Kjære unge!
Av og til har Herren gitt meg advarende vitnesbyrd til dere. Han har gitt dere oppmuntring dersom dere vil overgi deres hjerters beste og helligste hengivenhet til ham. Når nå disse advarslene på ny trer levende frem for meg, har jeg en følelse av den faren som jeg vet dere ikke føler. Skolen i Battle Creek' samler mange unge mennesker med forskjellig åndelig innstilling. Hvis disse unge ikke er gudhengivne og lydige mot Guds vilje og ikke går ydmykt på hans befalingers vei, vil lokaliseringen av en skole i Battle Creek vise seg å ha en svært nedslående innflytelse på menigheten. Denne skolen kan bli gjort til en velsignelse eller en forbannelse. Jeg formaner dere som har nevnt Kristi navn, til å avstå fra all ugudelighet og utvikle en karakter som Gud kan godkjenne.
Jeg spør: Tror dere på de irettesettende vitnesbyrdene Gud har gitt dere? Hvis dere virkelig tror at Guds stemme har talt til dere og pekt på deres farer, gir dere da akt på de rådene som er gitt? Bevarer dere disse advarende vitnesbyrdene friske i erindringen ved at dere ofte leser dem under bønn til Gud? Gang på gang har Herren talt til dere, barn og unge, men dere har vært sene til å gi akt på de advarslene som ble gitt. Selv om dere ikke på opprørsk vis har forherdet deres hjerter mot den fremstilling Gud har gitt av deres karakter og deres farer, og imot den veien som er blitt avmerket for dere å følge, har noen av dere likevel ikke vært aktpågivende med hensyn til det som kreves av dere for at dere må kunne oppnå åndelig styrke og være til velsignelse for skolen, i menigheten og for alle dem dere omgås.
Unge menn og kvinner, dere skal overfor Gud avlegge regnskap for det lyset han har gitt dere. Dersom dere ikke gir akt på dette lyset og disse ansvar, kommer de til å vitne mot dere i dommen. Deres farer er blitt klart påvist. Dere er blitt advart og voktet i alle retninger, omhegner av advarsler. I Guds hus har dere lyttet til de høytideligste og mest hjerteransakende sannheter som ble fremboldt av Guds tjenere med Åndens bevis. Hvor meget veier disse høytidelige formaninger for deres hjerter? Hvilken innflytelse har de på deres karakter? Dere vil bli holdt ansvarlig for enhver av disse formaninger og advarsler. De vil stå opp i dommen og fordømme den som lever et liv i forfengelighet, lettsindighet og stolthet.
Kjære unge venner, det dere sår, skal dere også høste. Nå er det deres såtid. Hva vil høsten bringe? Hva sår dere? Hvert ord dere taler, hver handling dere utfører, er et frø som kommer til å bære god eller dårlig frukt, og som vil bringe såmannen glede eller sorg. Slik som sæden er, vil høsten bli. Gud har gitt dere stort lys og mange privilegier. Etter at derre lyset er gitt, og etter at deres farer. klart er blitt fremstilt for dere, blir dere selv ansvarlige. Den måten dere behandler det lyset på som Gud gir dere, vil vippe vektskålen til lykke eller smerte. Dere bestemmer selv deres skjebne.
Dere øver alle sammen en innflytelse til godt eller ondt på andres sinn og karakter. Og nettopp den innflytelsen dere øver, blir skrevet i regnskapsboken i himmelen. En engel følger med dere og holder regnskap med deres ord og handlinger. Føler dere hjelpeløsheten og trangen til styrke fra Gud når dere står opp om morgenen? Og legger dere ydmykt og av hjertet deres trang frem for deres himmelske far? I så tilfelle legger engler merke til deres bønner, og hvis disse bønnene ikke er gått ut fra falske lepper, vil deres beskyttende engel være ved deres side når dere ubevisst står i fare for å gjøre det som ikke er rett, og øve en innflytelse som vil få andre til å gjøre urett, og tilskynde dere til å følge en bedre vei, velge deres ord for dere og påvirke deres handlinger.
