Oppriktighet alene vil ikke frelse
Å tro på en løgn vil ikke ha noen helliggjørende innflytelse på livet og karakteren. Villfarelse er ikke sannhet. Den kan heller ikke bli til sannhet ved å gjentas eUer ved å tro på den. Oppriktighet vil aldri frelse noe menneske fra følgene av å tro på villfarelse. Uten oppriktighet finnes det ikke noen sann gudsfrykt, men oppriktighet overfor en falsk religion frelser ingen. Jeg kan i full oppriktighet gå en feil vei, men det vil ikke gjøre den til den riktige veien eller føre meg til det stedet hvor jeg skal. Herren ønsker ikke at vi skal ha en blind lett-troenhet, og så kalle det en helliggjørende tro. Det er sannhetens prinsipp som helliggjør, derfor sømmer det seg for oss å vite hva som er sannhet. Vi må sammenligne åndelige ting med det som er åndelig. Vi må prøve alt, men holde fast på det gode, det som har guddommelig godkjennelse. Det åpenbarer de sanne motiver og prinsipper som bør ligge til grunn for våre handlinger. -- Brev 12, 1890.
Forvandling av karakteren
Så lenge som en person er tilfreds med sannhetens teori og mangler Guds Ånds daglige virkning på hjertet, noe som viser seg i det ytre ved forvandling av karakteren, avskjærer han seg selv fra de kvalifikasjoner som vil gjøre ham skikket til større brukbarhet i Mesterens tjeneste. De som er blottet for Den Hellige Ånd, kan ikke være trofaste vektere på Sions murer, for de er blinde for det arbeid som burde vært gjort, og de gir ikke trompeten en klar lyd.
Dåpen i Den Hellige Ånd, slik som på pinsefestens dag, vil føre til en gjenoppvekkeise av sann gudsfrykt og til at mange underfulle gjerninger blir gjort. Himmelske vesener vil ferdes iblant oss, og mennesker vil tale slik som det blir gitt dem av Guds Hellige Ånd. Men skulle Herren virke på oss slik som han gjorde på pinsefestens dag og i tiden etter, ville mange som nå gjør krav på å tro sannheten, vite så lite om Den Hellige Ånds gjerning at de ville rope ut: "Vær på vakt mot fanatisme!", De ville si om dem som var fylt av Ånden: "De har drukket søt vin og er fulle."
Den tiden er ikke langt borte da mange vil ønske en mye nærmere forbindelse med Jesus, en mye nærmere kontakt med hans Hellige Ånd enn de noen gang tidligere har hatt, og heller ikke vil ha, uten at de oppgir sin egen vilje og sin egen vei og bøyer seg inn under Guds vilje og hans vei. Den store synd hos dem som bekjenner seg til å være kristne, er at de ikke åpner hjertet og tar imot Den Hellige Ånd. Når sjelen lengter etter Kristus og søker å bli ett med ham, utbryter de som er tilfreds med en ytre form for gudfryktighet: "Vær forsiktig, ikke gå til ytterligheter." Når Guds engler kommer iblant oss og virker gjennom menneskelige redskaper, vil det finne sted grundige og virkelige omvendelser av samme slag som de som fant sted etter pinsefestens dag.
Brødre, vær forsiktige, ta ikke del i og prøv ikke å skape menneskelig opphisselse. Men selv om vi bør være forsiktige og ikke lar oss rive med av sinnsbevegelser, bør vi ikke være blant dem som stiller seg spørrende og kritiske når Guds Ånd tar mennesker i besittelse, fordi deres egne hjerter ikke blir rørt, men er kalde og uimottagelige for inntrykk. -- Brev 27, 1894.
Behov for å forstå troslæren
Opprør og frafall ligger i selve den luften vi ånder inn. Uten at vi ved tro klynger oss til Jesus, vil vi bli påvirket av det. Hvis mennesker så lett lar seg føre vill, hvordan vil de da kunne bli stående når Satan skal utføre mirakler og gi seg ut for å være Kristus? Hvem vil forbli upåvirket av hans forestillelse idet han fremstiller seg som Kristus, når det i virkeligheten er Satan som falskelig kommer i Kristi skikkelse og tilsynelatende gjør slike gjerninger som Kristus gjorde? Hva vil holde Guds folk tilbake fra å vise lydighet mot falske messiaser?" "Følg dem ikke" (Luk 21,8).
Læren må bli tydelig forstått. De personer som er godkjent som forkynnere av sannheten, må være solid forankret. Bare da vil deres skip kunne holde stand mot storm og uvær, fordi det er fast forankret. Forføreisene vil tilta i omfang. -- Brev l, 1897.
