Kveldsolen -- mild og produktiv
Kristi sanne tjener bør stadig gjøre fremskritt. Hans livs ettermiddagssol kan bli mildere og bringe frem mer frukt enn morgensolen. Den kan fortsette å øke i størrelse og klarhet inntil den forsvinner bak fjellene i vest. Mine brødre i predikantarbeidet: det er bedre, langt bedre ådø på grunn av hardt slit på en arbeidsmark hjemme eller på fremmede misjonsfelter , enn å ruste bort i uvirksomhet. Bli ikke motløs under vanskeligheter. V ær ikke tilfreds med å slå dere til ro uten å studere og uten å gjøre fremgang. Gransk Guds ord flittig for å finne emner som vil være til undervisning for de uvitende og bli mat for Guds barn. Bli så fylt av saken at du vil være i stand til å bringe frem nytt og gammelt fra hans ords skattkammer.
Din erfaring skulle ikke være ti, tjue eller tretti år gammel. Du bør ha en daglig, levende erfaring slik at du er i stand til å gi hver enkelt hans del av føden i rette tid. Se fremover, ikke bakover. V ær ikke nødt til å måtte trekke på hukommelsen og så berette en gammel erfaring. Hvilken betydning har den fra eller til i dag for deg selv eller for andre? Selv om du gjemmer på alt det gode i din tidligere erfaring, så trenger du en lysere og friskere erfaring etter som du går videre frem. Skryt ikke av det du har gjort i tiden som er gått, men vis hva du kan gjøre nå. La dine gjerninger, ikke dine ord, være til ros for deg. Prøv Gud på løftet om dem som "er plantet i Herrens hus og blomstrer i vår Guds tempelgårder. Ennå i alderdommen bærer de frukt, friske og frodige er de. Slik forkynner de at Herren er rettvis, hos ham, min klippe, er det ingen urett" (Sal. 92,14-16). Hold ditt hjerte og sinn ungt ved stadig øvelse. "The Review and Herald", 6. april 1886.
Ingen unnskyldning for slapp selvdisiplin
Av dem som har vært i troen i årevis, har jeg hørt at de pleide være i stand til å holde ut prøver og vanskeligheter. Siden svakheter på grunn av alder har begynt å gjøre seg gjeldende, har de vært svæit ulykkelige når de har måttet holde seg i age. Hva betyr det? Betyr det at Jesus har holdt opp med å være din frelser? Betyr det at når du er gammel og gråhåret, så er det din forrett å vise vanhellige lidenskaper? Tenk på dette. Du bør bruke din dømmekr'llft i denne saken slik som du gjør i timelige ting. Du bør fornekte selvet og gjøre din tjeneste for Gud til det viktigste i livet. Du må ikke tillate at noe får forstyrre din fred. Det er ikke behov for det. Det må være en stadig vekst og fremgang i det kristne liv.
Kristus er den stigen Jakob så. Den stod på jorden, mens toppen nådde inn i den høyeste himmel. Trinn for trinn må du stige opp denne stigen inntil du når det evige riket. Det er ingen unnskyldning for at vi skal bli mer lik Satan, mer lik den menneskelige natur. Gud har vist oss hvor høyt det er den kristnes forrett å nå. "deg ber om at han som er så rik på herlighet, må styrke dere i det indre menneske med sin kraft og med sin Ånd, så Kristus ved troen kan bo i deres hjerter, og dere kan stå rotfestet og grunnfestet i kjærlighet. Da kan dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele'Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde" (Ef 3,16-19). -- "The Review and Herald", 1. okt. 1889.
Hedre de gamle
Klokken 14.30 talte jeg til fullt hus (i Adams Center, N.Y.). ... Det var en glede for oss å treffe Guds eldre tjenere ved denne anledning. Helt fra begynnelsen av den tredje engels budskap har vi kjent pastor (Frederick) Wheeler som nå nærmer seg åtti år. De siste førti år har vi også kjent pastorene (H.H.) Wilcox og (Chas. O) Taylor. Alderen gir seg til kjenne så vel hos disse gamle fanebærere som hos meg. Hvis vi er tro inntil enden, vil Herren gi oss en livets krone som aldri svinner bort.
