Sann utdannelse betyr mer enn å ta et bestemt studiekurs. Den omfatter den harmoniske utviklingen av alle fysiske og mentale evner og krefter. Den lærer oss kjærlighet og guds-frykt og er en forberedelse til en trofast oppfyllelse av livets plikter. -- Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 64.
Sann utdannelse eller sann oppdragelse vil si en forbere-delse av de fysiske, de sjelelige og de moralske krefter for utførelsen av hver eneste plikt. Det vil si å øve opp legeme, sinn og ånd til tjeneste for Gud. Dette er den opplæring og dannelse som vil ha varig verd og føre til evig liv. -- Ord som lever, side 214.
KRISTEN UTDANNELSE
Menneskesinnet er i stand til å gjennomgå den høyeste ut-vikling. Et liv som er viet til Gud, bør ikke være et liv i uvitenhet. Det er mange som taler imot utdannelse fordi Jesus valgte ulærde fiskere til å forkynne evangeliet. De hevder at han foretrakk de ulærde. Det var mange lærde og ansette mennesker som trodde det han lærte. Dersom disse hadde vært lydige mot sin samvittighets overbevisning uten frykt, ville de ha fulgt ham. Deres evner ville blitt godtatt og brukt i Kristi tjeneste dersom de hadde overlatt dem til ham. Men de hadde ingen moralsk kraft til å bekjenne seg til Kristus overfor de truende prestene og mistenksomme herskerne og på den måten sette sin anseelse på spill ved å slutte seg til den ydmyke galileeren.
Han som kjente alles hjerter, forsto dette. Dersom de som hadde utdannelse og anseelse, ikke ville utføre det arbeidet de var skikket til, ville Kristus velge slike som var lydige og trofaste i å gjøre hans vilje. Han valgte ydmyke menn og knyttet dem til seg slik at han kunne utdanne dem til å føre det store verket på jorden videre når han skulle forlate den.
Kristus den store læreren.-- Kristus var verdens lys. Han var kilden til all kunnskap. Han var i stand til å utdanne de ulærde fiskerne til å ta imot det opphøyde oppdraget han ville gi dem. De sannhetene som disse uanselige mennene fikk lære, fikk en veldig betydning. De skulle komme til å sette verden i bevegelse. Det syntes som om det bare var en bagatell at Jesus knyttet disse ydmyke menneskene til seg, men det var en begivenhet som hadde veldige følger. Deres ord og arbeid skulle revolusjonere verden.
Jesus ringeaktet ikke utdannelse. Dersom den er helliget ved kjærlighet og gudsfrykt, vil den høyeste utviklingen av sinnet bli godtatt av ham. De ydmyke mennene som Jesus valgte ut, var sammen med ham og ble i tre år underkastet den himmelske majestets oppbyggende innflytelse. Kristus var den største læreren verden noen gang har kjent.
Gud vil ta imot de unge med de evnene de har og med den rikdom av hengivelse de eier, dersom de vil vie seg til ham. De kan nå opp til den høyeste form for intellektuell storhet, og dersom de forener det med religiøse prinsipper, kan de utføre det arbeidet som Kristus kom fra himmelen for å utføre, og på den måten bli Mesterens medarbeidere.
Elevene ved skolene våre har verdifulle privilegier. De oppnår ikke bare kunnskap i vitenskapelig retning, men lærer også hvordan de skal utvikle og benytte de dydene som vil gi dem en velbalansert karakter. De er Guds ansvarlige moralske talsmenn. Gud har betrodd menneskene talenter som rikdom, stilling og forstand for at de skal bli benyttet på en forstandig måte. Disse forskjellige talentene har han fordelt i forhold til de krefter og evner hans tjenere har. Enhver har fått sin oppgave. -- Review and Herald, 21. juni 1877.
SANN UTDANNELSE
Sann utdannelse er å innprente de tankene som skal forsyne sinn og hjerte med kunnskap om Gud som Skaperen og Jesus Kristus som Frelseren. En slik kunnskap vil fornye sinnet og forvandle karakteren. Den vil styrke sinnet til å stå imot sjelefiendens svikefulle hvisking og sette oss i stand til å forstå Guds stemme. Den vil gjøre eleven skikket til å bli en av Kristi medarbeidere.
Dersom våre unge får denne kunnskapen, vil de bli i stand til å ta imot resten av det som er nødvendig. I motsatt fall vil de ikke få noen plass i Herrens rekker, selv med all den kunnskapen verden kan gi dem. De kan få all den kunnskap som bøker kan gi og likevel være uvitende om det første prinsippet for den rettferdigheten som kunne gi dem en karakter som Gud kan godkjenne.
De som forsøker å oppnå kunnskap i verdslige skoler, bør huske at det også er en annen skole som krever dem som elever, nemlig Kristi skole. I denne skolen blir elevene aldri ferdige. De som gir akt på den undervisningen den guddom-melige læreren gir, vinner mer og mer visdom, og sjelen blir hele tiden foredlet. På den måten forbereder de seg til å bli opptatt i den høyere skolen, der utviklingen vil fortsette gjennom evigheten.
