Det er når mennesker er sammen med andre mennesker, at kristendommen kommer i kontakt med verden. Hver eneste mann eller kvinne som har mottatt det guddommelige lys, må la dette lyset skinne på den mørke stien til dem som ikke kjenner den rette vei. Selskapelig innflytelse, helliget ved Kristi Ånd, må bli benyttet for å bringe sjeler til Frelseren. -- Ministry of Healing, side 496.
OMGANG MED ANDRE FOR Å HJELPE DEM Å BLI FRELST
Det eksempelet Kristus ga ved å gjøre seg til ett med menneskene i deres interesser, bør bli fulgt av alle som preker hans ord og som har mottatt hans evangelium om nåde. Vi bør ikke skille oss ut fra andre mennesker. For å kunne nå alle klasser i samfunnet må vi møte dem der de er. De vil sjelden av seg selv søke oss. Det er ikke bare fra prekestolen den guddommelige sannhet påvirker menneskenes hjerter. Det finnes et annet arbeidsfelt, kanskje noe mer beskjedent, men likevel fullt så lovende. Vi finner det i den fattiges hjem, i den mektiges herskapsbolig, ved et gjestfritt bord og ved sammenkomster til uskyldig selskapelig glede.
Som Kristi disipler skal vi ikke blande oss med verden bare fordi vi vil forlyste oss og forene oss med verden i dens dårskap. Slik omgang kan bare få skadelige følger. Hverken med våre ord eller våre handlinger, vår taushet eller vårt nærvær bør vi noen sinne gi synden medhold. Hvor vi enn går, skal vi ta Jesus med oss og åpenbare for andre hvor dyrebar vår Frelser er. Men de som søker å bevare sin religion ved å skjule den innenfor stenmurer, forspiller dyrebare anledninger til å gjøre godt. Ved at mennesker har omgang med hverandre kommer kristendommen i berøring med verden. Enhver som har fått guddommelig opplysning, skal opplyse stien for dem som ikke kjenner livets lys.
Vi bør alle bli Jesu vitner. Vår evne til å omgås andre bør bli helliget ved Kristi nåde og benyttet til å vinne sjeler for Frelseren. La verden få se at vi ikke er opptatt av våre egne interesser, men at vi ønsker at andre skal få del i våre velsignelser og privilegier. La den få se at vår kristendom ikke gjør oss usympatiske eller fordringsfulle. Alle som bekjenner at de har funnet Kristus, bør gjøre tjeneste til menneskenes gagn slik som han gjorde!
Vi bør aldri gi verden et usant bilde av at de kristne er et tungsindig og ulykkelig folk. Dersom øynene våre er festet på Kristus, vil vi se en medlidende gjenløser, og vi vil oppfange lys fra hans ansikt. Og der vil det også være glede, fordi der er en stille, hellig fortrøstning til Gud.
Kristus er fornøyd med etterfølgerne sine når de viser at de, selv om de er mennesker, har fått del i den guddommelige natur. De er ikke statuer, men levende menn og kvinner. Oppfrisket av den guddommelige nådes dugg åpner de sine hjerter for rettferdighetens sol. Det lyset som faller på dem, lar de skinne tilbake på andre i gjerninger som stråler av Kristi kjærlighet. -- The Desire of Ages, side 152, 153.
Vår innflytelse kan avgjøre andres skjebne.-- Guds Ord legger stor vekt på den innflytelse vi i vår omgang har på andre, selv på voksne kvinner og menn. Hvor mye større er ikke dens makt på utviklingen av sinn og karakter hos barn og unge! De vennene de har, de prinsippene de følger, de vanene de danner, vil bestemme deres dyktighet her og deres fremtidige skjebne. -- Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 220.
KRISTEN OMGJENGELIGHET OG HØFLIGHET
Guds folk gjør altfor lite for å lære seg å omgås andre mennesker på en kristen måte. Skolene våre må ikke overse betydningen av denne delen av oppdragelsen.
Elevene bør bli undervist om at de ikke er uavhengige atomer, men at hver av dem er en tråd som sammen med andre tråder skal bli til et stykke tøy. Det finnes ikke noe sted hvor en slik undervisning kan være mer virkningsfull enn i skolehjemmet. Der har elevene hver dag anledninger som vil være til stor hjelp i å utvikle de selskapelige trekkene i karakteren, dersom de blir benyttet. Det står i deres makt å benytte tiden og anledningene slik at de vil utvikle en karakter som vil gjøre dem lykkelige og nyttige. De som lukker seg inne i seg selv, og som ikke er villige til å være vennlige og omgjengelige og til velsignelse for andre, går glipp av mange velsignelser. For ved gjensidig kontakt blir sinnet renset og dannet. Det er ved selskapelig omgang kjenn-skap blir opprettet og vennskapsbånd blir knyttet, og resulta-tet er at hjerter blir forent og det blir opprettet en kjærlig-hetens atmosfære som himmelen finner behag i.
De som har smakt Kristi kjærlighet, har en spesiell grunn til å utvikle sine selskapelige evner, for på den måten kan de vinne sjeler for Frelseren. Kristus må ikke bli gjemt bort i hjertet, lukket inne som om han var en hemmelig skatt, hellig og dyrebar, til glede bare for dem selv. De må heller ikke åpenbare Kristi kjærlighet bare for dem som faller i deres smak. Elevene må få lære at de er Kristus lik når de viser en vennlig interesse og har en selskapelig innstilling overfor dem som har størst behov for det, selv om disse ikke er de vennene som de selv har valgt. Jesus viste alltid og overalt en kjærlig interesse for menneskefamilien, og han lot det skinne et lys av glad gudsfrykt ut fra seg. Elevene bør bli opplært til å følge i hans fotspor. De bør bli opplært til å vise kristen interesse, sympati og kjærlighet mot sine unge venner, og å prøve å lede dem til Jesus. Kristus bør være i dem som en vannkilde som veller frem til evig liv, slik at de oppliver alle de kommer i kontakt med.