De eldre fanebærere er langt fra ubrukelige og satt til side. De har en gjerning ågjørei verket lik den Johannes hadde. De kan si: "Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med våre øyne, det vi så og våre hender tok på, om det bærer vi bud, om livets ord. Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss. Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha samfunn med oss, vi som har samfunn med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus. Og vi skriver dette for at vår glede skal være fullkommen. Dette er det budskap vi har hørt av ham og forkynner dere: Gud er lys, i ham finnes det ikke mørke. Sier vi at vi har samfunn med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss for all synd" (1 Joh 1,1-7).
Dette var ånden og livet i det budskapet som Johannes bar frem for alle i sin alderdom da han var nesten ett hundre år gammel. Fanebærerne holder fast på sine faner. De slipper ikke grepet på sannhetens banner før de legger rustningen fra seg. De gamle krigeres stemmer stilner av, en etter en. Deres plass er tom. Vi ser dem ikke mer, men selv om de er døde, så taler de, for deres gjerninger følger med dem. Vi bør vise stor nennsomhet mot de få eldre pilegrimer som er tilbake, og ære dem høyt for deres gjerningers skyld. Selv om deres krefter slites og svekkes, er det verdifullt det de sier. Ta vare på deres ord som dyrebare vitnesbyrd. De unge menn og de nye arbeidere må ikke vrake eller på noen måte vise likegyldighet overfor dem i gråhåret alder, men de bør reise seg for dem og velsigne dem. De bør tenke over at de selv er gått inn i disse menns tjeneste. Vi skulle ønske at de troende viste mye mer av Kristi kjærlighet overfor dem som var de første til å forkynne budskapet. -- Manuskript 33, 1890.
RÅD TIL DEM SOM ER BLITT GAMLE I TJENESTEN
Advarsel til pastor S.N. Haskell
Mens du er ivrig etter å gjøre alt det som det er mulig for deg å gjøre, så husk at det er bare ved Guds store barmhjertighet og nåde at du er blitt spart disse mange år så du kunne bære frem ditt vitnesbyrd. Ta ikke på deg byrder som andre som er yngre, kan bære.
Det er din plikt å være forsiktig i .dine livsvaner. Du må være klok når det gjelder bruken av din fysiske, mentale og åndelige styrke. Vi som har gått igjennom så mange og forskjelligartede erfaringer, må gjøre alt det som er mulig, for åbevare våre krefter slik at vi kan arbeide for Herren så lenge han tillater oss å stå på vår plass, for å hjelpe til med å fremme hans verk.
Saken trenger de gamle henders hjelp, de eldre arbeidere som har hatt mange års erfaring i Guds verk. De har sett mange som har havnet i fanatisme.pisse har kjelt for falske teoriers forblindelse og har stått imot alle de anstrengelser som er gjort for å la det sanne lys skinne i mørket. Dette lyset ville åpenbare den overtro som kom inn og forvirret dømmekraften og fjernet virkningen av det sannhetens budskap som i disse siste dager må forkynnes rent til levningen av Guds folk.
Mange av Guds prøvede tjenere har sovnet inn i troen på Jesus. Vi setter stor pris på den hjelp vi har hatt av dem som har vært i live til denne dag. Vi verdsetter deres vitnesbyrd høyt. Les I Joh l, og takk så Gud for at du på tross av dine mange svakheter fremdeles kan vitne for ham. ...
