Guds Hellige Ånd, som er vår lærer og rettleder, er i hans Ord. Fra hver eneste side i Bibelen strømmer det ut et gud-dommelig lys, et stadig nytt lys. Sannheten er åpenbart i det, og det vil stadig bli klarere og klarere for sinnet. Det vil være til hjelp i alle livets plikter. Det blir som en røst fra Gud som taler til sjelen.
Den Hellige Ånd vil gjerne tale til de unge. Den søker å legge frem for dem Guds herlige skatter. De ord som den store Lærer har uttalt, vil fengsle deres oppmerksomhet og styrke sjelens evner. Da vil Guds kraft bli åpenbart gjennom dem. De vil da gå frem i kunnskap om det som hører Guds rike til, og dette vil gi dem et sikkert vern mot fristerens angrep. -- Ord som lever, side 81.
BØNN -- VÅR FASTE BORG
Midt i disse siste dagers farer ligger de unges eneste sik-kerhet i at de bruker mer tid på å våke og be. Den unge som finner sin glede i å lese Guds Ord og i å bruke tid til å be, vil hele tiden bli styrket av strømmer fra livsens kilde. Han vil nå en høyde av moralsk storhet og en tankebredde som andre ikke kan forestille seg. Samfunn med Gud oppmuntrer gode tanker, rene hensikter, en klar forståelse av sannheten og en opphøyet fremferd. De som på denne måten forener seg med Gud, anerkjenner han som sine sønner og døtre. Hele tiden når de høyere og høyere og får et klarere syn på Gud og evigheten, inntil Herren gjør dem til redskaper som skal bringe lys og visdom til verden.
Hvordan vi skal be.-- Men vi har ikke den forståelsen av bønn som vi burde ha. Bønnene våre skal ikke informere Gud om noe han ikke vet. Herren er kjent med enhver sjels hem-meligheter. Bønnene våre behøver ikke være lange og høye. Gud leser de skjulte tankene. Vi kan be i lønndom, og han som ser i lønndom, vil høre og lønne oss i det åpne.
De bønnene vi sender opp til Gud for å fortelle ham om all vår elendighet, når vi ikke føler oss elendige i det hele tatt, er hykleriske bønner. Det er den angrende synders bønner Herren gir akt på. «For så sier den Høye, den Opphøyede, han som troner evinnelig, og hvis navn er hellig: I det høye og hellige bor jeg, og hos den som er sønderknust og nedbøyet i ånden, for å gjenopplive de nedbøyedes ånd og gjøre de sønderknustes hjerter levende.» Es. 57, 15.
Bønn har ikke til hensikt å påvirke Gud til å forandre seg. Den bringer oss i harmoni med Gud. Den tar ikke pliktens plass. Samme hvor ofte og hvor alvorlig vi ber, så vil Gud aldri godta bønnen som en erstatning for tienden. Vi kan ikke betale det vi skylder Gud, ved å be. . . .
Bønn gir kraft.-- Den styrken vi får når vi ber til Gud, vil berede oss til våre daglige plikter. De fristelsene som vi møter hver dag, gjør bønn til en nødvendighet. Dersom vi skal bli holdt oppe av Guds kraft ved tro, må vi hele tiden sende opp en stille bønn fra vårt sinn. Når vi er omringet av innflytelser som vil lede oss bort fra Gud, må vi utrettelig be om hjelp og styrke. Dersom vi ikke gjør det, vil vi aldri klare å bryte ned stoltheten og vinne over fristelsen til å gi etter for syndige tilbøyeligheter som vil fjerne oss fra Frelseren. Den som tar imot sannhetens lys, vil oppdage sine egne syndige lyster som forsøker å få herredømmet i hjertet. Han vil forstå at det er nødvendig for ham å spenne hver nerve og bruke alle sine krefter for å motstå Satan, slik at han kan seire ved Kristi fortjeneste. -- The Youth's Instructor, 18. august 1898.
BØNNENS MAKT
Det var på fjellet hos Gud Moses så avbildningen av den vidunderlige bygningen som skulle bli hans herlighets bolig. Det er på fjellet hos Gud -- det stedet hvor vi taler med ham i enrom -- at vi skal betrakte hans herlige ideal for menneskene. Da blir vi satt i stand til å bygge vår karakter på en slik måte at dette løfte kan oppfylles på oss: «Jeg vil bo i dem og vandre i dem; og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.» 2 Kor. 6, 16, eng overs.