Den evige visdom setter for oss livets store lærdommer, lærdommer om plikt og lykke. Disse er ofte vanskelige å lære, men vi kan ikke gjøre noen virkelig fremgang uten dem. De kan koste oss anstrengelser, tårer og til og med sjeleangst, men vi må ikke vakle eller bli trette. Det er i denne verden, midt i alle dens prøvelser og fristelser, vi skal skikke oss til samfunn med rene og hellige engler. De som blir så opptatt med mindre viktige studier at de slutter å lære i Kristi skole, går en evig fortapelse i møte.
Alle evner og egenskaper som Gud har utstyrt menneske-barna med, bør brukes til hans ære. I hans gjerning finnes den reneste, edleste og lykkeligste oppgave. Himmelens prinsipper bør settes høyest i livet, og alle steg som blir tatt for å tilegne seg kunnskap eller for å utvikle forstanden, bør være et steg i retning av å smelte det menneskelige sammen med det guddommelige. -- Fundamentals of Christian Education, side 543, 544.
Det viktigste i utdannelsen.-- Den aller viktigste utdan-nelsen våre unge i dag kan få, er den som vil skikke dem for de høyere klassene i den himmelske skolen. Det er en utdan-nelse som vil lære dem hvordan de skal åpenbare Guds vilje for verden. -- Review and Herald, 24. oktober 1907.
Den høyeste utdannelsen.-- De som gir seg til å lære Guds vei og hans vilje å kjenne, får den høyeste utdannelsen som det er mulig for noe menneske å oppnå. De bygger ikke sin erfaring på verdens spissfindigheter, men på evige prinsipper. -- Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 36.
BEHOVET FOR EN KRISTEN UTDANNELSE
Gud krever en oppøving av åndsevnene. Hans plan går ut på at hans tjenere skal ha større intelligens og en klarere dømmekraft enn det verdslige menneske, og han er meget misfornøyd med slike som er for skjødesløse eller for dorske til å bli effektive, velorienterte arbeidere. Herren ber oss elske ham av hele vårt hjerte, av all vår sjel, av all vår styrke og av all vår hu. Dette legger på oss en forpliktelse til å utvikle intellektet til dets ytterste kapasitet, slik at vi «av all vår sjel» og «all vår hu» kan kjenne og elske vår Skaper.
Det gjelder bare å bringe forstanden inn under kontroll av hans Ånd. Da vil den kunne brukes i Guds tjeneste desto mer effektivt, jo mer grundig den blir pleiet. Mennesker uten utdannelse er vel gudhengivne nok og lengter alvorlig etter å være til velsignelse for andre. Da kan de brukes -- og de blir brukt -- i Herrens tjeneste. Men hvorfor ikke kombinere de to ting: på den ene side en full helligelse, på den annen fordelene ved en grundig utdannelse? En med begge disse egenskapene i forening kan gjøre langt mer vidtomfattende arbeid for Kristus. Han står på den høyere grunn som gir ham en særlig slagkraft.
Oppøving til en høyere tjeneste.-- Gud ønsker at vi skal oppnå så mye utdannelse som mulig, men vel å merke med det mål for øye å gi vår kunnskap videre til andre. Ingen kan vite akkurat hvor eller hvordan de kan bli kalt til å virke eller tale for Gud. Vår himmelske Far alene ser hva han kan gjøre ut av et menneske. Foran oss ligger det muligheter som vår svake tro ikke forstår rekkevidden av. Våre sjelsevner burde være slik opplært at vi, om så skulle kreves, kunne legge frem sannheten i hans Ord for de høyeste jordiske autoriteter på en måte som ville kaste glans over Kristi navn. Vi bor ikke la den minste anledning gå fra oss til å kvalifisere oss også intellektuelt til å arbeide for Gud.
En allsidig utdannelse.-- La de unge som trenger en ut-dannelse, gå løs på dette arbeidet med målbevissthet. Vent ikke til anledningen byr seg. Skap selv anledningen. Ta fatt der en aldri så liten sjanse byr seg. Innøv sparsommelighet. Spill ikke midlene dine på å tilfredsstille dine lyster eller å jage etter fornøyelser. Vær fast bestemt på å være så nyttig og effektiv som Gud har kalt deg til å være. Vær grundig og trofast i alt hva du tar deg fore. Utnytt enhver anledning innen rekkevidde til å styrke forstanden. La boklig studium gå hånd i hånd med kroppslig arbeid. Med trofast strev, under våking og bønn, må du sikre deg den visdommen som er ovenfra. Dette vil gi deg en allsidig utdannelse. Med den vil også din karakter nå høyere. Din innflytelse over andres tankeliv vil bli sterkere. Du vil virkelig bli i stand til å lede dem inn på de rette stier med kurs for hellige mål.
