som lever uten Kristus, og nøde dem til å gi sine hjerter til Herren. -- The Youth's Instructor, 23. april 1912.
Religion er ikke en følelse.-- Ren og ubesmittet religion er ikke en følelse, men en utfoldelse av nådens og kjærlighetens gjerninger. Denne religionen er nødvendig dersom man skal eie helse og lykke. Den trenger inn i sjelens forurensede tempel og driver de syndige, ubudne gjestene ut med en pisk. Når den inntar tronen, helliger den alt ved sitt nærvær og opplyser hjertet med de klare strålene fra Rettferdighetens Sol. Den åpner sjelens vinduer mot himmelen og slipper solskinnet fra Guds kjærlighet inn. Den fører renhet og sinnsro med seg. Fysisk, mental og moralsk styrke vokser fordi himmelens atmosfære fyller sjelen som en levende, virksom kraft. Kristus, det salige håp, får sin skikkelse i det indre. -- Review and Herald, 15. oktober 1901.
TROSKAP I SMÅ TING
«Den som er tro i smått, er også tro i stort.» Luk. 16, 10.
Når man er samvittighetsfull i det som verden kaller «små ting», får man fremgang i livet. Små barmhjertighetsgjerninger, små selvfomektende handlinger, enkle oppmuntrende ord, motstand overfor små synder -- det er kristendom. At vi i takknemlighet erkjenner at vi daglig mottar velsignelser, at vi benytter de daglige anledningene på en vis måte, at vi omhyggelig utvikler de talentene som er oss betrodd -- det er det Mesteren venter av oss.
Den som trofast utfører små plikter, blir i stand til å påta seg større ansvar. Den som er vennlig og høflig i dagliglivet, edelmodig og overbærende i familien, og som hele tiden arbeider for å gjøre hjemmet lykkelig, vil være den første til å fornekte selvet og oppofre seg når Mesteren kaller.
En velbalansert karakter.-- Vi kan være villige til å gi alt vi eier til Guds sak, men det vil ikke telle noe uten at vi også gir ham et kjærlig og takknemlig hjerte. De som ønsker å være ekte misjonærer på fremmede felter, må først være ekte misjonærer i hjemmet. De som ønsker å arbeide i Mesterens vingård, må gjøre seg i stand til dette ved omhyggelig å dyrke det vesle stykke vingård som han har betrodd dem.
Som en mann «tenker i sin sjel, så er han». Ord. 23, 7. Mange tanker utgjør en enkelt dags uskrevne historie, og disse tankene har mye å si for karakterdannelsen. Tankene våre må bli strengt bevoktet, for én uren tanke gjør et dypt inntrykk på sjelen. En ond tanke etterlater seg et ondt inntrykk på sinnet. Dersom tankene er rene og hellige, gjør de den som nærer dem, til et bedre menneske. Den åndelige pulsen blir opplivet av dem, og kraften til å gjøre godt blir øket. Pa samme måten som en regndråpe forbereder veien for en annen ved å fukte jorden, forbereder en god tanke veien for en annen.
Man foretar den lengste reisen ved å ta ett steg om gangen. Ved at ett og ett steg blir tatt om gangen, kommer vi til veis ende. Den lengste kjeden består av de enkelte ledd. Dersom et av disse leddene er svakt, er kjeden uten verdi. Slik er det med karakteren. En velbalansert karakter blir dannet av enkle handlinger som blir riktig utført. En feil som blir dyrket i stedet for å bli overvunnet, gjør mennesket ufullkomment og stenger portene for ham til den hellige stad. Den som skal inn i himmelen, må ha en karakter som er uten plett eller rynke eller noe slikt. Ikke noe urent kan komme inn der. Ikke en feil vil bli sett i hele den frelste skaren.
Tro i hverdagslivet.-- Guds verk er fullkomment som et hele fordi det er fullkomment i hver enkelt del, uansett hvor små disse delene er. Han former den vesle gresspiren med like stor omhu som han ville vise når han skulle lage en verden. Dersom vi ønsker å være fullkomne som vår Far i himmelen er fullkommen, må vi være trofaste i å utføre de små tingene. Det som i det hele tatt er verd å utføre, er verd å utføre godt. Utfør arbeidet ditt trofast, samme hva det er. Snakk sant også når det gjelder de minste ting. Gjør kjærlige handlinger og tal oppmuntrende ord hver eneste dag. Strø smil langs din livsvei. Dersom du arbeider slik, vil Gud anerkjenne deg, og en dag vil Kristus si til deg: «Det er bra, du gode og tro tjener.» Matt. 25, 23.
