Skrevet 22. des. 1893 som svar på et brev fra en ledende misjonsarbeider i Battle Creek som informerte Ellen White om at henstillingen tii våre medlemmer i Battle Creek om å flytte ut av byen hadde skapt tilløp til hysteri, siik at mange forberedte seg til å flytte "så snart som mulig".
Tiden er kommet til at familier bør flytte ut av byene etter som Gud åpner vei. Barna bør få komme ut på landet. Foreldrene bør skaffe seg et så velegnet sted som deres midler vil tillate. Selv om boligen kan være liten, bør det være dyrkbar jord i forbindelse med den. -- Manuskript 50, 1903.
Foreldre kan skaffe seg hjem på landet med dyrkbar jord til. Her kan de ha frukthager, og de kan dyrke grønnsaker og frukt som kan brukes i stedet for kjøtt som er så skadelig for blodet. Barna vil ikke være omgitt av bylivets skadelige innflytelse. Gud vil hjelpe sitt folk til å skaffe seg slike hjem utenfor byene. -- "Medical Ministry", side 310.
Etter som tiden går, vil vi mer og mer måtte forlate byene. Vier blitt undervist ornat trosfeller, særlig familier med barn, bør forlate byene etter som det åpnes muligheter. Mange må arbeide iherdig for at så kan skje. Men inntil det er mulig for dem å flytte, bør de være så aktive som mulig i å gjøre misjonsarbeid, hvor begrenset området for deres innflytelse enn måtte være.- "The Review and Herald", 27. sept. 1906.
Råd og advarsel til dem som regner med å flytte fra byene
Min bror, ditt brev viser at mange er sterkt påvirket til å flytte fra Battle Creek. Det er stort behov for at dette blir gjort. De som nå har følt at de vil flytte, bør ikke la det skje i hastverk, i en opphisset stemning eller på en overilet måte, slik at de senere vil beklage at de flyttet. . . .
Vær på vakt så det ikke blir foretatt noen overilte handlinger når det gjelder å følge rådet om å flytte fra Battle Creek. Gjør ikke noe uten at dere søker visdom fra Gud som har lovet ågi rikelig til alle som ber om det, uten bebreidelse. Alt som kan gjøres, er å råde og veilede og så overlate dem som er overbevist om hva som er deres plikt, til å handle under guddommelig ledelse mens de har hele sitt hjerte åpent for å lære av Gud og være lydige mot ham.
Det bekymrer meg når jeg tenker på at det til og med kan være noen av våre lærere som trenger å være mer likevektige med sunn dømmekraft. De budbærerne som bringer nådens budskap til vår verden, som har folkets tillit, vil være dem man henvender seg til for å få råd. Disse personer, som ikke har virkelig erfaring fra det praktiske liv, må vise stor forsiktighet. Det kan være fare for at de vil gi råd uten å kjenne til hva et slikt råd kan lede andre til å gjøre.
Noen som har innsikt i forskjellige ting, er også kvalifisert tilågi råd. Det er en Guds gave. I slike øyeblikk når Guds sak behøver sunne, viktige og sikre uttalelser, kan de tale ord som villede mennesker som er forvirret og i mørke, til å se som i et lysglimt den kurs de bør slå inn på. De vil få (svar på de spørsmål) som har fylt dem med uvisshet, og i uker og måneder har gjort dem rådville med hensyn til det de har studert på. Flokene blir greid ut, og veien foran dem blir klarlagt. Herren lar sitt lys skinne inn til dem, de opplever å få sine bønner besvart, og veien frem blir klar. Det kan gis ubetenksomme råd: Bare kom dere ut av Battle Creek til tross for at det ikke er klart hvilken forbedring eller åndelig fremgang de vil oppnå for seg selv eller for andre ved å gjøre dette.
Hvert skritt må omhyggelig overveies
Enhver bør ta tid til omhyggelig å overveie sin situasjon og ikke være som mannen i lignelsen som begynte å bygge, men ikke var i stand til å fullføre det. Ikke et skritt burde tas uten at flyttingen og alt den innebærer er omhyggelig gjennomtenkt, og alt er overveid. ... Hvert menneske har fått sin gjerningi samsvar med sine ulike evner. De bør derfor ikke flytte nølende, men med fasthet, og likevel i ydmyk tillit til Gud. ...
Enkelte mennesker vil gjøre ting i en fart og begynne med en virksomhet de ikke kjenner noe til. Gud krever ikke det. Tenk åpent og ærlig under bønn til Gud. Gransk Ordet omhyggelig og be mens hjertet og sinnet er våkent for å høre Guds stemme. ... Det er stort å skjønne hva Guds vilje er. ...
Jeg skriver til menigheten i Battle Creek om å foreta flytninger i overensstemmelse med Guds råd. Det er behov for at dere flytter ut -- det gjelder også mange fra Battle Creek. Men det er også behov for at dere har vel spesifiserte planer for hva dere vil gjøre når dere flytter fra Battle Creek. Flytt ikke i hastverk uten å vite hva dere er i ferd med å gjøre. ... Vi trenger ledere, kloke og hensynsfulle, vel avbalanserte menn som vil være kloke rådgivere, som har en viss innsikt i den menneskelige natur og som vet hvordan de i gudsfrykt skal lede og gi råd.