Mens vi er opptatt med vår daglige gjerning, bør vi løfte sjelen opp mot himmelen i bønn. Disse tause bønnene stiger opp som røkelse for nådens trone, og fienden blir forstyrret. En kristen hvis hjerte slik holder fast ved Gud, kan ikke overvinnes. Ingen onde kunster kan ødelegge hans fred. Alle løftene i Guds Ord, all den guddommelige nådes kraft, alle Herrens hjelpemidler er lovt for å frelse ham. Det var på denne måten Enok vandret med Gud. Og Gud var med ham som en nærværende hjelp i enhver nødens stund. . . .
I berøring med den evige.-- Bønn er sjelens åndedrett. Den er hemmeligheten ved åndelig kraft. Ikke noe annet nådemiddel kan erstatte den dersom sjelens helse skal bli bevart. Bønn bringer hjertet i umiddelbar forbindelse med livets guddommelige kilde og styrker marg og ben i vår kristelige erfaring. Dersom du bare forsømmer å be, eller du bare ber støtvis nå og da, etter som det synes å passe, så vil du miste forbindelsen med Gud. De åndelige evnene slappes, og den religiøse opplevelsen vil mangle sunnhet og kraft. . . .
Det er vidunderlig at vi kan be med virkning, og at uverdige, feilende og dødelige mennesker har evnen til å kunne legge sine ønsker frem for Gud. Hvilken større makt kan mennesker ønske seg enn denne -- å være knyttet til den evige Gud? Skrøpelige, syndige mennesker har den forrett å kunne tale med sin skaper. Vi kan uttale ord som når frem til tronen for universets monark. Vi kan tale med Jesus når vi går på veien, og han sier: Jeg er ved din høyre hånd. Se Sal. 16, 8.
Enhver oppriktig bønn blir besvart.-- Vi kan samtale med Gud i våre hjerter. Vi kan vandre sammen med Kristus. Når vi utfører våre daglige sysler, kan vi uttrykke vårt hjertes ønske, uhørlig for noe menneskelig øre. Men dette ordet kan ikke dø hen i taushet, heller ikke kan det gå til spille. Ingenting kan drukne sjelens attrå. Den hever seg opp over støyen på gaten, opp over menneskers larm. Det er Gud vi taler til, og vår bønn blir hørt.
Be derfor! Be, så skal du få. Be om ydmykhet, visdom, mot og større tro. Enhver oppriktig bønn vil bli besvart. Kanskje kommer ikke svaret akkurat på den måten du ønsker det, men det vil komme på den måten og på det tidspunktet som svarer best til ditt behov. De bønnene du sender opp når du er ensom, når du er trett og når du blir prøvd, vil Gud besvare, ikke alltid slik du venter det, men alltid til ditt beste. -- Evangeliets tjenere, side 189--192.
VÅR STILLING UNDER BØNN
Både i offentlig og i privat tilbedelse er det vår forrett å kunne boye våre kne for Herren når vi sender våre bønner opp til ham. Jesus, som er vårt eksempel, «falt på kne» og ba. Om hans disipler sies det at også de «falt på kne og ba». Paulus uttalte: «Derfor bøyer jeg mine kne for Faderen.» Da Esras bekjente Israels synder for Gud, knelte han. Om Daniel står det at «tre ganger om dagen bøyde han sine kne med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn». Luk. 22, 41; Ap. gj. 9, 40; 20, 36; 21, 5; Ef. 3, 14. Se Esras 9, 5; Dan. 6, 11.
Vi får sann ærefrykt for Gud når vi erkjenner hans uende-lige storhet og forstår at han er til stede. Denne erkjennelsen av den usynlige burde prentes dypt inn i hvert eneste hjerte. Stunden og stedet er hellig fordi Gud er der. Når vi i vår stilling og oppførsel viser ærefrykt, vil den følelsen som inspirerer den, bli styrket. «Hans navn er hellig og forferde-lig,» sier Salmisten. Sal. 111, 9. Når englene uttaler dette navnet, skjuler de sitt ansikt. Med hvilken ærefrykt burde da ikke vi, som er falne og syndige, ta det på våre lepper!
