Med en slik hær av arbeidere som våre unge ville utgjøre dersom de ble riktig opplært, kunne budskapet om en kors-festet og oppstanden Frelser som snart skal komme igjen, hurtig bli brakt ut til hele verden! Hvor snart ville ikke da enden komme -- enden på lidelse, sorg og synd! Hvor snart kunne ikke barna våre motta sin arv der hvor «de rettferdige skal arve landet og bo i det evindelig» (Sal. 37, 29), i stedet for å få en stilling her hvor synd og smerte bringer ødeleggelse. Da ville de komme dit hvor «ingen innbygger skal si: Jeg er syk» (Es. 33, 24), og der hvor «sorg og sukk skal fly» (Es. 35,10). -- Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 555.
DE UNGE KALT TIL Å VÆRE ARBEIDERE
Det er mange unge kristne som kan utføre et godt arbeid dersom de vil gå og lære av den store lærer i Kristi skole. Selv om predikanter, evangelister og lærere skulle forsømme å oppsøke de fortapte, må ikke barna og de unge forsømme å være ordets gjørere. . . .
Unge menn og kvinner og barn må gå til sitt arbeid i Jesu navn. De bør samle seg om en eller annen plan eller frem-gangsmåte. Kan dere ikke organisere en gruppe arbeidere og ha bestemte tider der dere kan søke Gud sammen og be Herren om å gi dere av sin nåde? Når dere har gjort dette, kan dere gå til handling sammen. Dere bør søke råd hos mennesker som elsker og frykter Gud og som har erfaring fra arbeidet. Når dere gjør det, kan dere under Guds Ånds ledelse legger planer og utarbeide metoder som dere kan arbeide alvorlig med mot bestemte mål. Herren vil hjelpe dem som vil bruke de evnene han har gitt dem, til hans ære. Ønsker våre unge menn og kvinner som tror på sannheten, å bli levende misjonærer? . . .
Arbeid i tro.-- Når dere arbeider for andre, vil Åndens guddommelige kraft virke på deres sjeler, for de er kjøpt med Guds Sønns blod. Dersom det skal lykkes for oss å vinne sjeler som Kristus har dødd for, må vi stole på Guds nåde og kraft til å overbevise og forvandle hjertet. Når dere fremhol-der Guds sannhet for dem, vil vantro og usikkerhet kjempe for å holde sinnet fast. Men dere må la løftene i Guds Ord drive tvilen bort fra deres hjerter.
Ta Gud på ordet og arbeid i tro. Satan vil komme med sine forslag for å få dere til å tvile på deres himmelske Fars ord, men tenk over at «alt som ikke skjer i tro, er synd» (Rom. 14, 23). La din tro trenge gjennom Satans mørke skygge, helt frem til nådestolen, og nær ikke en eneste tvilstanke. Det er den eneste måten dere kan oppnå en erfaring på og finne det beviset som er så nødvendig for å eie fred og tillit.
Etter hvert som erfaringen deres vokser, vil dere få en større sjelsiver og en varmere kjærlighet til tjeneste for Gud, fordi dere og Kristus har felles mål. Deres interesse blir holdt oppe av den Hellige Ånd. Dere bærer åket sammen med Kristus og er Guds medarbeidere. -- The Youth's Instructor, 9. august 1894.
Et kall til frivillige.-- Herren kaller på frivillige som fullt og fast vil stille seg på hans side og love å forene seg med Jesus fra Nasaret i å utføre akkurat det arbeidet som nødven-digvis må bli gjort akkurat nå. -- Fundamentals of Christian Education, side 488.
ANSVARLIG FOR Å VINNE SJELER
Det hviler et alvorlig ansvar på de unge. Gud venter mye av dem som lever i denne tiden med større lys og kunnskap. Han ønsker å bruke dem til å fjerne den villfarelse og overtro som skygger for manges sinn. De må utdanne seg ved å samle sammen hver prikk og tøddel av kunnskap og erfaring. Gud holder dem ansvarlige for de anledningene som blir gitt dem. Foran dem ligger et arbeid som venter på at de skal vise alvorlige anstrengelser, slik at de kan bli ført steg for steg fremover etter som tiden krever det.
Dersom de unge vil vie sinn og hjerter til Herrens tjeneste, kan de nå et høyt nivå av dyktighet og brukbarhet. Det er det målet Herren venter at de unge skal nå. Å utføre mindre enn dette er det samme som å nekte å gjøre det beste ut av de anledningene Gud gir. Det vil bli betraktet som forræderi mot Gud, en svikt i å arbeide for menneskehetens beste.
Hva gjør dere, kjære unge, for at andre skal få vite hvor viktig det er å ta Guds Ord som en rettleder og å holde Jehovas bud? Gjør dere det klart i ord og eksempel at det bare er ved lydighet mot Guds bud mennesker kan bli frelst? Dersom dere vil gjøre det dere kan, vil dere bli til velsignelse for andre. Når dere bruker de evnene dere har, i arbeidet, vil nye veier og anledninger til å gjøre mer åpne seg for dere.-- The Youth's Instructor, 1. januar 1907.
Å VITNE FOR KRISTUS
Alle som er på Herrens side, må bekjenne seg til Kristus. «Dere er mine vitner,» sier Herren. Den ekte troendes tro på Kristus vil vise seg i en ren og hellig karakter. Troen er virksom ved kjærlighet og renser sjelen, og med tro følger lydighet, en trofast utøvelse av Kristi ord. Kristendommen er alltid ytterst praktisk fordi den omfatter alle forhold i dagliglivet. «Dere er mine vitner.» Vitner overfor hvem? Overfor verden, for dere skal bringe en hellig innflytelse med dere. Kristus skal bo i dere, og dere skal tale om ham og åpenbare skjønnheten i hans karakter.
Vår tale.-- Vår tids moderne religioner har endret karakter i den grad at de unge som bekjenner seg til å være kristne, neppe nevner Kristi navn for sine venner. De samtaler om så mye, men den dyrebare frelsesplanen blir ikke gjort til sam-taleemne. Det er meningen at vi som praktiske kristne bør forandre dette forholdet og «forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys». 1 Pet. 2, 9. Dersom Kristus ved tro bor i hjertet, kan du ikke tie stille. Dersom du har funnet Jesus, vil du være en sann misjonær. Du må være begeistret for denne saken og la dem som ikke setter pris på Jesus, vite at du har funnet ham som en verdifull sjelevenn, og at han lagt en ny sang i din munn, en pris til Gud selv.
