Samme hvor lite ditt talent er, så har Gud en plass for det. Dersom det ene talentet blir brukt med forstand, vil det utføre sin bestemte gjerning. Dersom vi trofast utfører våre små plikter, vil Gud stadig betro oss mer og mer arbeid. Disse små gjerningene vil ha den mest dyrebare innflytelsen i hans verk. -- Christ's Object Lessons, side 360.
KUNNSKAP OM ØKONOMI
Det er mye som kan bli sagt til de unge om de privilegiene de har til å hjelpe Guds sak ved å være økonomiske og vise selvfornektelse. Det er mange som tror at de må ta del i den og den fornøyelsen, og for å klare det, blir de vant til å bruke opp hele sin inntekt. Gud ønsker at vi skal gjøre det bedre enn dette.
Vi synder mot oss selv når vi er fornøyd bare vi har nok å spise og drikke og til å kle oss med. Gud har noe høyere for oss enn dette. Når vi er villige til å legge våre egoistiske begjær til side og gi hjertets og sinnets krefter til arbeid i Guds sak, vil himmelske redskaper samarbeide med oss slik at vi blir til velsignelse for våre medmennesker.
Spar til misjonsarbeidet.-- Selv om de unge er fattige, så kan de spare litt til Guds sak hvis de bare er flittige og økonomiske. Da jeg bare var tolv år gammel, visste jeg hva det vil si å være økonomisk. Sammen med min søster lærte jeg meg et yrke, og selv om vi bare kunne tjene noen få cent om dagen, var vi i stand til å spare litt av disse pengene for å gi til misjonen. Vi sparte litt og litt til vi hadde tretti dollars. Da så budskapet om Herrens snare gjenkomst kom til oss, og det ble bedt om menn og midler, følte vi det som et privile-gium å gi de tretti dollars til far. Vi ba ham om å bruke dem til traktater og brosjyrer som kunne bringe budskapet ut til dem som var i mørket.
Alle som har noe med Guds verk å gjøre, har plikt til å lære seg hvordan de skal bruke tid og penger riktig. De som er dovne, åpenbarer at de fatter lite av hvor viktige de er de herlige sannhetene som er betrodd oss. De trenger å bli undervist i hvordan de skal være flittige, og de må lære seg å arbeide bare med Guds ære for øye.
Selvfornektelse.-- De som ikke klarer å bedømme hvor-dan de skal bruke sin tid og sine penger riktig, burde søke råd hos dem som er mer erfarne. Min søster og jeg skaffet oss klær av de pengene vi hadde tjent på vårt håndverk. Vi ga pengene våre til mor og sa: «Kjøp slik at det vil være noe igjen å gi til misjonsarbeidet etter at vi har betalt for klærne våre.» Og hun gjorde det, og oppmuntret på den måten vår misjonsånd.
Det å gi som en frukt av selvfornektelse, er til en vidun-derlig hjelp for giveren. Det oppdrar oss slik at vi mer fullt ut kan forstå arbeidet til ham som gikk omkring og gjorde godt, lindret smertene til dem som led, og ga dem som var i nød, det de trengte. Frelseren levde ikke for å tilfredsstille seg selv. I hans liv fantes det ikke spor av egoisme. Selv om han var i en verden som han selv hadde skapt, gjorde han ikke krav på noen del av den som sitt hjem. «Revene har hi, og himmelens fugler har reder», sa han, «men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på.» Matt. 8, 20.
Riktig bruk av talentene.-- Dersom vi gjør det beste vi kan med de talentene vi har, vil Guds Ånd hele tiden lede oss til å gjøre det bedre. Herren sa til ham som hadde benyttet sine talenter trofast: «Det er bra, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!» Det ble også ventet av ham som hadde fått ett talent, at han gjorde sitt beste. Dersom han hadde handlet med sin herres gods, ville Herren ha mangfoldiggjort talentet.
Gud har gitt alle en oppgave, alt etter som vi har evner til. Gud vet hvor store evner vi har, slik at han kan pålegge oss plikter i akkurat passe mål. Om den som er funnet trofast, lyder befalingen: «Betro ham større ansvar.» Dersom han viser seg trofast mot dette også, blir ordene sagt enda en gang: «Betro ham enda mer.» Ved Kristi nåde vokser han på denne måten opp til et menneskes fulle mål i Kristus Jesus.
Har du bare ett talent? Gi det til vekslerne og forøk det til to ved å benytte det forstandig. Gjør det som hendene dine har styrke til å utføre. Bruk ditt talent så forstandig at det oppfyller den misjon som det er ment å utføre. Det vil bety alt for deg til sist å høre ordene talt: «Det er bra.» Men disse ordene vil bare bli talt til dem som har gjort vel.