Det er denne villige og kjærlige tjenesten for dem som trenger det, som blir regnet for dyrebar hos Gud. Dersom de er tro mot sin bekjennelse, kan elevene mens de ennå går på skolen, være levende misjonærer for Gud. Alt dette vil ta tid, men når tiden blir brukt på denne måten, blir den utnyttet riktig. Det er nemlig på denne måten elevene lærer hvordan de skal fremstille kristendommen for verden.
Kristus nektet ikke å blande seg med andre i vennlig sam-vær. Når han ble invitert til et måltid av en fariseer eller en toller, tok han imot innbydelsen. Hvert ord han sa ved slike anledninger, var en livgivende kraft for tilhørerne, for han gjorde timen ved middagsbordet til en anledning hvor han kunne dele ut mange dyrebare lærdommer som var avpasset etter deres behov. På denne måten lærte Kristus disiplene sine hvordan de skulle oppføre seg når de var sammen med andre, enten de var religiøse eller ikke. -- Testimonies VI, side 172, 173.
LEDENDE PRINSIPPER
Hjertet tilhører Jesus. Han har gitt en uendelig pris for sjelen, og han går i forbønn hos Faderen som vår mellom-mann. Han ber ikke som en tigger, men som en seierherre som gjør krav på det som er hans eget. Han er i stand til å frelse til det ytterste, for han lever alltid for å gå i forbønn for oss. Et ungt hjerte er et dyrebart offer, den mest verdifulle gaven Gud kan få. Alt det du er, alle evnene du eier, kommer fra Gud som noe hellig, og det er meningen at du skal gi dette tilbake til ham som et villig og hellig offer. Du kan ikke gi noe som helst til Gud som ikke han først har gitt deg. Når du derfor gir hjertet ditt til Gud, gir du ham en gave som han har kjøpt og som er hans egen.
Det er mange som gjør krav på de unges tid, hengivenhet og styrke. Satan gjør krav på de unge som sin eiendom, og svært mange gir ham alle de evner og talenter de eier. Verden gjør krav på hjertet, men hjertet tilhører ham som forløste det. Dersom det blir gitt til verden, vil det bli fylt med be-kymringer, sorger og skuffede håp. Det vil bli urent og for-dervet. Dersom du gir hjertet ditt til verden, vil det være det samme som å begå den verste form for ran. Du vil ikke få noen fordeler ved å gi hjertet ditt til forlystelser.
Rettferdighetens fiende har alle former for forlystelse beredt for de unge i alle livets forhold, og det er ikke bare i de tett befolkede byene disse blir presentert, men overalt hvor det bor mennesker. Det er Satans store lidenskap å verve de unge som soldater til sine tropper. Erkefienden vet godt hvilket materiale han har med å gjøre, og han har brukt sin djevelske visdom til å tenke ut skikker og forlystelser for de unge, som vil bryte deres kjærlighet til Kristus. . . .
Den fortapte sønn.-- Lignelsen om den fortapte sønn er gitt for at de unge skal lære av den. I et utsvevende liv med forlystelser og syndige gleder bruker han opp sin del av arven. Han er uten venner, i et fremmed land, kledd i filler, sulten, og lengter til og med etter å få spise restene fra svinenes mat. Hans siste håp er å vende tilbake til sin fars hus i anger og ydmykhet, der han vil være velkommen, tilgitt og ønsket velkommen tilbake til farens hjerte. Mange av de unge gjør slik som han gjorde, når de lever et likegyldig, nytelsessykt og ødselt liv. De vender ryggen til den levende vannkilden, kilden til sann glede, og graver seg sprukne brønner som ikke kan holde vann.
Guds nådige innbydelse.-- Guds innbydelse til hver eneste av de unge lyder: «Min sønn, gi meg ditt hjerte. Jeg vil holde det rent, jeg vil tilfredsstille dets lengsler med sann glede.» Gud finner glede i å gjøre de unge lykkelige, og det er derfor han vil at de skal overgi hjertene sine i hans varetekt. Da vil alle de evnene som mennesket har fått i gave fra Gud, bli bevart sterke og sunne. Det er Gud som har gitt dem livets gave. Han får hjertet til å slå, han gir styrke til hver eneste funksjon i kroppen. Rene gleder vil ikke ødelegge en eneste av Guds gaver. Vi synder mot våre egne legemer, og vi synder mot Gud når vi søker fornøyelser som skiller oss fra Gud. De unge bør tenke over at de er satt i verden på prøve for å finne ut om de har karakterer som vil gjøre dem skikket til å leve sammen med engler.
Når vennene dine prøver å få deg til å vandre på veier som fører mot last og dårskap, og når alle omkring deg forsøker å få deg til å glemme Gud, til å ødelegge alle de evnene Gud har betrodd deg, og til å forringe alt det som er edelt i din natur, så stå dem imot.Husk at du er Herrens eiendom, kjøpt til en pris, selve Guds Sønns lidelse og angst. . . .
Herren Jesus gjør krav på din tjeneste. Han elsker deg. Dersom du tviler på hans kjærlighet, så se på Golgata. Det lyset som skinner fra korset, viser deg hvor stor den kjærlig-heten er som ingen tunge kan forklare. «Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker mig.» Gjennom flittig studium må vi gjøre oss kjent med Guds bud for så å vise at vi er hans lydige sønner og døtre.
Omgitt av Guds nådige omsorg.-- Guds nådige omsorg omgir deg til enhver tid, og du ville ha godt av å tenke over hvordan og når dine velsignelser kommer til deg hver eneste dag. Du må la Guds dyrebare velsignelser vekke takknem-lighet i deg. Du kan ikke telle Guds velsignelser, hans stadige inderlige kjærlighet som blir vist mot deg, for de er like mange som regnets forfriskende dråper. Skyer av nåde henger over deg, klar til å dryppe ned på deg. Dersom du vil sette pris på frelsens verdifulle gave, vil du også oppdage den daglige velsignelsen som Jesu beskyttelse og kjærlighet gir deg. Du vil bli ledet frem på fredens vei.
