Et menneskes karakter bedømmes ofte ut fra hvordan det kler seg. En renset smak og et dannet sinn vil åpenbare seg ved valget av enkle og hensiktsmessige klær. En ren enkelhet når det gjelder klær, og en beskjeden oppførsel vil være til stor hjelp og omgi en ung kvinne med den atmosfæren av hellig tilbakeholdenhet som vil verne henne mot tusenvis av farer. -- Education, side 248.
ELEMENTER I KARAKTERUTVIKLINGEN
Det er viktig at barn og unge lærer å vokte seg for hva de sier og gjør, for deres oppførsel er årsak til solskinn eller skygge, ikke bare i deres eget hjem, men også hos alle dem de kommer i kontakt med. Men før de unge kan bli forsiktige og omtenksomme og avstå fra alt som smaker av ondt, må de tilegne seg den visdommen som kommer fra himmelen, og den styrken som bare Jesus kan gi dem. . . .
Virkelig pynt.-- Mange bedrar seg selv ved å tro at et godt utseende og lettsindige klær vil gi dem mer aktelse i verden. Men en sjarm som bare består av en ytre klesdrakt, er overflatisk og omskiftende. Man kan ikke stole på den. Den pryd som Kristus gir sine etterfølgere, blekner aldri. Han sier: «Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller kledebon, men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud.»
Dersom halvparten av den tiden de unge bruker på å gjøre seg tiltrekkende ved sitt utseende, ble brukt til å utvikle sjelen, til å fremkalle den indre pryd, hvilken forskjell ville vi ikke da kunne se i deres oppførsel, i deres ord og gjerninger. De som virkelig forsøker å følge Kristus, vil ha samvittighetsskrupler når det gjelder klærne. De vil forsøke å følge den klare befalingen som er gitt av Herren. De pengene de nå ødsler bort på klær, vil de bruke til Guds saks fremme og til å fylle sinnene med nyttig kunnskap, slik at de kan bli kvalifisert til en betrodd stilling. De vil forsøke å leve opp til hva Jesus venter av dem, han som har kjøpt dem til en uendelig pris.
Kjære barn og unge! Jesus har gjort alt som står i hans makt for å gi dere et hjem i de boligene som er beredt for dem som elsker og tjener ham her. Han forlot hjemmet sitt i himmelen og kom til en verden som var ødelagt av synd, til et folk som ikke tok imot ham, som ikke elsket hans renhet og hellighet, som ringeaktet det han lærte, og som til slutt ga ham den grusomste død. «For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, forat hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»
Utseendet.-- Gud ønsker å få noe igjen for dette store offeret han ga for vår skyld. Han vil at dere skal være kristne, ikke bare i navnet, men også i hvordan dere kler dere og hvordan dere taler. Han vil at dere skal være villige til å kle dere i beskjedne klær, og ikke være utspjåket med folder og fjær og unødvendig pynt. Han vil at deres oppførsel skal være tiltrekkende, slik at himmelen kan anerkjenne den. Vil dere skuffe ham i disse forventningene, kjære unge?
Utseendet er ofte en innholdsfortegnelse over sinnet, og vi burde være forsiktige med hva vi henger ut, for verden vil dømme vår tro etter det den ser. Vi vil at dere skal følge Kristus som kjære barn og være lydige mot hans uttalte vilje i alle ting. Vi vil at dere skal glede deres Frelser ved at dere alvorlig forsøker å tilegne dere den indre prydelsen. Ved Jesu hjelp kan dere da dag for dag vinne over selvet. Stolthet og kjærlighet til pomp og prakt vil bli fjernet fra deres hjerte og liv. Saktmodighet og kjærlighet til enkelhet vil bli opp-muntret. På den måten kan de unge bli en hær av stridsmenn som er trofaste mot Kristus.
Vi lever i en farlig tid, da de som bekjenner seg til å elske og lyde Gud, fornekter ham i sitt daglige liv. «For da vil menneskene være egoistiske, glade i penger, fare med skryt, være overmodige, snakke stygt om andre, være ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, fare med sladder, mangle selvbeherskelse, være rå, likegyldige for det gode, svikefulle, oppfarende, innbilske. De elsker lystene høyere enn Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter dens kraft.» 2 Tim. 3, 2--5. Gud vil ikke at dere skal bli funnet blant denne klassen, kjære unge. I hans ord kan dere lære hvordan dere skal unngå disse ondene og til sist bli seiervinnere. . . .
