Kampen som følger vekkelsen
(I 1893 fant det sted en merkbar vekkeIse i våre institusjoner ved hovedkvarteret i Battle Creek, der Guds And var tydelig i virksomhet. Mye av velsignelsen gikk imidlertid tapt i de begivenheter som fulgte. Denne erfaringen, og det råd som ble gitt i forbindelse med den, kan være til hjelp for oss i dag. -- Red.)
Etter den store vekkelsen i Battle Creek fikk vi på skolen se at en tid med stort åndelig lys også er en tid med tilsvarende åndelig mørke. Satan er alltid til stede med sine legioner av onde engler. De går til angrep på alle for å ødelegge virkningen av Herrens velsignelser, så den erfaringen de har hatt, ikke skal bli spredt videre til andre. Hadde alle de ma_ge som den gang fikk del i vekkelsen, gått i gang med å bringe videre til andre det de selv hadde opplevd, ville de ha fått stadig mer lys og større kraft. Når Gud velsigner mennesker med lys, er det for at de straks skal gå i gang med å meddele til andre det de selv har fått del i.
Åndelig vekkelse og utgytelse av Den Hellige Ånd er til albe tider blitt fulgt av åndelig mørke og forfall. Når vi tar i betraktning det Gud gav av anledninger og velsignelser i Battle Creek, må vi si at memgheten er kommet svært til kort i å bringe lyset videre. Gud kan ikke fortsatt velsigne og gi større lys, før vi benytter det lys vi alt har fått, slik Gud viser oss i sitt ord. Det lys som ellers ville skinne klart og tydelig, blir matt og svakt. Det er kraft i Guds sannheter, men den er avhengig av samarbeidet mellom Gud og de mennesker som tar imot den. Gudsfrykt, nidkjærhet og uegennyttig innsats er betingelser for å kunne gi sannhetens lys videre til andre. -- Manuskript 45, 1893.
Faren ved å forveksle Åndens virksomhet med ekstase
Det fremgår klart av brev jeg har fått om Åndens virksomhet ved siste årsmøte (1893) og på skolen, at fordiresultatet ikke ble hva det burde være, har noen begynt å tvile og har kalt det hele ekstase. Det gjør meg ondt at noen kan se slik på det. Vi må ikke gjøre Guds Ånd sorg ved å kalle hans virksomhet et utslag av overspenthet. Hvis det var noe galt ved vekkelsene i Battle Creek og andre steder, kan man spørre om hvordan Åndens virksomhet egentlig skulle arte seg. Det var meget tydelig at det var Den Hellige Ånd som åpenbarte seg i det som skjedde.
Det forbauser meg ikke at noen er i villrede på grunn av det som hendte etter vekkelsen. Men i min erfaring de siste førtini år har jeg sett meget av den slags. Det har vært tydelig at det var Gud som var i virksomhet, og ingen må tillate seg å si at dette ikke var av Den Hellige Ånd. Vi opplevde nettopp det vi har rett til å tro på og be om, for Gud er mer villig til å gi dem Den Hellige Ånd som ber ham om det, 'Onn foreldre er til å gi sine barn gode gaver. Men mennesker kan ikke styre og lede Den Hellige Ånd. Det er Den Hellige Ånd som skal lede og bruke det menneskelige redskap. Jeg er 'ikke i tvil om at Gud rikt velsignet både elever og menighet. Men en tid med stort lys og utgytelse av Ånden blir gjerne fulgt aven tid med stort åndelig mørke. Hvorfor? Fordi sjelefienden er intenst opptatt med å gjøre Åndens velsignelsesrike virksomhet på mennesker virkningsløs.
Da elevene tok opp igjen forskjellige former for konkurranseidrett, og da de ble oppslukt av fornøyelser, fant Satan en utvei til å slippe til å gjøre Den Hellige Ånds verk i mennesket virkningsløs. Hadde alle lærerne uten unntak gjort sin plikt og forstått sitt ansvar, hadde de hatt moralsk mot og hadde benyttet de evner Gud hadde gitt dem. Helliggjort ved sannheten kunne de hatt åndelig kraft og lys til å fortsette fremover og oppover. Fremgangens stige når helt til himmelen. Men det er tydelig at de ikke fant glede i å vandre i livets lys og følge det.