Pastorene Smith og Loughborough
Det er ikke vanskelig å telle dem som fremdeles er i live av de første som bar byrdene (1902). Pastor (Uriah) Smith var knyttet til oss da vi begynte forlagsarbeidet. Han arbeidet sammen med min mann. Vi håper alltid å kunne se hans navn øverst på listen over redaktører i Review and Herald, for slik bør det være. De som begynte arbeidet, som kjempet så tappert da kampen var hard, må ikke miste taket nå. De bør æres av dem som kom inn i arbeidet etter at de største savn var blitt utholdt.
Jeg føler meget for pastor Smith. Min levende interesse for forlagsarbeidet er knyttet sammen med hans. Han kom til oss som en ung mann, og han hadde evner som kvalifiserte ham til å fylle sin plass som redaktør. Jeg gleder meg når jeg leser hans artikler i Review. Deer så fremragende og så fulle av åndelig sannhet. Jeg takker Gud for dem, Jeg føler sterk sympati for pastor Smith, og jeg tror at hans navn alltid burde stå i Review som sjefsredaktør. Gud vil gjerne ha det slik. Da hans navn for noen år siden stod som nummer to, følte jeg meg såret. Da det igjen ble plassert først, gråt jeg og sa: "Gud være takk!" Må det alltid stå der slik Gud vil det skal være, så lenge pastor Smiths høyre hånd kan holde pennen. Og når han s_lv ikke lenger har kraft nok i sin hånd, så la hans sønner skrIve etter hans diktat.
Jeg er takknemlig for at pastor (J.N.) Loughborough fremdeles kan bruke sin dyktighet og sine evner i Guds verk. Han har vært trofast midt under storm og prøvelser. Sammen med pastor Smith, min mann, bror Butler, som kom til oss i en senere periode, og du selv (S.N. Haskell), kan han si: "Det som var fra begynnelsen. ... Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha samfunn med oss, vi som har samfunn med Faderen og hans Sønn Jesus Kristus" (1 Joh 1,1-3).
Pastor Butler, en høyst verdifull misjonsarbeider
Det er med tilfredshet og takkuemlighet vi ser at pastor (G.l.) Butler igjen er i aktiv tjeneste. Hans grå hår er et vitnesbyrd om at han forstår hva prøvelser er. Vi ønsker ham velkommen i våre rekker igjen og betrakter ham som en av våre mest verdifulle arbeidere.
Må Herren hjelpe de brødre som har båret frem sine vitnesbyrdi budskapets første tid, til å vise klokskap når det gjelder å ta vare på deres fysiske, mentale og åndelige krefter. Herren har pålagt meg å si at han har utstyrt dere med forstandsevner, og at han ønsker at dere skal forstå lovene for menneskets helse, og bestemme dere for å være lydige mot dem. Disse lovene er Guds lover. Han ønsker at enhver pionerarbeider skal bli på sin post så han kan gjøre sin del for å frelse mennesker fra å bli dradt nedover mot ødeleggelse av den kraftige strøm av ondskap -- av fysisk, mentalt og åndelig forfall. Mine brødre, han vil at dere skal beholde rustningen påhelt til kampen er slutt. Vær ikke ubetenksomme, ikke overanstreng dere. Hvil innimellom.
Den stridende menighet er ennå ikke nådd frem til seierens dag. Herren vil at så lenge hans prøvede tjenere lever, skal de være talsmenn for avholdsreform. La avholdsfanen vaie. Lær folk å vise strengt måtehold i alle ting, og vær forkjempere for lydighet mot de fysiske lover. Stå fast for Guds sannhet. Løft opp det banner som har denne innskriften: "Her gjelder det at de hellige står fast, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus" (Åp 14,12). ...
Om å respektere og ære pionerene
Noen få av de gamle fanebærere lever fremdeles. Jeg ønsker inderlig at våre brødre og søstre skal respektere og ære disse pionerene. Det er menn som vet hva prøvelser er. Jeg er bedt om å si: Enhver troende bør respektere de menn som hadde en fremtredende rolle i budskapet i dets første tid, og som har gjennomgått prøvelser og motgang og lidt mange savn. De er blitt gamle i tjenesten. Om ikke lenge vil de få sin lønn. ...