Det ville være godt for gamle og unge å tenke over de ordene i Skriften som viser hvordan vi bør betrakte det stedet der Gud er nærværende. «Dra dine sko av dine føtter,» bød han Moses ved den brennende busken, «for det sted du står på, er hellig jord.» Etter å ha sett englene i et syn utbrøt Jakob: «Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.» ...2 Mos. 3, 5; 1 Mos. 28, 16. -- Gospel Workers, side 178, 179.
TRO OG BØNN
Når vi tror på Kristus, kan enhver mangel i vår karakter bli erstattet, alt urent kan bli renset bort, enhver feil kan bli rettet og enhver god egenskap bli utviklet.
«Dere er fylt i ham» (Kol. 2, 10).
Tro og bønn er nært knyttet sammen, og vi må betrakte dem samtidig. I troens bønn finnes det en guddommelig visdom. Dette er en visdom som de som vil ha fremgang i livet, må lære å forstå. Kristus sier: «Alt det dere ber om i bønnene deres -- tro at dere har fått det, og dere skal få det.» Mark. 11, 24. Han sier tydelig at vår bønn må være i over-ensstemmelse med Guds vilje. Vi må be om de tingene han har lovt oss, og hva vi enn tar imot, så må det bli brukt til å gjøre hans vilje. Når betingelsene blir oppfylt, er løftet utve-tydig.
Vi har lov til å be om tilgivelse for våre synder, om den Hellige Ånd, om et sinn som ligner Kristi sinn, om visdom og kraft til å arbeide for ham og om enhver gave som han har lovt å gi oss. Så skal vi tro at vi får det, og takke Gud for at vi har mottatt det.
Vi behøver ikke å se oss om etter ytre bevis for velsignel-sen. Gaven ligger i løftet, og vi kan gå til vår gjerning og være sikker på at Gud er mektig til å utføre det han har lovt, og at gaven, som vi allerede eier, vil bli virkeliggjort når vi trenger den mest. -- Education, side 257, 258.
VERDIEN AV BIBELSTUDIUM
Bibelstudium overgår alle andre studier når det gjelder å styrke forstanden. Hvilke rike felt for tankene kan ikke de unge utforske i Guds Ord! Sinnet kan søke dypere og dypere og gjøre det det kan for å samle styrke til å forstå sannheten, og likevel vil det være en evighet igjen.
De som bekjenner seg til å elske Gud og ha ærbødighet for det som er hellig, men likevel tillater sinnet å senke seg ned til overflatiske og uvirkelige ting, stiller seg nå Satans grunn og utfører hans gjerning. Dersom de unge ville studere Guds herlige verk i naturen og hans majestet og kraft slik det er blitt åpenbart i hans Ord, ville de kunne friske opp og utvikle sine evner. De ville motta en kraft som ikke har noe med hovmod å gjøre. Når vi betrakter den guddommelige krafts under, vil sinnet lære den vanskeligste men nyttigste av alle lærdommer, nemlig at dersom menneskelig visdom ikke blir forent med den evige visdom og helliggjort ved Kristi nåde, er den bare dårskap.
Kristi midlertjeneste.-- Det at Guds kjære Sønn har tatt på seg å forene den skapte med den uskapte, den begrensede med den evige, i sin egen guddommelige person, er et emne som godt kan oppta tankene våre gjennom et helt liv. Kristus utførte sitt verk for å stadfeste andre verdeners beboere i deres uskyldighet og trofasthet, og for å frelse de fortapte på denne kloden. Han åpnet en mulighet for den ulydige til å vende om og være lydig mot Gud, på samme tid som han opprettet et vern rundt dem som allerede var rene, slik at de ikke skulle bli besmittet.
Mens vi fryder oss over at det finnes verdener som aldri har falt, priser og ærer disse Jesus Kristus for frelsesplanen som skulle frelse Adams falne sønner og stadfeste deres stilling og deres rene karakter. Den armen som løftet den men-neskelige familie opp fra den ødeleggelsen som Satan ved sine fristelser har brakt over oss, er den samme armen som har bevart beboerne i andre verdener fra synd. Enhver verden utover i det uendelige verdensrommet nyter Faderens og Sønnens omsorg og støtte, og denne omsorgen blir hele tiden vist overfor den falne menneskeheten. Kristus megler for mennesket, og de usette verdener blir også holdt oppe ved hans meglertjeneste. Er ikke disse emnene store og viktige nok til å oppta tankene våre og få oss til å takke og tilbe Gud?