Langt mer kunne utføres i retning av selvstudium enn om vi bare var på vakt for å gripe våre anledninger og forstå våre privilegier. Sann utdannelse er mer enn det som høyere skoler kan gi. Et studium av naturvitenskapene må ikke forsømmes. Men det finnes en høyere opplæring å gjennomføre ved en levende forbindelse med Gud. La hver elev ta sin bibel fatt og søke samkvem med sin Gud. La tankelivet bli veltrent og veldisiplinert i kampen med vanskelige problemer, mens det letes etter guddommelig sannhet.
Kunnskap og selvdisiplin.-- De som tørster etter kunnskap med tanke på å velsigne sine medmennesker, vil selv høste uante velsignelser fra Gud. Ved å granske Guds Ord vil deres intellektuelle krefter bli vekket til alvorlig virksomhet. Det vil finne sted en utfoldelse og utvidelse av evnene. Tanken vil bli kraftfull og effektiv.
Selvdisiplin må praktiseres av enhver som vil være en arbeider for Gud. Dette vil utføre mer enn veltalenhet eller den mest strålende begavelse. -- Ord som lever, side 216--218.
Møt foreldrenes forventninger.-- Det er alltid best og sikrest å gjøre rett fordi det er rett. Vil du ikke tenke alvorlig over det nå? Korrekt tankegang er grunnlaget for rette handlinger. Bestem deg for at du vil svare til det foreldrene dine venter av deg, at du virkelig vil anstrenge deg for å overgå forventningene, slik at du sørger for at de pengene som er blitt brukt på deg, ikke er blitt misbrukt. Ta en fast beslutning om å samarbeide med foreldre og lærere i deres anstrengelser for deg, så vil du nå et høyt mål når det gjelder kunn-skap og karakter. Vær bestemt på ikke å skuffe dem som elsker deg så høyt at de stoler på deg. Det er modig å gjøre rett, og Jesus vil hjelpe deg til å gjøre det dersom du vil gjøre det fordi det er rett. -- Fundamentals of Christian Education, side 248.
UTDANNELSE FOR EVIGHETEN
Johannes skriver: «Jeg skriver til dere unge, fordi dere er sterke; Guds ord bor i dere, og dere har seiret over den onde.» 1 Joh. 2, 14. Og Paulus formaner Titus å by de unge «å være støe». Tit. 2, 6. Du må øve din sjel opp til å bli slik som Daniel var, en trofast og stødig tjener for hærskarenes Herre. Overvei vel den stien du setter føttene dine på, for du står på hellig grunn, og Guds engler er omkring deg.
Det er godt og vel at du føler at du må nå opp til det overste plan på utdannelsesstigen. Filosofi og historie er viktige studier. Men det du ofrer av tid og penger, vil ikke være til noen hjelp dersom du ikke benytter dine ferdigheter til Guds ære og menneskehetens gode. Hvis den vitenskapelige kunnskap ikke blir et middel til å nå de høyeste mål, er den verdiløs.
Den utdannelsen som ikke gir kunnskaper som varer for evigheten, er til ingen nytte. Hvis du ikke har himmelen og det fremtidige evige liv for øye, er det du oppnår, ikke av varig verdi. Men dersom Jesus er læreren din, ikke bare en dag i uken, men hver dag, hver time, kan du ha hans bifall i dine anstrengelser for å oppnå boklig viten. -- Fundamentals of Christian Education, side 191, 192.
EN PRAKTISK UTDANNELSE
Nyttig kroppsarbeid er en del av evangeliets plan. Da den store lærer var innhyllet i skystøtten, ga han anvisninger til Israel om at alle unge skulle bli undervist i et eller annet nyttig arbeid. Derfor var det skikk blant både rike og fattige jøder å lære sine sønner og døtre opp i et nyttig håndverk. Da ville de ikke være avhengige av andre dersom ugunstige situasjoner skulle oppstå, men være i stand til å sørge for seg selv. Noen ble kanskje undervist i boklig retning, men de måtte også opplæres i et håndverk. Dette ble ansett som en absolutt nødvendig del av utdannelsen.
En balansert utdannelse.-- På samme måte som i Israels dager burde alle unge også nå bli undervist i det praktiske livs plikter. Alle bør skaffe seg kjennskap til en eller annen form for håndverk, slik at de kan opprettholde livet om det skulle være nødvendig. Dette er viktig, ikke bare som en sikkerhet mot livets omskiftelser, men også på grunn av den betydningen det har for den fysiske, mentale og moralske utviklingen. Selv om det var sikkert at en aldri skulle behøve å ty til et håndverk for å livnære seg, burde en likevel lære å arbeide. Uten fysiske øvelser kan ingen få en sunn kropp og en kraftig helse. Og den disiplinen som et velordnet arbeid gir, er ikke mindre viktig når det gjelder å oppnå et sterkt, aktivt sinn og en edel karakter.
