Ung i dag

Kapittel 8

Et liv i hengivenhet og hellighet

[ AUDIO ]

Fordi sinn og sjel kommer til uttrykk gjennom legemet, er både mental og åndelig kraft i stor grad avhengig av fysisk styrke og aktivitet. Alt det som fremmer fysisk helse, fremmer også utviklingen av et sterkt sinn og en avbalansert karakter. Ingen kan uten å være sunn og frisk, tydelig forstå eller fullt ut oppfylle de forpliktelsene vi har overfor oss selv, overfor våre medmennesker eller overfor vår Skaper. Derfor burde helsen voktes like omhyggelig som karakteren. Kunnskap om fysiologi og hygiene burde danne grunnlaget for all oppdragelse. -- Education, side 195.

LIVSVITENSKAP

Hva kan vi gjøre for å holde stand mot den strøm av syk-dom og kriminalitet som river vår slekt med seg mot ødeleg-gelse og død? Fordi den største årsaken til dette onde er at vi gir etter for tilfredsstillelsen av appetitt og lidenskaper, må det første og største reformarbeidet være at vi lærer og praktiserer måtehold og selvkontroll.

Skal det bli gjennomført en varig forandring til det bedre for samfunnet, må opplæringen av massene begynne tidlig i livet. De vanene som blir dannet i barndommen og ungdommen, den smaken vi da tilegner oss, den selvkontrollen vi da lærer oss, de prinsippene vi får innprentet helt fra vi ligger i vuggen, vil for en stor del bestemme fremtiden for en mann eller kvinne. Den kriminalitet og fordervelse som skyldes umåtehold og en slapp moral, kan vi unngå hvis vi oppdrar de unge riktig.

Helse og selvkontroll.-- Et av de beste hjelpemidler de unge kan ha for å utvikle edle og rene karakterer og gi dem styrke til å kontrollere appetitten og holde seg borte fra nedverdigende utskeielser, er en sunn fysisk helse. På den andre siden er nettopp denne vanen til å øve selvkontroll viktig for å opprettholde en god helse.

Det er av den største betydning at menn og kvinner blir undervist i vitenskapen om menneskelivet og om hvordan de best kan oppnå og bevare helsen. I ungdommen er det særlig viktig at vi tilegner oss et kunnskapsforråd som skal føres ut i daglig praksis livet igjennom. Det er i ungdommen vi må tilegne oss gode vaner og rette på dårlige vaner som vi alle-rede har lagt oss til. Det er da vi må oppnå og beholde makten til selvkontroll. Det er da vi må legge planer og lære oss til å følge dem. Vi må legge alle livets gjøremål inn under Guds vilje og til våre medskapningers beste. .. .

Jesus overså ikke legemets krav. Han hadde respekt for menneskets fysiske tilstand og gikk omkring og helbredet de syke og gjenskapte tapte evner. . . .

Livet en betrodd gave.-- Vi må la de unge forstå at de ikke har frihet til å gjøre som de vil med sitt liv. I dag er livet betrodd dem, og snart kommer den dagen da de må stå til regnskap. Gud vil ikke holde dem uskyldig som behandler hans dyrebare gaver med lettsindighet. Verdens Frelser har betalt en uendelig pris for dem, og deres liv og deres evner tilhører ham. Til slutt vil de bli dømt etter hvor tro eller utro de har forvaltet de talentene Gud har betrodd dem. De må lære å forstå at jo flere midler og anledninger de har fått, desto tyngre hviler ansvaret for Guds verk på dem, og desto mer blir det krevd av dem. Dersom de unge på denne måten blir oppdratt til å føle det ansvaret de har overfor Skaperen, og hvor viktig den gaven er som er betrodd dem i deres eget liv, vil de betenke seg på å kaste seg ut i den virvel av utsvevelser og kriminalitet som oppsluker så mange lovende unge i vår tid. -- Review and Herald, 13. desember 1881.

VERN OM HELSEN

Helsen er en velsignelse som bare få verdsetter høyt nok. Likevel er våre mentale og fysiske krefters yteevne for en stor del avhengig av den. Våre impulser og lyster har sitt sete i legemet, og det må bli holdt i best mulig fysisk form og være under den beste åndelige innflytelse for at våre evner kan yte størst mulig tjeneste. Alt som nedsetter den fysiske styrken, svekker sinnet og gjør det dårligere i stand til å skjelne mellom godt og ondt.