Ingen tid å miste.-- Unge kvinner og menn, dere har ingen tid å miste. Forsøk alvorlig å bruke solid tømmer i deres karakterbygning. Vi bønnfaller dere å være trofaste for Kristi skyld. Forsøk å bruke den tiden dere har. Hellige dere hver dag til tjeneste for Gud. Da vil dere finne at dere ikke behøver å tilbringe mange fridager i lediggang eller bruke mange penger på å tilfredsstille dere selv. Himmelen ser etter slike som prøver å forbedre seg og bli formet lik Kristus. Når et menneske overgir seg til Kristus, vil den Hellige Ånd utføre et stort arbeid for det.
Enhver sann, selvoppofrende arbeider for Gud er villig til å yte og la seg bruke for andres skyld. «Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv», sier Kristus. Joh. 12, 25. Der-som den sanne kristne er alvorlig og omtenksom i sine an-strengelser for å hjelpe til der det er behov for hjelp, vil han gjennom dette vise sin kjærlighet både mot sin Gud og mot sine medmennesker. Han vil kanskje miste livet sitt i denne tjenesten, men når Kristus kommer for å samle sammen sine juveler, vil han finne det igjen. -- The Youth's Instructor, 10. september 1907.
Belønningen for å være selvoppofrende.-- Det vi bruker til å velsigne andre med, vil gi oss noe igjen. Dersom rikdom blir benyttet riktig, vil den utføre mye godt. Sjeler vil bli vunnet for Kristus. De som følger Kristi plan for livet, vil i Guds saler få se dem som de har arbeidet og ofret seg for på jorden. De som er blitt løskjøpt, vil med takknemlighet huske dem som har vært redskaper for deres frelse. Himmelen vil bli et verdifullt sted for dem som har vært trofaste i arbeidet for å frelse sjeler. -- Christ's Object Lessons, side 373.
EN OPPOFRENDE ÅND
Begjærlighetens ånd, det å strebe etter den høyeste stil-lingen og den høyeste lønnen, er utbredt i verden. Det er altfor sjelden vi møter den gammeldagse selvfornektende og selvoppofrende ånden. Men det er den eneste ånden som kan drive en sann Kristi etterfølger. Vår guddommelige mes-ter har gitt oss et eksempel på hvordan vi skal arbeide. I sin innbydelse til sine etterfølgere tilbød han ikke noen bestemt sum som belønning for deres tjeneste. «Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!» Matt. 4, 19. De måtte dele med ham hans selvfornektelse og selvoppofrelse.
De som sier at de følger Mesteren, og som tar del i hans tjeneste som Guds medarbeidere, må i sitt arbeid vise den samme nøyaktighet og dyktighet, takt og visdom som den fullkomne Gud krevde da det jordiske tabernaklet skulle bygges. Og hengivelse til Gud og en oppofrende ånd bør betraktes som de første vilkår for at vår tjeneste skal bli god-tatt i dag på samme måte som den gangen og under Kristi virksomhet på jorden. Gud vil ikke at det skal bli vevd noen egenkjærlig tråd inn i hans verk. -- Review and Herald, 4. januar 1906.
Tegn på Guds nåde i hjertet.-- Ydmykhet, selvfornek-telse, velgjørenhet og troskap i tienden er tegn på at Guds nåde arbeider i hjertet. -- Counsels on Health, side 590.
TIENDEN
Det store arbeidet som Jesus sa at han kom for å utføre, ble betrodd hans etterfølgere på jorden. Som vårt hode leder Kristus det store frelsesverket, og han ber oss å følge hans eksempel. Han har gitt oss et budskap som omfatter hele verden. Denne sannheten må bli forkynt for alle nasjoner, tunger og folk. Satans makt skulle bekjempes, og han skulle bli overvunnet både av Kristus og hans etterfølgere. Det skulle foregå en omfattende krig mot mørkets makter. Og det ble bedt om midler for at dette arbeidet kunne bli utført med hell. Gud har ikke til hensikt å sende midler direkte fra him-melen, men han gir i hendene på sine etterfølgere de midlene som er ment å bli brukt for å holde denne kampen oppe.
Han har gitt sitt folk en plan som vil gi penger nok til å gjøre arbeidet selvunderholdende. Guds plan i tiendesystemet er vakkert i sin enkelhet og rettferdighet. Alle kan ta del i den i tro og med mot, for den har en guddommelig opprinnelse. Enkelhet og nytte er forent i den, og man behøver ikke være lærd for å forstå og benytte den. Alle kan føle at de kan spille en rolle i å bringe fremover det verdifulle frelsesarbeidet. Enhver mann, kvinne og ungt menneske kan bli en skattmester for Herren, og de kan bli redskap som kan tilfredsstille de kravene som blir stilt til skattkammeret. Hver første dag «skal hver enkelt legge til side hjemme hos seg selv så mye som han er i stand til», sier apostelen.