Mine unge venner, vil dere begynne å leve som kristne som har fått hjertene varmet opp av Jesu kjærlighet? Dere kommer aldri til å få vite hvor mye godt dere kan gjøre ved å tale om sjelens frelse med kjærlige, følsomme og alvorlige ord til dem som ikke utgir seg for å være Guds barn. På den andre siden vil dere aldri få vite før i dommen hvor mange anledninger dere har forsømt til å være Kristi vitner. I denne verden kommer dere aldri til å få vite hvilken skade dere har påført en sjel ved tilsynelatende uskyldig, lettsindig oppførsel og overflatisk snakk som var fullstendig i strid med deres tro.
Å vinne våre kjære.-- Det er sant at du kan føle en slags angst for dem som du har kjær. Du kan forsøke å vise sann-hetens skatter for dem og i alvor felle tårer for deres frelse. Men når det virker som om ordene dine bare gjør lite inntrykk på dem, og at det ikke er noe tydelig svar på bønnene dine, har du nesten lyst til å kritisere Gud for at arbeidet ditt ikke bærer frukt. Du føler at dine kjære har uvanlig harde hjerter og at de ikke reagerer på anstrengelsene dine. Men har du for alvor tenkt over at feilen kan ligge hos deg selv? Har du tenkt over at du med den ene hånden river ned det som du strever for å bygge opp med den andre?
Noen ganger har du tillatt Guds Ånd å ha herredømmet over deg, og andre ganger har du fornektet din tro ved dine gjerninger. Da har du ødelagt ditt arbeid for dine kjære, for anstrengelsene dine for dem er blitt virkningsløse på grunn av dine gjerninger. Ditt temperament, din taushet, din oppførsel, din utilfredshet, din mangel på kristen vellukt, din mangel på åndelighet, ja, selve ansiktsuttrykket ditt har vitnet mot deg. . . .
Du må aldri undervurdere betydningen av småting. Det er i virkeligheten de små tingene som gir oss lærdom i livets skole. Det er de som gjør at sjelen får øvelse slik at den kan utvikle seg til å ligne Kristus eller den onde. Gud hjelper oss til å utvikle vaner både i tanke, ord, blikk og gjerninger som vil vitne overfor dem vi kommer i kontakt med, at vi har vært sammen med Jesus og lært av ham. -- The Youth's Instructor, 9. mars 1893.
Alvor.-- Et liv som blir brukt til aktivt arbeid for Gud, er et velsignet liv. En mengde mennesker som kaster bort tiden på bagateller, på unødvendige sorger og unyttige klager, kunne ha hatt det helt annerledes dersom de ville ha verdsatt det lyset Gud har gitt dem og latt det skinne på andre. Det er mange som ødelegger livet fordi de er egenkjærlige og har lyst til makelighet. Dersom de var flittige i sin gjerning, ville deres liv bli til klare solstråler som kunne lede dem som er på den mørke dødens vei, over på den veien som fører til himmelen. Dersom de tar fatt på dette, vil deres egne hjerter bli fylt med fred og glede i Jesus Kristus. -- Review and Herald, 25. oktober 1881.
PERSONLIG ARBEID
Kristi virksomhet besto stort sett av personlige samtaler. Han hadde en forkjærlighet for å snakke med en om gangen, og denne ene har brakt den undervisningen han fikk, ut til tusener.
De slitere som har størst fremgang, er de som med glede vil arbeide for å tjene Gud i små ting. Alle mennesker må arbeide med sin egen tråd, veve den inn i tøyet som danner vevet, og gjøre mønsteret fullstendig. . . .
Lær de unge til å hjelpe de unge. Når de forsøker å utføre dette arbeidet, vil de alle få en erfaring som vil gjøre dem skikket til å bli hengivne arbeidere i større omfang. Tusener av hjerter kan bli nådd på den aller enkleste måten.
De mest forstandige, de som blir vurdert og prist som verdens store og begavede menn og kvinner, blir ofte styrket ved de mest ydmyke og enkle ord dersom de blir talt av en som elsker Gud, en som kan tale om kjærlighet til Gud like naturlig som de verdslige kan tale om det som opptar og gir føde til deres tanker. Ord har i alminnelighet liten virkning selv om de er nøye forberedt og overveid, men dersom et av Guds trofaste og ærlige barn taler eller utfører en liten tjeneste i naturlig enkelhet, vil de kunne sprenge opp døren som lenge har stengt mange sjeler inne. -- Review and Herald, 9. mai 1899.
UNGE MENNESKER SOM SJELEVINNERE
Satan er en våken fiende som er opptatt med å lede de unge til å handle stikk imot det Gud vil. Han er fullt klar over at unge menn og kvinner som har viet seg til Gud, kan utføre mer godt enn andre mennesker. Dersom de unge gjorde det som var riktig, kunne de øve en mektig innflytelse. Predikanter eller lekmenn som er kommet opp i årene, kan ikke øve halvparten så stor innflytelse på unge mennesker som gudfryktige unge kan ha på vennene sine. De bør føle at det hviler på dem et ansvar til å gjøre alt de kan for at deres medmennesker kan bli frelst, selv om det skulle bety at de må ofre både fornøyelser og naturlige begjær. Tid og om nødvendig midler bør vies til Gud om det skulle kreves.
Alle som bekjenner seg til gudsfrykt, burde føle hvilken fare de er i når de lever uten Kristus. Deres nådetid vil snart ta slutt. De som kunne ha øvd en innflytelse til sjelers frelse om de hadde stått på Guds side, men som unnlot å gjøre sin plikt fordi de var egenkjærlige, likegyldige, eller fordi de skammet seg over Kristi kors, vil ikke bare miste sine egne sjeler, men kommer også til å ha blodet til stakkars syndere på sine klær. Slike vil bli krevd til regnskap for det gode de kunne ha gjort dersom de hadde viet seg til Gud, men som var utro og ikke gjorde noe.
De som virkelig har smakt hvor søt den frelsende kjærlig-heten er, hverken vil eller kan hvile før alle vennene deres er gjort kjent med frelsesplanen. De unge burde spørre: «Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Hvordan kan jeg ære og forherlige navnet ditt her på jorden?» Sjeler går til grunne overalt om-kring oss, men hvilken byrde har de unge for å vinne sjeler for Kristus?
Omsorg for andre.-- De som går på skole, kunne ha på-virket andre til å søke Frelseren, men hvem nevner Kristi navn? Og hvem bønnfaller i kjærlig alvor vennene sine om å forlate syndens veier og velge stien som fører til hellighet?