«Og de har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet.» «Da talte de med hverandre de som fryktet Herren, og Herren lyttet til og hørte det, og det ble for hans åsyn skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og tenker på hans navn.»
Å vitne.-- Det er ikke nok at du unngår å se ut som om du er ond. Du må gå lenger enn det. Du må «lære å gjøre det gode». Du må representere Kristus i verden. Det må bli ditt daglige studium å lære hvordan du skal utføre Guds gjerninger. Hans etterfølgere skal være levende brev, «kjent og lest av alle mennesker».
Du vil aldri oppnå en god karakter dersom du bare ønsker deg den. Det er bare ved arbeid du kan vinne den. De ønskene du har i denne retningen, må komme til uttrykk gjennom alvorlige og oppriktige anstrengelser og tålmodig arbeid. Dersom du hver dag tar noen steg videre på fremskrittsstigen, vil du til slutt oppdage at du er på toppen, at du har seiret, ja, at du ved ham som har elsket deg, har mer enn seiret. -- The Youth's Instructor, 5. november 1896.
Religionen blir bedømt av klærne.-- Kjære unge! Den tilbøyeligheten dere har til å kle dere etter moten og til å ta på dere slør og gull og annen kunstig pynt, vil ikke gjøre deres religion og den sannheten dere bekjenner dere til, tiltrekkende overfor andre. Forstandige mennesker vil gjennomskue de forsøkene dere gjør på å gjøre deres ytre vakkert, som tegn på at dere har svake sinn og stolte hjerter. Jeg vil anbefale enkle og beskjedne klær for mine unge søstre. Det er ingen bedre måte å la deres lys skinne for andre på, enn ved enkle klær og en likefrem oppførsel. Da vil dere vise for alle at dere forstår å vurdere dette livs saker riktig idet dere sammenligner dem med de evige ting. -- Testimonies III, side 376.
KLESDRAKT OG KARAKTER
Kristus kaller sine etterfølgere jordens salt og verdens lys. Uten de kristnes frelsende innflytelse ville verden forgå i sin fordervelse. Se på de mange som bekjenner seg til å være kristne, men som er likegyldige med sine klær og sin person. De er like skjødesløse i sine forretningssaker som i sine klær. De er rå, uhøflige og ubehagelige i sin oppførsel og ufine i sitt språk. Men samtidig betrakter de disse dårlige trekkene som tegn på sann ydmykhet og et kristent liv. Tror du at vår Frelser, dersom han var på jorden, ville peke på disse og si at de var jordens salt og verdens lys? Nei, aldri!
Kristne fører et opphøyet språk, og selv om de tror at det er synd å komme med dårlig smiger, er de høflige, vennlige og velvillige. Ordene deres er oppriktige og sanne. De er trofaste i sin omgang med sine brødre og med verden. I måten å kle seg på unngår de det som er overflødig og bare pynt. Klærne deres vil ikke være smakløse, men pene og beskjedne, og sydd med orden og smak. En særskilt omhu vil bli vist når det gjelder å kle seg slik at det blir vist en hellig aktelse for sabbaten og gudstjenesten.
Forskjellen mellom slike mennesker og verden vil være altfor tydelig til at noen kan ta feil. De troendes innflytelse ville ha vært ti ganger så stor dersom menn og kvinner som tar imot sannheten, og som tidligere har vært likegyldige og sløve i sine vaner, nå ville bli så opphøyde og helliggjorte gjennom sannheten at de la seg til vaner som viser seg ved enkelhet, orden og en god smak i måten å kle seg på. Vår Gud er en ordens Gud, og han er ikke i noen grad fornøyd med forstyrrelser, urenhet eller synd.