Hvis dere ikke føler noen fare, og hvis dere ikke sender opp noen bønn om styrke til å stå fristelsene imot, vil dere ganske sikkert komme på avveier. Deres forsømmelse av plikten vil bli skrevet i Guds bok i himmelen, og dere vil bli funnet for lette på dommens dag.
I deres omgivelser er det noen som har fått religionsundervisning, og noen som har fått sin vilje og er blitt forkjælt, smigret og rost helt til de bokstavelig talt er blitt uskikket til det praktiske liv. Jeg taler her om mennesker som jeg kjenner. Deres karakter er blitt så forkvaklet på grunn av overbærenhet, smiger og dovenskap at de ikke er til noen nytte her i livet. Og hvis de er unyttige hva dette liv angår, hvilket håp kan det da være når det gjelder det liv hvor alt er renhet og hellighet, og hvor alle har en harmonisk karakter? Jeg har bedt for disse menneskene. Jeg har talt personlig med dem. Jeg kunne se hvilken innflytelse de ville øve på andres sinn ved å lede dem til forfengelighet, til å tenke på klærne og til å bli likegyldige overfor sine evige interesser. Det eneste håp for denne klasse mennesker er at de gir akt på sine veier, ydmyker sine stolte, forfengelige hjerter for Gud og bekjenner sine synder og omvender seg.
Lyst til pynt og fornøyelse
Forfengelighet i klær så vel som lyst til fornøyelse er en stor fristelse for de unge. Gud har hellige krav på oss alle. Han krever hele hjertet, hele sjelen og hele vår hengivenhet. Det svar vi til tider møter denne uttalelsen med, er: «Å, jeg bekjenner meg jo ikke til å være en kristen!» Men hva betyr det om du ikke gjør det? Har ikke Gud de samme krav på deg som han har på dem som bekjenner seg til å være hans barn? Tror du Herren overser det syndige i din forsømmelse og opprørskhet fordi du er utfordrende i din likegyldige ringeakt for det som er hellig? Hver dag du ringeakter Guds krav, hver forsømt, anledning til å ta imot tilbudt nåde, blir skrevet på din konto og vil øke antallet av synder som står opp mot deg på den dag da regnskapet for enhver sjel skal bli gransket. Jeg taler til dere, unge menn og kvinner, enten dere er kristendomsbekjennere eller ikke. Gud krever deres interesser, deres villige lydighet og hengivenhet for ham. Dere har nå en kort prøvetid, og dere kan gjøre bruk av denne anledningen til en ubetinget overgivelse til Gud.
Lydighet og underkastelse under Guds krav er de betingelser den inspirerte apostel stiller opp om vi skal bli Guds barn, medlemmer av den kongelige familie. Jesus har med sitt eget blod reddet hvert barn og enhver ung, hver mann og kvinne fra den ødeleggelsens avgrunn som Satan tvang dem ned i. Blir syndere fritatt for sine forpliktelser fordi de ikke vil ta imot den frelse som så fritt blir tilbudt dem? At de velger å fortsette i synd og trossig overtredelse, minsker ikke deres skyld. Jesus kjøpte dem dyrt, og de tilhører ham. De er hans eiendom. Hvis de ikke vil være lydige mot ham som har gitt sitt liv for dem, men vier sin tid og styrke og sine talenter til Satans tjeneste, fortjener de sin lønn, som er døden.
Udødelig herlighet og et evig liv er den lønnen vår Gjenløser tilbyr dem som vil lyde ham. Han har gjort det mulig for dem å fullkomme en kristelig karakter ved hans navn og å seire for deres eget vedkommende liksom han seiret på deres vegne. I sitt eget liv har han gitt dem et forbilde og vist dem hvordan de kan seire. «Den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» Rom. 6, 23.
Guds krav er like bindende for alle. De som velger å avslå den store frelse som fritt blir tilbudt dem, og som foretrekker å tjene seg selv og fremdeles være Guds fiender, den selvoppofrende Gjenløsers fiender, fortjener sin lønn. De sår i kjødet og vil høste fordervelse av kjødet.