Betrakt alt det herlige Gud har skapt i naturen, og la hjertet bryte ut i takknemlighet til Giveren. I naturen finner vi ting å studere som vil være nyttige for sinnet. Vær ikke tankeløs og likegyldig. Lukk din forstands øyne opp, se hvordan den skjønne harmonien i Guds lov kommer til uttrykk i naturen, og vis ærefrykt og ærbødighet for din Skaper, den mektige herskeren over himmel og jord. Se ham med troens øye, hvordan han bøyer seg over deg og sier medlidende: «Min sønn, min datter, gi meg ditt hjerte.» Overgi deg til Jesus slik at du med takknemlig hjerte kan si: «Jeg vet min gjenløser lever.» Din tro på Jesus vil gi deg styrke til alt du gjør, og den vil gi deg en fast karakter.
All din lykke, fred, glede og fremgang i dette livet er av-hengig av at du har en ekte og tillitsfull tro på Gud. Denne troen vil komme til uttrykk gjennom en sann lydighet mot Guds bud. Din kunnskap om Gud og din tro på ham er det sterkeste forsvar mot enhver ond handling og drivkraften til alle gode gjerninger.
Tro på Jesus som en som har tilgitt alle syndene dine, en som ønsker at du skal bli lykkelig i de boligene han har gått bort for å gjøre i stand for deg. Han ønsker at du skal leve i hans nærvær, at du skal få evig liv og en herlighetens krone. -- The Youth's Instructor, 5. januar 1887.
PÅVIRKET AV VENNER
Det er ikke til å unngå at de unge får venner, og de vil nødvendigvis merke deres innflytelse. Vi forstår ikke de lenkene som binder sjeler sammen, slik at hjertet til en svarer til hjertet hos en annen. Den ene griper de idéene, de følel-sene og den ånden som den andre har. Vennskapet kan bli til en velsignelse eller en forbannelse. De unge kan hjelpe og styrke hverandre, forbedre hverandres oppførsel, tilbøyelig-heter og kunnskaper. Men dersom de tillater seg å være like-gyldige og utro, kan de øve en innflytelse som er nedbry-tende.
Det å velge venner er noe som elever burde lære å overveie nøye. Blant de unge som går på skolene våre, vil det alltid være to klasser, nemlig de som ønsker å være til behag for Gud og være lydige mot lærerne sine, og de som er fylt av lovløshetens ånd. Dersom de unge går sammen med den store massen for å gjøre det som er ondt, vil deres innflytelse stå på sjelefiendens side. De vil villede dem som ikke har utviklet prinsipper som fører til urokkelig troskap.
Det er et sant ordtak som sier: «Si meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er.» De unge har vanskelig for å forstå hvor følsom både deres karakter og deres rykte er på valget av venner. De har lett for å søke vennskap hos dem som har en smak, vaner og en oppførsel som tiltaler dem. Den som foretrekker å være sammen med den uvitende og onde fremfor den vise og gode, viser at hans egen karakter er skadet. Hans smak og vaner kan til å begynne med være helt ulik den smak og de vaner hans venner har, men etter hvert som han blander seg med denne klasse mennesker, vil hans tanker og følelser forandre seg. Han ofrer de rette prinsipper, og ubevisst men uunngåelig synker han ned på sine venners nivå. På samme måte som en elv alltid tar med seg deler av den jorden som den renner langs, vil også de unges prinsipper og vaner uvilkårlig bli farget av karakteren hos de vennene de blander seg med. . . .
Styrkens mål.-- Karakterstyrke består av to ting -- vilje-kraft og selvkontroll. Mange unge forveksler sterke, ukon-trollerte følelser med en sterk karakter, men sannheten er at den som lar seg bli styrt av følelsene, er et svakt menneske. Et virkelig stort og edelt menneske blir målt i forhold til hans kraft til å beherske følelsene, og ikke i forhold til hvordan følelsene behersker ham. Det sterkeste mennesket er han som behersker sine følelser og tilgir sine fiender selv om han kunne ha god lyst til å ta igjen.
Gud har gitt oss intellektuell og moralsk kraft, men i stor utstrekning er hver og en arkitekt for sin egen karakter. For hver dag blir byggverket mer og mer ferdig. Guds Ord råder oss til å gi akt på hvordan vi bygger, så vi kan passe på at bygningen blir grunnlagt på den evige klippen. Tiden er snart inne da vårt arbeid vil bli åpenbart akkurat som det er. Nå er tiden da vi alle skal utvikle de kreftene Gud har gitt oss, slik at vi kan danne karakterer som kan være til nytte her, og som kan være skikket til et høyere liv etterpå.
Tro på Kristus som en personlig frelser vil gjøre karakteren sterk og fast. De som eier en ekte tro på Kristus, vil være sindige, de vil huske at Guds øyne hviler på dem, at alle menneskenes dommer veier deres moral for å se hvor mye den er verd, og at himmelske vesener vokter på dem for å se hvilken karakter de utvikler.
Grunnen til at de unge gjør så mange alvorlige feil, er at de ikke tar lærdom av de erfaringene de som har levd lenger enn de, har hatt. Elever har ikke råd til å avvise med spøk og hån de råd og den undervisning som foreldre og lærere gir dem. De burde være glad for hver eneste lærdom og forstå at de ved siden av dette har behov for en dypere undervisning enn noe menneske kan gi. Når Kristus ved tro får bo i hjertet, vil hans Ånd bli en kraft som styrker og gir liv til sjelen. Sannheten i hjertet kan ikke unngå å ha en positiv innflytelse på livet. ...
De elevene som er borte fra hjemmene sine og ikke lenger under foreldrenes direkte innflytelse, må huske at deres him-melske Fars øyne hviler på dem. Han elsker de unge. Han vet hva de trenger, og han forstår deres fristelser. Han ser i dem store muligheter, og han er klar til å hjelpe dem å nå det høyeste mål, hvis de bare vil forstå sitt eget behov og søke hjelp hos ham.