Det er fare forbundet med en ny erfaring
Jeg har sett at det er fare forbundet med enhver ny side av menighetens erfaringer, fordi noen reagerer med altfor stor handlekraft. Mens noen kan være sterke og dyktige til å undervise om bibelske lærepunkter, er det ikke alle som har kunnskap om det praktiske liv, og som kan gi trygge og sikre råd til dem som synes det er så innviklet. De ser ikke klart den forvirrende situasjon som enhver familie nødvendigvis må komme i når de skal gjøre en forandring. Derfor bør alle være forsiktige med hva de sier. Hvis de vet hva Guds tanker er i visse spørsmål, må de ikke uttale seg på grunnlag av gjetningereller antagelser. Hvis de ikke vet noe bestemt, bør de si det så den personen det gjelder, kan stole fullt ut på Gud. Be mye, også med faste, slik at ikke en eneste skal famle i mørke, men gå frem i lyset slik som Gud er i lyset.
La ikke noe bli gjort på en måte som ikke er preget av orden. Ellers kan det føre til store tap. Som en følge av ivrige, impulsive taler som setter i gang en svermerisk begeistring som ikke er etter Guds orden, kan noen ofre av sin eiendom. En seier som det var viktig å vinne, kan snues om til nederlag på grunn av manglende sindighet, passende overveielse og sunne prinsipper og hensikter. I denne saken trenges det kloke ledere. Det er nødvendig at enhver flytting skjer under ledelse av deri kloke, usynlige rådgiver som er Gud selv. Menneskelige elementer vil kjempe for å få overtaket, og det kan utføres arbeid som ikke bærer Guds stempel. Jeg ber derfor enhver om ikke å se for mye på menneskelige rådgivere og med for stor tillit, men med største alvor se hen til Gud, den eneste kloke rådgiver. La deres veier og vilje være Guds veier og hans vilje. ...
Følgene av uoverveide flyttinger
H vis noen foretar forhastede flyttinger og drar ut av Battle Creek, og så møter motløshet, vil de tenke tilbake, ikke på at de selv flyttet på en utilrådelig måte, men de vil legge skylden på andre. De vil hevde at de ble presset. All deres forvirring og nederlag vil de uten grunn beskylde andre for. ...
Nå, nettopp nå, er den tiden da de siste dagers farer tykner til omkring oss. Vi trenger kloke menn til rådgivere, ikke slike som ser det som sin plikt å hisse opp og skape uorden, men som ikke har mulighet for å gi kloke råd. De kan ikke organisere og legge ting til rette slik at enhver påvirkning kan bringe orden der hvor det før var forvirring, og hvile og fred komme til dem som lyder Herrens ord. Enhver bør være på sin riktige plass for å utføre en eller annen gjerning for Mesteren, i samsvar med hans ulike evner. . . .
Hvordan kan dette gjøres? "Ta mitt åk på dere," sa Jesus Kristus, som har kjøpt dere med sitt eget dyrebare blod, han hvis tjenere og eiendom dere er. "Og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde er lett."
Hvis alle vil komme til Jesus med en lærvillig ånd og med et angerfulIt hjerte, er de i en slik sinnstilstand at de kan bli undervist, lære av Jesus og lyde ham. ...
Legg enhver plan frem for Gud
Nå er det ikke tiden til å ha en svak tro. Vi kan ikke være trygge når vi har en likegyldig, lat og dorsk innstilling. Vi må bruke hver tøddel av dyktighet som vi har, og tenke skarpt, sindig og dypt. Ikke noe menneskes visdom strekker til når det gjelder å planlegge og tenke ut noe i denne tid. Legg enhver plan frem for Gud under faste og ved å ydmyke deg for Herren Jesus og overgi dine veier til ham. Det sikre løfte er at han villede dine stier. Hos ham er ubegrensede ressurser. Israels Hellige, som kaller himmelens stjerner ved navn og holder dem alle i sin riktige posisjon, bevarer også hver enkelt av dere. ...
Jeg ville gjerne at alle skulle være klar over hvilke muligheter og hvilken sannsynlighet for fremgang det er for alle som setter sin lit til Kristus og finner sin tilstrekkelighet i ham. Det liv som er skjult med Kristus i Gud, har alltid et tilfluktssted. En slik person kan alltid si: "Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk" (Fil 4,13).
Jeg overlater denne saken til deg, for jeg har vært urolig og bekymret når det gjelder de farer som truer alle i Battle Creek ved at de flytter av sted på en ubetenksom måte og gir fienden en fordel ved det. Det behøver ikke være slik, for hvis vi vandrer ydmykt med Gud, skal vi kunne vandre trygt. -- Brev 45, 1893.