Intellektuell utvikling.-- Vi må åpne Bibelen for våre unge og rette deres oppmerksomhet til dens skjulte skatter. Lær dem å lete etter dens sannhetsperler. Da vil de oppnå en intellektuell styrke som studiet av all slags filosofi ikke kan gi. De store emnene som Bibelen behandler, den fine og enkle måten de inspirerte ordene blir uttrykt på, de opphøyde emnene den lar sinnet arbeide med, og det skarpe og klare lyset som kommer fra Guds trone og opplyser forstanden, vil utvikle sinnets krefter i en slik grad at vi neppe kan forstå det og aldri fullt ut forklare det.
Bibelen gir oss et uendelig felt for fantasien. Det ligger så mye høyere og er av en så mye renere karakter enn den over-flatiske innflytelsen fra en vanhellig intelligens som himlene er høyere enn jorden. Vår slekts inspirerte historie er lagt i hendene på hver eneste en av oss. Nå kan alle begynne å granske. De kan bli kjent med våre første foreldre da de oppholdt seg i Eden i hellig uskyld og nøt Guds og syndfrie englers selskap. De kan undersøke hvordan synden kom inn i verden og de virkningene den har hatt på menneskeslekten. Steg for steg kan de følge sporene ned gjennom den hellige historien og lese det som er skrevet ned om menneskets ulydighet og ubotferdighet og den rettferdige lønnen for synd.
Den høyeste utviklingen.-- Leseren kan samtale med patriarker og profeter. Han kan oppleve de mest inspirerte scenene. Han kan se Kristus, som var konge i himmelen og Guds Sønn, komme ned til menneskene og utføre frelsesplanen, idet han bryter de lenkene Satan har bundet men-neskene med og gjør det mulig for dem å gjenvinne sin likhet med Gud. Det at Kristus kler seg i menneskelighet og lever som menneske i tretti år, for så å la sin sjel bli til et offer for synd, slik at menneskene ikke skulle bli overlatt til fortapelse, er et emne for de dypeste tanker og det mest konsentrerte studium. . ..
Når sinnet blir grepet av åpenbaringens overveldende sann-heter, vil det aldri bli tilfreds med å bruke sine evner på overflatiske emner. Det vil med avsky vende seg bort fra den verdiløse litteraturen og den tomme fornøyelsen som bryter ned de unges moral i dag. De som har vært sammen med Bibelens poeter og vismenn, og har latt sjelen bli grepet av trosheltenes strålende gjerninger, vil komme tilbake fra disse rike tankeområdene mye renere i hjertet og mer opphøyet i sinnet enn om de hadde vært opptatt med å studere de mest berømte verdslige forfattere eller med å betrakte og lovprise denne verdens Faraoers, Herodesers og Cæsarers bedrifter.
De unges krefter ligger for det meste i dvale fordi de ikke lar gudsfrykt være begynnelsen til visdom. Herren ga Daniel visdom og kunnskap fordi han ikke ville la seg påvirke av noen makt som ville gripe inn i hans religiøse prinsipper. Grunnen til at vi har så få menn med et stabilt og solid sinn, er at de tror de kan være store uten å ha forbindelse med himmelen.
Menneskenes barn frykter og elsker og ærer ikke Gud. De etterlever ikke sin religion slik de bekjenner den. Herren kan bare utføre så lite for mennesket, for det har så lett for å opphøye seg selv og tro at det er så betydningsfullt. Gud vil at vi skal utvikle våre evner og gjøre bruk av enhver anledning til å utfolde, utvikle og styrke forstanden. Mennesket ble født til et høyere og edlere liv enn det det oppnår. Den tiden vi lever her, er en forberedelse til det livet som kan måle seg med Guds liv.
Bibelen vår største lærer.-- Hvilke emner er ikke gitt oss i Den hellige skrift, som vårt sinn kan dvele ved! Hvor kan vi finne høyere emner å tenke på? Hvor finner vi temaer som er så ytterst interessante? Hvordan kan vi sammenligne menneskers vitenskapelige undersøkelser med det opphøyde og gåtefulle i den bibelske vitenskap? Hvor kan vi finne noe som vil anspore vår intellektuelle styrke til å tenke så dypt og alvorlig som den?