Herren ønsker at hans tjenere som har vært forkjempere for sannheten inntil de grå hår, må forbli trofaste og sanne mens de bærer frem sine vitnesbyrd til fordel for Guds lov.
Guds prøvde tjenere må ikke settes på harde steder. De som tjente sin mester da det var vanskelig å arbeide, som holdt ut i fattigdom og forble trofaste i kjærlighet til sannheten da vi var få, skal alltid æres og respekteres. De som er kommet med i senere år, bør gi akt på disse ord. Gud ønsker at alle skal ta hensyn til denne henstilling. -- Brev 47,1902.
Eldre arbeidere som lærere og rådgivere
Gud kaller sine eldre tjenere til å være rådgivere som kan lære de unge hva de skal gjøre i krisesituasjoner. De eldre arbeidere skal, likesom Johannes, bringe levende vitnesbyrd ut fra virkelige erfaringer. Når disse trofaste arbeidere er lagt,til hvile med ordene: "Salige er de døde som dør i Herren" (Åp 14,13), bør det i våre skoler være menn og kvinner som kan ta banneret og reise det opp på nye steder.
Når de eldre fanebærere er på et arbeidsfelt, bør de som har hatt fordel av deres arbeid, ha omsorg og respekt for dem. Ikke tyng dem ned med byrder. Verdsett deres råd, deres ord og deres veiledning. Dere bør behandle dem som fedre og mødre som har båret arbeidets byrder. De arbeidere som alt tidligere forutså sakens behov, gjør en prisverdig gjerning når de i stedet for å bære alle byrdene selv, legger dem på yngre menns og kvinners skuldre og utdanner dem slik som Elia underviste Elisja.
David hyllet Gud i takknemlighet for den guddommelige undervisning og veiledning han hadde fått. "Gud, du har lært meg opp helt fra min ungdom av" (Sal71,17), erklærte han. De som i den tid budskapet har eksistert, har båret dagens byrde og hete, må huske på at den samme Herre som underviste dem fra ungdommen av, innbød dem og sa: "Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler" (Matt 11,29). Han gav dem sannhetens lys og er like villig til å undervise unge menn og kvinner i dag som han var i tidligere tider.
Fritatt for anstrengende byrder
Det er klokt av dem som har båret tunge byrder, å komme til side og hvile litt. Disse trofaste arbeidere bør fritas for alle anstrengende byrder. Det arbeid som de kan gjøre ved å undervise andre, bør bli verdsatt. Herren selv vil samarbeide med dem i deres anstrengelser for å undervise andre. De bør la de yngre ta opp kampen. Det fremtidige arbeid må bli utført av sterke unge menn. Verket blir ledet av ham som er troens opphavsmann og fullender. Han både kan og vil dyktiggjøre dem som vil benytte anledningen. Han vil reise opp dem som kan kjempe hans kamper. Han overlater aldri sitt verk til tilfeldighetene. Dette er et stort og betydningsfullt verk, og det skal føres videre.
Gud vil ikke at sakens fedre skal bruke opp den livskraft de har tilbake, ved å bære tunge byrder. De unge bør ta på seg ethvert ansvar de kan bære, og på en mandig måte kjempe troens gode strid. Herren vet bedre hvem som bør velges til å utføre hans verk, enn de klokeste mennesker, hvor interessert de enn er. Det er Gud som innplanter sin Ånd i ungemenneskers hjerter, og leder dem til å kjempe for ham på tross av store vanskeligheter. Slik var det han inspirerte Paulus fra Tarsus som kjempet for Herrens åpenbarte sannhet med alle de evner han var betrodd, mot frafalne som heller burde ha holdt ham oppe. Guds tjenere vil i dag måtte møte de samme vanskeligheter som Paulus møtte. Det er den erfaring noen av dem har som i dag løfter sannhetens banner. Det er slike menn som kan stå som sannhetens forsvarere. Hvis de fortsetter å la seg lære, kan Gud bruke dem til å rettferdiggjøre sin lov.