På dommens dag skal de som har vært trofaste i hverdags-livet, som har vært raske til å forstå sin oppgave og utført den uten å tenke på ros eller belønning, høre ordene: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand til dere fra verdens grunnvoll ble lagt.» Matt. 25, 34. Kristus roser dem ikke for de veltalende foredragene de har holdt, for den intellektuelle kraften de har utvist, eller for de ukentlige gavene de har gitt. De blir belønnet for de små tingene de har gjort, og som vanligvis blir oversett. «For jeg var sulten, og dere ga meg mat,» sa han. «Det dere gjorde mot en av mine minste brødre, gjorde dere mot meg.» Matt. 25, 35. 40. -- The Youth's Instructor,17. januar 1901.
ANSVARLIGE FOR LYSET
Unge menn og kvinner, dere skal overfor Gud avlegge regn-skap for det lyset han har gitt dere. Dersom dere ikke gir akt på dette lyset og disse ansvar, kommer de til å vitne mot dere I dommen. Deres farer er blitt klart påvist. Dere er blitt advart og voktet i alle retninger, omhegnet av advarsler. I Guds hus har dere lyttet til de høytideligste og mest hjerteransakende sannheter som ble fremholdt av Guds tjenere med Åndens bevis. Hvor meget veier disse høytidelige formaninger for deres hjerter? Dere vil bli holdt ansvarlig for enhver av disse formaninger og advarsler. De vil stå opp i dommen og fordømme den som lever et liv i forfengelighet, lettsindighet og stolthet.
Kjære unge venner, det dere sår, skal dere også høste. Nå er det deres såtid. Hva vil høsten bringe? Hva sår dere? Hvert ord dere taler, hver handling dere utfører, er et frø som kommer til å bære god eller dårlig frukt, og som vil bringe såmannen glede eller sorg. Slik som sæden er, vil høsten bli. Gud har gitt dere stort lys og mange privilegier. Etter at dette lyset er gitt, og etter at deres farer klart er blitt fremstilt for dere, blir dere selv ansvarlige. Den måten dere behandler det lyset på som Gud gir dere, vil vippe vektskålen til lykke eller smerte. Dere bestemmer selv deres skjebne. -- Veiledning for menigheten I, side 299.
ALVORLIGE HENSIKTER
Da de fire unge hebreerne fikk sin utdannelse ved kongens hoff i Babylon, følte de ikke at Herrens velsignelser skulle erstatte de harde anstrengelsene som ble krevd av dem. De studerte flittig, for de forsto at ved Guds nåde var deres skjebne avhengig av deres egen vilje og handling. De måtte bruke alle evnene sine i arbeidet, og ved en full og hel anvendelse av de kreftene de hadde, skulle de få mest mulig ut av de anledningene de hadde til å studere og arbeide.
Samarbeid med Gud.-- Mens disse unge menn arbeidet på sin egen frelse, virket Gud på dem til å ville og å gjøre etter hans velbehag. Her blir betingelsene for å ha fremgang åpenbart for oss. Vi må gjøre vår del for at Guds nåde skal komme oss til nytte. Herren har ikke til hensikt å tvinge oss til å ville eller å handle. Hans nåde er gitt oss for at den skal virke i oss til å ville og å handle, men ikke for at den skal erstatte våre egne anstrengelser. Våre sjeler må vekkes til samarbeid. Den Hellige Ånd virker i oss slik at vi kan arbeide på vår egen frelse. Dette er den praktiske lærdommen som den Hellige Ånd forsøker å lære oss. «For det er Gud som virker i dere både å ville og å gjøre etter hans gode vilje.» Fil. 2, 13.
På samme måte som Herren samarbeidet med Daniel og de tre vennene hans, vil han samarbeide med alle som alvorlig forsøker å være trofaste i hans tjeneste. Fine mentale egen-skaper og en høyverdig moralsk karakter er ikke et resultat av tilfeldigheter. Gud gir oss anledninger, og fremgang er avhengig av om vi gjør bruk av dem. Når forsynet baner vei for oss, må vi være raske til å oppfatte det og ivrige til å benytte oss av det. Det er mange som kan bli mektige dersom de slik som Daniel ville stole på Gud for å få nåde til å seire og styrke og evne til å utføre det arbeidet de er satt til.
Helhjertet tjeneste.-- Jeg vender meg til dere unge. Vær trofaste. La hjertet være med i arbeidet deres. Etterlign ikke dem som er late og viser en delt tjeneste. Handlinger som ofte blir gjentatt, danner vaner, og vaner danner karakteren. Utfør tålmodig de små pliktene i livet. Så lenge dere undervurderer betydningen av å være trofast når det gjelder de små pliktene, vil deres karakterbygging være utilfredsstillende. I Den All-mektiges øyne er alle plikter viktige. Herren har sagt: «Den som er tro i smått, er også tro i stort.» Luk. 16, 10. I en sann kristens liv er enhver plikt viktig.