Dersom vi lar Bibelen tale til oss, vil den lære oss noe som ikke noe annet kan lære oss. Men akk! Sinnet dveler ved alt annet enn Guds Ord. Det sluker grådig verdiløs litteratur og oppdiktede fortellinger mens Bibelen og alle dens skatter av hellig sannhet ligger forsømt på bordene våre. Dersom vi lot det hellige Ord styre vårt liv, ville det rense, opphøye og helliggjøre oss. Det er Guds røst til mennesket. Vil vi gi akt på det?
«Dine ords åpenbaring opplyser, den gjør enfoldige for-standige.» Sal. 119, 130. Det står engler ved siden av den som gransker Skriften, for å gjøre inntrykk på sinnet og gi det lys. Kristi bud kommer til oss med den samme kraft i dag som da det ble gitt til de første disiplene for atten hundre år siden: «Dere gransker skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem -- og nettopp de vitner om meg!» Joh. 5, 39.
GRANSK SKRIFTEN SELVSTENDIG
De unge burde granske Skriften selvstendig. De må ikke føle at det er nok at de som har større erfaring, finner sann-heten, og at de som er yngre, kan godta det de sier som om de var en autoritet. Jødene gikk til grunne som en nasjon fordi deres herskere, prester og eldste dro dem bort fra Bibelens sannheter. Dersom de hadde gitt akt på Jesu lære og gransket Skriften selvstendig, ville de ikke ha gått til grunne. . . .
Det er umulig for noe sinn å fatte hele rikdommen og storheten i bare et eneste av Guds løfter. En oppfanger her-ligheten i ett synspunkt, en annen oppfanger skjønnheten og nåden i et annet punkt, og sjelen blir fylt av det himmelske lys. Dersom vi så all herligheten, ville ånden besvime. Men vi kan tåle langt større åpenbaringer av Guds rike løfter enn det vi nå har. Det gjør meg vondt i hjertet når jeg tenker på hvordan vi mister den rikdommen av velsignelse som er beregnet for oss. Vi slår oss til tåls med kortvarige glimt av åndelig belysning, når vi dag etter dag kunne ha vandret i lyset av hans nærvær. -- Testimonies to Ministers, side 109--111.
UTHOLDENHET I BIBELSTUDIUM
«Gransk skriftene!» Joh. 5, 39, eng. overs. Å granske betyr å lete omhyggelig etter noe som er mistet. Let etter de skjulte skattene i Guds Ord. Du har ikke råd til å være uten dem. Dersom du studerer de skriftstedene som er vanskelige, og sammenligner vers med vers, vil du oppdage at det ene skriftstedet er nøkkelen til forståelse av det andre.
De som under bønn studerer Bibelen, blir visere etter hvert studium enn de har vært før. Noen av vanskelighetene deres er blitt løst, for den Hellige Ånd har utført det arbeidet som er omtalt i Joh. 14, 26: «Talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.»
Vi får ikke noe som er verd å eie uten at vi viser alvorlige, utholdende anstrengelser. I forretningslivet er det bare de som har vilje til å handle, som ser gode resultater. Og uten alvorlig anstrengelse kan vi ikke vente å få kunnskap om åndelige ting. De som vil få tak på sannhetens juveler, må grave etter dem som en gullgraver graver etter den verdifulle åren i jorden.
De som arbeider likegyldig og halvhjertet, vil aldri få fremgang. Unge og gamle bør lese Guds Ord. De bør ikke bare lese det, men de bør studere det i dypeste alvor, idet de ber, tror og gransker. På den måten vil de finne den sjulte skatten, for Herren vil skjerpe forstanden.
Ha et åpent sinn.-- Når du begynner å studere Guds Ord, må du legge dine forutfattede meninger og oppelskede idéer fra deg. Du kommer aldri til å finne sannheten dersom du studerer Skriften for å forsvare dine egne idéer. Legg disse igjen ved døren og gå med et angrende hjerte inn for å høre hva Herren har å si deg. Når en ydmyk sannhetssøker sitter ved Kristi føtter og lærer av ham, vil Ordet hjelpe ham til å forstå. Jesus siér til dem som i sine egne øyne er for vise til å studere Bibelen: Dere må bli saktmodige og ydmyke av hjertet dersom dere ønsker å få en visdom som kan lede dere til frelse.