Når vi misbruker våre fysiske krefter, forkorter vi den tiden vi i vårt liv kan ære Gud, og vi gjør oss uskikket til å utføre det arbeidet Gud har gitt oss å utføre. Når vi tillater oss å danne dårlige vaner, som å være sent oppe eller å tilfredsstille appetitten på bekostning av helsen, legger vi grunnlaget for svakhet. . . .

De som på den måten forkorter sitt liv og gjør seg uskikket til tjeneste ved ikke å ta hensyn til naturens lover, gjør seg skyldige i å rane fra Gud. Og de raner også sine medmennes-ker. Anledningen til å være til velsignelse for andre, som jo nettopp er det arbeidet Gud sendte dem til verden for å utføre, er på grunn av dem selv blitt forkortet. Og de har gjort seg uskikket til å utføre selv det som de for en kortere tid kunne ha gjort. Herren holder oss ansvarlige når vi ved våre skadelige vaner berøver verden det gode. -- Review and Herald, 20. juni 1912.

HELSENS HELLIGHET

Satan kommer som en lysets engel til mennesket med sine fristelser, på samme måte som han kom til Kristus. Han har arbeidet på å føre mennesket inn i en tilstand av fysisk og moralsk svakhet, slik at han kan overvinne det med sine fristelser og i neste omgang triumfere over at mennesket er ødelagt. Og han har hatt hell med seg i å friste mennesket til å gi etter for appetitten, uansett følgene. Han vet godt at det er umulig for mennesket å oppfylle sine plikter overfor Gud og sine medmennesker når det svekker de evnene Gud har gitt det. Hjernen er sentrum for kroppen. Dersom sansene blir lammet ved en eller annen form for umåtehold, vil vi ikke kunne fatte evige ting.

Helsens forhold til karakterutviklingen.-- Gud tillater oss ikke å krenke hans lover. Men når mennesket gir etter for Satans fristelser til å hengi seg til umåtehold, bringer det de høyere evner inn under de dyriske lyster og lidenskaper. Når disse får overherredømmet, vil mennesket, som ble skapt bare litt ringere enn englene og er i stand til å utvikle sine evner til det yterste, overgi seg til Satan for å bli styrt av ham. Og han vinner lett innpass hos dem som er appetittens slaver. Gjennom umåtehold ofrer noen halvparten og andre to tredeler av sine fysiske, mentale og moralske krefter, og de blir fiendens leketøy.

De som ønsker å ha sinnet klart for å kunne skjelne Satans bedrag, må få sine fysiske lyster inn under forstandens og samvittighetens kontroll. De kraftige moralske gjerningene som sinnets høyere krefter utfører, er avgjørende for utviklingen av en fullkommen kristen karakter. Og sinnets styrke og svakhet har svært mye å gjøre med hensyn til det vi kan utføre i dette liv og vår endelige frelse. Den uvitenhet som har hersket om Guds lovs forhold til vår fysiske natur, er beklagelig. All mangel på måtehold er en krenkelse av lovene for vårt liv. I en fryktelig utstrekning hersker det uvitenhet. Synd blir gjort tiltrekkende ved at Satan dekker den til med et lysskjær. Han er godt fornøyd når han kan få de kristne til å leve med sine vaner under skikkens tyranni på samme måte som hedningene, og få dem til å la lystene styre dem.

Umåtehold en nedverdigelse.-- Dersom forstandige menn og kvinner på en eller annen måte har fått sine moralske krefter sløvet ved umåtehold, står de i mange av sine vaner ikke stort høyere enn hedningene. Hele tiden drar Satan folket bort fra det frelsende lyset og til skikker og vaner som ikke tar hensyn til fysisk, mental eller moralsk helse. Den store fienden vet at dersom lyster og lidenskaper får herredømmet, vil kroppens helse og forstandens styrke bli ofret på tilfredsstillelsens alter, og mennesket blir styrtet i en rask ødeleggelse. Dersom et opplyst forstandig menneske holder tømmene og styrer de dyriske lystene ved å underkaste dem de moralske kreftene, vet Satan så godt at hans makt til å lykkes med sine fristelser er svært små. . . .

En stor del av den kristne verden har ingen rett til å kalle seg kristne. Deres vaner, deres ødselhet og den behandlingen de i alminnelighet gir sitt legeme, er overtredelse av de fysiske lovene og står i motsetning til det bibelske forbildet. Ved sin måte å leve på er de selv årsak til sine fysiske lidelser, til sin mentale og moralske svakhet. -- Review and Herald, 8. september 1874.