Dette er den kursen de troende unge burde følge, men de gjør det ikke. Det er mer tiltalende for deres følelser å gå sammen med synderen til sport og fornøyelser. De unge kan være til nytte på mange områder, men de ser det ikke. Tenk om de nå ville bruke sine åndsevner til å finne nye veier å gå for å nærme seg syndere som er i ferd med å omkomme, slik at de kunne gjøre dem kjent med stien som fører til hellighet, og gjennom bønn og overtalelse vinne i hvert fall en sjel for Kristus!
Hvilken edel oppgave! En sjel til å prise Gud gjennom evigheten! En sjel til lykke og evig liv! En juvel i kronen som skal skinne som en stjerne i all evighet! Men det er mer enn en det går an å få til å vende seg fra villfarelse til sannhet, fra synd til hellighet. Herren sier ved profeten: «Og de som har ført de mange til rettferdighet, skal skinne som stjernene, evindelig og alltid.» Dan. 12, 3. De som tar del sammen med Kristus og englene i arbeidet med å frelse fortapte sjeler, vil altså bli rikelig belønnet i himmelens rike.
Jeg så at mange sjeler kunne blitt frelst dersom de unge var slik de burde være, nemlig trofaste mot Gud og sannheten. Men som regel er det slik at det hele tiden må arbeides for dem for at de ikke selv skal bli som verden. De er en kilde til stadig engstelse og smerte. Det strømmer tårer for dem, og kvalfulle bønner strømmer ut fra foreldrenes hjerter på grunn av dem. Likevel fortsetter de, likegyldige overfor den smerten som deres atferd er årsak til. De planter torner i brystet til dem som ville dø for å frelse dem og for at de skal bli det som Gud gjennom Kristi blods fortjeneste bestemte dem til. . . .
Et arbeid å utføre.-- Unge menn og kvinner, jeg så at Gud har arbeid som dere skal utføre. Ta deres kors opp og følg Kristus, ellers er dere uverdige for ham. Hvordan kan dere fortelle hva som er Guds vilje med dere så lenge dere fortsetter å være slappe og likegyldige? Og hvordan kan dere vente å bli frelst uten at dere gjør deres Herres vilje som trofaste tjenere? Alle som kommer til å eie evig liv, vil ha gjort vel. Herlighetens Konge vil opphøye dem til å sitte ved hans høyre hånd mens han sier til dem: «Det er bra, du gode og tro tjener!» Matt. 25, 23. Hvordan kan dere vite hvor mange sjeler dere kunne ha frelst fra undergang dersom dere prøvde å finne ut hvilket arbeid dere kunne utføre i deres Mesters vingård, i stedet for å tilfredsstille deres egne lyster? Hvor mange sjeler er blitt frelst ved de samværene dere har hatt for å tøyse og musisere? Dersom dere ikke kan peke på en sjel som er blitt frelst ved hjelp av dette, så vend om og prøv en ny fremgangsmåte. Begynn å be for sjeler. Kom nærmere Kristus, nær opp til hans blødende side. La en saktmodig og stille ånd pryde deres liv, og la deres alvorlige, inderlige og ydmyke bønner om visdom stige opp til ham, slik at dere kan frelse ikke bare deres egen sjel, men også andres sjeler.
Be mer enn dere synger. Har dere ikke større behov for å be enn for å synge? Unge menn og kvinner, Gud kaller dere til arbeid for ham. Dere må begynne å virke på en fullstendig ny måte. Dere kan gjøre et arbeid som ikke kan utføres av dem som forkynner i ord og lære. Dere kan nå en gruppe som pastoren ikke kan påvirke. -- Testimonies I, side 511--513.
Hvor skal vi begynne?-- De som ønsker å arbeide for Gud, må begynne hjemme, der de bor, i nabolaget og blant venner. Her vil de finne en gunstig misjonsmark. Dette hjemmemisjonsarbeidet er en prøve som vil åpenbare om de er i stand til å tjene på en større misjonsmark eller ikke. -- Testimonies VI, side 428.
Den mest fremgangsrike måten.-- I vår virksomhet vil bestrebelsene for den enkelte utrette mer enn vi kan beregne. Det er som følge av mangel på slikt arbeid at sjeler går fortapt. En eneste sjel er av uberegnelig verdi. Golgata forteller hva den er verd. En sjel som vinnes for Kristus, vil bli et middel til å vinne andre, og det vil bli en stadig voksende høst av velsignelse og frelse. -- Evangeliets tjenere, side 133.
TJENESTE PÅ FORSKJELLIGE OMRÅDER
Gud kaller mennesker til å være predikanter, bibelarbeidere og kolportører. Vi må la våre unge menn og kvinner arbeide som kolportører, evangelister og bibelarbeidere sammen med erfarne arbeidere. Disse kan vise dem hvordan de kan ha fremgang i arbeidet. Våre kolportører må bringe våre bøker og blad fra hus til hus. Når de får anledning ril det, bør de tale om sannheten for denne tid til dem de møter, og synge og be sammen med dem. Når vi i vårt arbeid for Gud følger de rette metodene med handlekraft, vil vi kunne samle en høst av sjeler.
Det er plass i Guds verk for alle som er fylt med en selv-oppofrende ånd. Gud kaller på menn og kvinner som er villige til å fornekte seg selv for andres skyld, villige til å vie alt det de eier og er, til hans verk. Det er behov for mennesker som vil gå stødig fremover når de møter vanskeligheter, og som vil si: Vi vil ikke svikte eller bli mismodige. Det er behov for mennesker som vil styrke og bygge opp det arbeidet som andre forsøker å utføre. -- Review and Herald, 28. april 1904.
Hvordan blir vi dyktige?-- I dette arbeidet, som i alt annet, blir vi dyktige etter hvert som vi utfører arbeidet. Når vi øver oss i livets vanlige plikter, og når vi tjener dem som er i nød og lider, oppnår vi dyktighet. -- Education, side 268.
USELVISK TJENESTE
De som så langt det er mulig tar del i arbeidet med å gjøre andre godt ved å vise dem helt praktisk at de er interessert i dem, lindrer ikke bare smertene i menneskelivet ved å hjelpe til med å bære byrdene deres, men yter også samtidig mye for å holde sin egen sjel og kropp sunn. Å gjøre godt er en gjerning som er til gagn både for den som gir og den som tar imot. Dersom du i dine interesser for andre glemmer deg selv, vinner du en seier over dine svakheter. Den tilfredsstillelsen du opplever ved å gjøre godt, vil hjelpe deg mye til å oppnå en sunn fantasi.