De som ved dåpen har iført seg Kristus og ved denne handlingen vist at de har skilt seg fra verden, og at de har inngått en pakt om å vandre i et nytt levnet, bør ikke stille opp avguder i sine hjerter. De som en gang har gledet seg ved beviset på syndsforlatelse og har smakt Frelserens kjærlighet og deretter fortsatt går sammen med Kristi fiender, mens de forkaster den fullkomne rettferdighet som Jesus tilbyr dem, og velger de veier han har fordømt, kommer til å få en strengere dom enn hedningene som aldri har hatt lyset og aldri kjent Gud eller hans lov. De som nekter å følge det lys Gud har gitt dem, mens de velger verdens dårskap og nekter å innrette sitt liv etter de rettferdige og hellige krav i Guds lov, er i Guds øyne skyldige i de mest graverende synder. Deres skyld og deres lønn kommer til å stå i forhold til det lys og de forrettigheter de har hatt.
Vi ser verden opptatt av sine egne fornøyelser. Det som størstedelen av menneskene, særlig kvinnene, først og fremst tenker på, er pynt og stas. Kjærlighet til fornøyelser og klær ødelegger lykken for tusener. Og noen av dem som bekjenner seg til å elske og holde Guds bud, etterligner denne klasse mennesker så langt som de på noen mulig måte kan, og samtidig beholder de kristennavnet. Noen av de unge er så ivrige etter stas at de endog er villige til å oppgi kristennavnet hvis de bare kan få oppfylt sitt krav til forfengelige klær og sin lyst til fornøyelse.
Selvfornektelse når det gjelder klær, er en del av vår kristenplikt. Å kle seg enkelt og å la være å pynte seg med kostbarheter og smykker av enhver art hører med til vår tro. Er vi blant dem som innser tåpeligheten hos verdslige mennesker når de gir seg over til overdådighet i klær så vel som i lyst til fornøyelser? I så tilfelle bør vi tilhøre den klassen som avskyr alt som har med denne ånden å gjøre, som fyller sinn og hjerte hos dem som bare lever for denne verden og ikke tenker på eller bekymrer seg for den kommende.
Unge kristne, hos noen av dere har jeg sett en kjærlighet til klær og pynt som har gjort meg vondt. Hos noen som har fått en god undervisning, noen som fra den tidligste barndom har nytt religiøse fordeler og ved dåpen har iført seg Kristus og slik bekjent seg for å være avdøde fra verden, har jeg sett en forfengelighet i klesveien og en lettsindighet i oppførselen som har bedrøvet den kjære Frelser og vært en skam for Guds sak. Med smerte har jeg lagt merke til deres religiøse forfall og deres lyst til å utstaffere og pynte sine klær. Noen har vært så uheldige å komme til å eie gullkjeder eller gullnålen eller begge deler og har vist en dårlig smak ved å stille dem til skue på en iøynefallende måte for slik -- å tiltrekke seg oppmerksomhet. Jeg kan bare sammenligne disse menneskene med den forfengelige påfuglen, som viser sine praktfulle fjær for å vekke beundring. Det er det eneste denne stakkars fuglen har som kan tiltrekke seg oppmerksomhet. For dens stemme og skikkelse er alt annet enn tiltalende.
En saktmodig og stille ånds prydelse
De unge kan søke å overgå hverandre i å strebe etter en saktmodig og stille ånds prydelse, et klenodie av uberegnelig verdi, som en kan bære med himmelsk skjønnhet. Denne prydelsen vil øve tiltrekning på mange her i verden, og den vil bli regnet som meget kostelig av de himmelske engler og fremfor alt av vår himmelske Far, og gjøre dem som eier den, til velkomne gjester i de himmelske boliger.
De unge har betingelser som hvis de ble brukt riktig, kunne gjøre dem skikket til nesten hvilken som helst betrodd stilling. Dersom de hadde satt seg som mål å bli lært opp til å bruke og utvikle de kreftene Gud har gitt dem, på en slik måte at de kunne bli til nytte og velsignelse for andre, ville deres sinn ikke bli forkrøplet etter et mindreverdig ideal. De ville åpenbare en tankedybde og prinsippfasthet og være gjenstand for innflytelse og respekt. De ville øve en høynende innflytelse over andre, og dette ville lede sjeler til å se og erkjenne kraften i et forstandig kristenliv. De som er mer opptatt med å pryde sitt legeme og stille seg til skue enn å utvikle sine evner og krefter til størst nytte for å kunne ære Gud, innser ikke sitt ansvar overfor Gud. De blir tilbøyelige til å være overflatiske i alt de foretar seg, og de vil senke sin dyktighet og forkvakle sine åndsevner.