Ved tomt snakk og tidsfordriv kan man lett ødelegge virkningen av Den Hellige Ånds innflytelse. Å vandre i lyset vil si å fortsette på lysets vei. Hvis de som er blitt velsignet, blir likeglade og uforsiktige, så de ikke lenger våker og ber, hvis de ikke tar korset opp og bærer Kristi åk, og hvis fornøyelser og ærgjerrighet får makt over dem, da beholder Gud ikke lenger førsteplassen hos dem. Da slipper Satan til som en partner i spillet om liv og død. I dette spillet er Satan dyktigere enn de er. Han planlegger de nødvendige trekkene som fører til evig fortapelse. ...
Resultatene etter Guds Ånds virksomhet i Battle Creek skyldes ikke overspenthet og ekstase. Men de som ble velsignet, forkynte ikke hans pris som kalte dem fra mørke til sitt underfulle lys. Når jorden blir opplyst av Herrens herlighet, vil det være noen som ikke forstår hva det er og hvor den kommer fra, fordi de misbruker og mistolker Ånden som blir utøst over dem. Gud er nidkjær for sin egen ære. Han hedrer ikke dem som vanærer ham. Noen av dem som vandrer i lyset, burde ha undervist disse som fikk denne nye erfaring, om at den som mottar slikt lys, må fortsette på lysets vei. Jeg skulle ønske jeg hadde tid til å skrive mer utførlig om dette, men det har jeg dessverre ikke. -- Brev 58, 1893.
Velsignelser kan lett gå tapt
Til rektor for Battle Creek College.
I det siste er jeg blitt sterkt minnet om visse ting, og føler meg drevet av Guds Ånd til å skrive om dem.' Har Herren i sin nåde åpnet himmelens sluser og latt velsignelser strømme ned over dere? Da var tiden kommet til å undervise lærere og elever om hvordan de skulle kunne beholde Guds nåde ved å la andre få del i lyset Gud hadde sendt dem. Har Herren sendt dere stort lys? Hvorfor gjorde han det? For at lyset skulle gi seg praktisk utslag i livet. Når de som er blitt så rikt velsignet, i sitt liv viser at de har fått en dypere kristelig erfaring, og at de er klar over at de er kjøpt med Guds lams dyre blod og kledt i hans frelses kledning, da representerer de Kristus.
Har ikke konkurranseidrett og boksesport gitt opplæring etter Satans mønster og bidratt til å sette hans preg på dem som deltar? Om de bare kunne forstå at Kristus, mannen fra Golgata, ser bedrøvet på dem, slik det ble vist meg! Det hele har et galt preg. Guds kraft som gav seg så sterke utslag, er blitt motvirket. Det er enhver sann kristens oppgave å representere Kristus, reflektere lyset, heve den moralske standard og ved ord og innflytelse påvirke dem som ikke kjenner Herren, til å tenke på Gud og evigheten. Verden vil gjerne slippe å tenke på evigheten, men så lenge det finnes noen som representerer Kristus ved sitt liv, vil det ikke lykkes.
Enhver troende er et ledd i den gylne kjeden som binder sjelen til Jesus Kristus og er en kilde til lys for dem som sitter i mørke. Mister noen forbindelsen med Kristus, benytter Satan anledningen til å lede dem til å vanære Jesus med sine ord, sin innstilling og sitt liv. På den måten gir de et falskt bilde av Jesu karakter. Tror du ikke, kjære venn, at Jesu religion blir misforstått når det er så urimelig mye av fornøyelser? Da Herren i sin nåde så rikt velsignet Battle Creek, var det da noen av de ansvarlige som burde ha veiledet disse unge mennesker og fortalt dem hvordan de videre skulle utvikle den gaven de hadde fått? Ved en innsats for sine medmennesker ville de ha fått en avveksling fra studiene som hadde vært bedre enn spenningen ved sport og fornøyelser. Som forberedelse for den vanskelige tiden som snart må komme, er den slags tidsfordriv ikke heldig hver ken for kropp eller sjel. Den overfladiske fromhet som går for å være kristendom, vil bli fortært i ildovnen.