Elever! Dag og natt stiger deres foreldres bønner for dere opp til Gud. Deres kjærlige omsorg følger dere dag etter dag. Lytt til deres tryglende bønner og advarsler, og bestem dere for at dere skal gjøre alt som står i deres makt for å heve dere over det onde som omgir dere. Dere kan ikke fatte hvor snikende fienden vil arbeide for å forderve sinnene og vanene deres, og for å utvikle usunne prinsipper i dere.
Du ser kanskje ikke noen fare i å ta det første steget mot utsvevelser og fornøyelser, og du tror kanskje at når du en gang ønsker å forandre kurs igjen, vil det være like lett for deg å gjøre det gode som før du begynte å gjøre det som er galt. Fordi de har valgt onde venner, er mange blitt ført steg for steg bort fra dydens vei og ned i ulydighetens og utsvevelsens dybder. En gang trodde de det var umulig for dem å synke så dypt.
Den eleven som gir etter for fristelser, svekker sin gode innflytelse. Den som blir sjelefiendens representant på grunn av sin dårlige fremferd, må overfor Gud stå til ansvar for at han har lagt snublestener i veien for andre. Hvorfor skulle elever knytte seg til den store forføreren? Hvorfor skulle de som hans representanter friste andre? Hvorfor skulle de ikke heller gjøre det de kan for å hjelpe og oppmuntre sine med-elever og sine lærere? Det er deres privilegium å kunne hjelpe sine lærere til å bære de byrdene og møte de vanskelighetene som Satan vil gjøre så tunge og prøvende at de er nær ved å miste motet. De kan skape en atmosfære som er til hjelp og oppmuntring. Hver eneste elev kan få eie vissheten om at han har stått på Kristi side, at han har vist respekt for orden, flid og lydighet, og at han har nektet å gi det aller minste av sine evner eller sin innflytelse til den store fienden av alt som er godt og oppløftende.
Den eleven som har en samvittighetsfull respekt for sann-heten og en sann oppfatning av sin plikt, kan gjøre mye for å påvirke sine medelever til å følge Kristus. De unge som går i åk sammen med Frelseren, vil ikke være ustyrlige. De vil ikke være opptatt av sine egne egoistiske forlystelser og tilfredsstillelser. Fordi de er ett med Kristus i ånd, vil de være ett med ham i gjerning. De eldste elevene ved skolene våre burde huske at det står i deres makt å forme de yngre elevenes vaner og handlemåte, og de burde prøve å gjøre det beste ut av enhver anledning. Disse elevene må bestemme seg for at de ikke vil bruke sin innflytelse til å forråde vennene sine i hendene på fienden.
Jesus vil hjelpe alle som stoler på ham. De som er forent med Kristus, er sikret lykke. De følger etter på den stien der Frelseren fører dem, og for hans skyld korsfester de kjødet med dets tilbøyeligheter og lyster. De har bygd sitt håp på Kristus, og jordens stormer har ikke kraft nok til å feie dem bort fra den sikre grunnvoll.
Pålitelig og trofast.-- Det står til dere, unge kvinner og menn, å avgjøre om dere vil være pålitelige og trofaste, beredt og fast bestemt på å ta standpunkt for det som er rett under alle omstendigheter. Ønsker dere å danne riktige vaner? Om dere gjør det, må dere søke vennskap blant dem som har en sunn moral, og som har som mål å gjøre det som er godt. Nådetidens dyrebare timer er gitt dere for at dere skal kunne fjerne enhver feil på karakteren. Dette må dere forsøke å gjøre, ikke bare for å oppnå et fremtidig liv, men også for å kunne være til nytte i dette livet. En god karakter er en kapital av større verdi enn gull og sølv. Den lar seg ikke rokke av panikk og skuffelser, og på den dagen da jordiske eiendeler skal bli sopt vekk, vil den gi rik lønn. Rettskaffenhet, fasthet og utholdenhet er egenskaper som alle alvorlig burde forsøke å utvikle, for de kler den som eier dem, med en kraft som er uimotståelig, en kraft som gjør ham sterk nok til å gjøre det gode, sterk nok til å motstå det onde og sterk nok til å bære motgang.
Kjærlighet til sannheten og ansvarsfølelse når det gjelder å ære Gud, er de mest virkningsfulle av alle midler til å utvikle intellektet. Dersom dette får være drivkraften, vil ikke eleven kunne være en tøvekopp. Han vil alltid være alvorlig. Han vil studere som om han var under Guds oppsyn, og han vil vite at hele himmelen er interessert i hans utdannelse. Han vil få et edelt sinn, bli gavmild, vennlig, høflig, Kristuslik og dyktig. Hjerte og sinn vil arbeide i harmoni med Guds vilje. -- Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 220--226.
INNFLYTELSE
Kristi liv var som et grenseløst bølgende hav av innflytelse. Denne innflytelsen knyttet han for evig til Gud på den ene siden og til den menneskelige familie på den andre. Gjennom Kristus har Gud også beriket mennesket med en innflytelse som gjør det umulig for det å leve for selvet. Som individer er vi knyttet til våre medmennesker som en del av Guds store helhet, og vi har gjensidige forpliktelser. Ikke noe menneske kan være uavhengig av sine medmennesker, for den enes ve og vel er uten videre også den andres. Det er Guds plan at den enkelte skal føle at han er nødvendig for andres velvære og gjøre sitt beste for å gjøre dem lykkelige.
Hver sjel er omgitt av en egen atmosfære. Det kan godt være en atmosfære som er ladet med livgivende kraft, tro, mot og håp, og gjennomstrømmet av en mild duft av kjærlighet. Men det kan også være en atmosfære som er fylt av misnøye og egoisme, gjennomtrengt av kulde og mørke, ja, helt forgiftet av synd som stadig næres. Hvert menneske vi kommer i kontakt med, blir, bevisst eller ubevisst, påvirket av denne atmosfæren som omgir oss.