Ved hjelp av dette systemet oppnås store mål. Dersom alle som en ville ta del i det, ville hver eneste en bli en våken og trofast skattmester for Gud. Da ville det ikke være mangel på midler til å utføre det store arbeidet i å få det siste advarselsbudskapet til å lyde over hele verden. Skattkammeret ville vært fullt dersom alle tok del i dette systemet, og de som ga, ville ikke bli fattigere. For hver gang de gir, vil de bli mer knyttet til arbeidet med å spre sannheten for vår tid. De vil legge seg opp «en god grunnvoll for den kommende tid, slik at de kan gripe det virkelige liv». -- Testimonies III, side 388, 389.
Anerkjenn Gud som eier. -- Dersom vi helliger til Gud en tiendedel av all innkomst, enten det er fra frukthagen, fra åkeren og fra hjorden, eller det er fra hjernearbeid eller håndarbeid, og dersom vi gir en annen tiende til hjelp for de fattige eller andre gode formål, vil det hjelpe oss til alltid å fremholde den sannheten for folk at Gud eier alt, og vise dem de anledningene de har til å være redskaper for hans velsignelser. Det ville øve dem opp til å utrydde all trangsynt egoisme og til å utvikle en vidsynt og edel karakter. -- Education, side 44.
Hører Herren til.-- «All landets tiende . . . hører Herren til.» 3 Mos. 27, 3. Her blir det brukt den samme uttrykks-form som i sabbatsbudet. «Den syvende dag er sabbat for Herren din Gud.» 2 Mos. 20, 10. Gud forbeholder seg en spesiell del av menneskets tid og midler, og ikke noe men-neske kan uten å bli skyldig i overtredelse, stjele noe av dette for å bruke på sine egne intereser. -- Patriarchs and Prophets, side 525, 526.
ÆR GUD MED DET DU EIER
«Hvor mye skylder du min herre?» Luk. 16, 5. Skal vi motta alle velsignelsene fra Guds hånd uten å gi noe tilbake til ham, ikke en gang vår tiende, den delen som han har for-beholdt seg selv? Det er blitt alminnelig å vende seg bort fra virkelig selvoppofrelse til selvtilfredsstillelse. Men skal vi hele tiden ta imot hans goder med likegyldighet og ikke gjengjelde hans kjærlighet?
Vil dere ikke, kjære unge, bli Guds misjonærer? Vil dere som aldri for lære dere den verdifulle lærdommen det er å gi Herren gaver ved å legge i skattkammeret noe av det som han helt gratis har gitt dere? Hva dere enn mottar, så la en del gå tilbake til giveren som et takkoffer. Dere burde også legge en del i skattkammeret til det misjonsarbeidet som skal utføres både hjemme og i andre land.
Skatter i himmelen.-- Guds sak burde ha en høy plass i hjertene våre. Det sannhetslyset som har vært til velsignelse for en familie, vil bli til like stor velsignelse for andre familier dersom foreldre og barn lar det gå videre. Men når de rikelige gaver som Gud har gitt oss i overflod, blir holdt tilbake fra ham og i egoisme brukt på oss selv, vil vi ganske sikkert erfare Guds forbannelse i stedet for hans velsignelse, for det har Herren lovt. Det som Gud krever, må gå foran alle andre krav, og må bli betalt først. Deretter må det bli sørget for de fattige og trengende. Vi må ikke overse disse, samme hva det måtte koste oss.
«Så det kan finnes mat i mitt hus.» Mal. 3, 10. Vi har plikt til å vise måtehold i alle ting, i det vi spiser, i det vi drikker, i det vi kler oss i. Vi bør bygge og møblere hjemmene våre med den tanken at vi med villig hjerte skal gi Gud det som er hans, ikke bare tienden, men så mye som mulig når det gjelder gaver og offer også. Det er svært mange som kan legge seg opp skatter i himmelen ved å bære til Herrens forrådshus den delen som han gjør krav på, sammen med gaver og offer.
De som i oppriktighet vil vite hva Gud krever av dem når det gjelder det de eier, burde granske de gammeltestament-lige skriftene og se hva Jesus, Israels usynlige leder under deres lange reise i ørkenen, lærte sitt folk til å gjøre når det gjelder dette. Hver eneste en av oss burde heller være villig til å leve mer ubekvemt og tåle større besvær enn å rane fra Gud den delen som burde komme inn i hans hus. De som leser Bibelen og tror på den, vil høre et klart «så sier Herren» i denne saken.
