Veiledning For Menigheten, 1. bd.

Kapittel 81

Appetittens makt

[ AUDIO ]

En av de sterkeste fristelser menneskene møter, gjelder appetitten. Mellom sinnet og legemet er det en hemmelighetsfull og vidunderlige forbindelse. De påvirker hverandre. Å bevare legemet i en sunn tilstand for å utvikle dets krefter, slik at hver enkelt del av det levende maskineri kan arbeide harmonisk, bør være det viktigste studium i vårt liv. Å forsømme kroppen er å forsømme sinnet. Det kan ikke være til Guds ære at hans barn har sykelige legemer eller et forkrøplet sinn. Å føye smaken på bekostning av helsen er et syndig misbruk av sansene. De som gir seg over, til umåtehold av en hvilken som helst art, enten det gjelder mat eller drikke, ødelegger sine fysiske krefter og svekker sin moralske styrke. De kommer til å oppleve den gjengjeldelsen som følger med å overtre en fysisk lov.

Verdens Gjenløser visste at ettergivenhet overfor appetitten ville føre til fysisk svekkelse og slik ødelegge oppfatningsorganene, slik at hellige og evige ting ikke ville bli sett. Kristus visste at verden var henfallen til fråtseri, og at det ville ødelegge de moralske kreftene. Dersom appetittens krav var så sterkt hos vår slekt at Guds Sønn, den guddommelige, måtte faste i nesten seks uker for menneskenes skyld for å bryte dens makt, hvilken innsats kreves det da ikke av en kristen for å kunne seire, slik som Kristus seiret! Fristelsen til å føye en fordervet appetitt har en styrke som en bare kan måle med de usigelige kvaler Kristus led under den langvarige fasten i ørkenen.

Kristus visste at dersom det skulle lykkes for ham å gjennomføre frelsesplanen, måtte han begynne arbeidet med å gjenløse mennesket nettopp på det punkt der ødeleggelsen begynte. Adam falt ved å gi etter for appetitten. For å gjøre det klart for menneskene hvilken plikt de hadde til å være lydige mot Guds lov, begynte Kristus gjenløsningsverket med å rette på menneskets fysiske vaner. Dydens forfall og slektens utarting har vesentlig sin grunn i ettergivenhet overfor en ødelagt appetitt.

Det hviler et høytidelig ansvar på alle, særlig på predikanter som forkynner sannheten, å seire over appetitten. De ville kunne gjøre langt større nytte hvis de hadde herredømme over sine lyster og lidenskaper, og deres åndelige og moralske krefter ville være større dersom de knyttet fysisk arbeid sammen med åndelig anstrengelse. Ved strenge avholdsvaner og med åndelig og fysisk, arbeid i forening ville de kunne utføre en langt større mengde arbeid og bevare sinnet klart. Hvis de fulgte en slik fremgangsmåte, ville deres tanker og ord flyte lettere. Det ville være mer kraft i deres religiøse erfaring, og det inntrykk de gjør på sine tilhørere, ville bli mer merkbart.

Umåtehold i spising

Umåtehold i spising, selv når det gjelder den rette slags mat, har en nedbrytende virkning på organismen og sløver de finere og mer hellige følelser. Strengt avhold i mat og drikke er svært viktig om en skal opprettholde en sunn og kraftig virksomhet i alle kroppens funksjoner. Strengt måtehold i livsvaner sammen med bruk av musklene så vel som av åndsevnene vil bevare både åndelig og legemlig styrke og gi utholdenhet til predikanter, redaktører og alle andre som fører et stillesittende liv. Tross all vår bekjennelse til helsereformen spiser vi som et folk for meget. Ettergivenhet overfor appetitten er den viktigste årsak til kroppslig og åndelig svekkelse og har hovedskylden for den svakhet som viser seg overalt.

Mangelen på avhold begynner ved våre bord, der vi bruker usunn mat. Som følge av fortsatt mangel på måtehold blir fordøyelsesorganene etter hvert svekket, og den maten vi spiser, tilfredsstiller ikke appetitten. Det oppstår usunne tilstander, og det melder seg en trang til mer opphissende mat. Kaffe, te og kjøttretter gir en øyeblikkelig virkning. Under påvirkning av disse giftstoffene blir nervesystemet pirret, og i øyeblikket ser det ut til at forstandsevnene i noen tilfelle blir styrket og fantasien mer livlig. Fordi disse stimulansene i øyeblikket frembringer slike behagelige resultater, drar mange den slutning at de virkelig trenger dem, og så fortsetter de å bruke dem.