Herren ønsker at lærerne skal huske på at deres eksempel smitter. De må ta seg tid til bønn og være seg bevisst at et velordnet og gudfryktig liv er et mektig vitnesbyrd om en levende kristendom. Det forbereder hjertet så sannhetens frøkan plantes og gi en rik avling, og til å ta imot rettferds sol som kommer med legedom under sine vinger. La deres rettferd skinne for menneskene, «så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen» (Matt 5,16). Jesus sa til disiplene: «Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene» (Matt 5,13). Menigheten er verdens lys, ikke ved at de bekjenner seg til å være kristne, men ved å åpenbare sannhetens helliggjørende og forvandlende kraft i liv og karakter. ...
Dette er ikke tiden til å utdanne de unge til lek og morskap og sport. Det er en tid full av tegn på den kommende konflikt. -- Brev 46, 1893.
Faren for at lys kan bli mørke
Herren har i sin nåde utøst sin Hellige Ånd over dere. På årsmøtene og i forskjellige institusjoner er en stor velsignelse bhtt utøst over dere. Dere har hatt besøk av himmelske budbærere med lys, sannhet og kraft, og det er ingen grunn til a synes at det er underlig at Herren skulle velsigne dere på den måten. Hvordan vinner Kristus sitt utvalgte folk for seg? Det er ved Den Hellige Ånds kraft, for gjennom Ordet taler Den Hellige Ånd til menneskenes sinn og overbeviser dem om sannheten. Før korsfesteisen lovet Kristus at talsmannen skulle bli sendt til disiplene: «Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort. For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere. Men går jeg bort, da kan jeg sende ham til dere. Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva som er synd, rett og dom. ... Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til den fulle sannhet. For han skal ikke tale ut fra seg selv, men si det han hører, og kunngjøre dere det som skal komme. Han skal forherlige meg, for han skal ta av det som er mitt, og forkynne det for dere» (Joh 16,7.8.13.14).
Dette Kristi løfte er blitt lite påaktet, og fordi det har vært lite av Guds Ånd, har man ikke forstått at loven er åndelig og at den har evig gyldighet. De som bekjenner seg til å elske Kristus, har ikke forstått hvilket forhold det er mellom dem og Gud, og det er fremdeles uklart for dem. De har bare et tåket begrep om den ufattelige nåde Gud viste da han sendte sin Sønn for å frelse verden. De forstår ikke rekkevidden av kravene i Guds hellige lov, og i hvilken grad lovens bud må få prege det daglige liv. De forstår ikke hvilken forrett det er, og hvilket behov vi har for bønn, omvendelse og å leve etter Jesu ord. Det er Den Hellige Ånds oppgave å åpenbare for vårt sinn hva Gud krever av oss. Når Den Hellige Ånd virker på mennesket, blir forstanden skjerpet, og karakteren blir fornyet, helliggjort og foredlet.
Guds Ånd har åpenbart for meg hvilken velsignelse som er utøst. Jeg har sett hvilken fare de mennesker er i som opplevde velsignelsen, for etterpå ville de måtte møte enda hardere angrep fra sjelefienden. Han ville gå løs på dem med sine fristelser for om mulig å tilintetgjøre resultatet av Guds Ånds virksomhet. Han ville forsøke å forhindre at sannhetene Den Hellige Ånd hadde fremholdt, skulle rense og helliggjøre dem som hadde mottatt lyset fra himmelen, og dermed forhindre at Kristus skulle bli herliggjort i dem.