Gleden ved å gjøre godt gir sinnet liv og gjennom trenger hele legemet. Ansiktene hos de menneskene som gjør godt, blir opplyst av glede, og ansiktsuttrykkene deres forteller om den moralske høyheten i deres sinn. Men ansiktene hos dem som er selviske og gjerrige, er nedslåtte, mørke og triste. Vi kan se deres moralske mangler i ansiktsuttrykkene deres. Egoisme og egenkjærlighet setter sitt stempel på dem.
Det mennesket som blir drevet av en virkelig uegennyttig godgjørenhet, får del i den guddommelige natur og er kommet fri fra begjærets fordervelse i verden. Men de egoistiske og gjerrige har næret sin selviskhet så lenge at den har drept deres sosiale samvittighet, og ansiktsuttrykkene deres gjenspeiler mer den falne fiendens bilde enn bildet av renhet og hellighet. -- Testimonies II, side 534.
BELØNNINGEN FOR FLID
De unge må huske at den late mister den uvurderlige erfa-ring vi får når vi trofast utfører de daglige plikter i livet. Den som er lat og med vilje uvitende, legger selv hindringer på sin vei. Han nekter å ta imot den utdannelsen som ærlig slit gir. Han raner fra Gud når han unngår å rekke en hjelp ende hånd til sine medmennesker. Hans livsvei er svært ulik den livsveien Gud har stukket ut for ham. Det er nemlig slik at når vi forakter nyttig arbeid, oppmuntrer vi de lavere : lystene, og resultatet blir at vi lammer de mest nødvendige evnene mennesket har.
Ikke bare noen få, men tusener av mennesker eksisterer bare for å forbruke de velsignelsene som Gud i sin nåde skjenker dem. De glemmer å bringe Herren takkoffer for de rike gavene han har betrodd dem ved å gi dem jordens frukt.
De glemmer at Gud vil de skal være forstandige når de bruker de talentene han har lånt dem, slik at de ikke bare forbruker, men også yter noe selv. Dersom de forsto hva det betyr det arbeidet Gud vil at de skal utføre som hans hjelpende hånd, ville de ikke føle det som et privilegium å unngå alt ansvar og bli oppvartet.
Arbeidets velsignelse.-- Vi finner virkelig lykke bare der-som vi er gode og gjør godt. De som trofast uttører de pliktene de har, får den reneste og høyeste glede, ikke noe ærlig arbeid er nedverdigende. Det er dårlig lathet som får mennesker til å se ned på de enkelte pliktene i hverdagslivet.Å nekte å utføre disse pliktene vil resultere i en mental og moralsk svakhet som en dag vil merkes sterkt. En eller annen gang i den lates liv vil hans mangler komme klart til uttrykk. Over regnskapet for livet hans vil disse ordene være skrevet En som forbruker uten å yte noe.
Vi kan dra nyttige åndelige lærdommer fra alle livets gjøremål. Mens de arbeider, kan de som dyrker jorden, studere betydningen av ordene: «Dere er Guds åkerland.» 1 Kor. 3, 9. I menneskehjertet skal sannhetens sæd bli sådd slik at livet kan bære Åndens vakre frukt. Guds stempel på sinnet vil skape det om til en skjønn symmetri. De ubearbeidede kreftene, både de fysiske og de mentale, må øves opp til tjeneste for Mesteren. . . .
Kristus har gitt en tjenergjerning til alle. Han er herlighetens konge, men likevel erklærer han: «Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene.» Matt. 20, 28. Han er himmelens majestet, men likevel gikk han villig med på å komme til denne jord for å utføre det arbeidet som hans Far la på ham. Han har gitt arbeidet et adelsstempel. Han arbeidet med hendene sine som tømmer-mann, slik at han kunne gi oss et eksempel på flid. Han var med på å underholde familien helt fra han var ganske ung. Han forsto at han var en del av familien og bar villig sin del av byrdene.
Å hjelpe til hjemme.-- Barn og unge burde finne glede i å gjøre mors og fars byrder lettere ved å vise at de har en uegennyttig omsorg for hjemmet. Når de med glede bærer de byrdene som faller på dem, får de en utdannelse som vil gjøre dem skikket til betrodde og viktige stillinger. Vi må gjøre en jevn fremgang hvert år, og gradvis men sikkert legge til siden den uerfarenhet som følger med gutteog pikeårene, og vinne den modne manns eller kvinnes erfaring. Når de trofast utfører hjemmets enkle plikter, legger gutter og jenter et grunnlag for å nå langt både på det mentale, det moralske og det åndelige området.
Skjebnens vev.-- Husk, kjære unge venner, at hver dag, hver time, hvert sekund vever dere på deres egen skjebnes vev. Hver gang skyttelen blir kastet, trekkes det en tråd inn i mønsteret som enten ødelegger det eller gjør det vakkert. Dersom du er likegyldig og lat, ødelegger du det livet som Gud ønsker skal være lyst og vakkert. Dersom du velger å følge dine egne tilbøyeligheter, vil vaner som ikke kommer fra Kristus, binde deg med ståltråd. Og når du vandrer bort fra Kristus, vil mange følge ditt eksempel, og de vil aldri komme til å nyte himmelens herlighet fordi du følger feil kurs. Men dersom du gjør tapre forsøk på å vinne over egoisme og ikke tillater at du mister noen anledninger til å hjelpe andre, vil lyset fra ditt eksempel lede andre til korset.-- The Youth's Instructor, 5. desember 1901.
ARBEIDETS VERDIGHET
Det var Guds mening at hardt arbeid skulle dempe det onde som kom inn i verden ved menneskets ulydighet. Satans fristelser kan bli gjort kraftløse, og det ondes tidevann kan bli stanset ved hjelp av hardt arbeid. Og selv om arbeid fører angst, bekymring og smerte med seg, er det likevel en kilde til glede og utvikling og en beskyttelse mot fristelse. De krav arbeidet setter til oss, begrenser selvtilfredsstillelse og fremmer flid, renhet og fasthet. På den måten blir det en del av Guds store plan for å reise oss opp etter fallet.
Kroppsarbeid i motsetning til lek.-- Folk flest mener at kroppsarbeid er nedverdigende, samtidig som de tar del i cricket, baseball eller boksing uten å mene at det er nedver-digende. Satan fryder seg når han ser mennesker bruke sine fysiske og mentale krefter på slikt som ikke er oppdragende, som ikke er nyttig, som ikke hjelper dem til å være til vel-signelse for dem som trenger deres hjelp. Mens de unge blir eksperter i lekser som ikke har noen virkelig verdi for dem eller andre, leker Satan med deres liv og tar fra dem de talentene som Gud har gitt dem, og gir dem i stedet sine egne onde egenskaper. Han anstrenger seg for å få mennesker til å ringeakte Gud. Han forsøker å oppta og fylle sinnet så full-stendig at det ikke blir noen plass for Gud. Han vil ikke at folk skal vite noe om deres Skaper, og han er godt fornøyd dersom han kan få i stand leker og skuespill som vil forvirre de unges sanser så mye at de kommer til å glemme Gud og himmelen.