Mange som sier at de er kristne, motarbeider Gud. Det er mange som venter at en eller annen stor oppgave skal bli gitt dem. Hver dag mister de anledningen til å vise sin trofasthet overfor Gud. Hver dag unngår de å utføre helhjertet de små pliktene i livet som de anser som uinteressante. Mens de venter på å få en eller annen stor oppgave der de kan bruke de store talentene de tror de har, og på den måten tilfredsstille de ærgjerrige lengslene sine, ebber livet deres ut.
Mine kjære unge venner, utfør det arbeidet som ligger nærmest. Vend oppmerksomheten mot en beskjeden oppgave som er innenfor rekkevidde. La sinn og hjerte være med når dere utfører dette arbeidet. Tving tankene deres til på for-standig måte å utføre de tingene dere kan gjøre hjemme. Da vil dere bli skikket for større oppgaver. Husk det som er skrevet om kong Esekias: «Alt det som han tok seg fore, . . . det gjorde han av alt sitt hjerte, og det lyktes for ham.» 2 Krøn. 31,21.
Verdien av å konsentrere seg.-- Evnen til å samle tankene om den oppgaven en har for seg, er til stor velsignelse. Gud-fryktige unge mennesker burde streve etter å oppfylle sine plikter med omtanke, holde tankene i de riktige banene og gjøre sitt beste. De burde forstå de pliktene de har nå, og utføre dem uten at tankene får lov å fare hit og dit. Den slags mentale øvelse vil være til nytte hele livet. De som lærer å samle tankene om det de er opptatt med uansett hvor ubety-delig oppgaven måtte synes, vil være til nytte for verden.
Kjære unge, vær alvorlige og hold ut. «Spenn derfor beltet fast om livet.» 1 Pet. 1, 13. Stå som Daniel, den trofaste hebreeren som satte seg fore i sitt hjerte å være tro mot Gud. Skuff ikke foreldre og venner. Og det er en annen dere må huske. Skuff ikke ham som elsket dere så høyt at han ga sitt liv for at det skulle bli mulig for dere å være Guds med-arbeidere.
Det høyeste motivet.-- Ønsket om å ære Gud burde være det viktigste motivet for oss. Det burde få oss til å gjøre vårt ytterste for å benytte de privilegiene og anledningene som blir gitt oss, slik at vi kan lære hvordan vi skal bruke Herrens goder på en forstandig måte. Det burde få oss til å holde hjerne, ben, muskler og nerver i den aller sunneste tilstand, slik at vår fysiske styrke og mentale klarhet kan gjøre oss til trofaste forvaltere. Dersom egoistiske interesser får lov til å handle, vil det forkrøple sinnet og forherde hjertet. Og dersom de får lov til å ta kontrollen, vil de ødelegge den moralske kraften. Og så kommer skuffelsene. . ..
Den Gud som ga Daniel fremgang, gir sann fremgang til menn og kvinner i dag. Han som leste Daniels hjerte, så med velbehag på de rene motivene tjeneren hans hadde, og på hvor fast besluttet han var i å ære Herren. De som i sitt liv oppfyller Guds hensikt, må anstrenge seg omhyggelig og gjøre seg alvorlig flid med nøye å utføre det han krever av dem. -- The Youth's Instructor, 20. august 1903.
Varig glede.-- Langs hele den bratte veien som leder opp til evig liv, finnes det kilder til glede og forfriskning for den trette vandrer. De som vandrer på visdoms veier, er glade selv i trengselen, for han som de elsker, vandrer usynlig sammen med dem. For hvert skritt oppover merker de mer tydelig hans hånd som leder dem, og for hvert skritt blir stien klarere opplyst av strålene fra hans herlighet. Deres lovsang tiltar i styrke, for endelig å blande seg med englenes sang foran Guds trone. -- I naturens tempel, side 139.
ØV VILJEN OPP
Sann religion har med viljen å gjøre. Viljen er den styrende makt i den menneskelige natur, og alle andre egenskaper er underordnet den. Viljen er ikke smaken eller tilbøyeligheten, men den bestemmende makten som virker i menneskene til å være lydige eller ulydige mot Gud.
Usikkerhet og tvil.-- Du er et ungt, intelligent menneske som ønsker å leve slik at du til slutt skal nå himmelen. Du mister ofte motet og er en slave under tvil fordi du ser at du har en svak moralsk kraft og blir styrt av de vanene og skik-kene som stammer fra ditt gamle, syndige liv. Du oppdager at følelsene dine ikke svarer til dine beste beslutninger og dine mest høytidelige løfter. Ingenting synes virkelig for deg. Din egen usikkerhet får deg til å tvile på oppriktigheten hos dem som ønsker å gjøre deg godt. Jo mer du kjemper i din tvil, desto mer uvirkelig blir alt for deg, helt til det synes som om det ikke er noen fast grunn for deg noe sted. Løftene dine er som rep av sand, og du betrakter ordene og gjerningene hos dem som du burde stole på, i det samme uvirkelige lyset.
