Vår sak står for himmelens domstol. Der avleverer vi vårt regnskap dag etter dag. Hver enkelt kommer til å få sin lønn etter sine gjerninger. .Brennoffer og slaktoffer var ikke til velbehag for Gud i fordums tid dersom gaven ikke ble gitt i den rette ånd. Samuel sa: «Har vel Herren likså meget behag i brennoffer og slaktoffer som i lydighet mot Herrens ord? Nei, lydighet er bedre enn slaktoffer hørsomhet bedre enn fettet av værer.» 1 Sam. 15, 22. Ikke for all verdens penger kan du kjøpe deg Guds velsignelse eller sikre deg en eneste seier.
Mange ville gjerne gi et hvilket som helst offer unntatt nettopp det ene som de bør gi, nemlig å overgi seg selv og bøye sin vilje inn under Guds vilje. Kristus sa til sine disipler: «Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.» Matt. 18, 3. Dette er en lekse om ydmykhet. Vi må alle ydmyke oss som små barn for å kunne arve riket.
Vår himmelske Far ser menneskenes hjerter, og han kjenner deres karakter bedre enn de selv kjenner den. Han ser at noen er mottagelige og har evner som, hvis de blir ledet i det rette spor, kan bli brukt til hans ære og bidra til å fremme hans verk. Han stiller disse mennesker på prøve og setter dem ved sitt vise forsyn i forskjellige stillinger og forskjellige forhold og prøver dem for at de må kunne vise hva som er i deres hjerter, og åpenbare de svake punktene i sin karakter, som har vært skjult for deres egen bevissthet. Han gir dem anledning til å rette på disse svakhetene, til å få vekk de skarpe kantene i sin natur og til å gjøre seg ferdig til hans tjeneste, slik at de kan være beredt når han kaller dem til handling. Engler fra himmelen vil da kunne arbeide sammen med menneskelige bestrebelser i det verk som må bli utført på jorden.
For de mennesker som etter Guds plan skal inneha ansvarsfulle stillinger, åpenbarer han i nåde deres skjulte feil for at de må se innover og kritisk granske de innviklede sinnsbevegelser og stemninger i sine egne hjerter og oppdage hva som er feil. Slik vil de kunne moderere sin handlemåte og foredle sin opptreden. I sitt forsyn bringer Gud menneskene dit hvor han kan prøve deres moralske krefter og åpenbare motivene for deres handlinger, slik at de må kunne utvikle det gode som er i dem, og legge vekk det som er galt. Gud vil at hans tjenere skal få vite hva som rører seg i deres egne hjerter. I den hensikt tillater han ofte at de kommer i trengselens ild for å bli renset. «Men hvem kan utholde den dag han kommer, og hvem kan bli stående når han lar seg se? For han er som en smelters ild og som tvetteres lut. Og han skal sitte og smelte og rense sølvet, og han skal rense Levis barn og gjøre dem rene som gull og sølv; og de skal bære frem for Herren offergaver i rettferdighet.» Mal. 3,2.3.
Renselsen av Guds folk kan ikke bli fullbyrdet uten åt de lider. Gud tillater trengselens ild å fortære slagget for å skille det verdiløse fra det verdifulle, for at det rene, skinnende metallet kan komme til syne. Han sender oss fra den ene ilden til den andre og prøver vår sanne verdi. Hvis vi ikke kan tåle disse prøvene, hva skal vi da gjøre i trengselstiden? Dersom medgang eller motgang avslører falskhet, stolthet eller egenkjærlighet i våre hjerter, hva skal vi da gjøre når Gud prøver enhvers gjerning med ild og blotter de skjulte ting i våre hjerter?
Sann dyd er villig til å bli prøvd. Hvis vi er uvillige til å la Herren ransake oss, er vår stilling i sannhet alvorlig. Gud er den som renser og lutrer sjelene. I ildovnens hete blir slagget for alltid skilt ut fra det ekte sølvet og gullet i den kristelige karakter. Jesus våker over prøven. Han vet hva som er nødvendig for å rense det dyrebare metallet, slik at det kan gjenspeile glansen av hans guddommelige kjærlighet.