Det gjør meg virkelig vondt for disse unge menneskers fedre og mødre så vel som for barna. Det har vært en mangel i oppdragelsen av disse barna, noe som etterlater et tungt ansvar et eller annet sted. Foreldre som har forkjælt barna og føyd dem i stedet for på en skjønnsom måte å holde dem i tømme på grunnlag av prinsipper, kan her se de karakterer de har dannet. Slik som oppdragelsen har vært, slik er karakteren.
Den trofaste Abraham
Min tanke går tilbake til den trofaste Abraham, som i lydighet mot den guddommelige befaling som ble gitt ham i et syn om natten i Be'erseba, foretar sin reise med 1sak ved sin side. Foran seg ser han det fjellet Gud har sagt at han vil vise ham som det sted der han skal ofre. Han tar veden av sin tjeners skulder og legger den på 1sak, som er den som skal ofres. Han omgjorder sin sjel med fasthet og smertenes strenghet, beredt til å fullbyrde den gjerningen Gud krever av ham. Med sønderknust hjerte og lammet hånd tar han ilden mens Isak spør: «Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?» Men akk, Abraham kan ikke fortelle ham det nå.
Far og sønn bygger alteret, og det fryktelige øyeblikket kommer da Abraham må åpenbare for 1sak hva som har voldt ham slike kvaler under hele den lange reisen, at 1sak selv er offeret. 1sak er ikke en liten gutt. Han er en fullvoksen ung mann. Han kunne ha nektet å bøye seg for sin fars plan hvis han hadde villet. Han beskylder ikke sin far for å være sinnssyk, søker ikke engang å endre hans hensikt. Han bøyer seg. Han tror på sin fars kjærlighet. Han tror at han ikke vil foreta denne fryktelige ofring av sin eneste sønn dersom Gud ikke hadde befalt ham å gjøre det. 1sak blir bundet av sin medfølende fars skjelvende, kjærlige hender, fordi Gud har sagt det. Sønnen finner seg i ofringen fordi han tror på sin fars rettskaffenhet. Men da alt er beredt, da farens tro og sønnens underkastelse fullt ut er prøvd, stanser Guds engel Abrahams oppløftede hånd der han står ferdig til å drepe sin sønn, og forteller ham at det er nok. «Nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld.» 1 Mos. 22, 12.
Denne troshandling fra Abrahams side er skrevet ned til gagn for oss. Den lærer oss den store leksen at vi skal ha tillit til Guds krav, hvor nærgående og vanskelige de enn måtte være. Og den lærer barna fullkommen underdanighet overfor sine foreldre og overfor Gud. Av Abrahams lydighet lærer vi at ikke noe er så dyrebart at vi ikke kan gi det til Gud.
En forbilledlig lærdom
Isak var et bilde på Guds Sønn, som ble et offer for verdens synder. Gud ville vise Abraham evangeliet om frelse for menneskene. For at det kunne skje og for å gjøre sannheten til en virkelighet for ham så vel som for å prøve hans tro krevde Gud av ham at han skulle slakte sin elskede Isak. Hensikten med all den sorg og angst som Abraham måtte gå igjennom i denne mørke og fryktelige prøven, var å gi hans forstand et inntrykk av gjenløsningsplanen for falne mennesker. Hans egen erfaring fikk ham til å forstå hvor usigelig stor den evige Guds selvfornektelse var når han ga sin egen Sønn i døden for å redde mennesket fra fullstendig undergang. For Abraham kunne ingen sjelelig tortur sammenlignes med den han gikk gjennom da han lød den guddommelige befaling om å ofre sin sønn.