Vårt forhold til moter.-- Kristne bør ikke anstrenge seg for å sette seg i gapestokken ved å kle seg annerledes enn verden. Dersom de finner ut at de ikke er moderne, bør de ikke forandre klærne sine for å bli lik verden. Det ville stri mot deres tro og deres plikt til å kle seg beskjedent og helse-messig. I stedet bør de utvise en edel uavhengighet og et moralsk mot til å gjøre det som er riktig, selv om de er for-skjellig fra verden. Dersom verden innfører en beskjeden, behagelig og sunn mote som er i samsvar med Bibelen, vil det ikke forandre vårt forhold til Gud eller til verden om vi bruker slike klær. De kristne skal følge Kristus og innrette klærne sine i harmoni med Guds Ord. De bør sky ytterlig-heter. De bør ydmykt følge en rett kurs uavhengig av bifall eller kritikk, og de bør holde fast ved det rette nettopp fordi det er det rette. -- Review and Herald, 30. januar 1900.
PASSENDE KLÆR
Bibelen lærer oss at vi skal være beskjedne i vår klesdrakt. «Likeså vil jeg at kvinnene skal ha en fin fremtreden; de skal ikke pynte seg utfordrende, men sømmelig, ikke med flotte frisyrer, gullsmykker, perler eller dyre klær.» 1 Tim. 2, 9. Dette forbyr oss å kle oss for pyntens skyld, å bruke skrik-ende farger og å utsmykke klærne overdådig. Ethvert forsøk på å tiltrekke seg oppmerksomhet på grunn av klærne, eller på å fremkalle beundring, er upassende når det er tale om den beskjedne klesdrakten som Guds Ord påbyr.
Økonomiske klær.-- Klærne våre skal ikke være kostbare. Penger er noe Gud har betrodd oss. De er ikke våre, og vi kan ikke bruke dem på tilfredsstillelsen av vår stolthet eller ærgjerrighet. I hendene på Guds barn er de mat for de sultne og klær for de nakne. De er en beskyttelse for de undertrykte, et legemiddel for de syke, eller de betyr at evangeliet kan bli forkynt for fattige. De kunne bringe glede til mange hjerter dersom de pengene som nå blir brukt til fornøyelse, var blitt brukt fornuftig. Betrakt Kristi liv. Studer hans karakter, og ta del med ham i hans selvfornektelse.
I den såkalte kristne verden brukes det så mye til pynt og unødvendig kostbare klær at det ville vært nok til å gi mat til alle de sultne og kle de nakne. Penger som kunne vært brukt til å gjøre godt for fattige og lidende, blir brukt på moter og lysten til å vise seg frem. De frarøver verden evangeliet om Frelserens kjærlighet. . . .
Kvalitet og smak.-- Men selv om klærne våre skal være beskjedne og enkle, bør de være av god kvalitet, ha sømme-lige farger og passe til sitt bruk. Vi bør heller velge dem på grunn av holdbarheten enn på grunn av utseendet. De bør være varme og gi skikkelig beskyttelse. Den kloke kvinnen som er beskrevet i Ordspråkene, «frykter ikke for vinteren for sitt hus, for hun har laget varme klær til dem alle». Ord. 31,21 (eng. The Living Bible).
Sunnhet og renslighet.-- Klærne våre bør være rene. Skitne klær er usunne, og de er derfor skadelige for legeme og sjel. «Vet dere ikke at dere er Guds tempel. . . . Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham.» 1 Kor. 3, 16. 17.
Klærne bør fremfor alt være helsemessige. «I alle deler» ønsker Gud at vi skal «være ved god helse» (3 Joh. 2), både fysisk og sjelelig. Og vi skal samarbeide med ham for å få en sunn sjel og et sunt legeme. Begge deler vil ha godt av helsemessige klær.
Stil og naturlig skjønnhet.-- Klærne våre bør ha den stil og skjønnhet som naturlig enkelhet krever.
Kristus har advart oss mot å være stolte, men ikke mot stil og naturlig skjønnhet. Han pekte på markens blomster, til liljen som utfolder seg i sin renhet, og sa: «Enn ikke Salomo i all sin herlighet var kledd som én av dem.» Matt. 6, 29. Ved hjelp av et bilde fra naturen illustrerer Kristus den skjønnheten som himmelen setter pris på. Det er det be-skjedne, det stilfulle, det enkle, det rene og det naturlige som vil gjøre at våre klær behager ham. -- Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 302, 303.