Styrke ved bruk av viljen.-- Du vil være i stadig fare til du forstår viljens sanne makt. Du kan tro og love alt mulig, men løftene dine og troen din er uten verdi dersom du ikke legger din vilje på troens og gjerningens side. Dersom du kjemper troens kamp med all din viljekraft, skal du seire. Du kan ikke stole på de følelsene, inntrykkene og stemningene du har, for de er ikke pålitelige, særlig ikke med de fordreide idéene du har, og bevisstheten om dine egne brutte og forspilte løfter svekker den tilliten du har til deg selv og andres tro på deg.
Men du behøver ikke å fortvile. Du må bestemme deg til å tro, selv om du synes at ingenting er sant og virkelig. Jeg trenger ikke fortelle deg at det er du selv som har brakt deg inn i denne alt annet enn misunnelsesverdige stillingen. Du må få tilbake tilliten til Gud og til dine brødre. Du må bøye viljen din inn under Jesu Kristi vilje. Når du gjør det, vil Gud øyeblikkelig gripe inn og virke i deg til å ville og gjøre etter hans gode vilje. Hele din natur vil da bli brakt inn under Kristi Ånds kontroll, og til og med tankene dine vil legge seg inn under ham.
Du kan ikke kontrollere impulsene og følelsene slik du skulle ønske, men du kan kontrollere viljen, og du kan gjøre en fullstendig forandring i ditt liv. Når du overgir din vilje til Kristi vilje, vil ditt liv bli skjult med Kristus i Gud og forent med den makten som står over alle fyrstendømmer og makter. Du vil få styrke fra Gud. Han vil holde deg fast ved sin styrke, og et nytt lys, ja, den levende tros lys vil du kunne få. Men din vilje må samarbeide med Guds vilje og ikke med slike venners vilje som Satan stadig arbeider gjennom for å besnære og ødelegge deg.
Vil du ikke uten å nøle stille deg i det rette forholdet til Gud? Vil du ikke si: «Jeg vil gi min vilje til Jesus, og jeg vil gjøre det nå,» og fra det øyeblikket stå helt på Herrens side? Bry deg ikke om skikker, men stå imot appetittens og lystens sterke krav. Gi ikke Satan noen anledning til å si: «Du er en elendig hykler!» Steng døren slik at Satan ikke kan anklage deg og gjøre deg mismodig. Si: «Jeg vil tro. Jeg tror at Gud er min hjelper,» og du vil oppdage at du seirer ved Guds hjelp. Når du stadig holder viljen på Herrens side, vil enhver følelse bli tatt til fange av Jesu vilje. Da vil du oppdage at føttene dine står på en fast klippe. Til tider vil det kreve ethvert grann av den viljekraften du eier, men det er Gud som arbeider for deg, og du vil komme ut av smeltedigelen som et ærens kar.
Guds og menneskets vilje forent.-- Tal tro. Hold deg på Guds side av linjen. Sett ikke foten din på fiendens side, og Herren vil hjelpe deg. Han vil utføre for deg det som det ikke var mulig for deg selv å utføre. Resultatet vil være at du blir som «en seder på Libanon». Esek. 31, 3. Livet ditt vil bli edelt, og gjerningene dine vil bli gjort i Herren. Du vil komme til å eie en kraft, et alvor og en enkelhet som vil gjøre deg til et skinnende redskap i Guds hender.
Du må drikke av sannhetens kilde hver dag, slik at du kan forstå hemmeligheten med lyst og glede i Herren. Men du må huske at viljen din er kilden til alle dine handlinger. Denne viljen, som utgjør en så viktig faktor i menneskets karakter, ble ved syndefallet underlagt Satans kontroll. Og han har helt siden den gangen arbeidet med mennesket for å få det til å ville og handle etter hans behag, men til menneskets undergang og elendighet.
Men Guds uendelige offer da han ga Jesus, sin elskede Sønn, til å bli et offer for synd, gjør det mulig for ham å si, uten å bryte et eneste prinsipp i hans styresett: «Overgi deg til meg og gi meg din vilje. Riv den løs fra Satans kontroll, og jeg vil ta den i eie. Da kan jeg virke i deg både å ville og gjøre etter min gode vilje.» Når han gir deg Kristi sinn, blir din vilje som hans vilje, og din karakter blir forvandlet til å bli som Kristi karakter. Har du til hensikt å gjøre Guds vilje? Ønsker du å være lydig mot Skriften? «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.» Matt. 16, 24.