Elever som har tilegnet seg boklig kunnskap uten å ha kjennskap til praktisk arbeid, kan ikke hevde at de har en balansert utdannelse. De kreftene som burde vært benyttet til virksomhet i forskjellige retninger, er blitt forsømt. Utdannelse består ikke i at man bare bruker hjernen. Fysisk aktivitet er en viktig del av utdannelsen hos alle unge. Dersom eleven ikke blir undervist i hvordan han skal utføre et nyttig arbeid, mangler et viktig ledd i utdannelsen. Når hele mennesket får en sunn øvelse, kan man snakke om en utdannelse som er vid og omfattende. Alle elever bør bruke en del av hver dag til aktivt arbeid. Da vil de øve seg opp i flid, og de blir oppmuntret til å stole på seg selv. Samtidig vil den unge bli beskyttet mot mange onde og nedbrytende vaner som så ofte er resultat av lediggang. Og alt dette er i tråd med den viktigste hensikten med utdannelse, for ved å oppmuntre til arbeidsomhet, flid og renhet, kommer vi i harmoni med Skaperen.
Fordelen med nyttig arbeid.-- Den største nytten får vi ikke fra øvelser som vi foretar for moro skyld eller som mosjon. Det er en fordel å kunne være i frisk luft eller å kunne trene opp musklene, men dersom vi bruker den samme mengden energi til å utføre nyttig arbeid, vil fordelen være større. Vi vil føle oss tilfreds, for en slik mosjon vil gi oss en følelse av å være til nytte, og samvittigheten vil vitne om at vi har gjort vår plikt.
Elevene burde gå ut fra skolene våre etter at de er blitt lært opp til å være praktiske, slik at de når de skal stå på egne ben, har kunnskap som de kan bruke og som er nødvendig for å komme frem i livet. Det er viktig å studere flittig, men det er også viktig med flittig og hardt arbeid. Det er ikke så viktig å leke. Det er ikke det gunstigste for et avbalansert sinn å bruke de fysiske kreftene på fornøyelser. Dersom den tiden som blir brukt til fysisk trening, som litt etter litt kan lede til overdrivelse, ble brukt til arbeid innenfor Kristi rekker, ville Guds velsignelse hvile over arbeideren.
Den opplæringen til det praktiske liv som finner sted når fysisk arbeid blir forbundet med mental virksomhet, kjennes mer behagelig når vi tenker over at den gjør sinn og legeme bedre i stand til å utføre det arbeidei som det er Guds plan at menneskene skal utføre. Jo mer fullstendig de unge forstår hvordan de skal utføre pliktene i det praktiske liv, desto større glede vil de ha over å være til nytte for andre dag for dag. Det sinnet som er opplært til å glede seg ved nyttig arbeid, blir utvidet. Gjennom øvelse og disiplin blir det skikket til å være til nytte, for det har tilegnet seg den kunn-skapen som er viktig for at en skal være til velsignelse for andre.
Jeg kan ikke finne noe eksempel i Kristi liv på at han brukte tiden til lek og fornøyelser. Han var den store læreren for sin samtid og for etterslekten, men likevel har jeg ikke kunnet finne et eneste eksempel på at han lærte disiplene til å ta del i fornøyelser for å oppnå fysisk trening. . . .
Lær å lage mat.-- Både unge menn og unge kvinner burde lære hvordan de kan lage mat på en økonomisk måte og å greie seg uten alt som har med kjøtt å gjøre. Ingen må opp-muntres til å berede retter som består av kjøtt, for det peker mer hen på Egypts mørke og uvitenhet enn på helsereformens renhet.
Særlig kvinner burde lære å lage mat. Hvilken del av en pikes utdannelse er så viktig som dette? Samme hva hun måtte bli til her i livet, er det en kunnskap som hun kan gjøre praktisk bruk av. . . .
På misjonsmarken.-- Dersom våre unge ble utdannet i alle deler av det praktiske liv, ville de bli dyktige nok til å dra til fremmede land etter at de har forlatt skolen. Da ville de ikke være avhengige av de folkene de drar til, for at de skal koke eller sy eller bygge hus for dem. Og de vil øve en mye større innflytelse dersom de viser at de kan lære den ukyndige til å arbeide etter de beste metoder og til å få de beste resultater. Det er ikke nødvendig med så mange penger for å underholde slike misjonærer, for de bruker kreftene sine til det ytterste for å utføre nyttig, praktisk arbeid samtidig som de studerer. Det vil man sette pris på der det er vanskelig å skaffe midler. Det vil vise at misjonærer kan lære folk hvordan de skal arbeide. Og alt det de har lært i denne retningen, vil gi dem anseelse, samme hvor de måtte komme.-- Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 307-- 314.
EN TROFAST ELEV
De elevene som bekjenner seg til å elske Gud og være lydige mot sannheten, burde eie så mye selvkontroll og så sterke religiøse prinsipper at de ville være i stand til å bestå uberørte midt i fristelsene, og til å bekjenne åpent på skolen, i internatet eller hvor de måtte være, at de tilhører Jesus. Religionen skal ikke bare bæres som en kappe i Guds hus. Religiøse prinsipper bør prege hele livet.
Karakter og oppførsel.-- De som drikker av livets kilde, vil ikke ha en sterk lengsel etter forandring og forlystelser slik som de verdslige. I deres oppførsel og karakter kan man se den hvile og fred og lykke som de har funnet i Jesus. Hver dag legger de sine bekymringer og byrder ved hans føtter. De viser at det er tilfredshet, ja, til og med glede på lydighetens og pliktens sti. Slike vil øve en innflytelse på sine medelever som vil virke på hele skolen. . . .
