«Jeg. holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned,» sa Nehemias, «skulle kanskje arbeidet hvile fordi jeg lot det ligge og dro ned til eder?» Neh. 6, 3.
Den 3. januar 1875 ble det vist meg at Guds folk ikke et øyeblikk bør slå av på sin årvåkenhet eller sin aktpågivenhet. Satan er på sporet etter oss. Han er bestemt på å overvinne Guds lovlydige folk med sine fristelser. Dersom vi ikke gir ham spillerom, men motstar hans anslag faste i troen, skal vi få kraft til å avstå fra all urettferdighet. De som holder Guds bud, kan være en kraft i landet hvis de lever etter det lys og de privilegier de har fått. De kan være et forbilde på gudsfrykt, hellige i hjerte og i liv. Vi kan ikke tillate oss makelighet, slik at vi kan holde opp med å våke og be. Ettersom tiden nærmer seg da Kristus skal åpenbares i himmelens skyer, vil Satan med større kraft rette sine fristelser mot dem som holder Guds bud. For han vet at han har liten tid.
Satan vil utføre sitt verk gjennom redskaper. Predikanter som hater Guds lov, vil ta i bruk hvilke som helst midler for å lede sjeler vekk fra deres troskap mot Gud. Våre bitreste fiender kommer vi til å finne blant førstedags adventistene. De er på sine hjerter fast bestemt på å føre krig mot dem som holder Guds bud og har Jesu tro. Disse menneskene betakter det som en dyd å la sitt bitreste hat mot oss komme til uttrykk i tale, skrift og handling. Vi kan ikke vente noen fair behandling eller rettferdighet fra deres side. Mange av dem er inspirert av Satan til et vanvittig raseri mot dem som holder Guds bud. Vi kommer til å bli baktalt og fremstilt i et falskt lys. Alle våre motiver og handlinger vil bli uriktig bedømt, og det vil bli rettet angrep på vår karakter. Dragens vrede vil komme til syne på denne måten. Men jeg så at vi ikke på noen måte bør miste motet. Vår styrke er i Jesus, vår Talsmann. Når vi i ydmykhet stoler på Gud og holder fast ved hans løfter, vil han gi oss nåde og himmelsk visdom til å stå imot alle Satans kunstgrep og til slutt bli seiervinnere.
I det synet jeg nylig hadde, så jeg at det ikke ville øke vår innflytelse eller bringe oss i yndest hos Gud hvis vi gjør gjengjeld eller stiger ned fra vårt store arbeid og stiller oss på deres trinn for å motarbeide deres bakvaskelser. Det er noen som vil ty til bedrag og grov usannhet av hvilken som helst art for å oppnå sin hensikt og å forføre sjeler og for å brennemerke Guds lov og dem som er lydige mot den. De vil gjenta de mest urimelige og nederdrektige usannheter helt til de får seg selv til å tro at de er sannhet. Dette er de sterkeste argumenter de har å stille opp mot sabbaten ifølge det fjerde bud. Vi bør ikke la våre følelser få herredømme over oss og lede oss bort fra arbeidet med å advare verden.
Nehemias' eksempel
Tilfellet med Nehemias ble fremstilt for meg. Han var opptatt med å bygge opp murene omkring Jerusalem, og Guds fiender hadde bestemt at murene ikke skulle bli bygd. «Men da Sanballat og Tobias og araberne og ammonittene og asdodittene hørte at vi holdt på med å utbedre Jerusalems murer, og at revnene tok til å fylles, ble de meget vrede. Og de sammensvor seg alle om å komme og stride mot Jerusalem og hindre folket i dets arbeid.» Neh.4,7.8.
I dette tilfelle var det hat og motstand mot hebreerne som dannet bindeleddet og skapte innbyrdes sympati mellom forskjellige grupper mennesker som ellers kunne ha ligget i krig med hverandre. Dette viser på en tydelig måte hva vi ofte er vitner til i våre dager, der menn fra forskjellige kirkesamfunn slutter seg sammen for å motarbeide den nærværende sannhet. Det eneste fellesskapet disse menneskene har, synes å være det som har dragens natur og gir til kjenne en bitterhet og et hat mot den levningen som holder Guds bud. Dette kommer særlig til syne hos de adventister som holder den første dag eller ingen dag eller betrakter alle dager for å være like, og som synes å være berømt for at de hater og bakvasker hverandre så snart de får tid til å ta en pause i sine anstrengelser med å lyve om syvendedags adventistene, fremstille dem i et falskt lys og bruke alle slags skjellsord mot dem.
«Men vi ba til vår Gud, og vi stilte ut vaktposter mot dem dag og natt av frykt for dem.» Neh. 4, 9. Vi står alltid i fare for å bli selvgode, å stole på vår egen visdom og ikke gjøre Gud til vår styrke. Ingenting gjør Satan så urolig som det at vi kjenner til hans planer. Hvis vi innser vår fare, kommer vi til å føle hvor nødvendig det er med bønn, slik som Nehemias gjorde, og som han oppnår vi det sikre vern som gjør oss trygge i fare. Dersom vi er uforsiktige og likegyldige, blir vi sikkert overvunnet av Satans anslag. Vi må være årvåkne. Mens vi på samme måte som Nehemias tyr til bønn og går til Gud med våre vanskeligheter og byrder, må vi likevel ikke føle at vi ikke har noe å gjøre. Vi skal både våke og be. Vi bør gi akt på det arbeid våre motstandere utfører, for at de ikke skal oppnå fordeler og forføre sjeler. I Kristi visdom bør vi bestrebe oss for å kullkaste deres hensikter, mens vi på samme tid ikke lar dem få oss vekk fra vår store oppgave. Sannhet er sterkere enn villfarelse. Rett vil få overhånd over urett.