Uten unnskyldning. -- På den dagen da alle skal bli dømt etter sine gjerninger, vil enhver egoistisk unnskyldning som vi gjør oss nå for å holde tiende, gaver og offer tilbake fra Herren, smelte som dugg for solen. Hvor mange var det ikke som med glede ville gå tilbake og på nytt bygge opp sin karakter dersom det ikke var for at det da for alltid ville være for sent! Men da vil det være for sent å forandre det som er skrevet ned om dem som i uker, måneder og år har ranet fra Gud. Deres skjebne vil være avgjort, uforanderlig avgjort
Egoisme er et livsfarlig onde. Egenkjærlighet og en ufor-siktig likegyldighet overfor bestemmelsene i avtalen mellom Gud og mennesket, det å nekte å handle som hans trofaste forvaltere, har ført hans forbannelse over dem, akkurat som han sa ville skje. Disse sjelene har skilt seg fra Gud. Gjennom ord og eksempel har de ledet andre til å ringeakte Guds tydelige befalinger, og derfor kan han ikke skjenke dem sin velsignelse.
Tienden.-- Herren har tydelig sagt: En tiendedel av alt det dere eier, tilhører meg. Deres gaver og offer skal bringes inn i skattkammeret for å bli brukt til min saks fremme, til å sende ut forkynnere som skal åpne Skriften for dem som sitter i mørket.
Vil så noen løpe den risikoen å holde tilbake fra Gud det som er hans, og gjøre slik som den utro tjeneren gjorde, og gjemme sin Herres penger i jorden? Skal vi, slik som denne mannen gjorde, forsøke å rettferdiggjøre vår utroskap ved å bebreide Herren og si: «Herre! jeg visste at du er en hård mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde; derfor ble jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.» Matt. 25, 24. 25. Skal vi ikke heller komme med våre takkoffer frem for Gud? -- The Youth's Instructor, 26. august 1897.
PERSONLIG ANSVAR
Vår himmelske Far krever hverken mer eller mindre av oss enn det han har gitt oss evne til å gjøre. Han legger ikke noen byrde på sine tjenere som de ikke er i stand til å bære. «Han vet hvorledes vi er skapt, han kommer i hu at vi er støv.» Sal. 103, 14. Gjennom guddommelig nåde kan vi klare alt det han krever av oss.
«Den som har fått mye, ventes det mye av.» Luk. 12, 48. Vi vil personlig bli holdt ansvarlige for å ha gjort et grann mindre enn det vi har evner til å gjøre. Herren vet nøyaktig hvor mye han kan vente av oss. De ubrukte evnene blir like mye regnet med som de vi har benyttet oss av. Gud holder oss ansvarlige for det vi kunne ha gjort dersom vi hadde brukt talentene våre riktig. Vi vil bli dømt etter det vi burde ha gjort, men som vi ikke utførte fordi vi ikke brukte kref-tene våre til å ære Gud med. Selv om vi ikke mister vår sjel, vil vi i evigheten forstå resultatet av at vi ikke brukte talentene våre. All den kunnskapen og dyktigheten som vi kunne ha tilegnet oss uten å gjøre det, vil være tapt for evig.
Men når vi fullt og helt overgir oss til Gud og følger hans ledelse i det vi gjør, gjør han seg ansvarlig for det som blir utført. Han vil ikke at vi skal være i tvil om at vårt arbeid skal lykkes dersom vi anstrenger oss oppriktig. Vi burde ikke en eneste gang tenke at det ikke skal lykkes. Vi skal sam-arbeide med ham som ikke vet hva nederlag er.
Vi burde ikke tale om vår svakhet og om hvor lite dyktige vi er. Dette er en tydelig mistillit til Gud, en fornektelse av hans ord. Når vi klager over våre byrder eller nekter å ta de ansvar han kaller oss til å bære, sier vi i virkeligheten at han er en hard mester, og at han krever av oss noe som han ikke har gitt oss kraft til å utføre. -- Ord som lever, side 239, 240.
Pengenes verdi.-- Vi har ikke fått pengene våre for at vi skal ære og forherlige oss selv. Som trofaste forvaltere skal vi bruke dem til å ære og forherlige Gud med. Noen tror at det bare er en del av deres midler som tilhører Herren. Etter at de har satt til side en del til religiøse og veldedige formål, betrakter de resten som sitt eget som de kan bruke som de vil. Men der tar de feil. Alt vi eier, tilhører Herren, og vi skal stå til regnskap overfor ham for hvordan vi bruker det. For hver eneste øre vi bruker, vil vise om vi elsker Gud over alle ting og vår neste som oss selv.