Hvis lyset ikke blir mottatt som noe hellig, og hvis det ikke blir etterlevd, kan en tid med stort åndelig lys bli fulgt aven periode med tilsvarende åndelig mørke. Hvis menneskene ikke setter pris på det Gud har gitt ved sin Ånd, og benytter talentene de har fått, vil det bli borte for dem. De som vil oppnå åndelig kunnskap, må stadig drikke av Guds kilde og frelses brønn som han i sin nåde har åpnet for dem. De må aldri forlate denne livgivende kilde, men med hjerter fylt av takknemlighet og kjærlighet fordi Gud har åpenbart sin nåde'og godhet for dem, må de stadig drikke av det levende vann.
Hvor betydningsfulle disse ord er for hvert eneste menneske: «deg er verdens lys.» «deg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste» (Joh 8,12;6,35). Å få en slik erfaring betyr at du har funnet selve kilden til lys og kjærlighet, og har lært når og hvordan du kan få nytt forråd og benytte deg av Guds løfter som er rettet til deg personlig.
«Men jeg har sagt dere at dere har sett meg og likevel ikke trom (Joh 6,36). For mange er dette pokstavelig blitt oppfylt, for Herren gav dem en dypere innsikt i sannheten, og de fikk en åpenbaring av hans nåde, godhet og kjærlighet. Men selv etter å ha fått slik kunnskap, vendte de seg fra ham i vantro. De så hvor mektig Den Hellige Ånd virket. Men da Satans lumske fristelser kom, som alltid etter en vekkelse, gjorde de ikke motstand mot synden som om det gjaldt livet. De som kunne hatt et så godt utgangspunkt, om de hadde gjort rett bruk av den dyrebare kunnskap de hadde, ble overvunnet av fienden. Lyset Gud gav dem, skulle de ha gitt videre til sine medmennesker. De skulle ha levd og arbeidet i samsvar med den kunnskap om hellige sannheter som, Den Hellige Ånd betrodde dem. De led et stort tap da de unnlot å gjøre det.
Sportsiver hindret åndelig seier
Elevene ble opptatt av fornøyelser. De ble så interessert i sport at de ikke lenger hadde plass for Herren i sine tanker. Jesus stod på sportsplassen sammen med dere og sa: «Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred!» (Luk 19,42.) «Men jeg har sagt dere at dere har sett meg og likevel ikke tror» (Joh 6,36). Ja, Jesus åpenbarte.seg for dere, og det ble gjort dype inntrykk da Den Hellige And virket på deres hjerter. Men dere slo inn på en kurs hvor disse hellige inntrykk gikk tapt, og det ble ingen varig seier. «Alle de som Faderen gir meg, tommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg ikke støte bort» (Joh 6,37). Dere begynte å komme til Kristus, men dere ble ikke i Kristus. Dere forlot ham, og inntrykket av å ha fått del i stor nåde og store velsignelser, ble borte for dere. Forn_yelsene ble så viktige for dere at selv etter at Den Hellige And så mektig hadde velsignet dere, ble dere i den grad opptatt av dem at alle skranker ble brutt ned. Og fordi interessen for sport opptok dere så fullstendig, gav dere ikke lenger akt på Jesu ord: «Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse!» (Mark 14,38.) Den plass Jesus skulle hatt hos dere, ble overtatt av sporten. Dere valgte fornøyelsene istedenfor Den Hellige Ånds hjelp. Dere fulgte ikke Jesu eksempel, han som sa: «deg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg» (Joh 6,38).
Manges sinn er så villedet av deres egne ønsker og lyster, og de har i den grad vennet seg til å hengi seg til dem, at de ikke kan fatte hva Guds ord egentlig sier. Mange tror at å følge Kristus betyr et tungt og trist liv, fordi man må gi avkall på de fornøyelser og tåpeligheter verden er opptatt av. Levende kristne har et liv fylt med glede og fred, fordi de lever som om de ser den usynlige. De som søker den sanne Kristus, har i seg spiren til evig liv, fordi de har fått del i guddommelig natur og er sluppet bort fra forfallet i verden, det som kommer av begjæret. Jesus sa: «Og hans vilje er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag» (Joh 6,39.40).