Vårt ansvar.-- Dette medfører et ansvar vi ikke kan rive oss los fra. Våre ord, våre handlinger, vårt antrekk, vår opp-førsel -- ja, til og med ansiktsuttrykket -- øver en bestemt innflytelse. Det inntrykket andre får av alt dette, får avgjør-ende følger av godt eller ondt som ikke noe menneske kan måle. Hver liten impuls som på denne måten får andre til å reagere, er en sæd som må gi sin høst. Den blir et ledd i den lange kjeden av menneskelige hendinger med en rekkevidde vi ikke aner. Dersom vi med vårt eksempel hjelper andre til å utvikle gode prinsipper, styrker vi samtidig deres evne til å gjøre det som er godt. Og de i sin tur øver en lignende innflytelse på andre, disse på atter andre, og så videre i det uendelige. Takket være vår ubevisste innflytelse kan altså tusener bli velsignet.
Kast en sten i vannet. En bølgering blir straks dannet, bortenfor denne en ny ring, så en annen og så en annen. Og etter hvert som ringene blir større, øker deres rekkevidde, inntil de når helt inn til stranden. Slik er det med vår inn-flytelse. Den virker på andre, til velsignelse eller forbannelse, langt ut over vår kunnskap eller kontroll.
Karakteren er en maktfaktor. Det stille vitnesbyrdet som går ut fra et sant, uegennyttig og gudhengivent liv, vil bære en nesten uimotståelig innflytelse. Ved å åpenbare Kristus i vårt eget liv virker vi sammen med ham i å frelse sjeler. Ja, det finnes ikke noen annen måte å samarbeide med ham på enn å la hans karakter bli åpenbart i vårt liv.
Og jo videre våre innflytelsessfærer er, desto mer godt kan vi utrette. Tenk om alle som bekjenner seg til å tjene Gud, ville følge Kristi eksempel og sette lovens prinsipper ut i livet! Tenk om hver handling kunne bære vitnesbyrd om at de elsket Gud over alle ting og sin neste som seg selv! Da ville menigheten ha makt til å ryste verden. -- Christ's Object Lessons, side 339, 340.
VALG AV VENNER
Vi bør søke omgang med mennesker som best vil kunne hjelpe oss med vår åndelige fremgang. Vi bør søke all den hjelp som måtte være innenfor vår rekkevidde. Satan vil nemlig skape mange hindringer for å gjøre vår vei fremover mot himmelen så vanskelig som mulig. Vi møter kanskje prøvelser, for det er mange som ikke kan få de omgivelsene som de ønsker. Men vi burde ikke frivillig utsette oss for påvirkninger som kan være skadelige for utviklingen av en kristen karakter. Dersom plikten kaller oss til å gjøre det, bør vi våke og be dobbelt så mye som ellers, slik at vi ved Kristi nåde fortsatt kan være ufordervet.
Lot valgte å bo i Sodoma fordi han så mer på de timelige fordelene han ville kunne skaffe seg der, enn på den innfly-telsen som ville omgi ham og hans familie. Hva vant han når det gjelder ting av denne verden? Hans eiendeler ble ødelagt, flere av barna hans omkom da den onde byen ble ødelagt, konen hans ble til en saltstøtte på veien, og han selv ble frelst som gjennom ild. Men de onde resultatene av hans egoistiske valg endte ikke her. Den moralske fordervelsen på det stedet var så innvevd i karakteren hos barna hans at de ikke kunne skjelne mellom godt og ondt, mellom synd og rettferdighet. -- The Signs of the Times, 29. mai 1884.
DEN GYLNE REGEL
I vårt forhold til andre må vi forsøke å tenke oss i deres sted. Vi må forsøke å sette oss inn i deres følelser, deres vanskeligheter, deres skuffelser, deres gleder og deres sorger. Vi må tenke oss i deres sted, og så være mot dem som vi gjerne ville de skulle være mot oss dersom vi virkelig hadde byttet plass. Dette er regelen for sann rettskaffenhet. Det er det som menes med loven: «Du skal elske din neste som deg selv.» Det er hovedinnholdet i profetenes budskaper Det er et himmelsk prinsipp, og det må bli et grunntrekk hos alle som skal få del i himmelen.
Den gylne regel er grunnlaget for all sann høflighet og hensynsfullhet, og den fant sitt sanneste uttrykk i Jesu liv og karakter. Ingenting kunne være vakrere enn vår Frelsers daglige liv. Det strålte godhet ut fra ham. Hans barn vil være fylt av den samme ånd. Når Jesus tar bolig i menneskenes hjerter, vil de være omgitt av en guddommelig atmosfære. Karakterens rene, hvite klær vil dufte av den himmelske vel-lukt fra Herrens hage. Deres ansikter vil gjenspeile lyset fra hans ansikt og gjøre stien for trette og snublende føtter lysere.
Den som setter et høyt mål for sin karakter og sitt kristen-liv, vil vise den samme godhet og sympati som Jesus viste. Jesu nåde mildner menneskehjertet, renser og foredler følel-sene og gir hans barn den hensynsfullhet og høflighet som kommer fra himmelen. -- Thoughts from the Mount of Blessing, side 192, 193.
SANN DANNELSE
Herren Jesus krever av oss at vi skal anerkjenne ethvert menneskes rettigheter. Vi må vise aktelse både for mennes-kenes borgerrettigheter og deres rettigheter som kristne. Alle må bli behandlet hensynsfullt og mildt som om de var Guds sønner og døtre.
Kristendommen forandrer et menneske til det bedre. Kris-tus var høflig selv mot dem som forfulgte ham, og de som er hans sanne etterfølgere, vil vise den samme ånd. Se på Paulus da han ble ført frem for herskerne. Den talen han holdt for Agrippa, er en illustrasjon på sann høflighet samtidig som den viser oss hva en overbevisende veltalenhet kan utrette. Evangeliet oppmuntrer oss ikke til å vise formell høflighet på samme måte som verden, men en høflighet som springer ut fra et virkelig vennlig hjerte.