Et av de sikreste forsvar mot det onde er å være opptatt med noe nyttig, for lediggang er en av de største forbannelsene som finnes. Laster, forbrytelse og fattigdom følger i dens spor. De som alltid er opptatt, og som går til sine daglige gjøremål med glede, er nyttige medlemmer i samfunnet. Når de trofast utfører de ulike pliktene som kommer på deres vei, gjør de sitt liv til en velsignelse for seg selv og for andre. Flittig arbeid redder mange fra de snarene som den onde leg-ger for de lediges føtter.
En stillestående dam begynner snart å stinke, men en ren-nende bekk sprer sunnhet og glede hvor den går. Den første er symbol på den dovne, den andre er symbol på den flittige. . . .
Kristi eksempel.-- Den arbeidets sti som jordens beboere må gå på, kan være tung og bekymringsfull, men den er beæret med Frelserens fotspor. Den som følger etter på denne hellige veien, er trygg. Helt fra sine tidligste år levde han et liv fylt med hardt arbeid. Han tilbrakte storparten av sin ungdom i tømmermannsverkstedet i Nasaret. I en vanlig arbeiders drakt vandret livets Herre til og fra sitt beskjedne arbeid gjennom gatene i den vesle byen der han bodde. Tjenende engler var med ham der han uten å få noen ære gikk sammen med bønder og arbeidere som ikke visste hvem han var. . ..
Ærlig arbeid er et sunt styrkemiddel for menneskeslekten. Det gjør den svake sterk, den fattige rik og den ulykkelige glad. Satan ligger i bakhold og er klar til å ødelegge dem som i sin fritid gir ham anledning til å komme til dem i en eller annen tiltrekkende forkledning. Aldri har han så mye hell med seg som når han kommer til mennesker i deres ledige timer.
Lærdommen om tilfredsstillende flid.-- En av de største onder som velstand har ført med seg, er den alminnelige forestillingen om at arbeid er nedverdigende. Profeten Esekiel sier: «Se, dette er Sodomas, din søsters misgjerning: overmot, overflod av brød og stor lediggang hadde hun og hennes døtre; men den elendige og fattige hjalp hun ikke.» Esek. 16, 49, eng. overs. Her får vi fremstilt de fryktelige følgene av lediggang. Den svekker sinnet, fornedrer sjelen og fordreier forstanden. Det er den arbeidende mann og kvinne som ser det store og gode i livet, og som er villig til å bære livets ansvar med tro og håp.
Mange av Kristi etterfølgere har ennå igjen å lære den viktige lærdommen: å vise tilfredsstillende flid i livets plikter. Det kreves mer nåde og en fastere karakter for å arbeide for Gud som mekaniker, kjøpmann, advokat eller bonde som vil ta kristendommens forskrifter med seg inn i livets daglige gjøremål, enn det kreves for å arbeide som en anerkjent misjonær. Det kreves en sterk åndelig kraft til å ta religionen med seg inn på verkstedet eller på kontoret, helliggjøre alle enkelthetene i hverdagslivet og bringe enhver handling i overensstemmelse med Guds ord. Men det er det Herren krever.
Apostelen Paulus betraktet dovenskap som synd. Han lærte seg fullt ut å lage telt, og på samme tid som han reiste rundt og prekte, arbeidet han ofte i dette håndverket for å underholde seg selv og andre. Paulus anså ikke den tiden han brukte på denne måten, som tapt. I sitt arbeid kom apostelen i kontakt med en klasse mennesker som han ikke kunne ha nådd på annen måte. Han viste vennene sine at det er en gave fra Gud å være flink med hendene. Han lærte dem at Gud skal bli æret også i hverdagslivets strev. De slitte hendene hans forringet ikke på noen måte kraften i de inderlige appellene han ga som en kristen forkynner.
Gud ønsker at alle skal være arbeidere. Det dyret som sliter med sin byrde, svarer mer til hensikten med at det ble skapt enn hva det dovne mennesket gjør. Gud arbeider hele tiden. Englene er arbeidere, for de er Guds tjenere blant menneskebarna. De som ser frem til å bli belønnet med et liv i uvirksomhet i himmelen, kommer til å bli skuffet, for i himmelen er det ingen plass for dovenskap. Men det er blitt lovt hvile til dem som strever og har tungt å bære. Det er den trofaste tjeneren som vil bli ønsket velkommen fra sitt arbeid og inn til sin Herres glede. Han vil ta av seg rustningen sin med glede, og han vil glemme kampens uro når han får den hvilen som er gjort i stand for dem som seirer ved hjelp av Kristi kors. -- Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 274--280.
SÅ VED ALLE VANN
Herren kaller på sitt folk til å ta del i forskjellige grener av misjonsarbeid, til å så ved alle vann. Vi utfører bare en liten del av det arbeidet som han ønsker vi skal utføre blant våre naboer og venner. Når vi er vennlige mot de fattige, de syke eller dem som sørger, kan vi påvirke dem slik at den guddommelige sannheten kan få innpass i hjertene deres. Vi burde ikke forsømme å benytte oss av slike anledninger til å tjene Gud. Det er det største misjonsarbeidet vi kan utføre. Når vi går fra hus til hus og forkynner sannheten med kjærlighet og sympati, er det i harmoni med den undervisningen Kristus ga disiplene da han sendte dem ut på deres første misjonsreise.
Sangens gave.-- Det er behov for slike som har fått sangens gave. Sang er et av de mest virkningsfulle midler til å la åndelige sannheter gjøre inntrykk på hjertet. Angerens og troens kilde er ofte blitt åpnet ved hjelp av ordene i en hellig sang. Alle menighetens medlemmer, både unge og gamle, burde bli opplært til å gå ut og forkynne dette siste budskapet for verden. Dersom de går ut i ydmykhet, vil Guds engler gå med dem og lære dem hvordan de skal heve stemmen i bønn, hvordan de skal bruke stemmen i sang, og hvordan de skal forkynne det evangeliske budskapet for vår tid.