I spillet om livet når det gjelder menneskeskjebner, er Satan mer alvorlig opptatt nå enn noen gang tidligere. Hvis vi ikke stadig er på vakt, vil han føre inn i hjertene våre stolthet, egenkjærlighet, kjærlighet til verden og mange andre onde trekk. Han vil også benytte seg av ethvert mulig påfunn for å rokke ved vår tro på Gud og på sannheten i hans ord. Hvis vi ikke har en dyp erfaring i det som hører Gud til, og ikke har et grundig kjennskap til hans ord, vil vi kaste bort tiden med fiendens villfareiser og forvrengninger, til vår egen undergang. Falske læresetninger vil maktstjele mange. Grunnvollen blir borte fordi de ikke har lært å skjelne sannhet fra villfarelse. Vår eneste sikkerhet mot Satans bedrag er å studere Skriften flittig, ha en klar og fornuftig forståelse av grunnene for vår tro og lojalt utføre enhver kjent plikt. Å hengi seg til en eneste bevisst synd vil bringe svakhet og mørke, og utsette oss for heftige fristelser. "The Review and Herald", 19. nov. 1908.
Se alltid på Jesus
Under senregnets strømmer vil til tider menneskelig oppfinnsomhet og maskineri bli feid vekk. Grensene for menneskelig autoritet vil bli som knekket siv, og Den Hellige Ånd vil tale gjennom det levende menneskelige redskap med overbevisende kraft. Ingen vil på den tid se etter om setningen er velformet og grammatikken feilfri. Det levende vann vil flyte gjennom Guds egne kanaler.
Men la oss nå være forsiktige med å lovprise mennesker, det de sier og gjør. Ingen bør betrakte det som et viktig poeng å ha en oppsiktsvekkende beretning å fortelle, for dette er et lettkjøpt felt for uverdige personer til å vinne tiltro. Unge mennesker vil bli oppblåst og vil betrakte seg selv som underfullt begunstiget og kalt til å gjøre et eller annet stort. Det vil bli omvendelser, mange på en eiendommelig måte, men de vil ikke bære det guddommelige stempel. Umoral og overspenthet vil gjøre seg gjeldende, og mange vil lide skibbrudd på troen.
Vår eneste sikkerhet består i å holde fast på Jesus. Vi må aldri tape ham av syne. Han sier at "uten meg kan dere intet gjøre" (Joh 15,5). Vi må legge vinn på å ha en erkjennelse av vår egen udugelighet og hjelpeløshet og stole fullt og helt på Jesus. Dette skulle gjøre hver enkelt av oss rolige og stødige i ord og oppførsel. Opphisselse hos en taler er ikke kraft, men svakhet. Alvor og kraft er vesentlig i forkynnelsen av Bibelens sannhet, evangeliet, som er Guds kraft til frelse. ...
Det finnes kvikksand som mange står i fare for å synke ned i. Det er alltid trygt å søke det alvor som hører Guds Ånd til, hvis vi ikke blander det sammen med formastelse og en makt som ikke er himmelfødt. Det er behov for varsomhet i alt det vi sier, så ikke mennesker med et letttennelig temperament skal arbeide seg opp i en nidkjærhet som er uten skjønnsomhet. De vil handle som om det var deres forrett å bruke Den Hellige Ånd i stedet for å la Den Hellige Ånd bruke dem, og å la seg danne og forme etter det guddommelige forbilde. Det er en fare for at vi løper foran Jesus. Vi bør ære Den Hellige Ånd ved å følge etter hvor den leder oss. "Sett ikke lit til ditt vett" (Ord 3,5). Dette er en av farene for dem som forkynner sannheten for andre. Å følge der hvor Kristus leder, er en sikker vei å gå. Hal1s verk vil bestå. Alt hva Gud sier, er sannhet.
Predikantene som forkynner det siste nådens budskap til en syndig verden, må ikke bruke ord på slump. De må ikke åpne dører som Satan kan benytte for å få adgang til menneskers sinn. Det er ikke vår oppgave å eksperimentere og studere ut noe nytt og oppsiktsvekkende som vil skape spenning. Satan passer på for å få anledning til å dra fordel av alt slikt, så han kan føre inn sine svikefulle elementer. Når Den Hellige Ånd virker på menneskelige redskaper, vil det bevare sinnet i balanse. Det vil ikke bli en opparbeidet stemning som så vil etterfølges aven reaksjon.
Satan vil benytte seg av enhver overdreven uttalelse til skade, ikke bare for taleren, men også for dem som gripes av den samme ånd, og øver skadelig påvirkning på andre. Man bør utvikle ro og sindighet. De alvorlige sannheter vi er opptatt av, vil få oss til å vise et dypt alvor. Hvordan kan vi gjøre det på noen annen måte, når vi kjenner byrden av det helligste budskap som skal forkynnes for mennesker som er ved å omkomme, og er tynget av følelsen av hvor nær Frelserens gjenkomst er.
Hvis vi stadig ser hen til Jesus og tar imot hans Ånd, vil vi ha et klart syn. Da skal vi kunne se de farer som er på alle kanter, og vokte hvert ord vi ytrer, slik at ikke Satan skal få anledning til å veve inn sine bedrag. Vi ønsker ikke å piske opp stemningen blant folk. Vi bør ikke skape forventning om å se merkelige og underfulle ting. Men lær dem å følge Jesus skritt for skritt. Forkynn Jesus Kristus. Det er på ham vårt håp om evig liv er bygget. -- Brev 102, 1894.