Men det inntrer alltid en reaksjon. Nervesystemet, som ble stimulert til å overdrive, trakk veksler på fremtidens kraftforråd til øyeblikkelig bruk. All denne midlertidige styrking av organismen blir etterfulgt av nedtrykthet. I samme forhold som disse stimulanser foreløpig styrker organismen, vil kreftene i disse påvirkede organer minske etter at stimulansen har mistet sin kraft. Appetitten blir opplært til å kreve noe som er sterkere, og dette gjør at en blir tilbøyelig til å holde ved like og øke den behagelige pirringen helt til nytelsen blir en vane, og det foreligger en uopphørlig trang til kraftigere stimulanser, som tobakk, vin og brennevin. Jo mer en føyer appetitten, desto sterkere vil dens krav bli, og desto vanskeligere blir den å beherske. Jo mer svekket organismen blir, og jo mindre den blir i stand til å arbeide uten naturlig stimulans, desto mer vokser trangen til disse tingene, helt til viljen ligger under for overmakten, og det ser ikke ut til å være noen kraft til å fornekte den unaturlige trangen til disse nytelser.

Den eneste sikre veien

Den eneste sikre fremgangsmåten er: Ta ikke, smak ikke, rør ikke kaffe, te, vin, tobakk, opium eller alkoholholdige drikker. Det er dobbelt så nødvendig i dag som det var for flere slektledd siden, at menneskene i denne generasjon tar viljekraften, styrket ved Guds nåde, til hjelp for å kunne gjøre motstand mot Satans fristelser og sette seg opp mot den minste ettergivenhet overfor en fordervet appetitt. Men den nåværende generasjon har mindre kraft til å beherske seg enn de som levde den gangen, hadde. De som har gitt etter for lysten til disse stimulansene, har overført sine fordervede lyster og lidenskaper til sine barn, og det er nødvendig med større moralsk styrke for å stå imot umåteligheten i alle dens former. Den eneste helt sikre veien å følge er å stå fast på avholdenhetens side og ikke våge seg utpå den farlige stien.

Den store hensikten Kristus hadde da han utholdt den langvarige fasten i ørkenen, var å lære oss hvor nødvendig det er med selvfornektelse og avhold. Denne oppgaven bør begynne ved bordet vårt og bli strengt gjennomført i alle livets anliggender. Verdens Gjenløser kom fra himmelen for å hjelpe menneskene i deres svakhet, slik at de i den kraften Kristus kom for å gi dem, måtte kunne bli sterke til å seire over appetitten og lidenskapene og bli seiervinnere på hvert punkt.

Mange foreldre oppdrar smaken hos barna og legger grunnen til deres lyster. De tillater dem å spise kjøtt og drikke kaffe og te. De sterkt krydrete kjøttrettene og kaffen og teen, som noen mødre lærer sine barn å bruke, bereder veien for dem til å kreve sterkere stimulanser, som f. eks. tobakk. Bruken av tobakk ansporer til smak for brennevin, og bruken av tobakk og brennevin svekker uten unntak nervekraften.

Hvis de kristnes moralske følelser når det gjaldt spørsmål om avhold i alle ting, ble vekt, kunne de, hvis de begynte ved sitt eget bord, ved sitt eksempel hjelpe dem som er svake når det gjelder selvbeherskelse, og som er nesten maktesløse med hensyn til å stå imot appetittens krav. Hvis vi kunne innse at de vanene vi danner her i livet, ville virke på våre evige interesser, at vår evige skjebne er avhengig av strengt avholdende livsvaner, ville vi arbeide henimot strengt avhold i mat og drikke. Ved vårt eksempel og ved personlig anstrengelse kan vi bli et middel til å redde mange sjeler fra nedverdigende umåtehold, forbrytelse og død. Våre søstre kan utrette mye i det store arbeidet med å frelse andre, hvis de bare ville dekke sine bord med sunn, nærende mat. De kan bruke sin kostbare tid til å oppdra barnas smak og appetitt, til å legge grunnen til et vanemessig avhold i alle ting og til å anspore til selvfornektelse og godgjørenhet.

Til tross for det eksempel Kristus ga oss da han ble fristet i ørkenen, der han fornektet appetitten og seiret over dens makt, er det mange kristne mødre som ved sitt eksempel og ved den oppdragelsen de gir barna, forbereder dem til å bli fråtsere og vindrankere. Barna får ofte lov å spise hva de vil, og når de vil, uten hensyn til helsen. Mange barn blir oppdratt til å bli storetere helt fra den spede barndommen av. Ettergivenhet overfor appetitten fører til fordøyelsesvansker alt i en ung alder. Selvnytelse og umåtehold i matveien øker etter hvert som de vokser, og blir sterkere med deres voksende styrke. Åndelig og legemlig kraft blir oppofret ved foreldrenes ettergivenhet. Grunnen blir lagt til en smak for visse retter som ikke er heldige for dem, men bare gjør skade, og etter hvert som organismen blir anstrengt, blir deres konstitusjon svekket.