KLÆRNES INNFLYTELSE
Vi har ikke noe imot nette klær. Vi skal ikke forakte eller fordømme en korrekt smak. Dersom vi lever i overensstem-melse med vår tro, vil vi være så enkle i vår klesdrakt og så ivrige etter å gjøre gode gjerninger at vi blir omtalt som noen merkelige mennesker. Men når vi mister smaken for orden og netthet når det gjelder våre klær, går vi i virkeligheten bort fra sannheten, for sannheten fornedrer aldri, bare opphøyer. Når de troende ikke bryr seg om hvordan de går kledd og har en grov og rå oppførsel, skader de sannheten ved sin innflytelse. «For et skuespill er vi blitt for verden», sier apostelen, «både for engler og for mennesker.» Hele himmelen legger merke til den daglige innflytelsen som de som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere, utøver på verden. . . .
En fornuftig kvinne som bruker enkle klær, vil ta seg ut til sin egen fordel. Vi bedømmer en persons karakter etter de klærne vedkommende går med. En beskjeden, gudfryktig kvinne vil kle seg beskjedent. En foredlet smak og et kultivert sinn vil åpenbare seg gjennom valget av enkle og passende klær. De unge kvinnene som river seg løs fra motens slaveri, vil være en pryd for samfunnet. Den kvinnen som er enkel og fordringsløs i sine klær og i sin oppførsel, viser at hun forstår at en sann kvinne kjennetegnes ved sin moralske verdi. Hvor sjarmerende og tiltrekkende er ikke en enkel klesdrakt, som i skjønnhet kan sammenlignes med markens blomster. -- Review and Herald, 17. november 1904.
ENKLE KLÆR
«Deres pryd skal ikke være den utvortes med hårfletning og påhengte gullsmykker eller kledebon, men hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige prydelse med den saktmodige og stille ånd, som er kostelig for Gud.»
Den menneskelige fornuft har alltid forsøkt å omgå eller tilsidesette den enkle, direkte undervisningen i Guds Ord. I enhver tidsalder har flertallet av dem som bekjenner seg til å følge Kristus, ringeaktet de forskriftene som omtaler selv-fornektelse og ydmykhet, som krever beskjedenhet og enkel-het når det gjelder tale, oppførsel og klesdrakt. Resultatet har alltid vært det samme: Frafall fra evangeliets lære fører til at man etterligner de motene, skikkene og prinsippene som finnes i verden. En levende gudsfrykt må da vike for en død formalisme. Guds nærvær og kraft finnes hos en klasse ydmyke tilbedere som har trukket seg bort fra dem som elsker verden, og de er villige til å være lydige mot den undervisningen som Den hellige skrift gir. I generasjon etter generasjon har det vært slike som har hatt dette standpunktet. Det ene samfunnet har oppstått etter det andre, men når de har forlatt sin enkle måte å være på, har de tapt mye av den kraften de hadde til å begynne med.
En snare for Guds folk.-- Når vi ser den kjærlighet til moter og til utseende som finnes blant dem som bekjenner seg til å tro sannheten for vår tid, spør vi med sorg: Vil ikke Guds folk lære noe av fortidens historie? Det er få som forstår sine egne hjerter. De forfengelige og fjasete moteelskerne kan hevde at de er Kristi etterfølgere, men deres klær og deres samtale røper hva som fyller tankene og opptar følelsene deres. I sitt liv røper de sitt vennskap med verden, og verden gjør krav på dem som sin eiendom.
Hvordan kan en som en gang har smakt Kristi kjærlighet, være fornøyd med motenes tomhet? Det smerter mitt hjerte å se at de som bekjenner seg til å være etterfølgere av vår saktmodige og ydmyke Frelser, forsøker å bli lik verden i klesdrakt. Til tross for at de bekjenner seg til å være gud-fryktige, er det vanskelig å skille dem fra de vantro. De gleder seg ikke over sitt religiøse liv. De bruker sin tid og sine midler i den ene hensikt å kle seg for å vise seg frem.