Selvbeherskelse en plikt.-- Legemet må undertvinges. Våre høyere evner og krefter skal herske. Lidenskapene må beherskes av viljen, som selv må være ledet av Gud. Den kongelige makt fornuften, helliget ved Guds nåde, bør være det rådende i vårt liv. Guds krav må innprentes i samvittig-heten. Både menn og kvinner må våkne opp så de forstår sin plikt med hensyn til selvbeherskelse. De må innse nødvendig-heten av renhet og av å være befriet for enhver fordervelig lyst og besmittende vane. De må forstå betydningen av den sannhet at alle deres sjelelige og legemlige evner og krefter er en Guds gave som skal bevares i den best mulige stand til å brukes i hans tjeneste. -- I den store læges fodspor, side 132,133.

EN ALLSIDIG UTDANNELSE

Den tiden som blir brukt til fysisk mosjon, er ikke bort-kastet. Den eleven som hele tiden fordyper seg i bøkene sine og bare sjelden får litt mosjon i frisk luft, skader seg selv. Det er viktig at kroppens ulike organer og evner får en passende mosjon for at hver av dem skal kunne yte sitt beste. Når hjernen stadig blir belastet mens de andre organene forblir uvirksomme, går fysisk og mental styrke tapt. De fysiske kreftene blir frarøvet sin sunnhet, sinnet mister sin friskhet og kraft, og en sykelig hissighet blir resultatet.

Dersom menn og kvinner ønsker å ha et avbalansert sinn, må de bruke og utvikle alle de kreftene mennesket har. Det finnes mange i denne verden som er ensidige fordi de bare har utviklet en type evner, mens de andre er blitt forkrøplet fordi de ikke er blitt brukt. Den utdannelsen mange unge får, er en fiasko. De forleser seg mens de forsømmer det som hører det praktiske livet til. For å holde sinnet i balanse må vi være fornuftige og forene fysisk arbeid med mental virksomhet, slik at det kan foregå en harmonisk utvikling av alle krefter. -- Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 295,296.

UTDANNELSE PÅ BEKOSTNING AV HELSEN

Noen elever bruker alle sine krefter på sine studier og tenker bare på å få seg en utdannelse. De arbeider med hjernen, men lar de fysiske kreftene være uvirksomme. På den måten blir hjernen overanstrengt mens musklene blir svake fordi de ikke blir brukt. Når disse elevene får sine vitnemål, er det helt tydelig at de har fått sin utdannelse på bekostning av helsen. De har studert dag og natt, år etter år og hele tiden holdt sinnet i spenning, mens de har unnlatt å bruke musklene sine tilstrekkelig. . . .

Unge kvinner gir seg ofte i kast med å studere på bekost-ning av andre grener av utdannelsen som er enda viktigere for det praktiske liv enn teoretiske studier. Og etter at de har fått sin utdannelse, er de ofte invalider for livstid. De har forsømt sin helse ved å være for mye innendørs og berøvet seg selv himmelens rene luft og sollyset som Gud har gitt oss. Disse unge kvinnene kunne ha kommet friske fra skolen dersom de hadde kombinert sine studier med huslig arbeid og mosjon i frisk luft.

Helsen er en stor skatt. Den er den største rikdom dødelige mennesker kan eie. Velstand, ære eller kunnskap er dyrt kjøpt dersom vi har fått disse ting på bekostning av en god helse. Ingenting av dette kan gjøre oss lykkelige dersom vi mangler en god helse. -- Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 285, 286.

TEGN PÅ STORHET

Daniel og hans venner holdt under sin treårige utdannelse fast på sine avholdsvaner, sin lydighet mot Gud og sin stadige avhengighet av hans kraft. Da tiden kom da kongen skulle prøve dem i deres evner og ferdigheter, ble de eksaminert sammen med andre kandidater som skulle gå inn i rikets tjeneste. Men «det fantes ikke blant alle de unge gutter noen som kunne måle seg med Daniel, Hananja, Misael og Asarja». Deres skarpe forstand, deres utsøkte og korrekte tale og deres utstrakte kunnskaper vitnet om at deres mentale evners styrke og kraft ikke var svekket. Derfor sto de for kongen. «Og i enhver sak som krevde visdom og forstand, og som kongen spurte dem om, fant han at de ti ganger overgikk alle de tegnsutleggere og åndemanere som fantes i hele hans rike.» Dan. 1, 19. 20.

Gud ærer alltid det som er rett. Alle de mest lovende unge fra alle de land som den store erobreren hadde lagt under seg, var blitt samlet i Babylon. Likevel kunne ingen måle seg med de hebraiske fangene. Den ranke holdningen, den faste, myke gangen, det ærlige ansiktet, de klare sansene, den friske pusten -- alt dette er tegn på den storhet som naturen beærer dem med som er lydige mot dens lover.