En eneste alvorlig, samvittighetsfull og trofast ung mann på en skole er en uvurderlig skatt. Himmelens engler ser på ham med kjærlighet, og alle rettferdige gjerninger, alle fristelser som blir motstått og alle onder som blir overvunnet, blir skrevet ned i himmelens bøker. Han legger et godt grunnlag for tiden som skal komme, slik at han kan sikre seg et evig liv.
Det avhenger i stor grad av de unge om de institusjonene Gud har ment skal være et middel til å fremme hans verk, skal fortsette å bestå. Det har aldri vært en tid da resultater er så avhengige av en generasjon mennesker. Hvor viktig det derfor er at de unge blir kvalifisert til dette store arbeidet, slik at Gud kan bruke dem som sine redskaper! Mer enn noen andre har deres skaper krav på dem. . . .
Verdien av skoledisiplin.-- Jeg blir syk i hjertet av å se den lettsindige og likeglade karakteren mange av de unge har i denne tid. Å, om de kunne forstå at ved å etterkomme lovene og reglene i institusjonene våre gjør de bare det som vil forbedre deres stilling i samfunnet, høyne karakteren, foredle sinnet og øke lykken! Kunne de forstå dette, ville de ikke gjøre opprør mot rettferdige regler og sunne krav eller være med på å skape mistenksomhet og fordom mot disse institusjonene.
Våre unge bør med kraft og troskap møte de kravene som blir stilt dem. Det vil være en garanti for fremgang. De unge som aldri har hatt hell med seg i livets timelige plikter, vil være like lite i stand til å påta seg høyere plikter. Det er bare gjennom kamp og skuffelse, gjennom streng selvdisiplin og alvorlig bønn vi kan få en religiøs erfaring. Ethvert skritt fremover gir styrke til det neste. -- Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 98--100.
ELEVENS ANLEDNINGER
Dere elever må samarbeide med lærerne deres. Når dere gjør det, gir dere dem mot og håp. Dere hjelper dem, og på samme tid hjelper dere dere selv til å gå fremover. Husk at det i høy grad står til dere å gjøre det lettere for lærerne å utføre sitt arbeid. I ordets fulle betydning bør dere være elever. Dere bør forstå at Gud står bak læreren, og at læreren samarbeider med Gud.
De anledningene dere har til å arbeide, forsvinner fort. Dere har ikke noen tid til å bruke på egne lyster. En sann lykke får dere bare når dere strever alvorlig for å nå frem. De anledningene som er blitt tilbudt dere i den tiden dere er på skolen, er dyrebare. Gjør den tiden dere er elever, til en så fullkommen tid som mulig. Denne tiden får dere bare en gang. Og det står til dere om arbeidet skal lykkes eller ikke. Når det lykkes for dere å oppnå kunnskap om Bibelen, samler dere skatter som skal deles med andre.
Å hjelpe andre.-- Dersom dere har en medelev som ligger tilbake, så forklar for ham det han ikke forstår. Det vil hjelpe dere til selv å forstå. Bruk enkle ord og forklar tankene deres med klare ord som er lette å forstå.
Når dere hjelper de andre elevene, hjelper dere også lærerne. En som tilsynelatende er treg, vil ofte gripe tankene lettere fra en medelev enn fra en lærer. Det er den form for samarbeid Kristus anbefaler. Den store læreren står ved siden av dere og hjelper dere til å hjelpe ham som står tilbake.
Mens dere går på skolen, kan dere få anledninger til å for-telle de fattige og uvitende om de vidunderlige sannhetene i Guds Ord. Benytt alle slike anledninger. Herren vil velsigne hver stund som blir brukt på denne måten. -- Testimonies VII, side 275, 276.
Fullstendig herredømme over de elementære skolefag.-- Vær aldri tilfreds med et lavt mål. Vær sikker på at dere har et edelt og hellig mål for øye mens dere er på skolen. Gå på skole fordi dere har lyst til å utdanne dere til å gjøre en tjeneste i en eller annen del av Herrens vingård. Gjør alt dere kan for å nå dette målet. Dere kan gjøre mer for dere selv enn andre kan gjøre for dere. Og hvilken byrde kan dere ikke fjerne fra skolestyreren og lærerne dersom dere gjør det dere kan for dere selv.
Vær sikker på at dere har forstått de enkleste reglene i morsmålets grammatikk, og at dere har lært å lese og skrive og stave riktig, før dere prøver å studere de høyere grenene av boklig lærdom. . . .
Kast ikke bort tiden på slikt som dere får liten bruk for senere i livet. Lær først og fremst å tale morsmålet riktig i stedet for å strekke dere ut etter kunnskap om klassikerne. Lær dere å føre regnskap. Skaff dere kunnskap innenfor slike fag som vil hjelpe dere til å være til nytte, samme hvor dere er. -- Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 218,219.