Selv om vi gjør det vi kan for å tilegne oss sømmelige former i vårt liv, er ikke det nok til å fjerne all irritasjon, streng dom og upassende tale. Vi kan aldri åpenbare sann dannelse så lenge vi betrakter selvet som det viktigste. Kjærligheten må bo i hjertet. En virkelig oppriktig kristen vil handle fordi han har en dyp kjærlighet til Mesteren i sitt hjerte. Fra roten av hans kjærlighet til Kristus springer det ut en uselvisk omsorg for dem som er hans brødre. Den som eier kjærlighet, vil få nåde, sømmelig fremferd og en tilta-lende oppførsel. Denne kjærlighet opplyser ansiktsuttrykket og mildner stemmen. Den opphøyer hele mennesket. -- Ministry of Healing, side 489, 490.
Sann høflighet nødvendig.-- Det er et stort behov for at menn og kvinner som kjenner Guds vilje, lærer hvordan de skal bli fremgangsrike arbeidere for hans sak. De bør være rene og forstandige mennesker. De må ikke ha den bedrageriske utvendige glansen og det påtatte vesenet som de verdslige har. I stedet skulle de eie den fine dannelsen og den sanne høfligheten som er som en duft fra himmelen, og som enhver kristen eier dersom han er delaktig i den gud-dommelige natur. Det at det mangler sann verdighet og kristen dannelse blant sabbatsholdere i vår tid, vitner imot oss som et folk og gjør den tro som vi bekjenner oss til, utiltrekkende. Arbeidet med å oppdra sinn og oppførsel må fortsette til det fullkomne. Dersom de som bekjenner seg til sannheten, ikke nå benytter seg av de privilegiene og anledningene de har til å vokse opp til modne menn og kvinner i Jesus Kristus, kan de ikke være til ære for sannheten og heller ikke til ære for Kristus. -- Testimonies IV, side 358, 359.
Valg av venner.-- De unge som lever i harmoni med Kristus, vil velge venner som vil hjelpe dem til å handle rett. De vil avsky å være sammen med slike som ikke vil kunne hjelpe dem til å utvikle riktige prinsipper og edle hensikter. Overalt finnes det unge som får sitt sinn kastet ned i en mindreverdig støpeskje. Når de som uten reservasjoner har stilt seg på Kristi side, blir ført sammen med slike mennesker, vil de holde fast ved det som fornuften og samvittigheten forteller dem er riktig. -- Counsels to Teachers, Parents, and Students, side 226.
UNNGÅ VERDSLIG SELSKAP
De unge bør tenke alvorlig over hva som skal være deres mål og gjerning i livet, og legge et slikt grunnlag at vanene deres vil være fri for alt som heter fordervelse. Dersom de ønsker å innta en stilling hvor de kan påvirke andre, må de være selvstendige. Vannliljen stikker røttene sine dypt under den mudrete og slimete overflaten, og gjennom den porøse stilken suger den opp den næringen som den trenger for å utvikle seg. Derfor kan den bringe for lyset en feilfri blomst som kan hvile som en ren flekk på sjøens overflate. Den unngår alt som kan skitne til og ødelegge dens plettfrie skjønnhet.
Liljen kan lære oss en lekse. Selv om vi er omgitt av ting som vil kunne forderve vår moral og ødelegge sjelen, kan vi unngå å bli fordervet. Vi kan stille oss slik at våre hjerter ikke blir fordervet av en ond omgangskrets. Hver enkelt av de unge bør søke venner blant slike som arbeider for å nå høyere med sikre skritt. De bør avsky selskap med slike som tar imot enhver dårlig innflytelse, slike som er uvirksomme, slike som ikke har et alvorlig ønske om å få høynet sin karakter, slike som ikke vil være trofaste overfor prinsipper. De unge må søke omgang med slike som frykter og elsker Gud, for det er disse edle og faste karaktertrekkene som blir representert av liljen som åpner sin rene blomst på sjøens overflate. De nekter å la seg forme av en demoraliserende innflytelse. I stedet tar de bare til seg slikt som vil være til hjelp for utviklingen av en ren og edel karakter. De vil forsøke å bli formet etter det guddommelige mønster. -- The Youth's Instructor, 5. januar 1893.
Våre ord som hjelpekilde.-- De kristne taler altfor lite om alt det verdifulle de har erfart. Guds gjerninger blir revet fra hverandre, og Gud blir vanæret ved at de misbruker tale-gavene sine. Misunnelse, ond sladder og egoisme blir nært i hjertet, og ordene åpenbarer hvor fordervet de er innvendig. Onde tanker og ond tale finnes hos mange som tar Kristi navn på leppene sine. Disse nevner sjelden den godhet, nåde og kjærlighet som Gud har vist dem ved at han ga sin Sønn for verden. Han har gjort dette for oss, og skulle ikke vi da la vår kjærlighet og takknemlighet komme til uttrykk? Skulle ikke vi streve for å gjøre ordene våre til en hjelpekilde og oppmuntring for hverandre i vår kristne erfaring? Dersom vi virkelig elsker Kristus, vil vi lovprise ham med våre ord. Vantro mennesker blir ofte omvendt når de hører hvordan Gud blir prist og takket i rene ord. -- Review and Herald, 25. januar 1898.
Vår innflytelse.-- Den kristnes eksempel og oppførsel så vel som hans tale burde være slik at den fikk synderen til å få lyst til å komme til Livets Kilde. -- Review and Herald, 29. november 1887.
EN OPPHØYD TALE
De som har fått den beste vitenskapelige utdannelsen, er ikke alltid de som er de beste redskapene for Gud. Det er mange av disse som vil oppdage at de blir skjøvet til side, mens de som har hatt dårligere anledning til å skaffe seg boklig lærdom, tar deres plass fordi de har kunnskap om praktiske ting som er viktige i det daglige arbeid. De som anser seg for å være lærde, vil imidlertid ofte slutte å være elever fordi de er selvgode og hevet over det å lære noe nytt, selv fra Jesus som var den største lærer som verden noen gang har kjent.