Les ikke Ordet i lyset av tidligere meninger, men les det med et sinn som er fritt for fordommer. Gransk det nøye og under bønn. Dersom du ved lesningen blir overbevist og forstår at de meningene du har nært, ikke er i harmoni med Ordet, må du ikke forsøke å få Ordet til å føye seg etter disse meningene. La meningene dine føye seg etter Ordet. Du må ikke tillate at det du har trodd eller gjort tidligere, skal kontrollere din forståelse. Du må åpne ditt sinns øyne og se de underfulle ting i Guds lov. Finn ut hva som står skrevet, og sett så føttene dine på den evige Klippen.
Kunnskap om Guds vilje.-- Vår frelse er avhengig av den kunnskapen vi har om Guds vilje, slik den er skrevet ned i hans Ord. Hold aldri opp med å be om og lete etter sannheten. Du må vite hva som er plikten din. Du må vite hva du skal gjøre for å bli frelst. Og det er Guds vilje at du skal vite hva han har sagt til deg. Men du må øve din tro. Når du gransker Skriften, må du tro at Gud er til, og at han lønner dem som flittig søker ham.
Ja, gransk Bibelen med et hjerte som hungrer etter åndelig mat! Grav i Ordet som en gullgraver graver i jorden for å finne gullårene. Gi ikke opp med å lete før du har fått vite hvilket forhold du står i til Gud, og hans vilje med deg. -- The Youth's Instructor, 12. juli 1902.
Ærbødighet for bibelstudium.-- Vi bør komme med ære-frykt når vi studerer Bibelen, og føle at vi er i Guds nærvær. Vi bør legge all lettsindighet og fjas til side. Mens vi lett kan forstå noen deler av Ordet, er det ikke så lett å fatte hva som er den sanne meningen i noen andre deler. Vi må studere tålmodig og under overveielse og alvorlig bønn. Enhver bibel gransker som åpner Skriften, bør be om den Hellige Ånds opplysning. Da har vi fått det løftet at det skal skje.
Den ånden du er fylt av når du kommer for å undersøke Skriften, vil bestemme karakteren av den hjelpen du får. Engler fra lysets verden vil være med dem som med et ydmykt hjerte søker guddommelig ledelse. Men dersom vi åpner Bibelen med uærbødighet, med en følelse av selvgodhet, og dersom hjertet er fylt med fordommer, er Satan ved siden av deg, og han vil sette den klare læren i Guds Ord i et skjevt lys. -- Testimonies to Ministers, side 107, 108.
BELØNNING FOR FLITTIG BIBELSTUDIUM
Hver gang vi leter etter sannheten, vil vi bli belønnet, og hver eneste oppdagelse vil åpne rikere felter for undersøkelse. Mennesker forandrer seg i forhold til det de opptar tankene med. Dersom vi fyller vår oppmerksomhet med dagligdagse tanker og gjøremål, kommer vi til å bli dagligdagse. Dersom vi er for likegyldige til å ta imot noe annet enn en overflatisk forståelse av Guds sannhet, kommer vi ikke til å få de rike velsignelsene som Gud så gjerne vil gi oss. Det er en lov som sier at sinnet vil bli trangt eller utvidet i forhold til størrelsen på de tingene det er opptatt med.
Våre mentale krefter vil ganske sikkert snevre seg sammen og miste evnen til å fatte de dypere meningene i Guds Ord dersom de ikke kraftig og iherdig blir brukt til å lete etter sannheten. Sinnet vil vide seg ut dersom det er opptatt med å finne forholdet mellom de ulike emnene i Bibelen, idet skriftsted blir sammenlignet med skriftsted og åndelige ting med åndelige ting. Gå under overflaten, for de rikeste skattene for tankene venter på den dyktige og flittige bibelgranskeren.-- Review and Herald, 17. juli 1888.
Bibelen som ledesnor.-- Den som studerer, må ta Bibelen som sin ledesnor og holde fast på dens prinsipper. Dersom han gjør det, kan han strebe etter å nå hvilken som helst høyde. -- Ministry of Healing, side 465.
BIBELEN SOM LÆREMESTER
Som læremester er Den hellige skrift uten sidestykke. Bibelen er den eldste og mest omfattende historie som menneskene eier. Den kom frisk ut fra den evige sannhets kilde, og ned gjennom århundrer har en guddommelig hånd bevart dens renhet. Den belyser den fortiden som ligger langt borte, der menneskelige undersøkelser forgjeves forsøker å trenge inn. Det er bare i Guds Ord vi får se den kraft som la jordens grunnvoll og utstrakte himlene. Bare der finner vi en autentisk beretning om nasjonenes opprinnelse. Bare der finnes vår slekts historie ubesmittet av menneskers stolthet og fordommer.
