Jeg ble henvist til dette skriftstedet som særlig anvendelig på vår tids spiritisme: «Se til at det ikke må være noen som gjør eder til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag, etter menneskenes lære, etter verdens barnelærdom og ikke etter Kristus.» Kol. 2, 8. Jeg så at tusener er blitt bytte for frenologiens og den dyriske magnetismens filosofi og ledet til vantro. Dersom sinnet begynner å løpe på disse baner, er det nesten avgjort at det mister likevekten og blir behersket av en ond ånd. «Tomt bedrag» fyller de stakkars menneskenes sinn. De mener at de i seg selv har en slik kraft til å utføre store gjerninger at de ikke innser nødvendigheten av en høyere kraft. Deres prinsipper og deres tro bygger på «menneskenes lære, etter verdens barnelærdom og ikke etter Kristus».
Jesus har ikke lært dem denne filosofien. Vi finner ikke noe av den slags i hans lære. Han ledet ikke stakkars dødelige mennesker til å tenke på seg selv, til å tenke på en kraft som de selv hadde. Han ledet alltid deres sinn til Gud, universets skaper, som kilden til deres styrke og visdom. I det 18. vers gir han en særskilt advarsel: «La ingen frarøve eder kampprisen, om noen prøver på det ved ydmykhet og engle-dyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn.»
Spiritismens lærere kommer på en behagelig, fortryllende måte for å bedra deg, og dersom du hører på deres fabler, blir du dåret av rettferdighetens fiende og kommer sikkert til å miste din seierspris. Når den dårende innflytelsen fra erkeforføreren først en gang overvinner deg, blir du forgiftet, og dens drepende innflytelse forfalsker og ødelegger din tro på at Kristus er Guds Sønn, og du hører opp med å forlate deg på hans blods fortjeneste.. De som blir bedratt av denne filosofi, blir frarøvet sin lønn på grunn av Satans forførelse. De stoler på sine egne fortjenester, øver en selvvalgt ydmykhet og er til og med villige til å bringe offer, fornedre seg selv og overgi sitt sinn til å tro på det rene tøys, slik at de tar imot de mest meningsløse forestillinger ved slike som de mener er deres avdøde venner. Satan har i den grad forblindet deres øyne og forvansket deres dømmekraft slik at de ikke har sett ondet, og de følger den undervisning som blir påstått å komme fra deres avdøde venner, som nå er engler i en høyere sfære.
Satan har valgt den sikreste og mest besnærende villfarelse, et blendverk som er skikket til å vekke sympati hos dem som har lagt sine kjære i graven. Onde engler tar på seg disse kjæres skikkelse og omtaler begivenheter i forbindelse med deres liv og utfører handlinger som deres venner utførte mens de levde. På den måten bedrar de avdødes slektninger og får dem til å tro at deres avdøde venner er engler som svever omkring dem og inngår forbindelse med dem. Disse blir da betraktet med en viss avgudisk aktelse, og det de måtte si, har større innflytelse over dem enn Guds Ord. Disse onde englene som gir seg ut for å være avdøde venner, vil enten fullstendig forkaste Guds Ord som tomme fabler, eller, hvis det best tjener deres hensikt, velge ut slike vesentlige deler av det som vitner om Kristus og viser vei til himmelen, mens de forandrer de tydelige uttalelsene i Guds Ord, slik at de svarer til deres egen fordervede natur og ødelegger sjeler. Hvis alle gir akt på Guds Ord, kan de som er villige til det, bli overbevist om dette sjeleødeleggende bedrag. Gud sier med tydelige ord at «de døde vet ikke noen ting».
«For de levende vet at de skal dø, men de døde vet ikke noen ting, og de får ikke lenger noen lønn, for minnet om dem er glemt. Både deres kjærlighet og deres hat og deres ærgjerrighet er det for lenge siden forbi med, og de har i all evighet ingen del mer i alt det som hender under solen.» Pred. 9, 5. 6.