De som har vokst og utviklet seg og fått sine forstandsevner utvidet fordi de har gransket Skriften grundig for å få kjennskap til Guds vilje, vil kunne være til nytte. Guds Ord har nemlig fått inngang i deres liv og karakter. Det må få utføre sin særskilte gjerning, ja, det må få trenge inn i marg og ben og få innpass i hjertets tanker og råd. Guds Ord må bli den næringen som den kristne skal få hjelp av for å kunne vokse seg sterk både åndelig og intellektuelt, slik at han kan bli i stand til å kjempe for sannheten og rettferdigheten.
Grunnen til at noen står så lavt.-- Hva er grunnen til at våre unge og til og med de som er noe eldre, så lett blir ført inn i fristelse og synd? Det er fordi de ikke studerer og grunner på Guds Ord så mye som de burde. Dersom de satte pris på det, ville det fremkalle en indre rettskaffenhet, en åndsstyrke som ville kunne motstå Satans fristelser til å gjøre ondt. De har ingen fast og bestemt viljekraft i liv og karakter, fordi de ikke studerer og grunner på Guds hellige undervis-ning. De anstrenger seg ikke slik de skulle for å forene sinnet med rene, hellige tanker og å skille det fra alt som er urent og falskt. De velger ikke den bedre del, nemlig å sitte ved Jesu føtter som Maria, for å motta den aller helligste under-visning fra den guddommelige lærer. Da ville de fått lærdom-mer som de kunne gjemme i hjertet og praktisere i dagliglivet. De som grunner på hellige ting, vil få et opphøyet og renset sinn, og de vil utvikle seg til å bh kristne kvinner og menn.
Gud vil ikke godta en eneste en som forringer sine evner ved jordiske lyster, i tanker, ord eller gjerninger. Himmelen er et rent og hellig sted hvor ingen kan komme inn uten at de er foredlet, åndelig innstilt, renset og lutret. Det er et arbeid vi må utføre med oss selv, og vi vil bare være i stand til å gjøre det dersom vi mottar styrke fra Jesus. Vi burde gjøre Bibelen til vår lærebok fremfor noen annen bok. Vi burde elske den og følge den som om den var Guds stemme som talte til oss. Vi må se og forstå de grenselinjer og krav han setter opp for oss, hans «du skal» og «du skal ikke», og fatte den virkelige meningen i Guds Ord.
Behov for et himmelvendt sinn.-- Når vi gjør Guds Ord til vår rådgiver, og når vi gransker Skriften for å finne lys, kommer himmelens engler nær til oss for å påvirke sinnet og opplyse forstanden slik at det virkelig kan bli sagt: «Dine ords åpenbaring opplyser, den gjør enfoldige forstandige.» Det er slett ikke underlig at det er så få av de unge som har et himmelvendt sinn. Selv om de bekjenner seg til kristen-dommen, viser de så lite oppmerksomhet til Guds Ord. De gir ikke akt på de guddommelige råd. Formaningene blir ikke adlydt. De søker ikke nåde og himmelsk visdom, slik at de kan unngå tidligere synder og få renset bort enhver antydning av fordervelse fra karakteren. Davids bønn lød: «La mig forstå dine befalingers vei! Så vil jeg grunde på dine under-gjerninger.»
Dersom både de unges og de eldres tanker ble ledet i riktig retning når de er sammen, ville deres samtale dreie seg om opphøyde emner. Når sinnet er rent og tankene er opphøyet av Guds sannhet, vil ordene være av samme karakter, «som epler av gull i skåler av sølv». Men med den forståelsen de har i dag, med de vanene og den lave standarden som til og med bekjennende kristne er tilfreds med å nå opp til, beveger samtalen seg på et lavt og nytteløst plan. Den er «av jorden, jordisk», og ikke en duft av sannheten eller av himmelen. Den når ikke en gang opp til den norm for samtale som den mer kultiverte klasse verdslige fører.
En kraftig fremgang i helliggjørelse.-- Når Kristus og himmelen er det tankene våre er opptatt av, vil vår tale være et bevis for det. Våre ord vil være krydret med nåde, og den som taler, vil vise at han har fått sin utdannelse i den skolen som den guddommelige lærer driver. Salmisten sier: «Trofasthets vei har jeg utvalgt, dine lover har jeg satt for meg.» Han satte pris på Guds Ord. Det fikk inngang i hans forstand, ikke for å bli ringeaktet, men for å bli etterlevd i hans hverdagsliv. . . .
Dag for dag og time for time må det foregå en kraftig fremgang når det gjelder selvfornektelse og helliggjørelse i vårt indre. Da vil de gjerningene vi utfører, vitne om at Jesus ved tro bor i hjertet vårt. Helliggjørelse stenger ikke sjelens veier til kunnskap, men vil utvide sinnet og inspirere det til å lete etter sannheten som om det var etter skjulte skatter. Kunnskapen om Guds vilje vil fremme helliggjørelsens verk. Det finnes en himmel, og hvor alvorlig burde vi ikke streve etter å nå den.
Jeg oppfordrer elevene ved skolene våre til å tro på Jesus som deres Frelser. Tro at han ved sin nåde står klar til å hjelpe dere når dere kommer til ham i oppriktighet. Dere må stride troens gode strid. Dere må kjempe om livets krone. Anstreng dere, for Satan har tak i dere. Dersom dere ikke klarer å rive dere løs fra ham, vil dere bli lammet og ødelagt. Fienden er både til høyre og til venstre, foran og bak, så dere må trå ham under føttene deres. Anstreng dere, for lønnen er en krone. Anstreng dere, for dersom dere ikke vinner kronen, mister dere alt både i dette og i det fremtidige liv. Anstreng dere, men la det være i kraft av den oppstandne frelser. -- Review and Herald, 21. august 1888.
Å SÅ VILL HAVRE
Dersom dere bruker bare aldri så liten tid på å så vill havre, kjære unge venner, vil det gi en høst som vil gjøre hele livet bittert. Bare en time i tankeløshet, bare en eneste ettergivenhet for fristelse, kan snu hele livsbanen i feil retning. Dere er unge bare en gang, så bruk tiden flittig. Når dere har gått over grunnen en gang, kan dere ikke snu for å rette på de feilene dere har gjort. Den som nekter å la seg forene med Gud, og stiller seg midt i fristelsens vei, vil helt sikkert falle.