Unge menn og kvinner, ta fatt på det arbeidet som Gud kaller dere til å utføre. Kristus vil lære dere å bruke evnene deres til et godt formål. Når dere tar imot den Hellige Ånds livgivende påvirkning, og dere forsøker å undervise andre, vil sinnene deres bli oppfrisket, og dere vil bli i stand til å fremstille ord som er nye og vidunderlig skjønne for dem som hører på dere. . . .
Misjonsarbeid i helsesektoren.-- Misjonsarbeid i helse-sektoren gir oss mange anledninger til å tjene andre. Umåtehold i spisevaner og uvitenhet om naturlover er årsak til mye av den sykdom som finnes, og hindrer oss i å gi Gud den æren vi skylder ham. Mange av Guds folk er ikke i stand til å nå det høye åndelige målet som Gud har satt frem for dem, fordi de ikke fornekter seg selv. Lær folket at det er bedre å vite hvordan de skal holde seg friske enn å vite hvordan de skal kurere sykdom. Vi burde være kloke lærere og advare alle mot å tilfredsstille selvet. Hvordan kan vi unnlate å opplyse de uvitende og hjelpe dem som lider når vi betrakter den elendighet, skrøpelighet og sykdom som er kommet inn i verden som en følge av uvitenhet?
Fordi den tyrannen som heter Fordom, har stengt veien inn til sjelen, er det mange som ikke har kjennskap til prinsippene for sunt levevis. Vi kan gjøre en god tjeneste ved å lære folk hvordan de skal lage sunn mat. Dette arbeidet er like viktig som noe annet. Vi burde opprette flere kokeskoler, og noen burde gå fra hus til hus og gi undervisning i kunsten å lage fullverdig mat. Mange, ja, svært mange vil bli reddet fra fysisk, mental og moralsk svekkelse ved hjelp av helsereformen. -- Review and Herald, 6. juni 1912.
MANGE ARBEIDSGRENER
Menigheten er organisert for å tjene, og et av de første stegene for en som vil vie sitt liv til tjeneste for Kristus, er å forene seg med menigheten. Dersom vi vil være lojale overfor Kristus, kreves det av oss at vi trofast utfører menighetens plikter. Dette er en viktig del av vår utdannelse, og i en menighet som har Mesterens liv som sitt forbilde, vil vi straks bli ledet til å arbeide for verden omkring oss. Det finnes mange grener der de unge kan finne anledning til å hjelpe andre. -- Education, side 268, 269.
Alle har sin plass.-- Alle har sin plass i himmelens evige plan. Alle skal samarbeide med Kristus til sjelers frelse. Like sikkert som det er beredt et sted for oss i de himmelske boligene, er det planlagt et sted for oss på jorden, der vi skal arbeide for Gud. -- Christ's Object Lessons, side 326, 327.
Sabbatsskolearbeidet.-- Herren kaller på unge menn og kvinner som vil vie seg til en livslang alvorlig oppgave i sabbatsskolearbeidet. . . . Herren ønsker lærere til sabbatsskolearbeidet som kan gi en helhjertet tjeneste, som vil utvikle sine evner gjennom øvelse og forbedre det som de allerede har oppnådd. -- Testimonies on Sabbath-School Work, side 53.
Bibelarbeid.-- Planen om å holde bibelstudier er en him-melsk plan. Den åpner muligheten til å sette hundrevis av unge menn og kvinner inn i et viktig arbeid som ellers ikke ville blitt utført.
Bibelen har ikke lenker. Vi kan ta den med oss til ethvert menneskes dør, og sannhetene som finnes i den, kan vi frem-holde for ethvert menneskes samvittighet. Det er mange som gjerne vil være som de troende i Berøa, som var av et edlere sinn. Daglig vil de granske Skriftene for seg selv når sann-heten blir fremstilt, for å undersøke om det er slik som det blir sagt. Kristus har sagt: «Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem -- og nettopp de vitner om meg!» Joh. 5, 39. Jesus, verdens Frelser, ber menneskene ikke bare om å lese, men å granske skriftene. Dette er et stort og viktig arbeid, og det er blitt betrodd oss. Når vi utfører dette, vil vi få store fordeler av det, for lydighet mot Kristi befaling blir ikke uten lønn. Dem som er lydige og følger det lyset som er åpenbart i Guds Ord, vil han krone med spesielle tegn på sin gunst. -- Testimonies on SabbathSchool Work, side 29, 30.
Kolportasje.-- Herren kaller våre unge til å arbeide som kolportører og evangelister, til å arbeide fra hus til hus på steder der folk ennå ikke har hørt sannheten. Han taler til våre unge menn og sier: «Vet dere ikke at . . . dere tilhører ikke lenger dere selv: Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da legemet til Guds ære.» 1 Kor. 6, 19. 20. De som vil gå til arbeidet under Guds ledelse, vil bli velsignet på en vidunderlig måte. -- Testimonies for the Church VIII, side 229.
En av de aller beste måter unge menn kan gjøre seg skikket til forkynnergjerningen på, er å begynne som kolportører. La dem dra ut til byer og landsbyer og selge bøker som inne-holder sannheten for denne tid. I dette arbeidet vil de få anledning til å tale livets ord, og den sannhetssæd som de sår, vil spire og bære frukt. Når de treffer folk og viser dem vår litteratur, får de en erfaring som de ikke ville kunne få ved å preke. . . .
Alle som ønsker å få anledning til å utføre et virkelig misjonsarbeid, og som uten forbehold vil overgi seg til Gud, vil i kolportasjen finne anledning til å tale om mange ting som angår det kommende udødelige liv. -- Gospel Workers, side 96.
Undervisning.-- Når det gjelder å opplære og danne sinnet hos de unge og å gjennomføre på en lykkelig måte de mange virkegrener som skal utføres av lærerne i våre menighetsskoler, trenger vi de aller beste talenter som kan skaffes. . . .
Særlig for barnas vedkommende er det behov for lærere som er rolige og vennlige og som viser overbærenhet og kjærlighet nettopp mot dem som trenger det mest. . . .
Menighetsskolene våre trenger lærere som har høye mo-ralske egenskaper og som man kan stole på, slike som er sunne i troen og som eier takt og tålmodighet, slike som vandrer med Gud og avstår fra ethvert skinn av ondt. -- Veiledning for menigheten II, side 366, 367.