Penger har stor verdi fordi de kan utføre mye godt. I hendene på Guds barn er de mat for sultne, drikke for de tørste og klær for de nakne. De er et forsvar for den undertrykte og midler til hjelp for den syke. Men penger er ikke mer verd enn sand dersom de ikke blir brukt til det som er nødvendig i livet, til velsignelse for andre og til fremgang for Kristi sak. -- Ord som lever, side 230, 231.
JULEGAVER
Helligdagene nærmer seg. Det vil derfor være godt for oss å tenke over hvor mange penger vi bruker hvert år for å gi j presanger til dem som ikke trenger dem. Denne skikken er så sterk at det å la være å gi gaver til våre venner ved disse anledningene, ville få oss til å synes at vi forsømte dem. Men la oss huske at vår gode himmelske velgjører har langt større krav på oss enn noen jordiske venner. Skal vi ikke i de helligdagene som kommer, gi våre offer til Gud? Til og med barna kan ta del i dette. Vi kan gi klær og andre nyttige ting til de fattige som er verdige til å få det, og på den måten kan vi utføre en gjerning for Mesteren.
Farene ved selvtilfredsstillelse.-- La oss huske at julen blir feiret til minne om fødselen til verdens Frelser. Vanligvis blir denne dagen brukt til festing og fråtsing. Det blir brukt store summer på unyttig selvtilfredsstillelse. Man gir etter for appetitten og sanselige lyster på bekostning av fysiske, mentale og moralske krefter. Likevel er dette blitt en skikk. Stolthet, mote og ganens tilfredsstillelse har oppslukt enorme pengesummer som i virkeligheten ikke har vært til velsig-nelse for noen. I stedet har det oppmuntret til å sløse med midler på en måte som mishager Gud. Man bruker disse dagene til å forherlige seg selv i stedet for Gud. Helsen er blitt ofret, penger er blitt verre enn kastet bort. Mange har mistet livet ved forspisning eller demoraliserende utsvevelser, og sjeler har gått tapt på grunn av dette. Gud ville bli forherliget av sine barn dersom de ville nyte en enkel kost og bruke de pengene som er blitt betrodd dem, som et offer til hans skattkammer. Enten det er mye eller lite, kan de bli brukt til å sende sannhetens lys til sjeler som lever i villfarelsens mørke. Enkens og den farløses hjerter vil juble over disse gavene som øker deres velvære og tilfredsstiller deres sult.
Gaver til Gud.-- Alle som bekjenner seg til å tro på sannheten for vår tid, bør regne ut hvor mye de hvert år, og særlig i de årlige høytidene, bruker for å tilfredsstille egoistiske og vanhellige begjær, hvor mye de bruker for å tilfredsstille appetitten, og hvor mye de bruker på å konkurrere med andre i ukristelig pomp og prakt. Legg sammen de midlene som på denne måten blir brukt uten å være til nytte, og beregn hvor mye som kunne vært spart som hellige gaver til Guds sak uten å være til skade for sjel eller legeme.
Små skjerver så vel som større gaver bør bringes inn, alt etter giverens evne, for å lette på den gjelden som ligger over de kirkene som er innviet til Gud. Det bør sendes misjonærer inn i nye arbeidsfelter, og andre må få hjelp der de arbeider. Disse misjonærene må vise den strengeste økonomi og til og med nekte seg de tingene som dere nyter hver dag og som dere tror er en livsbetingelse. De nyter lite luksus. -- Review and Herald, 21. november 1878.
ØKONOMI I KLÆR
Guds folk burde være strengt økonomiske når de legger ut penger, slik at de kan ha noe å gi ham idet de sier: «Av ditt eget har vi gitt deg.» På den måten gir de takkoffer til Gud for de velsignelsene de har mottatt fra ham. Og på den måten samler de seg skatter ved Guds trone.
Verdslige mennesker bruker til klær store pengesummer som burde bli brukt til mat og klær til dem som lider av sult og kulde. Mange av dem som Kristus ga sitt liv for, har knapt nok til de billigste og mest nødvendige klær, mens andre bruker tusenvis av kroner for å prøve å tilfredsstille motens umettelige krav.
Herren byr sitt folk å gå ut fra verden og skille seg fra den. Det passer seg ikke for dem som tror at vi lever i den siste nådetid, å bruke lettsindige og dyre klær. «Jeg vil altså,» skriver apostelen Paulus, «at mennene på hvert sted skal be så at de oppløfter hellige hender, uten vrede og trette; likeså og at kvinnene skal pryde seg med sømmelig kledning, i tukt og ære, ikke med fletninger og gull eller perler eller kostelig klædebon, men som det sømmer seg for kvinner som bekjen-ner seg til gudsfrykt, med gode gjerninger.»