UTDANNELSE TIL TJENESTE
Når vi betrakter det lyset Gud har gitt, er det merkelig at det ikke er en mengde unge menn og kvinner som spør: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre?» Ap. gj. 9, 6, eldre overs. Det er farlig å tro at dersom en ung mann ikke har viet seg til predikearbeidet, så blir det ikke krevd særlige anstrengelser av ham i hans arbeid for Gud. Samme hva som måtte være ditt kall, så er det viktig at du gjør bruk av de evnene du har, ved flittig studium.
Det burde bli sterkt fremholdt for unge menn og kvinner at de bør sette pris på den himmelske velsignelsen det er å ha anledning til å skaffe seg gode kunnskaper og få en god oppdragelse. De burde benytte seg av de skolene som er blitt opprettet for at de skal få del i den beste undervisningen. Det er synd å være likegyldig og forsømme å skaffe seg en utdannelse. Tiden er kort, og nettopp derfor -- fordi Herren snart kommer for å avslutte jordens historie -- er det enda mer nødvendig at vi gjør bruk av de anledninger og privile-gier vi har nå.
Våre evner innviet til Gud.-- Unge menn og kvinner bør gå på våre skoler og stille seg der de kan oppnå kunnskap og oppdragelse. De bør vie sine evner til Gud og bli flittige bibelgranskere. Da vil de få styrke til å møte falske læreset-ninger og ikke bli ført bort av den ondes villfarelser. For det er ved flittig bibelgransking vi skaffer oss kunnskap om det som er sannhet. Når vi følger den sannheten vi allerede kjen-ner, vil større lys skinne på oss fra de hellige skrifter. . . .
De som virkelig har viet sitt liv til Gud, vil ikke gå til arbeidet med de samme motivene som leder mennesker til å ta del i verdslig arbeid, nemlig bare for å ha et levebrød. De vil gå til arbeidet uten å tillate at noen verdslige hensyn styrer dem, fordi de forstår at Guds sak er hellig.
Forberedelse for fremtiden.-- Verden må advares, og ingen bør derfor slå seg til ro med en overflatisk kunnskap om sannheten. Dere vet ikke hvilken ansvarlig oppgave dere kan bli kalt til. Dere vet ikke hvor dere kan bli kalt til å vitne om sannheten. Mange kommer til å stå i lovgivende forsamlinger, noen kommer til å stå frem for konger og jordens lærde menn for å svare for sin tro.
De som bare har en overflatisk forståelse av sannheten, vil ikke være i stand til å utlegge Skriftene tydelig og gi bestemte grunner for sin tro. De blir forvirret i stedet for å være arbeidere som ikke behøver å skamme seg. Ingen må tro at han ikke behøver å studere, fordi han ikke skal forkynne sannheten fra prekestolen. Dere vet ikke hva Gud kommer til å kreve av dere.
Det er en beklagelig kjensgjerning at sakens fremgang blir hindret av mangel på utdannede arbeidere som har gjort seg skikket til betrodde stillinger. Herren har bruk for tusener til å arbeide på sin store høstmark, men mange har unnlatt å gjøre seg skikket til arbeidet. Men hver eneste en som har påtatt seg Kristi oppgave og stilt seg som en stridsmann i Herrens hær, bør stille seg der hvor han kan få øvelse. Alt i alt har religionen betydd for lite for dem som bekjenner seg til å følge Kristus, for det er ikke Guds vilje at noen skal forbli uvitende når visdom og kunnskap finnes innenfor rekkevidde. -- Fundamentals of Christian Education, side 216,217.
Avbalansert ved hjelp av riktige prinsipper.-- Det er ikke tilfellet at begavede unge mennesker alltid har størst frem-gang. Hvor ofte er ikke talentrike mennesker med utdannelse blitt satt i betrodde stillinger og har vist at de ikke makter oppgaven. Alt strålte som om det var gull, men da det ble prøvd, viste det seg bare å være glitter og skrap. De maktet ikke oppgaven, for de var ikke trofaste. De var ikke arbeid-somme og utholdende, og de gikk ikke til bunns i tingene. De var ikke villige til å begynne nederst på stigen og ved tålmodig slit gå trinn for trinn oppover til de nådde toppen. De vandret i gnistene fra sin egen ild, sine hastig oppblussende flammer. De stolte ikke på den visdommen som bare Gud kan gi. Grunnen til at de mislyktes, var ikke at de ikke hadde mulighet til det, men de var ikke nøkterne. De forsto ikke å verdsette den fordelen de hadde ved å få en utdan-nelse. Derfor gjorde de ikke slike fremskritt som de kunne ha gjort i religiøs og vitenskapelig kunnskap. Deres sinn og karakter var ikke avbalansert av høye rettferdighetsprinsipper. -- Fundamentals of Christian Education, side 193.
LYST TIL UTVIKLING
Dersom hver enkelt forsto sitt ansvar overfor Gud for den innflytelsen han øver på andre, ville han på ingen måte være doven. Da ville han utvikle sine evner og øve opp alle krefter slik at han kunne tjene ham som har kjøpt oss med sitt eget blod.