Unge må samarbeide med de mer erfarne
De eldre misjonsarbeidere bør ikke tenke at de må bære hele ansvaret og alle byrder. Stadig nye arbeidsmarker blir åpnet for oss. Unge bør gå sammen med erfarne arbeidere som forstår Skriften, som lenge har vært Ordets gjørere, og som har anvendt sannheten i det praktiske liv. Dag for dag har de stolt på Kristus og har søkt Herren slik som Daniel gjorde. Tre ganger om dagen bar Daniel frem sine bønner til Gud. Han visste at det var en som var mektig i råd, og som var kilden til visdom og kraft. Sannheten slik som den er i Jesus -- Åndens sverd som skjærer begge veier -- var hans våpen i kampen.
De som har satt sin lit til Gud, er eksempler i ord, ånd og prinsipp for de unge som arbeider sammen med dem. Disse trofaste Guds tjenere skal knyttes til unge og dra dem til seg med kjærlighetens rep fordi de selv er knyttet til dem med Kristi kjærlighets rep. -- "The Review and HeraId", 20. mars 1900.
I sin alderdom fortsetter de å vitne
Kjære bror (G.L) Butler:
Jeg ønsker at de gamle soldater som er grånet i Mesterens tjeneste, fortsatt skal bære frem sitt bestemte vitnesbyrd, slik at de som er yngre i troen, skal forstå at de budskaper Herren gav oss i den tid som er gått, er meget betydningsfulle på den nåværende skueplass i verdens historie. V år tidligere erfaring har ikke mistet en tøddel av sin kraft. Jeg takker Herren for hver prikk og tøddel av hans hellige ord. Jeg ville ikke unnvære å ha opplevd de harde avsnitt av vår erfaring.
Du må ikke arbeide mer enndu har krefter ti!. Jeg går ut fra at vår erfaring i fremtiden vil bli noe forskjellig, men jeg tror at idet du ogjeg blir eldre i Kristi tjeneste og i å gjøre hans vilje, får vi en erfaring av største verdi og interesse.
Landet er under Guds dom. Vi må arbeide med helhjertet troskap og sette alt vi har inn på å hjelpe andre fremover og oppover. La oss kjempe oss helt frem til portene. Alltid må vi være beredt til å tale oppmuntrende ord til dem som vakler og er trette. Vi kan være trygge bare når vi vandrer med Kristus. La ikke noe legge en demper på ditt mot. Hjelp dem du kommer i kontakt med, til å arbeide med troskap.
Jeg håper at jeg i fremtiden vil kunne treffe deg ved noen av våre sammenkomster. Du og jeg er blant de eldste av dem som lever og som lenge har bevart troen. Hvis vi ikke skal leve til å kunne se vår Herres komme, skal vi med helliggjort verdighet legge vår rustning bort etter å ha utført det arbeid som var betrodd oss. La oss gjøre vårt beste, og la oss gjøre det i tro og med håp. Mitt hjerte er fylt av takknemlighet til Herren fordi han har spart mitt liv så lenge. Min'høyre hånd kan fremdeles finne frem til bibelske sannhetspunkter uten å skjelve. Si til alle at søster Whites hånd fremdeles finner frem til ord med veiledning for folket. Jeg holder på å fullføre en annen bok over Det gamle testamentes historie. Henvisning til "Prophets and King".
Må Gud velsigne deg og bevare deg med håp og mot. -- Brev 130, 1910.