De troende er Guds medarbeidere
Alt åndelig liv kommer fra Jesus Kristus. «Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn» (Joh 1,12). Men hva er et sikkert resultat av å bli et Guds barn? Resultatet er at vi blir hans medarbeidere. Det er meget som må gjøres for din egen sjels frelse og for å gjøre deg skikket til åvinne andre fra å leve i vantro til å leve i tro på Jesus Kristus. «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. Jeg er livets brød. ... Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden. ... Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv. ... Det er Ånden som gjør levende; her kan mennesket intet utrette. De ord jeg har talt til dere, er ånd og liv. Men det er noen av dere som ikke tror. For Jesus visste fra førte stund hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham. Og han la til: Derfor sa jeg til dere at ingen kan komme til meg uten at det er gitt ham av Faderen» (Joh 6,47.48.51.53.54.63-65).
Da Jesus holdt denne talen, var det med kraft og myndighet. Han åpenbarte seg somme tider på en slik måte at virkningen av hans Ånd tydelig kunne merkes. Men mange som så og hørte og fikk del i velsignelsene, gikk bort, og glemte snart lyset han hadde gitt dem.
Jesus har fått seg overlatt himmelens evige skatter, og han deler dem ut til hvem han vil. Men det er trist å se at mauge så snart taper av syne den dyrebare nåde han tilbyr dem som tror på ham. Han gir himmelens skatter til dem som tar imot ham, ser hen til ham og blir i ham. Han regnet det ikke for en røvet skatt å være Gud lik, og han kjenner ingen grenser når det gjelder å dele ut himmelens skatter til dem han vil. Han ærer og opphøyer ikke de store i denne verden, de som blir rost og tiljublet, men han innbyr sitt utvalgte folk, de som elsker og tjener ham, til å komme til ham og til å be, og han vil gi dem livets brød og livets vann. Det skal bli i dem en kilde med vann som veller frem og gir evig liv.
Jesus kom til denne verden med alle Guds rike skatter, og alle som tror på ham, blir godtatt som arvinger til dem. Han erklærer at de som lider for hans navns skyld, skal bli rikt lønnet. «Det intet øye så, og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskes tanke, alt det Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham» (l Kor 2,9), -- «The Review and Herald», 30 jan. 1894,
Ble velsignelsene verdsatt?
Den som skal vokse åndelig, må vandre i lyset. Fordi Jesus snart kommer igjen, må vi våke og be og berede oss, våre lamper må være fylt med olje og lyse klart. Vi må minne våre medmennesker om at det er nødvendig å gjøre seg rede til å møte brudgommen. Vi må både våke og virke. Bønn og arbeid må gå hånd i hånd om vi skal kunne utvikle en symmetrisk og avbalansert karakter som er fullkommen i Kristus Jesus.
Når vi bare er opptatt med bønn og meditasjon, lyser lampene- våre svakt, for lyset kommer bare til oss når vi gir det videre til andre. Jo mer lys vi sender videre, desto klarere skinner vårt eget lys. Hvis det er noe vi kan gå inn for med begeistring, må det være sjelevinnende arbeid blant mennesker Jesus gav sitt liv for. Den slags virksomhet vil ikke få oss til å forsømme vår egen helliggjøreIse. Formaningen lyder til oss: «Vær ivrige og bli ikke slappe, vær brennende i ånden, tjen Herren!» (Rom 12,11.)
Å ha bare Guds ære for øye betyr å ha bare ett mål: å fortelle hva Gud har gjort for oss. Hans vilje er blitt vår vilje, og hver tanke er tatt til fange til Guds ære. Verdslige mennesker har holdt øye med dere for å se hva det endelige resultat ville bli av vekkelsen som kom til skolen, sanatoriet, forlaget og medlemmene av menigheten i Battle Creek. Hvilket vitnesbyrd har dere gitt i det daglige liv og i deres karakter?