Stolthet og overdrevenhet når det gjelder klær, er en synd som særlig kvinner har lett for å henfalle til. Derfor vender apostelen seg direkte til dem i sin formaning: «Likeså og at kvinnene skal pryde seg med sømmelig kledning, i tukt og ære, ikke med fletninger og gull eller perler eller kostelig kledebon, men som det sømmer seg for kvinner som bekjen-ner seg til gudsfrykt, med gode gjerninger.»
Behov for en reformasjon.-- Vi ser hvordan et onde som Guds Ord fordømmer, stadig får mer innpass i menigheten. Hvilken plikt har de med autoritet når det gjelder denne saken? Vil menighetens innflytelse være som den burde når mange av dens medlemmer lyder motens befalinger i stedet for Guds klart uttrykte vilje? Hvordan kan vi forvente at den Hellige Ånd skal være til stede og hjelpe oss når vi tillater at disse tingene eksisterer blant oss? Kan vi forholde oss tause mens Kristi lære blir tilsidesatt av dem som bekjenner seg til å være hans etterfølgere? Disse tingene bringer sorg og rådløshet over dem som har oppsyn med Guds menighet. Kan dere ikke, mine kjære søstre, oppriktig og under bønn tenke over dette emnet? Kan dere ikke forsøke å la dere bli ledet av Guds Ord? Den ekstra tiden som blir brukt på å skaffe seg et utseende som stemmer overens med verdens moter, burde bli brukt til å ransake hjertet og studere Skriften. De timene som blir verre enn kastet bort ved tilvirkning av unødvendig pynt, kunne man gjøre mer verdifulle enn gull dersom man benyttet dem til å prøve å skaffe seg riktige prinsipper og solide ferdigheter. Jeg får vondt i hjertet når jeg ser at unge kvinner som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere, praktisk talt er uvitende om hans karakter og vilje. Disse unge har vært tilfreds med å spise skall. Verdens glitter virker mer verdifullt for dem enn de evige rikdommene. De mentale kreftene som kunne ha vært utviklet gjennom tankevirksomhet og studium, lider av å ligge i dvale, og følelsene får ingen styring fordi utseendet blir vurdert høyere enn åndelig godhet og mental styrke.
Den indre pryd.-- Vil Kristi etterfølgere forsøke å tilegne seg den indre pryd, den saktmodige og stille ånd som Gud verdsetter så høyt, eller vil de kaste bort de få nådetimene til unyttig arbeid i forfengelighetens tjeneste? Herren vil at en kvinne hele tiden skal forsøke å styrke både sinn og hjerte og samle intellektuell og moralsk styrke, slik at hun kan leve et nyttig liv, til velsignelse for verden og til ære for Skaperen.
Jeg vil gjerne spørre dagens unge som bekjenner seg til å tro sannheten for vår tid, hvordan de fornekter seg selv for sannhetens skyld. Når de virkelig ønsker seg en klesdrakt eller noe pynt eller en eller annen form for bekvemmelighet, legger de da saken frem for Herren i bønn for å få vite om hans Ånd kan godta den måten de bruker sine midler på? Har de tanke for at de ikke skal vanære den tro de bekjenner, når de gjør klærne sine i stand? Kan de be om Herrens velsignelse over den tiden de bruker til dette? Det er én ting å tilhøre menigheten og en helt annen ting å tilhøre Kristus. En av de mest alvorlige årsakene til at Kristi menighet er svak, er at den har medlemmer som bekjenner seg til å være religiøse, men som elsker verden og ikke frykter Gud.
I våre dager er det en lyst til fornøyelser som det aldri har vært make til før. Utsvevelser og uvøren sløsing finnes over-alt. Massene hungrer etter forlystelser. Tankene blir fylt med fjas og lettsindighet fordi de ikke er vant til ettertanke og studium. Det er vanlig at mennesker er sentimentale på grunn av uvitenhet. Gud krever at enhver sjel skal bli kultivert, forfinet, opphøyet og foredlet. Men altfor ofte må verdifull virksomhet vike plassen for moderne forlystelser og kunstige gleder. Kvinner tillater at deres sjel blir utsultet og forkrøplet ved hjelp av moter, og på den måten blir de til en forbannelse for samfunnet i stedet for å være til velsignelse. -- Review and Herald, 6. desember 1881.