Særlig de unge burde føle at de må øve opp sine åndsevner og bruke enhver anledning til å utvikle intelligensen, slik at de kan utføre en brukbar tjeneste for ham som har gitt sitt dyrebare liv for dem. Og ingen må begå den feil å betrakte seg selv som så velutdannet at de ikke lenger har behov for å studere bøker eller naturen. Alle må gjøre bruk av enhver anledning som blir gitt av Guds forsyn, så de kan tilegne seg det som er mulig gjennom åpenbaring eller vitenskap.
Vi burde lære å verdsette på rette måte de evner Gud har gitt oss. Dersom den unge må begynne ved stigens nederste trinn, må han ikke miste motet, men heller bestemme seg for å klatre opp trinn etter trinn helt til han kan høre Krisd stemme si: «Barn, kom høyere opp!» «Det er bra, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre.» Matt. 25, 21. -- Fundamentals of Christian Education, side 213.
SANN VISDOM
Unge menn og kvinner kan få den høyeste verdslige ut-dannelsen, men likevel ikke vite noe om de høyeste prinsip-pene som kan gjøre dem til borgere i Guds rike. Menneskelig lærdom kan ikke gjøre noen skikket til det himmelske rike. Vi blir ikke borgere i Kristi rike ved former og seremonier, eller ved langvarige studier av bøker. «Dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus.» Joh. 17, 3. . . .
Bibelen og vitenskapen.-- Hver dag må vi studere Skrif-tene i Det gamle og Det nye testamente. Guds kunnskap og visdom kommer til den eleven som hele tiden tar imot lærdom om hans veier og gjerninger. Bibelen skal være vårt lys, vår lærebok. De unge må lære å tro at Gud sender duggen, regnet og solskinnet fra himmelen for at plantene skal vokse. De må forstå at alle velsignelser kommer fra ham, og at vi skylder å takke og prise ham. Da vil de bli ledet til å anerkjenne Gud hvor de enn går, og trofast utføre sine plikter fra dag til dag. Gud vil være til stede i alle deres tanker.
Det er mange unge mennesker som når de taler om viten-skap, er klokere enn det som er skrevet. De forsøker å for-klare Guds veier og Guds gjerninger med noe som svarer til deres begrensede forstand. Men der tar de storlig feil. Sann vitenskap og det inspirerte Ord er i fullkommen harmoni. Falsk vitenskap er noe som ikke har noe med Gud å gjøre. Det er en uvitenhet som mener seg å være noe stort.
Et av de største ondene som har fulgt med jakten etter kunnskap og vitenskapelig gransking, er at de som tar del i disse undersøkelsene, altfor ofte mister av syne den guddom-melige karakteren i en ren og uforfalsket religion. Verdens vise har ut fra vitenskapelige prinsipper forsøkt å forklare Guds Ånds påvirkning på hjertet. Det minste skritt i den retningen vil lede sinnet inn i skaptisismens labyrinter. Bibelens religion er ganske enkelt gudsfryktens hemmelighet. Ikke noe menneskelig sinn kan fullt ut fatte det, og det er helt ufattelig for det ugjenfødte hjertet.
Opplært av Gud.-- De unge blir ikke innskrenket eller udyktige om de vier seg til tjeneste for Gud. For mange er utdannelse det samme som boklig kunnskap, men «å frykte Gud er begynnelsen til visdom». Ord. 9, 10. I Guds øyne er det minste barn som elsker og frykter ham, større enn det mest begavede og lærde menneske som forsømmer sin egen frelse. De unge som vier sine hjerter og sitt liv til Gud, setter seg selv i forbindelse med kilden til all visdom og fullkommenhet.
Dersom de unge bare vil lære av den himmelske læreren slik som Daniel gjorde, vil de selv forstå at å frykte Herren er i sannhet begynnelsen til visdom. Når de på denne måten har lagt en sikker grunnvoll, kan de, som Daniel, få det aller beste ut av ethvert privilegium og enhver anledning, og de kan nå hvilken som helst høyde i intellektuelle ferdigheter. Dersom de vier seg til Gud og blir beskyttet av hans nåde og får livgivende kraft fra hans Hellige Ånd, vil de legge for dagen en dypere intellektuell kraft enn verdens barn.
Å studere vitenskap ved hjelp av fortolkninger som mennesker har gitt, er å få en falsk utdannelse. Å lære om Gud og om Jesus Kristus som han har sendt, er å lære Bibelens vitenskap. De rene av hjertet ser Gud i ethvert forsyn, i enhver gren av sann utdannelse. De anerkjenner med en gang lyset som stråler ut fra Guds trone. Det er opprettet forbindelse med himmelen for dem som vil ta imot de første strålene av åndelig kunnskap.