Gud ventet av dere alle at dere skulle gjøre deres beste, ikke til ære og ros for dere selv, men for å ære ham i all deres ferd, til gjengjeld for det lys og de velsignelser han i sin nåde hadde gitt dere. Han ventet at dere skulle gi deres vitnesbyrd for himmelens beboere og være levende vitner for verden om Kristi nåde og kraft. Herren satte dere på prøve for å se om dere ville nedvurdere hans rike velsignelse, eller betrakte den som en rik skatt som må forvaltes med ærefrykt. Hvis alle hadde tatt imot Guds gave på denne måten -- for det var Guds gjerning -- ville den blitt fordoblet for hver enkelt, alt etter det ansvar man hadde, på samme måte som talentene ble fordoblet for den trofaste tjeneren.
Velsignelsen ble til forbannelse
Gud har satt sitt folks troskap på prøve. Han har prøvet dem for å se om de ville gjøre rett bruk av velsignelsen de fikk, Denne velsignelsen kom fra vår talsmann og mellommann i himmelen, men Satan stod ferdig til å komme inn der muligheten åpnet seg, så'han kunne få vendt lyset og velsignelsen om til mørke og forbannelse.
Hvordan kan velsignelsen bli til forbannelse? Ved å få mottakeren til å ringeakte lyset, så verden ikke får se at det hadde makt til å omskape mennesket. Mennesker som er fylt av Den Hellige Ånd, samarbeider med de himmelske makter. De bærer Kristi åk, tar sine byrder opp og vinner dyrebare seire fordi de lever etter Jesu retningslinjer. De vandrer i lyset, som Kristus er i lyset. For dem blir dette skriftstedet oppfylt: «Og alle vi ser med utildekket ansikt Herrens herlighet som i et speil og blir forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herrens Ånd» (2 Kor 3,18).
Så har enda et regnskapets år gått over i evigheten. Lyset som skinte på dere fra himmelen, skulle ha gjort dere rede til å stå opp og bli lys. Som hans lydige folk skulle dere ha forkynt hans storverk for verden. Dere skulle ha vært levende vitner. Men hvis det ikke blir gjort alvorlige og intense forsøk på å forkynne hans budskap for verden, hvis innsatsen ikke er større enn i tidens populære kirkesamfunn, blir Guds navn ikke æret, og hans sannhet blir ikke stor for verden. Det blir den når det folket som har fått stort lys, er Guds levende brev. Hvordan kan Herren betro sitt folk rike og store velsignelser hvis de ikke setter mer pris på hans åpenbarte kraft enn at de spiser og drikker og står opp for å leke, som det gamle Israel gjorde? Kan Gud enda en gang utøse sin Ånd over dem hvis de på nesten alle områder åpent går imot Guds åpenbarte vilje og er likeglade, lettsindige, egenkjærlige, ærekjære og stolte og går på onde veier?
Gud har rike velsignelser for sitt folk, men han kan ikke la dem få disse gaver før de forstår å ta vare på dem og leve til ære for ham som kalte dem fra mørke til sitt underfulle lys. «Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone» (Hebr 12,1.2). En del av denne Jesu glede er å se at sannheten ved Den Hellige Ånds kraft preger hans bilde i de troendes liv og karakter.
Himmelen samarbeider med menneskene når de ønsker å gjøre loven stor og herlig. Herrens lover fullkommen, den omdanner mennesket. I det omvendte menneske ser verden et levende vitnesbyrd. Skal da Herren få anledning til å utføre sin gjerning? Skal han finne en plass i hjertet hos dem som bekjenner seg til å tro sannheten? Skal hans rene og uegennyttige kjærlighet finne gjenklang i mennesket? Skal verden få se Kristi herlighet åpenbart i karakteren hos dem som bekjenner seg til å være hans disipler? Skal Kristus bli æret og herliggjort ved at han får se sin egen medfølelse og kjærlighet velle frem i strømmer av godhet og sannhet fra hans menneskelige redskaper? Når han planter sitt evangelium i menneskehjertet, øser han ut himmelens rike skatter til velsignelse for verden. «For vi er Guds medarbeidere, og dere er Guds åkerland, Guds bygning» (l Kor 3,9).