Mindre anstrengende arbeid
Kjære bror (S.N.) Haskell:
Jeg ber deg inntrengende om ikke å arbeide mer enn du er i stand til å gjøre. Du bør ha mindre anstrengende arbeid, slik at du kan unngå å bli utmattet. Du bør ta en hvil og sove litt i dagens løp. Da vil du kunne tenke hurtigere, og tankene vil bli klarere og ordene mer overbevisende. Sørg for å ha hel og full forbindelse med Gud. Ta imot Den Hellige Ånd for din åndelige opplysnings skyld, og la den lede deg til å kjenne Herren. Gå frem etter som Herren viser deg, idet du gjør det han byr deg. Vent på Herren, og han vil fornye din styrke.
Men det kreves ikke av deg eller meg at vi skal være utsatt foret uopphørlig press. Vi bør til enhver tid overgi til Gud det han krever av oss, og han vil vise oss sin pakt. "Herren har fortrolig saIjlfunn med dem som frykter ham, i pakten med ham får de rettledning" (Sal 25,14). Vi skal få en dypere veiledning inn i Gud Faders og Jesu Kristi hemmelighet. Vi skal se kongen i hans skjønnhet, og foran oss vil vi se den hvile som er tilbake for Guds folk. Vi skal snart komme inn i den byen som Gud er byggmester og skaper til- den som vi har snakket så lenge om. -- Brev 78, 1906.
Stol på Gud
Kjære søster (S.N.) Haskell:
Når du nå ikke lenger kan være aktiv, og svakheter plager deg, er alt det Gud forlanger av deg at du skal stole på ham. Overgi deg til ham som er din trofaste skaper. Hans barmhjertighet er sikker, og hans pakt er evig. Lykkelig er den som har sitt håp i Herren vår Gud, han som bevarer sannhet for evig. La ditt sinn gripe løftene og holde fast på dem. Hvis du ikke har lett for å huske de rike forsikringer som finnes i de dyrebare løfter, så lytt til dem fra en annens lepper. Hvilken fylde, kjærlighet og forsikring som finnes i disse ord fra Gud selv, når han erklærer sin kjærlighet, medfølelse og interesse for de barn han har omsorg for: "Herren, Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet! Han lar sin miskunn vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott" (2 Mos 34,6.7).
Herren er full av medlidenhet for sine barn som lider. Hvilke synder er for store for hans tilgivelse? Han er barmhjertig, og derfor er han uendelig mer beredt til å tilgi enn å fordømme, og det er også en uendelig større glede for ham. Han er nådig og ser ikke etter feil hos oss. Han kjenner vårt legeme, han kommer i hu at vi bare er støv. I sin grenseløse medfølelse og barmhjertighet leger han alle våre frafall. Han elsker oss beredvillig mens vi ennå er syndere. Han tar ikke sitt lys fra oss, men lar det skinne på oss for Kristi skyld.
Vil du, min søster, alltid stole på Jesus som er din rettferdighet? Guds kjærlighet stråler i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd som han så nådig har gitt deg. Du er ett med Kristus. Han vil gi deg nåde til å være tålmodig, tillitsfull og til å overvinne rastløshet. Han vil varme ditt hjerte med sin egen milde Ånd, og han vil gjenopplive din sjel i dens svakhet. Bare noen få dager mer skal vi være pilegrimer og fremmede i denne verden mens vi søker et bedre land, et himmelsk. Vårt hjem er i himmelen. Så la din sjel finne ro i tillit til Gud. Kast alle dine byrder på ham.
Hvor mange ganger er ikke ditt hjerte blitt rørt ved skjønnheten i Frelserens ansikt, henrevet ved hans opphøyde karakter og blitt stille ved tanken på hans lidelser! Nå ønsker han at du skal støtte deg helt og fullt til ham. Jeg vil gi deg en bibeltekst som vil trøste deg til enhver tid. "Den dagen skal du si: Jeg takker deg, Herre. Du har vært harm på meg. Men harmen tok slutt, og du trøstet meg. Se, Gud er min frelse, jeg er trygg og frykter ikke. For Herren er min kraft og styrke, og han er blitt min redning. Med glede skal dere øse vann av frelsens kilder" (Jes 12,1-3). -- Brev 14b, 1891.