Elevene i våre skoler bør betrakte kunnskapen om Gud som noe som står over alt annet. Denne kunnskapen kan vi bare få ved å granske Skriftene. «For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. For det står skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom, og de klokes klokskap vil jeg gjøre til intet. ... For Guds uforstand er forstandigere enn menneskers visdom, og Guds svakhet er sterkere enn menneskers styrke. ... Dere er hans verk ved Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløs| ning, for at den som roser seg, skal rose seg av Herren, slik det står skrevet.» 1 Kor. 1, 18--31. -- The Youth's Instructor, 24. november 1903.
SETT MÅLET HØYT
Gud vil at vi skal gjøre bruk av enhver anledning til å gjøre oss skikket for hans verk. Han venter at vi setter alle våre krefter inn for å utføre det, og at vi alltid husker hvilket hellig og fryktelig ansvar det er.
Mange av dem som har evner til å utføre et utmerket arbeid, utretter lite fordi de forsøker så lite. Tusener går gjennom livet som om de ikke hadde noen stor oppgave å leve for, ikke noe høyt mål å nå. En av grunnene til dette er at de verdsetter seg selv så lavt. Kristus betalte en uendelig pris for oss, og han ønsker at vi skal vurdere oss selv på grunnlag av den prisen han betalte.
Vær ikke fornøyd med å nå et lavt mål. Vi er ikke det vi kunne være, eller det Gud vil vi skulle være. Gud har gitt oss forstanden, ikke for at den skal ligge uvirksom eller misbrukes til jordiske eller intetsigende formål, men for at den kan bli utviklet til det ytterste, renset, helliget og foredlet og brukt for å fremme hans rikes interesser.
Vær en personlighet.-- Ingen bør være tilfreds ved å være bare en maskin og bli styrt av et annet menneske. Gud har gitt oss evnen til å tenke og å handle, og det er ved å handle med forsiktighet og se opp til ham for å få visdom at du vil bli i stand til å bære byrder. Bruk den personligheten Gud har gitt deg. Vær ikke en annens skygge. Tro at Herren vil virke i deg, ved deg og gjennom deg.
Tro aldri at du har lært nok, og at du nå kan slappe av med dine anstrengelser. Sinnets utvikling er menneskets målestokk. Utdannelsen bør du fortsette med livet igjennom. Hver dag bør du lære og sette ut i livet det du har lært.
Husk at samme hvilken stilling du måtte ha, så åpenbarer du dine motiver og utvikler din karakter. Uansett hvilket arbeid du måtte ha, så utfør det nøyaktig og med flid, og vinn over lysten til å søke en lett oppgave.
Helhjertet tjeneste.-- Den samme ånd og de samme prinsipper som en viser i det daglige arbeid, vil en vise ellers i livet. De som ønsker en bestemt mengde arbeid og en bestemt lønn, og som ønsker å vise at de passer til dette arbeidet uten å ville ta problemet med å tilpasse seg eller å lære, blir ikke kalt av Gud til å arbeide for hans sak. De som søker å finne ut hvordan de kan bruke minst mulig av sine fysiske, mentale og moralske krefter, er ikke de arbeidere han kan øse rikelig med velsignelser over. Eksempelet deres er smittsomt. Egne interesser er de herskende motiv hos dem. De som må passes på, og som bare arbeider etter hvert som hver eneste plikt blir vist dem, vil ikke bli omtalt som gode og tro tjenere. Vi trenger arbeidere som viser kraft, rettskaffenhet og flid, som er villige til å gjøre alt som trenger å bli gjort.
Mange får ikke gjort noe fordi de unngår ansvar av frykt for ikke å få det til. Derfor skaffer de seg ikke den utdan-nelsen som er et resultat av erfaring, og som lesing og stude-ring og all de fordelene som ellers kan oppnås, ikke kan gi dem.
Mennesket kan forme omstendigheter, men omstendigheter bør ikke få lov til å forme mennesket. Vi bør gripe om-stendighetene som om de var redskaper vi skal arbeide med. Vi skal herske over dem, men bør ikke tillate dem å herske over oss.
De som har kraft med seg i arbeidet, er slike som har møtt motgang, skuffelser og nederlag. Ved å sette sine krefter i virksomhet har de gjort de hindringene de har møtt, til velsignelser. De vinner selvtillit. Når de har hatt kamper og vanskeligheter, er de blitt ledet til å stole på Gud og vise den fasthet som utvikler styrke. -- Ministry of Healing, side 498--500.
Gjør det beste ut av livet.-- Selv om en god utdannelse er en stor fordel når den blir forent med gudsfrykt, må likevel de som ikke har hatt den forrett å nå høyt i boklig lærdom, ikke tro at det er umulig for dem å gjøre fremskritt i det intellektuelle og det åndelige liv. Dersom de vil gjøre best mulig bruk av de kunnskapene de har, dersom de hver dag vil forsøke å legge litt til sitt kunnskapsforråd og vinne over det dårlige hos seg selv, ved å være ivrige etter å utvikle kristne karaktertrekk, vil Gud åpne visdomskilder for dem. Da kan det bli sagt om dem som det ble sagt i gammel tid om de unge hebreerne -- Gud ga dem visdom og forstand. -- Fundamentals of Christian Education, side 192, 193.