Selv blant dem som bekjenner seg å være Guds barn, finnes det dem som bruker mer enn nødvendig på klær. Vi bør kle oss pent og smakfullt, men, mine søstre, når dere kjøper og lager deres egne og deres barns klær, så tenk på at arbeidet i Herrens vingård fremdeles venter på å bli utført. Det er riktig å kjøpe godt stoff og at arbeidet blir utført om-hyggelig. Dette er økonomi. Men klærne trenger ikke mye pynt, og å bruke slikt er å bruke penger til sin egen tilfreds-stillelse i stedet for å bruke dem i Guds sak.
Det er ikke klærne dine som gjør deg verdifull i Herrens øyne. Det er den innvortes prydelsen, Åndens nådegaver, det vennlige ordet, omhuen for andre, som Gud setter pris på. Klar dere uten den unødvendige pynten, og legg til side til Guds saks fremme de midlene som dere sparer på denne måten.
Selvfornektelse behager Gud.-- Lær deg å fornekte deg selv, og lær barna dine opp til det samme. Alt det som kan bli spart ved selvfornektelse, er det nå bruk for i det arbeidet som skal utføres. Den som lir nød, må få lindring, den nakne må få klær, den sultne må få mat. Sannheten for denne tiden må bli forkynt for dem som ikke kjenner den. . . .
Vi er Kristi vitner, og vi har ikke lov til å la verdslige inte-resser oppta vår tid og oppmerksomhet slik at vi ikke gir akt på de tingene som Gud har sagt må komme først. Det står høyere interesser på spill. «Søk først Guds rike og hans rett-ferdighet.» Matt. 6, 33. Kristus ga alt han hadde til det arbeidet han kom for å utføre, og hans ord til oss er: «Vil noen komme etter meg, da må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.» «Og dere skal bli mine disipler.» Matt. 16, 24; Joh. 15, 8. Kristus ga seg selv villig og med glede for å utføre Guds vilje. Han ble lydig inntil døden, ja, korsets død. Skal vi føle at det er vanskelig å fornekte oss selv? Skal vi unnlate å ta del i hans lidelser? Hans død burde vekke opp hver fiber i oss, og gjøre oss villige til å hellige alt vi har og er, til hans verk. Når vi tenker på det som han har gjort for oss, burde hjertene våre bli fylt av kjærlighet.
Når de som kjenner sannheten, praktiserer den selvfor-nektelsen som blir pålagt oss i Guds Ord, vil budskapet gå fremover med kraft. Herren vil høre våre bønner om at sjeler må vende om. Guds folk vil la sine lys skinne, og når de som ikke tror, ser deres gjerninger, vil de lovprise vår himmelske Far. -- Review and Herald, 1. desember 1910.
Lyst til å vise seg frem.-- Lysten til å vise seg frem fører til ødselhet, og hos mange unge mennesker dreper den lysten til å leve et edlere liv. I stedet for å skaffe seg en utdannelse får de seg tidlig et eller annet arbeid slik at de kan tjene penger til å tilfredsstille den lysten de har til å få klær. Og det er mange unge jenter som er blitt drevet til undergang på grunn av denne lysten. -- Education, side 247.
Puritansk enkelhet.-- Boligene og klærne til dem som tror de alvorlige sannhetene for denne tiden, burde være preget av puritansk enkelhet. Alle midler som blir unødvendig brukt på klær eller til pynt i husene våre, er ødselhet med vår Herres penger. Det er det samme som å bedra Guds sak for å kunne tilfredsstille stoltheten. -- Testimonies I, side 189.
FORFENGELIGHET
Når jeg besøker hjemmene til vårt folk og skolene våre, ser jeg at all tilgjengelig plass på bordene, etasjerene og hyllene er fylt med fotografier. Til høyre og venstre kan man se bilder av menneskeansikter. Gud vil at dette skal for-andres. Dersom Kristus var på jorden, ville han si: «Ta disse tingene bort.» Det er blitt vist meg at disse bildene er like mange avguder som opptar tid og tanker som på en hellig måte skulle vært viet til Gud.
Disse fotografiene koster penger. Er det forsvarlig av oss, som vet hvilket arbeid som må utføres i denne tiden, å bruke Guds penger til å fremstille bilder av våre egne ansikter og ansiktene til vennene våre? Burde ikke hver eneste krone vi kan unnvære, bli brukt til å bygge opp Guds sak? Disse bildene opptar de pengene som på en hellig måte burde vært viet til tjeneste for Gud, og de avleder tankene fra sann-hetene i Guds Ord.