KLÆR SOM AVGUDER
Å ha klær som avguder er en moralsk sykdom. Den må ikke føres med over til det nye livet. I de fleste tilfeller vil det vise seg at når man gir etter for evangeliets krav, vil det bety en avgjort forandring i måten å kle seg på.
Ingen burde være likegyldig når det gjelder klær. Vi er Kristi vitner, og for hans skyld bør vi forsøke å gjøre vårt utseende så pent som mulig. I tabernakeltjenesten ga Gud detaljerte forskrifter om hvordan de som skulle tjene for hans ansikt, skulle være kledd. Den undervisningen som ble gitt når det gjaldt Arons klær, er særlig detaljert, for hans klær skulle være symbolske. På samme måte burde klærne til Kristi etterfølgere være symbolske. I alle ting skal vi representere ham. Vårt ytre burde i alle henseender være pent, beskjedent og rent. Men Guds Ord gir oss ikke lov til å forandre utseendet bare for motens skyld, for at vi kan bli lik verden. Kristne bør ikke pynte seg med kostbare klær eller dyrebare smykker.
Vi bør omhyggelig tenke over det som Skriften sier om klesdrakt. Vi trenger å forstå hva himmelens Herre setter pris på også når det gjelder våre klær. Alle som i alvor søker etter Kristi nåde, vil gi akt på den dyrebare undervisningen som er inspirert av Gud. Til og med den stil våre klær har, vil være et uttrykk for evangeliets sannhet. -- Testimonies VI, side 96.
SANN PRYDELSE
Overalt er en demoraliserende ødsling fremherskende, og sjeler går til grunne på grunn av kjærlighet til klær og pynt. Ni av ti av dem som er henfalne til moter, bygger sitt liv på en løgn. Hver dag begår de svik og bedrag, for de ønsker å ha et utseende som de ikke har.
En edel sjel, vennlighet og gavmildhet blir byttet bort for at lysten etter onde ting skal bli tilfredsstilt. Tusener selger sin renhet for at de skal få midler til å følge verdens moter. En slik galskap når det gjelder verdens skiftende moter burde fremkalle en hær av reformatorer som vil ta standpunkt for en enkel og liketil klesdrakt. Det er Satan som hele tiden finner opp nye moter som ikke kan bli fulgt uten at penger, tid og helse blir ofret.
Å følge verden.-- Hvordan tør de som bekjenner seg til å være kristne, følge de verdsliges sti når vi har for oss bildet av hvordan verden blir demoralisert på grunn av moter? Skal vi gi inntrykk av at vi godtar disse demoraliserende motene ved å følge dem? Det er mange som følger verdens moter, men det er fordi Kristus, herlighetens håp, ikke er dannet inni dem. Et liv i luksus og en overdreven klesdrakt er blitt så vanlig at det utgjør et av tegnene på de siste dager.
Overalt kan vi se stolthet og forfengelighet, men de som liker å beundre seg selv i speilet, har liten lyst til å betrakte Guds lov, det store moralske speilet. Denne avgudsdyrkelsen av klærne ødelegger alt som er ydmykt, saktmodig og elskelig i karakteren. Den legger beslag på de dyrebare timene som burde vært brukt til gransking, til hjerteransaking og til studium av Guds Ord under bønn. I Guds Ord er det skrevet ned lærdommer som gjelder oss. . ..
Når vi er opptatt av hvordan vi går kledd, stjeler vi av de midlene som er betrodd oss til å gjøre godt med, og disse ødslende utleggene røver vi fra Gud. Vi har ikke fått våre midler for at vi skal tilfredsstille vår stolthet og vår lyst til å vise oss frem. Vi skal være kloke forvaltere, kle de nakne, mette de sultne og gi våre midler til Guds saks fremme. Der-som vi ønsker å pynte oss, vil saktmodighetens, ydmykhetens, beskjedenhetens og klokskapens nåde passe alle, uansett stand og stilling.
Skal vi ikke innta vår stilling som trofaste vakter, og ved ord og gjerning undertvinge den hang til utsvevelse og ødsel-het som finnes i vår tids degenererte mennesker? Skal vi ikke være et riktig eksempel for våre unge, og enten vi eter eller drikker eller hva vi gjør, gjøre alt til Guds ære? -- Review and Herald, 12. desember 1912.