Vi må vente motstand
Herrens folk søker å lege det bruddet som er blitt gjort i Guds lov. «Og sønner av deg skal bygge opp igjen ruinene fra gammel tid; grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise, og de skal kalle deg murbrudds tilmurer, den som setter veier i stand, så folk kan bo i landet. Når du holder din fot tilbake fra sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk -- da skal du glede deg i Herren, og jeg vil la deg fare frem over landets høyder og la deg nyte Jakobs, din fars arv; for Herrens munn har talt.» Es. 58, 12-14.
Dette forstyrrer fiendene av vår tro, og hvert middel vil bli brukt for å hindre oss i vårt arbeid. Og likevel går det stadig frem med den nedbrutte muren. Verden blir advart, og mange slutter med å overtre Jehovas sabbat. Gud er med i dette verket, og mennesker kan ikke stanse det. Guds engler samarbeider med hans trofaste tjenere i deres gjerning, og verket går stadig frem. Slik som tilfellet var med dem som bygde murene omkring Jerusalem, kommer også vi til å møte enhver slags motstand. Men hvis vi våker og ber og arbeider slik som de gjorde, vil Gud kjempe kampen for oss og gi oss dyrebare seirer.
Nehemias «holdt fast ved Herren, han vek ikke fra ham, og han holdt hans bud, dem som Herren hadde gitt Moses. Og Herren var med ham.» 2 Kong. 18, 6. 7. Gjentatte ganger ble det sendt bud med anmodning om en samtale med Nehemias. Men han avslo å møte dem. De kom med sterke trusler om hva de hadde i sinne å gjøre, og det ble sendt ut menn for å holde høyttravende taler til folket som var opptatt med byggearbeidet. Disse kom med smigrende tilbud og lovte arbeiderne å bli fri for restriksjoner og få vidunderlige privilegier hvis de ville gjøre felles sak med dem og stanse byggearbeidet.
Men folket fikk påbud om ikke å gi seg i strid med fiendene og ikke svare dem et ord, for at ingen uttalelse skulle gi dem et fortrinn. Fiendene gjorde narr av dem og truet dem. De sa: «Bare en rev hopper opp på deres stenmur, så river den den ned.» Sanballat ble vred, «han ble ytterlig forbitret og spottet jødene». Nehemias ba: «Hør, vår Gud, hvorledes vi er blitt foraktet! La deres spott falle tilbake på deres eget hode.» Neh. 4, 3. 1. 4.
«Jeg sendte bud tilbake til dem og svarte: Jeg holder på med et stort arbeid og kan ikke komme ned; skulle kanskje arbeidet hvile fordi jeg lot det ligge og dro ned til eder? Fire ganger sendte de det samme bud til meg, og jeg ga dem det samme svar. Femte gang sendte Sanballat sin tjener til meg med det samme bud, og han hadde et åpent brev med seg.» Neh. 6,3-5.
Vi kommer til å møte den hardeste motstand fra adventister som motarbeider Guds lov. Men som tilfellet var med dem som bygde murene i Jerusalem, bør vi ikke la oss avlede eller hindre i vårt arbeid av rykter eller av sendebud som gjerne vil diskutere eller stride, eller av skremmende trusler, utbredelse av usannheter eller et eneste av de angrep Satan måtte sette i verk. Vårt svar hør være: Vi har et stort arbeid og kan ikke komme ned. Kan hende vi til tider er i villrede og ikke vet hvilken vei vi skal følge for å kunne opprettholde Guds ære og hevde hans sannhet.
Tillit til Gud
Den fremgangsmåten Nehemias gjorde bruk av, bør øve en sterk innflytelse på vårt sinn med hensyn til hvordan vi skal møte den slags motstandere. Vi bør legge alle slike ting frem for Herren i bønn, slik som Nehemias kom til Gud med sine bønner mens hans egen ånd var ydmyket. Han klynget seg til Gud med en urokkelig tro. Det er den fremgangsmåten vi bør følge. Tiden er for kostbar til at Guds tjenere skulle bruke den til å hevde sin egen karakter, som er blitt svertet av dem som hater Herrens sabbat. Vi bør gå frem i urokkelig tillit, i troen på at Gud vil gi sin sannhet store og dyrebare seirer. Vi bør stole på Jesus og med et ydmykt, saktmodig og rent liv være fylt med en kraft som overbeviser om at vi har sannheten.
Den tro og tillit vi kan ha til Gud, og de store velsignelser troen vil gi oss, skjønner vi ikke i den grad som det er vår forrett å kunne skjønne det. Et viktig verk ligger foran oss. Vi må oppnå å bli moralsk skikket for himmelen. Våre ord og vårt eksempel skal tale til verden. Engler fra Gud er aktivt opptatt med å hjelpe Guds barn. Dyrebare løfter er gitt på betingelse av at vi er lydige mot Guds krav. Himmelen er full av de rikeste velsignelser, som alle venter på å bli overgitt til oss. Hvis vi føler vår trang og kommer til Gud oppriktig og i alvorlig tro, vil vi bli innført i et inderlig fellesskap med himmelen og bli lysets kanaler til verden.
Det er nødvendig at denne advarselen ofte lyder: «Vær edrue, våk! Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke.» 1 Pet. 5, 8.