Gud prøver alle unge. Mange som er likegyldige og har dårlig oppførsel, unnskylder seg med at noen som er mer erfarne kristne, har gitt dem et dårlig eksempel. Men dette fritar ikke noen fra å handle rett. På den store regnskapsdagen kan dere ikke komme med slike unnskyldninger som dere kommer med nå. Dere vil bli helt rettferdig fordømt fordi dere visste om veien, men valgte ikke å gå på den.
Fristelse.-- Satan, den store erkebedrageren, forvandler seg til en lysengel og kommer til de unge med sine besnærende fristelser. Skritt for skritt har han hell med seg i å lokke dem bort fra pliktens vei. Han blir beskrevet som en anklager, en bedrager, en løgner, en torturist og en morder. «Den som gjør synd, er av djevelen.» Ethvert lovbrudd gjør at sjelen blir fordømt og sårer Gud. Han kan se hjertets tanker. De urene tankene vi nærer, trenger ikke å komme til uttrykk gjennom ord eller handling for at de skal bli til synd og føre fordømmelse over sjelen. Dens renhet er allerede blitt sølt til, og fristeren har vunnet en seier.
Ethvert menneske blir fristet når det blir lokket av sine egne lyster og svakheter. Han blir vendt bort fra dydens vei og fra det virkelig gode når han følger sine egne tilbøyeligheter. Dersom de unge har en moralsk rettskaffenhet, vil selv de sterkeste fristelsene være forgjeves. Det er Satan som frister dere, men det er dere selv som gir etter for fristel-sene. Ikke hele Satans hærskare har makt til å tvinge den som blir fristet, til å overtre Guds lov. Det finnes ingen unn-skyldning for å synde.
Mens noen unge bruker opp sine krefter på forfengelighet og dårskap, er det andre som oppdrar sitt sinn, samler seg kunnskap og ifører seg rustningen for å ta del i livets kamp, fast bestemt på å seire. Men samme hvor høyt de forsøker å klatre, kan de ikke seire i livet uten at de hengir seg helt til Gud. Dersom de vil vende seg til Herren med hele hjertet og avvise smigeren fra dem som på den aller minste måte vil svekke deres motiver for å gjøre det som er rett, vil de finne styrke og tillit i Gud.
Tomme fornøyelser er ikke sann lykke.-- De som elsker selskapelighet, driver dette ofte så vidt at det blir en frem-herskende lyst hos dem. Å kle seg, å besøke fornøyelsessteder, å le og å prate om ting som bare er forfengelighet, det er dette som er deres mål i livet. De har ikke tålmodighet til å lese i Bibelen og samtale om himmelske emner. De er ulykkelige dersom det ikke er noe som er spennende. De eier ikke i seg selv evnen til å være lykkelige. Dersom de vil være lykkelige, er de avhengige av å være sammen med andre unge som er like tankeløse og likegyldige som dem selv. De kreftene som kunne vært brukt til edle formål, bruker de til dårskap. . . .
De vinge som blir glade og lykkelige av å lese i Guds Ord og å be, vil hele tiden få styrke ved å drikke av Livets kilde. Deres moralske standard vil nå så høyt, og deres tanker vil nå så langt som ingen andre kan tenke seg. Samfunn med Gud utvikler gode tanker, edle tilbøyeligheter, en klar forståelse av sannheten og opphøyde motiver for ens oppførsel. De som på denne måten forener sine sjeler med Gud, blir anerkjent av ham som hans sønner og døtre. Hele tiden når de høyere og høyere og får et klarere bilde av Gud og evigheten, helt til Herren gjør dem til kanaler som skal føre lys og visdom til verden. . . .
De som blir i Jesus, vil bli lykkelige, glade og frydefulle i Gud. En mild vennlighet vil prege stemmene deres, en respekt for åndelige og evige ting vil komme til uttrykk gjennom deres gjerninger, og musikk, frydefull musikk som er båret fra Guds trone, vil lyde fra leppene deres. Dette er gudfryktighetens mysterium. Det er ikke lett å forklare, men desto mer kan det føles og nytes. Et sta og opprørsk hjerte kan stenge døren for all den gode innflytelsen som Guds nåde kan bringe, og all den glede som den Hellige Ånd kan gi. Men visdommens vei er en god vei å gå på, og alle dens stier er fredelige. Jo nærmere vi er forbundet med Kristus, desto mer vil våre ord og gjerninger vise hvilken mild, forvandlende kraft det er i Guds nåde. -- Testimonies IV, side 622--626,
VANTRO BESØKENDE
Det er ikke trygt for de kristne å velge til selskap slike som ikke står i samfunn med Gud, og som mishager ham i sitt liv. Hvor mange bekjennende kristne er det ikke likevel som våger seg ut på forbudt område. Mange inviterer til sitt hjem slektninger som er forfengelige, fjasete og ugudelige. Ofte skaper det eksempelet og den innflytelsen disse vantro gjestene gir, varige inntrykk på sinnene til barna i hjemmet. Den påvirkningen som på denne måten blir utøvd, er lik den som ble en følge av at hebreerne blandet seg med de ugudelige kanaanittene. . . .
Mange synes at de må gjøre noen innrømmelser for å behage sine vantro slektninger og venner. Fordi det ikke alltid er lett å trekke linjen, bereder den ene innrømmelsen vei for den andre, helt til de som en gang var trofaste Kristi etterfølgere, i liv og karakter er omskapt etter verdens skikker. Forbindelsen med Gud blir brutt. De er kristne bare i navnet. Når prøvelsens time kommer, vil det vise seg at deres håp er uten grunnlag. De har solgt seg selv og sine barn til fienden. De har vanæret Gud, og når hans rettferdige dom blir åpenbart, vil de høste hva de har sådd. Kristus vil si det samme til dem som han sa til det gamle Israel: «Dere hørte ikke på mine ord; hva har dere gjort!» -- The Signs of the Times, 2. juni 1881.