Hva har Guds rike velsignelse fått gjøre for dem som var ydmyke og så fylt med syndsanger at de tok imot den? Har de gledet seg over velsignelsen? Har de som mottok den, lovprist ham som kalte dem fra mørke til sitt underfulle lys? Det er noen som allerede setter spørsmålstegn ved denne erfaringen, som var så god og burde vært til så stor glede. De ser på den som et utslag av overspenthet.
Vær varsomme
Det ville være et særsyn om det ikke var noen ubalanserte mennesker som snakket og handlet tankeløst. For hvor som helst og når som helst Herren gir en rik og ekte velsignelse, kommer det også en falsk bevegelse, for om mulig å ødelegge virkningen av Guds verk. Vi må derfor være meget forsiktige og vandre ydmykt for Herrens åsyn, så vi kan ha åndelig øyensalve og være i stand til å skjelne mellom Guds Hellige Ånds virksomhet og innflytelsen fra den ånd som leder til overspenthet og uhemmet utfoldelse. «Derfor skal dere kjenne dem på fruktene» (Matt 7,20). De som virkelig med utildekket ansikt ser Herrens herlighet, vil bli forvandlet til det samme bilde. Dette skjer ved Herrens Ånd, og de vil vokse opp til modne mennesker som har nådd sin fulle vekst i Jesus Kristus. Guds Hellige Ånd vil inspirere mennesker med kjærlighet og renhet og vil foredle deres karakter.
Skal noen behøve å nekte for at Jesus, verdens frelser, har gjestet våre menigheter for å velsigne oss, fordi andre har vist en uforstandig oppførsel i forbindelse med himmelens rike gave? Ingen må tvile på dette, for når dere gjør det, kommer dere i faresonen. Gud sendte sin Hellige Ånd til dem som åpnet sitt hjerte og tok imot himmelens gave. Men de må ikke etterpå gi etter for fristelsen til å tro at det bare var et bedrag. De må ikke si: «Jeg er nedtrykt og tynget av tvil, og Satan har aldri tidligere plaget meg som nå, jeg må ha tatt feil.» Jeg advarer dere, vær forsiktige! Gi ikke uttrykk for tvil! Gud har besøkt dere, og den sunne lære har talt til deres hjerte. Dere ble velsignet for at dere skulle bære frukt i et godt liv og en ren karakter.
Det er synd å forkaste bevis
Jesus anklaget byene Korasin og Betsaida for at de forkastet fakta som ville ha overbevist dem, om de hadde tatt imot det. De skriftklakes og fariseernes synd bestod i at de nektet å tro det de hadde sett. Det beviset som skulle ha styrket deres tro, ble forkastet, og de hellige sannheter som de skulle ha gledet seg over, ble sett på som verdiløse. Jeg er redd mange mennesker har tillatt fienden å virke blant dem på samme måte, slik at det gode fra Herren, den rike velsignelsen han gav dem, er blitt sett på som overspenthet og bare bygget på følelser.
Hvis de holder fast på denne innstillingen, og Herren igjen sender lys til sitt folk, vil de avvise det og si: «Jeg følte det slik også i 1893, og noen som jeg hadde tillit til, sa at det var ekstase.» Vil ikke de som fikk del i Guds rike Q,ådegave, men hevder at Den Hellige Ånds virksomhet bare var overspenthet, også forkaste Guds Ånds gjerning i fremtiden? Deres hjerte vil være lukket for Åndens stille stemme.
De kan i den grad komme til å motsette seg budskapet om Jesu kjærlighet, at det ikke vil ha noen virkning på dem. Himmelens rike nåde kan bli gitt, og likevel forkastet, istedenfor å bli mottatt med takknemlighet. Med hjertet trodde mennesker så de ble rettferdige for Gud, og en tid bekjente de med munnen til frelse. Men det sørgelige var at de ikke samarbeidet med sendebudene fra himmelen. De satte ikke pris på lyset og gjorde ikke det som var rett. -- «Review and Herald», 6. febr. 1894.