Gud ga sin Sønn til et liv i fornedrelse, selvfornektelse, fattigdom, strev og fornærmelse, ja, til den smertefulle døden ved korsfestelse. Men da kom det ikke noen engel for å forkynne det gledelige budskapet: «Det er nok! Du behøver ikke å dø, min elskede Sønn.» Legioner av engler ventet med sorg i håp om at Gud, slik som tilfellet var med Isak, i siste øyeblikk ville avverge hans vanærende død. Men englene fikk ikke lov til å bringe et slikt budskap til Guds kjære Sønn. Ydmykelsen i rettssalen og på vei til Golgata fortsatte. Han ble spottet, hånt og spyttet på. Han måtte tåle spottegloser, hånsord og fornærmelser fra dem som hatet ham, helt til han bøyde sitt hode på korset og døde..
Kunne Gud gi oss et større bevis på sin kjærlighet enn ved slik å gi sin Sønn til å gå gjennom denne lidelsen? Og på samme måte som Guds gave til menneskene var en frivillig gave og hans kjærlighet uten grenser, slik er hans krav til vår tillit, vår lydighet, til hele vårt hjerte og hele vår hengivenhet tilsvarende ubegrenset. Han krever alt som det er mulig for mennesket å gi. Underkastelsen fra vår side må stå i forhold til Guds gave. Den må være fullstendig og uten forbehold. Vi er alle sammen skyldnere overfor Gud. Han har krav på oss som vi ikke kan oppfylle uten at vi gir oss selv som et helt og villig offer. Han krever punktlig og villig lydighet, og vil ikke godkjenne noe mindre end det. Nå har vi anledning til å sikre oss Guds kjærlighet og velbehag. Dette året kan være det siste leveåret for noen som leser dette. Er det blant de unge som leser denne appellen, noen som vil velge verdens lyst fremfor den fred Kristus gir den som alvorlig søker å gjøre hans vilje og gjør den med glede?
Vår karakter på vektskålen
Gud veier vår karakter, vår oppførsel og våre motiver på helligdommens vektskål. Det vil være fryktelig om vår Gjenløser, som døde på korset for å dra våre hjerter til seg, skal kunngjøre om oss at vi er for lette når det gjelder kjærlighet og lydighet. Gud har gitt oss store og kostelige gaver. Han har gitt oss lys og kunnskap om sin vilje, slik at vi ikke behøver å fare vill eller vandre i mørket. Det vil være fryktelig på den endelige oppgjørets og belønningens dag å bli veid på vektskålen og funnet for lett. Det blir et fryktelig feilgrep som aldri kan bli gjenopprettet. Unge venner, skal man forgjeves søke etter deres navn i livsens bok?
Gud har pekt ut en oppgave som dere skal utføre for ham, og som vil gjøre dere til hans medarbeidere. Overalt omkring dere er det sjeler som skal frelses. Det er noen som dere kan oppmuntre og velsigne ved deres alvorlige bestrebelser. Dere vil kunne omvende sjeler fra synd til rettferdighet. Når dere forstår deres ansvar overfor Gud, vil dere føle hvor nødvendig det er å være tro i bønn og å være på vakt overfor Satans fristelser. Hvis dere i sannhet er kristne, vil dere være mer tilbøyelige til å sørge over det moralske mørke i verden enn til å gi dere over til lettsindighet og til å være stolte av deres klær. Dere vil være blant dem som sukker og jamrer over de vederstyggeligheter som finnes i landet. Dere vil stå Satan imot når han frister dere til å være forfengelige og pynte dere. Innskrenket er det sinn og forkrøplet den forstand som kan bli tilfredsstilt med disse intetsigende ting på bekostning av forsømmelse av opphøyde ansvar.
De, unge i vår tid kan være Kristi arbeidere hvis de vil, og i arbeidet vil deres tro bli styrket og deres kunnskap om Guds vilje økt. Ethvert sant motiv og enhver riktig handling vil bli skrevet ned i livsens bok. Jeg skulle ønske jeg kunne vekke de unge til å innse og føle hvor syndig det er å tilfredsstille seg selv og forkrøple sin forstand med de verdiløse, forfengelige tingene her i livet. Dersom de ville løfte sine tanker og ord opp over det ,intetsigende og tiltrekkende her i verden og gjøre det til sitt mål å herliggjøre Gud, ville hans fred, som overgår all forstand, bli deres.