Det går ikke an å følge Kristus uten at du holder opp med å tilfredsstille dine tilbøyeligheter og bestemmer deg for å lyde Gud. Det er ikke følelsene eller sinnsbevegelsene dine som gjør deg til et Guds barn, men det at du gjør Guds vilje. Dersom du retter deg etter Guds vilje, ligger et nyttig liv foran deg. Da kan du i din modne alder stå som et eksempel på gode gjerninger. Da vil du hjelpe til med å holde liv i gode leveregler i stedet for å hjelpe til med å bryte dem ned. Da vil du hjelpe til med å opprettholde orden i stedet for å forakte den og lede andre til å leve et uregelmessig liv på grunn av din egen handlemåte.
Jeg sier deg i Herrens frykt at jeg vet hva du kan bli der som viljen din blir lagt på Guds side. «Vi er Guds medarbei-dere.» 1 Kor. 3, 9. Du kan utføre din gjerning for tid og evighet slik at den vil stå dommens prøve. Vil du forsøke? Vil du vende helt om nå? Vil du overgi deg til Gud nå og hjelpe dem som er satt som vakter for å vokte Guds gjernings interesser i stedet for å gi dem sorg og bekymring? -- Testi-monies V, side 513--516.
Nødvendig med en spesiell anstrengelse.-- Gud har gitt oss midler, og dersom vi vil bruke dem flittig og under bønn, vil ikke noe skip gå på grunn, men ri gjennom uvær og storm og til slutt ankre opp i lykksalighetens havn. Men dersom vi forakter og overser disse hjelpemidlene og privilegiene, vil Gud ikke utføre et mirakel for å frelse noen av oss, og vi kommer til å gå fortapt som Judas og Satan.
Tro ikke at Gud vil utføre et mirakel for å frelse de svake sjelene som holder av det onde og gjør synd, eller at et eller annet overnaturlig vil komme inn i deres liv og løfte dem opp av deres eget jeg og inn i en høyere sfære, hvor det vil bli et forholdsvis lett arbeid, uten noen spesiell anstrengelse, noen spesiell kamp eller uten å fornekte selvet. For alle som flørter med Satan for at dette skal skje, skal omkomme sammen med de onde. De kan ikke reddes, men vil plutselig bli ødelagt. -- Testimonies to Ministers, side 453.
GUDDOMMELIG LEDELSE
Det er tre måter Herren bruker når han skal åpenbare sin vilje for oss for å lede oss. . . .
Gud åpenbarer sin vilje for oss i sitt Ord, den Hellige Skrift.
Stemmen hans blir også åpenbart i hans forsyns gjerninger, og vi vil kunne høre den dersom vi ikke skiller våre sjeler fra ham ved å vandre på våre egne veier, handle etter vår egen vilje og følge et vanhellig hjertes tilskyndelser inntil sansene er blitt så sløve at evige ting ikke blir skjelnet, og Satans stemme er så fordreiet at den blir godtatt som Guds røst.
En annen måte som Guds røst blir hørt på, er den Hellige Ånds kall når den gjør inntrykk på hjertet, noe som igjen påvirker karakteren.
Dersom du er i tvil om et eller annet, må du først spørre Skriften om råd. Dersom du virkelig har begynt å leve troens liv, vil du ha overgitt deg til Herren for helt å være hans, og han har tatt deg for å forme og danne deg etter sin vilje, slik at du kan bli et ærens kar. Du bør ha et alvorlig ønske om å være bøyelig i hans hender og om å gå hvor som helst han måtte lede deg. Da stoler du på at han vil gjennomføre sin plan med deg, mens du samtidig samarbeider med ham ved å arbeide på din egen frelse med frykt og beven. -- Testimonies V, side 512.
DEN HELLIGE ÅNDS STILLE VIRKSOMHET
Den kristnes liv er ikke en omforming eller forbedring av det gamle, men en forvandling av naturen. Det foregår en død fra selvet og synden, det blir et helt igjennom nytt liv. Denne forandring kan bare skje ved den Hellige Ånds virkningsfulle gjerning. Nikodemus var fremdeles forlegen, og Jesus henviste til vinden for å belyse hva han mente: «Vinden blåser dit den vil, du hører den suser, men du vet ikke hvor den kommer fra og hvor den farer hen. Slik er det med den som er født av Ånden.»
Vinden høres i trærnes grener og får bladene og blomstene til å rasle. Likevel er den usynlig, og intet menneske vet hvor den kommer fra, eller hvor den går hen. Slik er det med den Hellige Ånds arbeid på hjertet. Den kan like så lite forklares som vindens bevegelser. En person er kanskje ikke i stand til å påvise det nøyaktige tidspunkt eller sted eller til å etterspore alle omstendighetene i forbindelse med omvendelsens gang. Men det beviser ikke at han er uomvendt. Ved et middel som er like usynlig som vinden, arbeider Kristus stadig på hjertet. Litt etter litt, kanskje uten at mottakeren er seg det bevisst, blir det gjort inntrykk som bidrar til å lede sjelen til Kristus. Disse inntrykk kan skyldes at vedkommende tenker på ham, eller de kan komme ved lesning av Skriften eller ved den muntlige forkynnelse. Ved Åndens mer direkte påvirkning kan sjelen plutselig med glede overgi seg til Jesus. Mange kaller dette en plutselig omvendelse, men den er resultatet av Guds Ånds langvarige dragning -- en tålmodig, langtrukken prosess.