Farlig på Satans grunn
Bedratte dødelige mennesker dyrker onde engler i den tro at de er deres avdøde venners ånder. Guds Ord sier uttrykkelig at de døde ikke mer har noen del i det som hender under solen. Spiritistene sier at de døde vet alt som hender under solen, at de åpenbarer seg for sine venner på jorden, gir verdifull opplysning og utfører mirakler, «De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet.» Sal. 115, 17. Satan, som blir forvandlet til en lysets engel, arbeider med all urettferdighets bedrag. Han som kunne ta Guds Sønn, som en kort tid ble gjort ringere enn englene, og stille ham opp på tempeltinden og ta ham med seg opp på et høyt fjell for å vise ham verdens riker, kan øve sin makt over menneskeslekten, som er Guds Sønn langt underlegen i styrke og visdom, selv etter at han hadde påtatt seg menneskets natur.
I denne fordervede tidsalder har Satan herredømme over dem som viker av fra det rette og våger seg inn på hans grunn. Over slike øver han en fryktelig makt. Jeg ble gjort oppmerksom på disse ord: «Innlate seg på slike ting som han ikke har sett, forfengelig oppblåst av sitt kjødelige sinn.» Kol. 2, 18 (eng. overs.). Jeg så at noen tilfredsstiller sin nysgjerrighet og gir seg i lag med djevelen. De har ingen egentlig tro på spiritismen og ville med skrekk vike tilbake for tanken om å være medier. Likevel våger de seg ut og inntar en stilling der Satan kan øve sin makt over dem. Det er ikke deres mening å trenge dypt inn i dette verk. Men de vet ikke hva de gjør. De våget seg inn på djevelens grunn og frister ham til å herske over dem. Den mektige ødelegger betrakter dem som sitt rettmessige bytte og øver sin makt over dem, og det imot deres vilje. Nåt de ønsker å øve selvkontroll, klaret de det ikke. De har overgitt sitt sinn til Satan, og han vil ikke gi sine fri, men holder dem i fangenskap. Guds kraft er den eneste makt som kan fri den fangne sjel som svar på hans trofaste etterfølgeres alvorlige bønner.
Vårt eneste vern
Det eneste trygge er nå å søke etter sannheten som et åpenbart i Guds Ord, som etter skjulte skattet. Emner som sabbaten, menneskets natur og Jesu vitnesbyrd er de store og viktige sannhetene som vi bør forstå. De vil vise seg å være som et anker for Guds folk i denne farlige tid. Men den store mengde av menneskeheten forakter Guds Ords sannheter og foretrekket fabler: «Fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten så de kunne bli frelst. Og derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen.» 2 Tess. 2, 10.11.
De frekkeste og mest korrupte blir i høy grad smigret av disse djevleånder, som de mener er deres avdøde venners. ånder. De er forfengelig oppblåst i sitt kjødelige sinn. Og fordi de «ikke holder fast ved hodet, hvorfra hele legemet, hjulpet og sammenføyd ved sine ledemot og bånd, vokser Guds vekst» (Kol. 2,19), fornekter de ham som gir kroppen styrke, for at hvert lem må kunne vokse Guds vekst.
Tom filosofi. Lemmene på legemet blir behersket av hodet. Spiritistene setter hodet til side og tror at alle lemmene på kroppen selv må handle, og at fastsatte lover under den fremadskridende utvikling vil føre frem til fullkommenhet uten et hode. «Jeg er det sanne vintre, og min Fader er vingårdsmannen. Hver gren på meg som ikke bærer frukt, den tar han bort, og hver den som bærer frukt, den renser han, for at den skal bære mer frukt.» «Bli i meg, så blir jeg i eder! Liksom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, således heller ikke I uten at I blir i meg. Jeg er vintreet, I er grenene; den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer megen frukt; for uten meg kan I intet gjøre. Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en gren og visner, og de sankes sammen og kastes på ilden, og de brenner.» Joh. 15, 1. 2. 4-6.