Nytten av kroppsbevegelser

Predikanter, lærere og elever sikrer seg ikke nok kunnskap om hvor nødvendig det er med kroppsbevegelser ute i det fri. De forsømmer denne plikten, som er sa ytterst viktig for a bevare helsen. De lar tankene være opptatt med lesning, og de spiser like mye som en arbeidsmann. Ved slike livsvaner blir noen korpulente fordi organismen blir overfylt. Andre blir tynne, svake og skrøpelige fordi livskreftene blir utmattet av arbeidet med a skille ut den overflødige mengden av føde. Leveren blir overbelastet og ute av stand til a utskille de urene stoffene i blodet, og følgen blir sykdom. Hvis kroppsøvelser ble forent med andelig anstrengelse, ville blodomløpet bli påskyndet, hjertevirksomheten ville bli mer fullkommen, urene stoffer ville bli utskilt, og nytt liv og ny kraft ville bli følt i alle deler av kroppen.

Når predikanter, skolelærere og elever stadig anspenner tankene med studier og lar kroppen være uvirksom, blir de nervene som er knyttet til sinnsstemningene, anstrengt, mens bevegelsesnervene er i hvile. Alt slitet gar ut over åndslivets organer, slik at disse blir overanstrengt og svekket, mens musklene mister sin kraft på grunn av mangel på virksomhet. Det er ingen tilbøyelighet til a anspenne musklene ved at det blir gjort legemlig arbeid, fordi anstrengelse forekommer dem å være besværlig.

Predikanter bør være eksempler

Kristi predikanter, som bekjenner seg til a være hans representanter, bør følge hans eksempel og fremfor alle andre venne seg til å være strengt avholdende. Ved sitt eget liv i selvfornektelse, selvoppofrelse og aktiv godgjørenhet bør de fremstille Kristi liv og eksempel for folket. Kristus seiret over appetitten til beste for menneskeheten, og i hans sted skal de gi andre et forbilde som det er verdt å etterligne. De som ikke innser hvor nødvendig det er å være opptatt med den oppgaven å seire over appetitten, vil komme til kort når det gjelder å oppnå dyrebare seirer, som de kunne ha oppnådd, og de kommer til a bli slaver av appetitten og lysten, som de som bor på jorden, fyller sin ugudelighets beger med.

Menn som er opptatt med å forkynne budskapet med den siste advarsel til verden, et budskap som skal avgjøre sjelers skjebne, bør i sitt eget liv gjøre en praktisk bruk av de sannhetene de fremstiller for andre. I mat og drikke og i sin rene ferd og opptreden bør de være forbilder for folket. Mange som bekjenner seg til a være Kristi representanter rundt omkring i verden, gjemmer fråtseri, tilfredsstillelse av de lave lidenskaper og graverende synder under en hellighetens kappe. Det finnes menn med glimrende naturlige evner som ikke utretter halvt sa mye som de kunne om de hadde vært avholdende i alt. Det at de hengir seg til appetitt og lidenskap omtåker sinnet, nedsetter den fysiske styrken og svekker den moralske kraften. Deres tanker er ikke klare. Deres ord lyder ikke med kraft, blir ikke levendegjort av Guds Ånd, slik at det virker på tilhørernes hjerter.

På samme mate som vare første foreldre mistet Eden fordi de ga etter for appetitten, slik ligger vart eneste håp om a vinne Eden tilbake i at vi strengt fornekter appetitt og lidenskap. Avhold på kostens område og herredømme over alle lidenskaper vil bevare forstandsevnene, gi andelig og moralsk styrke og sette menneskene i stand til a bringe alle sine tilbøyeligheter inn under de høyere evners herredømme og til a skjelne mellom rett og urett, mellom det hellige og det alminnelige. Alle som har en riktig sans for det offer Kristus gjorde da han forlot sitt hjem i himmelen og kom til verden, for at han ved sitt eget liv kunne vise menneskene hvordan de kan kjempe mot fristelse, vil med glede fornekte selvet og velge a ha del med Kristus i hans lidelser.

Ledet av en opplyst samvittighet

«Herrens frykt er begynnelsen til visdom.» De som seirer slik som Kristus seiret, må stadig være på vakt overfor Satans fristelser. De må hele tiden holde lidenskapene og appetitten i tøyle og la dem bli behersket av en opplyst samvittighet. Da kan forstandsevnene bli bevart uskadd og fatteevnen være klar, slik at Satans virksomhet og hans snarer ikke vil bli tydet som Guds forsyn. Mange ønsker å oppnå den lønn og seier som blir gitt dem som holder ut, men de er ikke villige til i likhet med deres Gjenløser å tale møye, savn og selvfornektelse. Bare hvis vi er lydige og stadig anstrenger oss, vil vi kunne seire slik som Kristus seiret.