Mens vinden selv er usynlig, forårsaker den virkninger som kan ses og føles. Slik vil Åndens gjerning på sjelen vise seg i enhver handling hos den som har merket dens frelsende kraft. Når Guds Ånd tar hjertet i besittelse, forvandler den livet. Syndige tanker legges bort, onde handlinger oppgis. Kjærlighet, ydmykhet og fred trer i stedet for vrede, avind og strid. Glede trer i stedet for bedrøvelse, og ansiktet gjenstråler himmelens lys. Ingen ser den hånden som løfter byr-den, eller skuer det lys som kommer ned fra boligene hisset. Velsignelsen kommer når sjelen overgir seg til Gud i tro. . . .
Det er umulig for det begrensede menneskesinn å begripe gjenløsningens verk. Dets hemmelighet overstiger menneskelig kunnskap. Men likevel vil den som går over fra døden til livet, vite at det er en guddommelig virkelighet. Gjenløsningens begynnelse kan vi gjennom personlig erfaring kjenne her nede. Dens følger strekker seg gjennom evige tidsaldrer. Slektenes håp, side 107, 108.
Bevis på guddommelig hjelp.-- Hvis du har en lengsel i ditt indre etter noe bedre, hvis du hungrer og tørster etter rettferdighet, så er dette et bevis på at Jesus kaller på deg. Han ønsker at du skal søke ham i bønn, slik at han ved sin gode Hellige Ånd skal kunne gjøre det for deg som du selv ikke kan makte. -- I naturens tempel, side 27.
KRISTUS I OSS
Dersom vi er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, vil vi «bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde». Ef. 3, 18. 19. Hvilken dyrebar mulighet og oppmuntring! I menneskehjertet som er renset fra all moralsk urenhet, bor den dyrebare Frelseren for å foredle og helliggjøre hele naturen og gjøre mennesket til et tempel for den Hellige Ånd.
Hans svar på vår tro.-- Vi blir i Kristus ved en levende tro. Han blir i hjertene våre ved vår personlige tilegnelse av tro. Vi har samfunn med guddommen, og når vi innser at han er til stede, blir tankene våre tatt til fange av Jesus Kristus. Vår åndelige oppdragelse er avhengig av hvor levende vi oppfatter dette samfunnet. Enok vandret med Gud på denne måten, og Kristus bor i hjertene våre ved troen når vi tenker over hva han er for oss og hvilken gjerning han har utført for oss i frelsesplanen. Vi blir i høyeste grad lykkelige når vi tilegner oss en klar forståelse av hvor stor denne gaven fra Gud til vår verden og oss personlig er.
Disse tankene har en kontrollerende makt over hele karak-teren. Jeg ønsker å gjøre det helt klart for dere at dere alltid har en guddommelig venn med dere, dersom dere vil. «Hvor-dan kan Guds tempel og avgudene forlikes? For vi er den levende Guds tempel. Gud har jo sagt: Jeg vil bo og ferdes blant dem, jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.» 2 Kor. 6, 16.
Formet ved hans kjærlighet.-- Når sinnet dveler ved Kristus,blir karakteren formet etter det guddommelige bildet. Tanken gjennomstrømmes av en følelse av hans godhet, hans kjærlighet. Vi betrakter hans karakter, og slik er han i alle våre tanker. Hans kjærlighet omslutter oss. Dersom vi bare et lite øyeblikk ser rett på solen, vil bildet av den vise seg på alt vi ser på når vi vender øynene bort fra den.
Slik er det også når vi ser på Jesus. Alt vi ser på etterpå, vil gjenspeile hans bilde, Rettferdighetens Sol. Vi kan ikke se noe annet eller tale om noe annet. Hans bilde er prentet inn i sjelens øye og påvirker hele vårt daglige liv. Det bløtgjør og overvinner hele vår natur. Ved betraktning blir vi omskapt etter det guddommelige bildet, slik at vi kommer til å ligne Kristus. Hans rettferdighets klare og vennlige stråler vil skinne fra oss på alle vi omgås. Karakteren vår er blitt omskapt, for hjerte, sjel og sinn er blitt bestrålt av lyset fra ham som elsket oss og ga seg selv for oss. Her er igjen en virkeliggjøring av en personlig, levende innflytelse som virker ved tro i hjertene våre.