Den eviges stemme.-- I Guds Ord finner sjelen emner for den dypeste tanke og de høyeste lengsler. Der kan vi samtale med patriarker og profeter og lytte til den Eviges røst når han taler med mennesker. Der kan vi skue himmelens Majestet da han ydmyket seg selv til å bli vår stedfortreder, vårt pant, for å kjempe alene mot mørkets makter og for å seire for oss. Dersom vi betrakter slike emner som dette med ærefrykt, kan det ikke unngå å bløtgjøre, rense og foredle hjertet, på samme tid som det vil inspirere sinnet med ny kraft og styrke.
De som mener det er kjekt og mandig å behandle Guds krav med likegyldighet og ringeakt, avslører med det sin egen dårskap og uvitenhet. Mens de skryter av at de er frie og uavhengige, er de i virkeligheten syndens og Satans treller.
Sann livsfilosofi.-- Dersom vi får en klar oppfatning av hva Gud er og hva han forlanger at vi skal være, vil det lede oss til en sunn ydmykhet. Den som studerer det hellige Ord riktig, vil lære at den menneskelige forstand ikke er allmektig. Han vil lære at uten den hjelpen som bare Gud kan gi, er menneskelig styrke og visdom ikke noe annet enn svakhet og uvitenhet.
Den som følger den guddommelige ledelsen, har funnet den eneste sanne kilden til en frelsende nåde og en virkelig lykke. Han har fått kraft til å spre lykke til alle han omgås. Ikke noe menneske kan virkelig nyte livet uten religion. Kjærlighet til Gud renser og foredler enhver smak og ethvert ønske, forsterker vår hengivenhet og lyser opp enhver hederj lig fornøyelse. Den gjør mennesker i stand til å sette pris på og nyte alt som er sant og godt og vakkert.
Men det som mer enn noe annet burde få oss til å verdsette Bibelen, er at Guds vilje med menneskene er åpenbart i den. Der kan vi lære hva hensikten var med vår skapelse, og hvordan denne hensikten kan bli oppfylt. Vi lærer hvordan vi med visdom kan gjøre dette livet bedre, og hvordan vi kan sikre oss det fremtidige liv. Ikke noen annen bok kan tilfredsstille sjelens spørsmål og hjertets lengsler. Når men-nesker får kunnskap om Guds Ord og gir akt på det, kan de reise seg fra det aller dypeste forfall til å bli Guds sønner og syndfrie englers venner. -- Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 52--54.
ÆREFRYKT
Det er deres forrett, kjære unge venner, å lovprise Gud på jorden. Skal dere kunne gjøre det, må dere lede tankene deres bort fra overflatiske, lettsindige og ubetydelige ting og over til slikt som har evig verdi.
Vi lever i en tid da alle burde gi særskilt akt på Frelserens formaning: «Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse.» Matt. 26, 41. En av våre sterkeste fristelser er å glemme å vise ærbødighet. Gud er høy og hellig, og hans hus på jorden, det stedet der hans folk møtes for å tilbe, er som porten til himmelen for den ydmyke og troende sjel. Lovsangen og de ordene som Kristi tjener taler, er av Gud utpekt til å være redskaper som skal berede et folk for menigheten der oppe, hvor ikke noe urent og vanhellig får ta del i den opphøyde gudstjenesten. . . .
Oppførsel i Guds hus.-- De unge i denne tiden trenger i høy grad å lære seg ærefrykt. Det gjør meg vondt når jeg ser barn og unge av kristne foreldre vise så liten aktelse for den orden og riktige oppførsel som burde finnes i Guds hus. Mens Guds tjener fremholder livets ord for folket, er det noen som leser, og andre hvisker og ler. De synder ved at de avleder oppmerksomheten til dem som sitter omkring dem. Dersom denne vanen får lov å fortsette uhemmet, vil den vokse og påvirke andre.