Kristus er kilden til vår styrke. Han er vintreet, vi er grenene. Vi må få næring fra det levende vintre. Blir vi fratatt kraften og næringen fra dette vintreet, er vi liksom lemmer på et legeme uten hode, og vi er akkurat i den tilstand Satan ønsker vi skal være i for at han må kunne herske over oss etter sitt behag. Han virker «med all urettferdighetens forførelse for dem som går fortapt fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst. Og . derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen». 2 Tess. 2, 10. 11. Spiritismen er en løgn. Den er grunnlagt på den første store løgnen: «I skal visselig ikke dø.» 1 Mos. 3,4. Tusener av mennesker hugger vekk ham som er hodet, og følgen er at lemmene handler uten hode, og en annen leder legemet. Satan hersker over dem.
Jeg så at Satan ikke kan herske over sinnet dersom det ikke blir stilt under hans kontroll. De som viker av fra det som er rett, svever nå i stor fare. De skiller seg fra Gud og fra hans englers årvåkne omhu, og Satan, som alltid er på vakt for å ødelegge sjeler, begynner å påvirke dem med sine forførelser. Slike er i den ytterste fare, og dersom de ser mørkets makter og prøver å stå dem imot og å rive seg løs fra Satans snare, blir det ikke så lett. De har våget seg inn på Satans grunn, og han gjør krav på dem. Han nøler ikke med å bruke alle sine krefter og kaIle hele sin onde hærskare til hjelp for å vriste et enkelt menneske ut av Kristi hånd.
De som har fristet djevelen til å friste dem, må gjøre fortvilte anstrengelser for å gjøre seg fri fra hans makt. Men når de begynner å arbeide for seg selv, vil Guds engler, som de har voldt sorg, komme dem til unnsetning. Satan og hans engler er uvillige til å gi slipp pa sitt bytte. De kjemper og strir mot de hellige englene, og kampen er hard. Men hvis de som har fart vill, fortsetter å be inderlig og med dyp ydmykhet bekjenner sine synder, vil engler, veldige i makt, få overhånd og rive dem ut av de onde englers vold.
Da sløret ble løftet, og jeg fikk se fordervelsen i denne tid ble mit hjerte sykt, og min ånd holdt på å vansmekte inni meg. Jeg så at Jordens innbyggere holdt på å fylle sin ugudelighets mål. Guds vrede er tent og vil ikke mer legge seg før syndere er utryddet fra jorden. Satan er Kristi personlige fiende. Han er opphavet til og lederen i opprør av enhver art i himmel og på jord. Hans raseri øker. Vi innser ikke hans makt. Dersom våre øyne kunne bli åpnet så vi kunne se de falne englene der de arbeider med dem som tar saken lett og mener å være trygge, ville vi ikke føle oss så sikre. Onde engler er på spor etter oss hvert øyeblikk. Vi venter å finne dårlige mennesker som er ferdige til å handle etter Satans innskytelser. Men når vårt sinn er ubevoktet mot hans usynlige hjelpere, vinner de nytt terreng og gjør store mirakler for våre øyne. Er vi beredt til å motstå dem ved hjelp av Guds Ord, det eneste våpen vi kan bruke med hell?
Noen blir fristet til å ta imot disse mirakler som om de kom fra Gud. Syke blir helbredet for våre øyne. Mirakler blir utført. Er vi beredt for den prøven som venter oss når disse løgnens undre fra Satan kommer tydeligere til syne? Kommer ikke mange sjeler til å gå i snaren og bli fanget? Mange viker av fra Guds klare forskrifter og befalinger og akter på fabler og forbereder på den måten sinnet til å ta imot disse løgnens undre. Vi må nå alle sammen søke å ruste oss til striden, som vi snart må ta del i. Troen på Guds Ord, som vi må granske under bønn og gjøre bruk av i det praktiske liv skal være vårt skjold mot Satans makt og gjøre oss til seiervinnere ved Kristi blod.