Når vi har tatt imot undervisningen i hans Ord, og det har inntatt oss, blir Jesus boende i oss og kontrollerer våre tanker, idéer og handlinger. Vi er under innflytelse av den undervisningen som kommer fra den største læreren verden noen gang har kjent. Når vi forstår det ansvaret vi har overfor mennesker, og den innflytelsen vi øver, setter det sitt preg på det synet vi har på livet og på våre daglige plikter.
Jesus Kristus er alt for oss -- den første, den siste, den eneste. Jesus Kristus, hans Ånd, hans karakter, setter farge på alt. Det er trådene på kryss og tvers i vår livsvev. Kristi ord er ånd og liv. Da kan vi ikke la tankene kretse om oss selv. Det er ikke lenger vi som lever, men Kristus som lever i oss, og han er det herlige håpet. Selvet er dødt, men Kristus er en levende Frelser. Dersom vi fortsetter å se på Jesus, vil vi gjenspeile hans bilde til alle som omgir oss. Vi kan ikke stanse og tenke på skuffelsene våre eller tale om dem, for det er et behageligere bilde som tiltrekker seg vår oppmerksomhet, nemlig Jesu dyrebare kjærlighet. Han bor i oss ved sannhetens ord. -- Testimonies for Ministers, side 387--390.
Den kostbare perlen.-- Vi må overgi oss selv til Kristus for å leve et liv i lydighet mot alle hans krav. Alt hva vi er, og alle de evner og krefter vi eier, tilhører Herren og bør helliges til hans tjeneste. Når vi slik gir oss selv helt til ham, da gir også Kristus seg selv til oss med alle himmelens skatter. Dermed kommer vi til å eie den kostbare perlen.» -- Ord som lever, side 69.
SELVFORNEKTELSE
Jesus ga avkall på å være Gud lik, og i alt han foretok seg, kom aldri selvet til syne. Han gikk ikke sine egne veier, men lot seg lede av sin far. Da hans misjon på jorden nærmet seg slutten, kunne han si: «Jeg har forherliget deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre.» Joh. 17, 4. Og han sier til oss: «Lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet.» Matt. 11, 29. «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv.» Matt. 16, 24. Selvet må ikke lenger ha herredømme over sinnet.
Den som ser hva Jesus ga avkall på og hvordan han ydmyket seg, vil måtte si som Daniel, den gang han så en som lignet en menneskesønn: «Mitt ansikt mistet sin friske farge, så jeg så rent ille ut.» Dan. 10, 8. . . . Det er naturlig for et menneske å ville hevde seg. Vi er rede til å kjempe for våre interesser, men et menneske som lærer av Jesus, vinner over seg selv og er rede til å gi avkall på sine rettigheter, sin stolthet og ærgjerrighet. Da blir det fred i vårt hjerte, og vi overlater oss til den Hellige Ånds ledelse. Da er det ikke om å gjøre å nå lenger opp enn andre. Da forsøker vi ikke å albue oss frem på de andres bekostning til den beste plassen. Men vi føler at det sted vi bør være, er ved Frelserens føtter. Der ser vi opp i Jesu ansikt og ber om at hans hånd må lede oss på den rette veien, og at hans røst må si oss hvor vi skal gå. Apostelen Paulus hadde en slik erfaring: «Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn som elsket meg og ga seg selv for meg.» Gal. 2, 20. -- I naturens tempel, side 22, 23.
DEN KARAKTEREN GUD GODKJENNER
De unge trenger å bli undervist omhyggelig og under bønn om at de kan bygge sin karakter på en varig grunnvoll. Grun-nen til at så mange begår store feil, er at de ikke tar lærdom av erfaringer. De bryr seg ikke om råd fra foreldre og lærere, og de gir etter for fiendens fristelser. Gud elsker de unge. Han ser i dem store muligheter til det gode, hvis de bare vil erkjenne sitt behov for Kristus og bygge på den sikre grunnvollen. Han kjenner også prøvelsene deres. Han vet at de må kjempe mot mørkets makter som forsøker å vinne kontrollen over menneskesinnet. Og han har åpnet en utvei for unge menn og kvinner slik at de kan få del i den guddommelige natur. . . .
Det kreves vedvarende anstrengelser.-- En karakter blir ikke formet tilfeldig. Den blir ikke bestemt av et hissig utbrudd eller et steg i feil retning. Det er når en handling blir gjentatt at vaner blir skapt og en god eller dårlig karakter blir formet. En god karakter kan bare dannes ved vedvarende og utrettelige anstrengelser og ved at alle de talentene og evnene som er betrodd oss, blir benyttet til Guds ære. I stedet for å gjøre dette er det mange som bare driver dit impulsene eller omstendighetene måtte føre dem. Det skjer ikke fordi de ikke er godt materiale, men fordi de ikke forstår at Gud ønsker at de skal gjøre sitt aller beste mens de er unge.