En slags avgudsdyrkelse.-- Når vi lager og bytter foto-grafier, tar vi del i en slags avgudsdyrkelse. Satan gjør alt han kan for å skygge for himmelen for oss. La oss ikke hjelpe ham ved å lage billed-avguder. Vi må nå et høyere mål enn det disse ansiktene av mennesker antyder. Herren sier: «Du skal ikke ha andre guder foruten meg.» 2 Mos. 20, 3. De som hevder at de tror på Kristus, må forstå at de skal gjenspeile hans bilde. Det er hans likhet vi må ha i tankene våre. De ordene som blir talt, skal være fylt med himmelsk inspira-sjon. . ..
De første tingene først.-- De som har tatt del i dåpens hellige seremoni, har lovt å søke de himmelske ting, der hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd. De har lovt å arbeide alvorlig for synderes frelse. Gud spør dem som tar hans navn: Hvordan bruker du de kreftene som er blitt forløst ved min Sønns død? Gjør du alt som står i din makt, til å nå høyere opp når det gjelder åndelig forstand? Stiller du dine interesser og gjerninger i harmoni med evighetens viktige krav?
Det må komme en reformasjon blant Guds folk. «Enten dere altså eter eller drikker, eller hva dere gjør, så gjør alt til Guds ære!» De som Herren har gitt byrden av sitt verk, arbeider det de kan for å forkynne budskapet, slik at sjeler som forgår av uvitenhet, kan bli advart. Kan du gjennom selvfornektelse gjøre noe for å hjelpe dem i arbeidet deres? Reis deg opp og vis gjennom din uselviske iver og oppriktig-het at du er omvendt.
Det er behov for hver eneste krone i arbeidet for å frelse sjeler. De pengene som blir brukt av dem som bekjenner seg til å være Guds folk, til å skaffe seg bilder av menneskers ansikter, kunne underholde mange misjonærer. Mange små bekker blir til en stor elv når de løper sammen. Vi underslår Herrens gods når vi til egenkjærlig fornøyelse bruker de midlene som skulle vært brukt til å forkynne det siste advarselsbudskapet. Dersom du bruker Herrens penger på å til-fredsstille deg selv, hvordan kan du da vente at han vil fortsette å gi deg av sitt gods? Hvordan betrakter Mesteren dem som i egoisme bruker hans penger på fotografier? Akkurat de pengene kunne ha vært brukt til å kjøpe litteratur for, som kunne blitt sendt til dem som er i uvitenhetens mørke.
Den sannheten som Gud har gitt oss, må bli forkynt for verden. Vi har fått det privilegiet å utføre dette arbeidet. Vi skal så sannhetens sæd ved alle vann. Herren kaller oss til å vise selvfornektelse og selvoppofrelse. Evangeliet krever en fullstendig helligelse. De behov saken har, trenger alt det vi kan gi. Vår svakhet for fotografier er blitt til en egoistisk tilfredsstillelse for oss og bærer et taust vitnesbyrd mot oss. Denne svakheten har brakt en hel del ved, halm og strå til vår grunnvoll, og dette vil bli fortært av flammene på den siste dag.
Plikten til å vise selvfornektelse. -- Etter å ha gått fra hjem til hjem og sett de mange fotografiene, fikk jeg se at jeg måtte advare vårt folk mot dette ondet.
Så mye kan vi gjøre for Gud. Vi kan sette disse billedavgudene ut av syne. De utøver ingen god kraft, men kommer imellom Gud og sjelen. De kan ikke gjøre noe som kan hjelpe oss til å så sannhetens sæd. Gud kaller på dem som hevder at de følger ham, til å ta på seg Guds fulle rustning.
Våre utdannelsesinstitusjoner trenger å føle Guds Ånds forvandlende kraft. «Når saltet mister sin kraft, hva skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tredes ned av mennesker.» Matt. 5, 13. De som er ansatt som lærere på våre skoler og sanatorier, burde stå på et høyt og hellig plan. Og elevene ved disse institusjonene, som utdanner seg til å gå ut som misjonærer, burde lære å vise selvfornektelse.
Vi er Guds husholdere, og det «kreves av husholdere at de må finnes tro». De pengene som Gud har betrodd oss, må vi forvalte med omhu. Vi skal forøke våre evner ved å gjøre best mulig nytte av de talentene vi har fått, slik at vi når han kommer igjen, kan betale tilbake med renter det som er hans. -- Review and Herald, 13. juni 1907.
Å ta bilder om og om igjen.-- De unge har hjertene sine fulle av kjærlighet til seg selv. De åpenbarer dette gjennom sin lyst til å se sine egne ansikter som er fotografert av foto-grafen. Og de er ikke fornøyd med å bli fotografert én gang. Nei, om og om igjen sitter de foran kameraet, og hver gang håper de at dette vil bli bedre enn det forrige, og at de vil bli vakrere enn sist. På denne måten sløser de bort sin Herres penger, og hva blir vunnet? -- Testimonies I, side 500.