Forretningsvirksomhet.-- Gud ønsker i sin tjeneste intel-ligente mennesker, mennesker med kvalifikasjoner for arbeid av de forskjelligste slag. Det trengs forretningsfolk som vil flette de store sannhetsprinsipper inn i alle sine transaksjoner. Og deres talenter burde være gjort fullkomne ved det grundigste studium, den mest samvittighetsfulle opplæring. Om mennesker på noe felt trenger til å bruke sine anledninger for å bli kloke og effektive, må det vel være slike som utnytter sine evner til å bygge opp Guds rike i denne verden. Om Daniel hører vi dette: Da hans måte å håndtere sakene på i statens styre og stell ble gått riktig grundig etter i sømmene, var det ikke en eneste feil å finne hos ham. Han er mønsteret for hva en offentlig tjenestemann kan bringe det til. Hans historie viser tydelig hvilke prestasjoner et menneske kan nå om det konsentrerer all sin kraft, både i kropp og sjel, både i hjerne og hjerte, om tjenesten for Gud. -- Ord som lever, side 230.
Helsearbeid.-- Det er ikke noen misjonsgjerning som er viktigere enn den som en trofast og gudfryktig lege utfører. Det finnes ikke noen annen gjerning hvor et menneske kan utføre mer godt eller vinne flere stjerner som skal skinne i hans gledes krone. Han kan ta Kristi nåde med seg som en liflig vellukt inn i alle de sykestuene han besøker. Han kan ta den sanne helbredende balsam med seg til den sjel som er syk av synd. Han kan lede den syke og den døende til Guds Lam som bærer verdens synd. Han skal ikke høre på dem som sier at det er farlig å tale om de evige spørsmål til dem som er i livsfare, av frykt for at det vil gjøre dem verre. I ni av ti tilfelle vil kunnskapen om Frelseren som tilgir synd, gjøre dem bedre både i sinn og legeme. Jesus kan bekjempe Satans kraft. Han er den legen som den synde-syke kan stole på, for han vil lege ikke bare et sykt legeme, men også en syk sjel. -- Testimonies V, side 448, 449.
Nesten på hvert sted finnes det en hel del mennesker som ikke vil høre Guds ord bli forkynt eller overvære et religiøst møte. Dersom evangeliet skal nå disse menneskene, må det bli brakt til dem i deres hjem. Lindring av deres legemlige lidelser er ofte den eneste måten en kan nå dem på. Den troende som pleier de syke og hjelper de fattige i deres nød, finner mange anledninger til å be med dem, lese Guds Ord og tale med dem om Frelseren. De kan be for de hjelpeløse som ikke eier kraft til å motstå de lyster som lidenskapene har ødelagt. De kan bringe en håpets stråle til de falne og forsagte. Deres kjærlighet, som kommer til syne i uegennyttig handling, vil gjøre det lettere for disse lidende å tro på Kristi kjærlighet. -- I den store læges fodspor, side 148.
Predikantvirksomhet.-- Forkynnelsen av evangeliet må ikke undervurderes. Ikke noe arbeid bør bli utført på en slik måte at forkynnelsen av ordet vil bli betraktet som en under-ordnet sak. Det er nemlig ikke slik. De som undervurderer predikantens arbeid, undervurderer Kristus. Predikantvirksomheten i dens forskjellige grener er det høyeste av alt arbeid. Det bør fremholdes for de unge at det ikke finnes noe arbeid som Gud velsigner mer enn det å forkynne evangeliet.
Våre unge menn må ikke bli avskrekket fra å gå inn i predikantvirksomheten. Det er fare for at noen på grunn av sterke påstander vil bli trukket bort fra den stien Gud byr dem å gå på. Noen som burde berede seg til å bli predikanter, er blitt oppmuntret til å studere medisin. Herren kaller på flere predikanter til å arbeide i sin vingård. Disse ordene ble talt: «Styrk forpostene og ha trofaste vakter i alle deler av verden.» Gud kaller på dere unge menn. Han kaller på hele hærer med unge menn som er varmhjertet og storsinnet og som har en dyp kjærlighet til Kristus og sannheten. -- Testi-monies VI, side 411.
Misjonsarbeid i utlandet. -- Det er behov for unge menn. Gud kaller dem til misjonsmarkene. Fordi de er forholdsvis fri for bekymringer og ansvar, er de bedre i stand til å ta del i arbeidet enn de som må sørge for at en stor familie blir underholdt og får utdannelse. Dessuten kan unge menn lettere tilpasse seg et nytt klima og et nytt samfunn, og kan bedre tåle vanskeligheter og et ubehagelig liv. Ved takt og utholdenhet kan de nå menneskene der de er. -- Testimonies V, side 393.
Unge menn bør gjøre seg skikket til arbeidet ved å bli kjent med andre språk, slik at Gud kan bruke dem som redskaper til å bringe hans frelsende sannheter til andre nasjoner. Disse unge menn kan skaffe seg kunnskap om andre språk, også mens de arbeider for syndere. Dersom de bruker tiden godt, kan de utvikle sitt sinn og utdanne seg til å bli til større nytte. Dersom unge kvinner, som bare har båret et lite ansvar, ville vie seg til Gud, kunne de utdanne seg til å bli til nytte ved å studere og bli kjent med fremmede språk. De kunne ta fatt på arbeidet med å oversette. -- Testimonies III, side 204.
Ungdommelig tjeneste.-- Barn kan være gode misjonsarbeidere i hjemmet og i menigheten. Gud vil at de skal være her i verden for å utføre en nyttig tjeneste, og ikke bare for moro skyld. I hjemmet kan de bli øvd opp til å gjøre misjons-arbeid som vil gjøre dem skikket til å gjøre større nytte siden. Foreldre, hjelp barna deres til å oppfylle Guds hensikt med dem. -- Review and Herald, 8. desember 1910.
EN GOD TJENESTE
I sin uendelige nåde og kjærlighet har Gud gitt oss lys fra sitt Ord, og Kristus sier til oss: «For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.» Matt. 10, 8. Dere må la det lyset Gud har gitt dere, skinne på dem som er i mørke. Når dere gjør det, vil himmelske engler være ved deres side og hjelpe dere til å vinne sjeler for Kristus. . . .
Kjære unge venner, husk at det ikke er nødvendig å være en ordinert pastor for å kunne tjene Herren. Det er mange måter vi kan arbeide på for Kristus. Kanskje menneskelige hender aldri er blitt lagt på dere ved ordinasjon, men Gud kan gjøre dere skikket til hans tjeneste. Han kan arbeide gjennom dere til sjelers frelse. Dersom dere har gått i Kristi skole og lært å være saktmodig og ydmyk av hjertet, vil han gi dere ord til å tale for ham. . . .