Den herskende makt appetitten har, vil vise seg å bety ødeleggelse for tusener av mennesker, mens de, hvis de hadde seiret på dette punkt, ville ha hatt moralsk mot til a vinne seier over enhver annen av Satans fristelser. Men de som er slaver under appetitten, vil ikke kunne fullkomme en kristelig karakter. Menneskenes uavbrutte overtredelse gjennom seks tusen år har ført til sykdom, smerte og død. Og når vi nå nærmer oss avslutningen på tiden, vil Satans fristelse til å føye appetitten bli mektigere og vanskeligere å overvinne.

Begynn hjemme

Avholdsarbeidet bør begynne i våre familier, ved vårt bord. Mødre har en viktig oppgave å utføre. Ved en riktig oppdragelse må de kunne gi verden barn som skal bli dyktige til å fylle nesten hvilken som helst stilling, og som dessuten vil hedre de huslige plikter og glede seg ved dem.

Morens arbeid er høyst betydningsfullt og hellig. Fra vuggen av burde barna vennes til å fornekte og beherske seg selv. Hvis morens tid for det meste er opptatt med dårskapene i denne fordervede slekt, og dersom hennes klær og selskaper tar hennes kostbare tid, kommer barna hennes ikke til å få den oppdragelse som det er så viktig at de skulle få for å oppnå den rette karakter. En kristen mors omsorg bør ikke bare være rettet mot det utvortes, men på at barna hennes må få en sunn konstitusjon og en god moral.

Mange mødre som klager over det umåtehold som finnes overalt, ser ikke klart nok til å skjønne årsaken. De lager daglig en mangfoldighet av retter og sterkt krydrete næringsmidler som frister appetitten og sporer til forspisning. Bordene hos vårt amerikanske folk er som regel dekket med retter som er skikket til å skape drankere. Appetitten er den rådende faktor hos en stor klasse mennesker. Alle som føyer appetitten ved å spise for ofte, og det av mat som ikke er av helsemessig kvalitet, svekker evnen til å motstå appetittens og lidenskapens krav på andre områder i samme grad som de har styrket tilbøyeligheten til feilaktige spisevaner. Mødre trenger til å få forståelsen av sin forpliktelse overfor Gud og verden til å gi samfunnet barn med en vel utviklet karakter. Menn og kvinner som trer inn på handlingens skueplass med faste prinsipper, vil bli skikket til å kunne stå ubesmittet midt i denne fordervede tids moralske urenhet.

Når vi vet at en sunn sinnstilstand avhenger av den normale tilstanden i de vitale krefter, hvor omhyggelig bør vi da ikke sørge for at hverken stimulanser eller narkotika blir brukt! Tobakk er en lumsk gift som virker langsomt, og virkningen av den lar seg vanskeligere fjerne fra organismen enn virkningen av brennevin. Hvilken kraft kan vel tobakksbrukeren ha til å stanse utviklingen av drukkenskapen? Det må bli en revolusjon her i verden innenfor tobakksproblemet før øksen kan bli lagt ved roten av treet. Vi går enda videre i denne saken. Kaffe og te egger den lysten som leder til sterkere stimulanser, som tobakk og brennevin. Og vi går enda lenger, til de daglige måltidene, til det bordet som blir dekket i kristne hjem. Blir det praktisert avhold i alle ting? Gjennomfører de der de reformene som er viktige for helse og lykke?

Enhver sann kristen kan ha herredømme over sin appetitt og sine lidenskaper. Hvis han ikke er løst fra apppetittens trelldom og slaveri, kan han ikke være en sann, lydig Kristi tjener. Fordi appetitt og lidenskap blir tilfredsstilt, blir sannheten uten virkning på hjertet. Det er umulig for sannhetens ånd og kraft å helliggjøre en mann på legeme, sjel og ånd når appetitt og lidenskap har makt over ham.

Alle bør sette vakt for sansene, slik at Satan ikke skal få seier over dem. For de danner inngangene til sjelen.

Som et folk bekjenner vi oss til å være reformatorer, lysbærere i verden, vektere for Gud til å holde vakt ved hver adgang der Satan kunne komme inn med sine fristelser for å ødelegge appetitten. Vårt eksempel og vår innflytelse bør være en kraft til fordel for reform. Vi må holde oss borte fra hver vane som vil sløve samvittigheten eller lede til fristelse. Vi må ikke åpne noen dør som vil gi Satan adgang til sinnet hos et eneste menneske som er skapt i Guds bilde. Hvis alle ville være på vakt og trofast vokte de små åpninger som oppstår ved en måteholden bruk av den såkalte uskadelige vin og sider, ville hovedveien til drukkenskap være sperret. Det som blir krevd på ethvert sted, er et fast forsett og en vilje til ikke å ta, ikke smake og ikke røre. Da ville avholdsreformen bli sterk, varig og grundig. -- 1885. bind 5, side 360.