ØKONOMI OG GODGJØRENHET
Det er mange som forakter økonomi fordi de forveksler den med gnienhet og smålighet. Men økonomi er forenelig med den største rundhåndethet. Ja, i virkeligheten finnes det ingen sann rundhåndethet uten den som bygger på økonomi. Vi skal spare for å kunne gi.
Ingen kan praktisere sann godgjørenhet uten å øve selv-fornektelse. Bare ved et liv i nøysomhet, selvfornektelse og streng økonomi er det mulig for oss å utføre den oppgaven som er pålagt oss som Kristi representanter. Stolthet og verdslig ærgjerrighet må tas ut av hjertene våre. I all vår gjerning må et uselvisk prinsipp, slik det ble åpenbart i Kristi liv, ligge til grunn. På veggene i hjemmene våre, på bildene og møblene, skal vi kunne lese: «La hjemløse stakkarer komme i hus.» I klesskapene våre skal vi kunne lese som om det var Guds finger som hadde skrevet det: «Kle den nakne.» På bordet i spisestuen som er tynget ned av en overflod av mat, burde vi kunne skimte ordene: «Mon ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter?» Es. 58, 7.
Rikelig med anledninger.-- Det finnes tusener av anled-ninger hvor vi kan være til nytte. Vi klager ofte over hvor snaue de er de midlene vi har til rådighet, men dersom de kristne var virkelig alvorlige i sin tro, kunne de mangfoldiggjøre disse midlene tusenfold. Det er egoisme og selvtilfredsstillelse som står i veien for at vi er til nytte.
Hvor mye blir ikke brukt på ting som ikke er noe annet enn avguder, ting som opptar tanker, tid og krefter som skulle vært brukt til et høyere formål! Hvor mange penger blir ikke brukt på dyre hus og møbler, på egoistiske fornøyelser, luksus, usunn mat og skadelige lyster! Hvor mye blir ikke sløst bort på gaver som ikke er til velsignelse for noen! Mennesker som kaller seg kristne, bruker i dag mer, mange ganger mer, på ting som er unyttige og ofte skadelige, enn de bruker på å forsøke å redde sjeler fra fristeren.
Mange av dem som kaller seg kristne, bruker så mye på klær at de ikke har noe til overs for å dekke andres behov. De tror de må ha kostbar pynt og dyrebare klær, og tenker ikke på behovene hos dem som har vanskelig for å skaffe seg selv de enkleste klærne.
Spar restene.-- Mine søstre, dersom dere ønsker å bringe deres klesvaner i samsvar med de reglene som er gitt i Bibelen, vil dere få en overflod av klær som dere kan hjelpe deres fattigere søstre med. Dere ville ikke bare ha midler, men også tid. Det er ofte det det er størst behov for. Det er mange dere kan hjelpe med deres råd, deres smak og deres dyktighet. Vis dem hvordan de kan kle seg enkelt og smak-fullt. Det er mange kvinner som holder seg borte fra Guds hus fordi deres tarvelige klær som sitter så dårlig, står i en så sterk kontrast til andres klær. Mangen følsom sjel har på grunn av denne kontrasten en følelse av bitter ydmykhet og av å være urettferdig behandlet. Og på grunn av dette har mange kommet til å tvile på at religionen er sann, og de har forherdet hjertene sine mot evangeliet.
Kristus byr oss: «Sank sammen stykkene som er blitt til overs, for at ikke noe skal spilles!» Joh. 6, 12. Fordi tusener hver dag dør av hungersnød, blodsutgytelse, ild og plager, bør hver den som elsker ham, se til at ingenting går til spille, at ingenting som kan være til hjelp for et menneske, blir brukt til ingen nytte.
Det er galt av oss å kaste bort tiden vår og tankene våre. Vi mister enhver stund som vi bruker på å tilfredsstille oss selv. Dersom vi verdsatte hvert eneste øyeblikk og brukte det riktig, ville vi ha tid til alt det vi trenger å gjøre for oss selv og for verden. I bruk av penger, tid, krefter og anledninger bør enhver kristen vende seg til Gud for å få råd. «Dersom nogen av dere mangler visdom, da bede han Gud, han som gir alle villig og uten onde ord, og den skal gis ham.» -- Ministry og Healing, side 206--208.
Hvordan vi kan lære økonomi. -- Det er ikke nødvendig her å spesifisere hvordan vi kan være økonomiske i hver detalj. De som har overgitt hjertene sine fullt og helt til Gud, og som bruker hans Ord som sin ledesnor, vil vite hvordan de skal handle i alle livets plikter. De vil lære av Jesus, som har et saktmodig og ydmykt hjerte. Og ved å utvikle Kristi ydmykhet vil de stenge døren til utallige fristelser. -- Fundamentals of Christian Education, side 152.