Når vi feiler.-- Gjør alt du kan for å bli fullkommen, men tro ikke at du er utelukket fra Guds tjeneste fordi du begår feil. Herren vet hvordan vi er. Han husker at vi er støv. Når du trofast bruker de talentene Gud har gitt deg, vil du få kunnskapen som vil gjøre at du blir misfornøyd med deg selv. Du vil forstå behovet for å sikte bort skadelige vaner så du ikke skal skade andre ved å være et dårlig eksempel.
Arbeid flittig og gi til andre den sannheten som er så dyre-bar for deg. Når det så blir en ledig post som skal fylles, skal du få høre ordene: «Kom høyere opp.» Kan hende du vil nøle med å svare på kallet, men gå fremover i tro og bring en frisk og ærlig iver inn i Guds verk.
Det er bare den store lærer som kan lære oss hemmelig-heten med å vinne sjeler. Som duggen og det lette regnet faller stille på den tørre planten, slik skal våre ord falle vennlig og kjærlig på de sjelene vi forsøker å vinne. Vi skal ikke vente til anledningene kommer til oss. Vi skal lete etter dem og holde hjertet løftet opp i bønn, slik at Gud kan hjelpe oss til å tale det rette ord i rette tid. Dersom det skulle dukke opp en anledning, må du ikke overse den. For dersom du benytter deg av den anledningen, kan det bety en sjel frelst fra døden. -- The Youth's Instructor, 6. februar 1902.
Det viktigste arbeidet.-- Det arbeidet som står over alt annet, og som burde sette alle sjelens krefter i virksomhet, er arbeidet med å frelse sjeler som Kristus døde for. Gjør dette til den største og viktigste oppgaven i ditt liv. Samarbeid med Kristus i dette store og edle arbeidet og bli misjonær hjemme og i fremmede land. Gjør deg skikket til å arbeide hjemme eller i fjerne strøk for sjelers frelse. Utfør Guds verk og vis din tro på Frelseren ved å arbeide ivrig for andre. Tenk om unge og eldre var fullstendig omvendt til Gud og ville ta fatt på de pliktene som ligger nærmest! Tenk om de ville gjøre det de fikk anledning til, og være Guds medarbeidere! --The Youth's Instructor, 4. mai 1893.
TROFASTHET I TJENESTEN
De som er utro i de minste timelige gjøremål, vil være utro når det gjelder ansvar av større betydning. De vil rane fra Gud og ikke møte kravene i den guddommelige lov. De vil ikke forstå at evnene deres tilhører Gud, og at de burde være viet til tjeneste for ham. De som ikke gjør mer for sine arbeidsgivere enn akkurat det som blir pålagt dem, selv om de vet at fremgang i arbeidet er avhengig av en ekstra anstren-gelse fra deres side, vil ikke bh betraktet som trofaste tjenere. Det er mange ting som venter på å bli utført. De er kanskje ikke beskrevet i enkeltheter, men den som er ansatt, bør likevel gi akt på dem.
Det oppstår tap og forsømmelser som kunne vært unngått dersom det ble vist nøye flid og uselvisk anstrengelse, dersom de kjærlighetsprinsippene som Jesus påla oss, ble ført ut i livet av dem som bekjenner seg til hans navn. Men mange av dem som arbeider i Guds verk, er nedtegnet som «øyentjenere».
Utroskap nedtegnet.-- Det er den mest avskyelige form for egoisme som får en arbeider til ikke å benytte seg av tiden eller å ta vare på sine eiendeler når han ikke er direkte under sin leders oppsyn. Men tenker slike arbeidere på at deres forsømmelser og deres utroskap blir nedtegnet? Dersom øynene deres kunne blitt åpnet, ville de oppdage en vokter som ser på dem og skriver deres likegyldighet ned i himme-lens bøker.
De som er utro i Guds verk, mangler prinsipper. Motivene deres er ikke av en slik karakter at de får dem til å velge det rette under alle forhold. Guds tjenere må hele tiden føle at de er under oppsyn av ham som har ansatt dem. Han som betrakter Belsasars vanhellige fest, er til stede i alle våre institusjoner, på kjøpmannens kontor og i det private verk-stedet. Og den usynlige hånden nedtegner like sikkert din forsømmelse som den skrev på veggen den fryktelige dom-men over den gudsbespottende kongen. Fordømmelsen over Belsasar ble skrevet ned i ildbokstaver: «Veid er du på vekt-skålen og funnet for lett.» Dersom du unnlater å oppfylle de forpliktelsene Gud har gitt deg, vil fordømmelsen over deg bli den samme.
Sanne motiver til tjeneste.-- Det er mange som bekjenner seg til å være kristne uten å være forent med Kristus. Deres dagligliv, deres ånd, vitner om at Kristus, herlighetens håp, ikke har fått sin skikkelse i dem. De er ikke pålitelige, ikke til å stole på. De forsøker å redusere sin tjeneste til et minimum av anstrengelser og samtidig kreve den største lønn. Tittelen «tjener» gjelder alle mennesker, for vi er alle tjenere. Det ville være godt for oss om vi la merke til hvilken karakter vi er av. Er vi utro eller tro?
Er det vanlig blant tjenere å gjøre så mye som mulig? Er det ikke heller alminnelig å gjøre arbeidet så fort og så lett som mulig for å få sin lønn for så få anstrengelser som mulig? Det er ikke målet å være så grundig som mulig, men å få betalingen. De som bekjenner seg til å være Kristi tjenere, bør ikke glemme den befalingen apostelen Paulus ga: «Dere slaver skal adlyde deres jordiske herrer i alle ting. Vær ikke øyentjenere som bare vil gjøre mennesker til lags, men adlyd dem av et oppriktig hjerte og i frykt for Herren. Alt dere gjør, skal dere gjøre villig, som for Herren og ikke for mennesker. For dere vet at Herren skal gi dere sin arv som lønn. Kristus skal være den herre dere tjener.» Kol. 3, 22--24.
De som går til arbeidet som «øyentjenere», vil oppdage at de tåler hverken menneskers eller englers inspeksjon. Det som er avgjørende for å ha fremgang i arbeidet, er kunnskap om Kristus, for denne kunnskapen vil gi sunne og rette prin-sipper og en ren og uselvisk ånd, lik den som vår Frelser har, han som vi bekjenner oss til å tjene. Trofasthet, sparsomhet, omhu og grundighet burde karaktisere alt det vi gjør, uansett hvor det er, enten det er på kjøkkenet, i verkstedet, på trykkeriets kontor, på sanatoriet, på skolen eller hvor vi måtte være i Herrens vingård. «Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort.» Luk. 16, 10. -- Review and Herald, 22. september 1891.