Virkningen av fysiske vaner på sinnet.-- Vi gjør vel i å tenke over den lærdommen som blir gitt oss her. Streng lydig-het mot Bibelens krav vil være til velsignelse både for legeme og sjel. Åndens frukt er ikke bare kjærlighet, glede og fred, men også måtehold. Vi er blitt pålagt ikke å forurense våre legemer, for de er den Hellige Ånds tempel.

De hebraiske fangene var menn med de samme lystene som vi har. De sto fast midt i den besnærende innflytelsen Babylons luksuriøse hoff representerte. De unge i dag er omgitt av fristelser til å tilfredsstille selvet. Alle former for sanselige nytelser er innbydende og lett tilgjengelige, særlig i våre store byer. De som på samme måte som Daniel nekter å skitne seg til, vil høste belønningen for måteholdne vaner. Med sin større fysiske styrke og utholdenhetskraft har de innskudd i en bank der de kan ta ut i nødsfall.

Riktige fysiske vaner fremmer mental overlegenhet. Intel-lektuell kraft, fysisk styrke og livslengde er avhengig av uforanderlige lover. Naturens Gud vil ikke gripe inn for å bevare menneskene fra resultatene av å overtre naturens krav. Den som streber etter å seire, må være avholdende i alt. Daniels klare sinn og faste forsetter, hans evne til å tilegne seg kunnskap og til å motstå fristelser, skyldtes i høy grad hans enkle levesett og hans bønneliv.

Vi skaper vår egen skjebne.-- Det er mye god sannhet i ordtaket: «Enhver er sin egen lykkes smed.» Selv om for-eldrene er ansvarlige for karakterens preg og for sine sønners og døtres oppdragelse og utdannelse, er det likevel sant at vår stilling og nytte i verden for en stor del er avhengig av vår egen handlemåte.

Daniel og vennene hans nøt velsignelsen av en riktig opp-dragelse og utdannelse tidlig i livet, men disse fordelene alene kunne ikke ha gjort dem til det de var. Tiden kom da de måtte handle selvstendig, da fremtiden var avhengig av deres egne handlinger. Da bestemte de seg for å være tro mot det de hadde lært i barndommen. Gudsfrykt, som er begynnelsen til visdom, var grunnlaget for deres storhet.

Historien om Daniel og hans unge venner er blitt skrevet ned med inspirerte ord til velsignelse for senere tiders unge. Gjennom det som er skrevet om deres troskap mot prinsippene om måtehold, taler Gud i dag til unge menn og kvinner. Han ber dem samle de dyrebare lysstrålene han har gitt dem om kristent måtehold og sette seg selv i det rette forhold til helselovene.

Rik lønn for måtehold.-- Nå er det behov for mennesker som på samme måte som Daniel har vilje og mot. Det er behov for et rent hjerte og en sterk, uredd hånd i verden i dag. Gud ønsker at mennesket skal forbedre seg hele tiden og hver dag nå et høyere trinn på fullkommenhetens stige. Han vil hjelpe oss dersom vi forsøker å hjelpe oss selv. Vårt håp om lykke i to verdener er avhengig av at vi forbedrer oss. Overalt burde vi vokte oss for den første fristelsen til ikke å være måteholdne.

Kjære unge, Gud kaller dere til å utføre et arbeid som dere ved hans nåde kan utføre. Gud formaner dere «til å bære legemet frem som et levende og hellig offer som er til Guds behag. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.» Stå frem som menn og kvinner i den tiden Gud har gitt dere. Ha en ren smak, rene lyster og rene vaner som kan tåle sammenligning med Daniel. Gud vil lønne dere med rolige nerver, en klar hjerne, en sunn dømmekraft og skarpe sanser. Dagens ungdom som har faste og stødige prinsipper, vil bli velsignet med helse til legeme, sinn og sjel. -- The Youth's Instructor,9. juli 1903.

Religion og helse.-- «Å frykte Herren er begynnelsen til visdom.» Sal. 111, 10. Når mennesker med dårlige vaner og syndige tilbøyeligheter gir etter for kraften i den guddom-melige sannhet, gir Guds Ord lys og forstand til den enfoldige. Sannheten virker på hjertet, og den moralske kraften som tilsynelatende har vært lammet, kommer til live igjen. Den som tar imot sannheten, får en sterkere og klarere forstand enn tidligere. Han har festet sin sjel til den evige Klippen. Helsen blir bedre når vi vet at vi kan være trygge i Kristus. Slik går religion og helselovene hånd i hånd. -- Testimonies IV, side 553, 554.