Dersom de unge i dag ville stå slik Daniel sto, måtte de anstrenge hver åndelig nerve og muskel til det ytterste. Herren vil ikke at de skal fortsette å være nybegynnere. Han ønsker at de skal nå til det aller høyeste trinnet på stigen, slik at de kan gå fra det og over i Guds rike.
Innflytelse fra venner.-- De unge som forlater hjemmene sine og ikke lenger er i foreldrenes varetekt, er i stor utstrekning fri til å velge vennene sine selv. De bor huske at deres himmelske Fars øye hviler på dem, og at han ser alle deres behov og fristelser. I skolene finner vi alltid noen unge som ved sin oppførsel viser at tankene deres går i en lav retning. På grunn av dårlig oppdragelse i barneårene har de utviklet en ensidig karakter, og etter som de er blitt eldre, har disse manglene fortsatt å ødelegge deres oppførsel. Disse kan ved ord og eksempel villede dem som har en svak moralsk kraft.
Tid er gull, kjære unge. Dere må ikke utsette deres sjeler for fare ved å så vill havre. Dere har ikke råd til å være like-gyldige i valg av venner. Dersom dere legger merke til det som er edelt i andres karakter, vil disse trekkene bli til en moralsk kraft for dere når det gjelder å motstå det onde og velge det gode. Sett dere et høyt mål. Foreldrene og lærerne deres, som elsker og frykter Gud, kan følge dere i sine bønner dag og natt. De kan bønnfalle og advare dere, men alt dette vil være forgjeves dersom dere er likeglade når dere velger venner. Dersom dere ikke ser noen virkelig fare og mener at det like gjerne kan være riktig som galt det dere velger, vil dere ikke oppdage at ondskapens surdeig på en lumsk måte besmitter og forderver deres sinn.
Kristus er vårt eneste håp.-- Kristus ble pint, hånt og utskjelt. Både fra sin høyre og fra sin venstre side ble han utsatt for fristelser, men likevel syndet han ikke, men viste Gud en fullkommen lydighet som på alle måter var tilfreds-stillende. Derfor har han for evig fjernet alt som ligner på en unnskyldning for ulydighet. Han kom for å vise mennesket hvordan det skulle være lydig, hvordan det skulle holde alle budene. Han gjorde bruk av guddommelig kraft, og dette er synderens eneste håp. Han ga sitt liv for at mennesket kunne få del i guddommelig natur når det har kommet seg bort fra den moralske forurensningen som på grunn av begjær finnes i verden. . ..
Gud har gitt de unge talenter som de skal bruke til hans ære. Men det er mange som bruker disse gavene med vanhellige og urene motiver. Mange har evner som kunne gi en rik høst av mentale, moralske og fysiske ferdigheter dersom de ble utviklet. Men de stanser ikke for å tenke seg om. De beregner ikke hva det vil koste dem å handle slik de gjør. De utvikler en likeglad og tåpelig innstilling som ikke vil lytte til råd eller irettesettelser. Det er et forferdelig feilgrep. Unge mennesker ville være nøkterne dersom de forsto at Guds øye hviler på dem, at Guds engler betrakter karakterutviklingen og veier deres moralske verdi. -- The Youth's Instructor, 27. juli 1899.
VARIG SAMFUNN MED KRISTUS
Kristi religion betyr mer enn bare tilgivelse fra synd. Den betyr at synden blir tatt bort og tomrommet blir fylt med den Hellige Ånds nådegaver. Den betyr at hele mennesket blir gjennomstrålt av Gud og fryder seg i ham. Den betyr at hjertet blir tømt for selvet og velsignet med et varig samfunn med Kristus. Når Kristus hersker i sjelen, er den ren og fri for synd. Evangeliets plan finner sin fullbyrdelse i livet. Idet vi antar Frelseren, bringes en glød av fullkommen fred, fullkommen kjærlighet, fullkommen visshet inn i det. Den skjønne duft av Kristi karakter, åpenbart i livet, bærer vitnesbyrd om at Gud virkelig har sendt sin Sønn inn i verden for å bli dens Frelser. . . .
For sine trofaste etterfølgere har Kristus vært en daglig ledsager og en fortrolig venn. De sanne kristne har alltid levd i nær kontakt og i stadig samfunn med Gud. Over dem har Herrens herlighet gått opp. I dem har lyset fra kunnskapen om Guds herlighet, slik det først strålte ut fra Kristi ansikt, fått sitt gjenskinn. Nå kan de bare glede seg ved den fulle glans av herligheten fra Kongen i hans majestet. De er beredt til å ta del i samfunnet med himmelen, for de har himmelen i sine hjerter. -- Ord som lever, 278, 279.