Barn og unge må aldri føle at det er noe å være stolt av når de ikke er oppmerksomme på møter hvor Gud blir tilbedt. Gud ser enhver uærbødig tanke og gjerning, og det blir skrevet ned i himmelens bøker. «Jeg vet om dine gjerninger,» sier han. Åp. 3,1. Ingenting er skjult for hans altseende øyne. Dersom du mer eller mindre har tilegnet deg den vanen å være uoppmerksom og likegyldig i Guds hus, så bruk de kreftene du har, til å rette på dette. Vis at du eier selvrespekt. Vis ærefrykt til det blir en del av deg selv.
Du må ikke ha så lite ærefrykt for Guds hus og gudstjenesten at du snakker med andre under prekenen. Dersom de som begår denne feilen, kunne se Guds engler som ser på dem og skriver ned det de gjør, ville de bli fylt med skam og avsky over seg selv. Gud ønsker oppmerksomme tilhørere. Det var mens menneskene sov at fienden sådde ugress.
Det som er hellig, eller som har med gudstjenesten å gjøre, må vi aldri behandle uvørent eller likegyldig. Når livets ord blir talt, bør du huske at du lytter til Guds stemme gjennom hans utpekte tjener. Du må ikke være uoppmerksom og gå glipp av disse ordene, for dersom du gir akt på dem, kan de holde føttene dine fra å komme inn på feil sti.
Å spøke med religiøse ting.-- Jeg blir bedrøvet over å se at mange unge som bekjenner seg til å være kristne, ikke kjenner noe til et forandret hjerte. Deres karakter forandrer seg ikke. De forstår ikke at det er en alvorlig ting å si at en er en kristen. Deres liv er i fullstendig disharmoni med et religiøst sinn. Dersom de var blant dem som virkelig er Guds sønner og døtre, ville de ikke være fylt av tomhet, spøk og fjas. Heller ikke ville andres dumme bemerkninger og oppførsel vekke det samme i dem. Et sinn som er bestemt på å | nå målet, å sikre seg et liv i himmelen, vil fast og bestemt avslå ethvert forsøk på å spøke og drive gjøn med religiøse ting.
Det ligger en stor fare i å være likegyldig med dette. Det er ingen dårskap som er så slu som tankeløshet og lettsindighet. Overalt ser vi unge som har en lettsindig karakter. Vi burde unngå alle slike unge, for de er farlige. Dersom de sier at de er kristne, er det enda større grunn til å frykte for dem. Deres sinn står på et lavere nivå, og det vil være langt lettere for dem å føre deg ned på deres nivå enn det vil være for deg å bringe dem opp til opphøyde og foredlede tanker og en riktig oppførsel. Velg venner som er anstendige i ord og oppførsel.
Skal du kunne ære Gud på den beste måten, må vennene dine være slike som kan hjelpe deg til å skjelne mellom hellige og verdslige ting. Dersom du ønsker å ha et vidt syn, edle tanker og rene tilbøyeligheter, så velg venner som vil styrke riktige prinsipper. La enhver tanke og motivet for enhver handling gå ut på å sikre deg det kommende livet, der det finnes evig lykke. -- The Youth's Instructor, 8. oktober 1896.
ET VELGRUNNET HÅP
Hvordan kan du vite at Gud har godtatt deg? Studer hans ord under bønn. Legg ikke Bibelen til side for å lese andre bøker. Denne boken overbeviser om synd. Den åpenbarer tydelig veien til frelse. Den får oss til å se en strålende og herlig belønning. Den åpenbarer for deg en fullkommen Frelser, og lærer deg at bare gjennom hans uendelige nåde kan du vente å bli frelst.
Unnlat ikke å be i lønndom, for det er religionens sjel. Be alvorlig og inderlig om at sjelen din må bli ren. Bønnfall så alvorlig og inderlig som du ville gjøre det om det var ditt timelige liv som stod på spill. Vær hos Gud helt til det er født en usigelig lengsel etter frelse inni deg, og du har oppnådd en salig forvissning om at din synd er tilgitt.
Vi skal ikke ta imot håpet om et evig liv på et flyktig grunnlag. Det er en sak som skal avgjøres mellom Gud og din egen sjel, avgjøres for evigheten. Et antatt håp og ikke noe mer vil bli din egen undergang. Fordi du skal stå eller falle ved Guds Ord, er det det du må hente vitnesbyrd fra. Der kan du finne ut hva som kreves av deg for at du skal bli en kristen. Ta ikke rustningen din av og forlat ikke slagmarken før du har vunnet seier og triumferer sammen med din Frelser. -- Testimonies I, side 163, 164.