Jesus viste veien
Gud fører sitt folk nær til seg ved strenge, prøvende erfaringer, ved å vise sine barn deres egen svakhet 'og udyktighet og ved å lære dem å støtte seg til ham som deres eneste hjelp og vern. Med dette er hans hensikt nådd. De er beredt til å gjøre tjeneste i ethvert påkommende tilfelle, til å fylle viktige, ansvarsfulle og betrodde stillinger og til å oppfylle den store hensikten med de evner de har fått. Gud setter menneskene på prøve. Han prøver dem på alle måter, og slik oppnår de utdannelse, lærdom og disiplin. Jesus, vår Gjenløser, menneskenes representant og overhode, gikk gjennom denne prøvende prosessen. Han led mer enn vi kan komme til å lide. Han bar våre skrøpeligheter og ble fristet i alt i likhet med oss. Han led ikke dette for sin egen skyld, men på grunn av våre synder. Og nå kan vi bli seiervinnere i hans navn hvis vi bare forlater oss på vår seierherres fortjeneste.
Guds arbeid med å smelte og rense må fortsette til hans tjenere er så ydmyke, så døde fra selvet at de bare har hans ære i tanke når de blir kalt til aktiv tjeneste. Da vil han godkjenne deres anstrengelser. De vil ikke handle overilet, etter innskytelse. De vil ikke storme av sted og slik bringe Herrens sak i fare fordi de er slaver av fristelser og lidenskaper og følger sitt eget kjødelige sinn, som er satt i brann av Satan. Å, hvor fryktelig Guds sak blir gjort til skamme på grunn av menneskenes fordervede vilje og ukuede natur! Hvor mye lidelse de påfører seg selv når de følger sine egne stridige lidenskaper! Gud fører menneskene over den samme grunn gang på gang og forsterker trykket helt til fullkommen ydmykhet og en forvandling av karakteren bringer dem i harmoni med Kristus og med himmelens ånd, og de har vunnet seier over seg selv.
Gud har kalt menn fra forskjellige stater og har prøvd dem for å se hvilken karakter de ville utvikle, for å se om de kunne bli betrodd til å holde skansen i -, og for å se om de ville kunne erstatte manglene hos de menn som alt er der, og om de, når de ser de feilene disse mennene har gjort, ville unngå eksempelet hos dem som ikke er skikket til å ta del i Guds hellige verk. Han har sendt menn i -- stadige advarsler, irettesettelser og råd. Han har latt stort lys strømme til dem som gjør tjeneste i hans sak der på stedet, for at veien foran dem må være klar. Men hvis de foretrekker å følge sin egen visdom og forakter lyset, slik som Saul gjorde, vil de ganske sikkert fare vill og innvikle saken i vanskeligheter. Lys og mørke er blitt lagt for dem, men de har altfor ofte valgt mørket.
Budskapet til Laodikea
Laodikea-budskapet er anvendelig på Guds folk som bekjenner seg til å tro den nærværende sannhet. Størstedelen er lunkne bekjennere som har et navn, men ingen nidkjærhet. Gud ga til kjenne at han ønsket menn til de store nøkkelstillinger i virksomheten til å rette på de forhold som rådet der, og til å stå som trofaste vektere på pliktens post. Han har gitt dem lys på ethvert punkt for å undervise, oppmuntre og befeste dem etter som tilfellet krevde. Men til tross for alt dette viser det seg at de som burde være trofaste og sanne, brennende av kristelig nidkjærhet og med et behagelig vesen, slike som kjenner og elsker Jesus med alvor, de hjelper fienden med å svekke og skremme dem som Gud bruker til å bygge opp virksomheten. Uttrykket «lunken kan brukes på denne klassen. De bekjenner seg til å elske sannheten, men mangler kristelig varme og hengivenhet. De våger ikke helt å gå bort og løpe den vantros risiko. Men de er uvillige til å av dø fra selvet og nøye etterleve prinsippene i sin tro.
Det eneste håp for dem i Leodikea er et klart syn på deres stilling overfor Gud, kunnskap om arten av deres sykdom. De er hverken kalde eller varme. De inntar et nøytralt standpunkt, og på samme tid smigrer de seg med at de ikke trenger til noe. Det sanndru vitne hater denne lunkenheten. Han avskyr likegyldigheten hos den klasse mennesker. Han sier: «Gid du var kald eller varm!» Liksom lunkent vann er de kvalme for hans smak. De er hverken interessert eller egoistisk hårdnakket. De tar ikke del på en grundig og hjertelig måte i Guds verk, slik at de gjør seg til ett med dets interesser. De holder seg på frastand og står ferdig til å forlate sin post når deres timelige, personlige interesser krever det. Den innvortes gjerning av nåden i deres hjerter mangler. Om slike blir det sagt: «Du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.» Ap. 3,17.
Guds legemiddel
Tro og kjærlighet er den sanne rikdom, det rene gullet som det sanndru vitne råder den lunkne til å kjøpe. Hvor rike vi enn måtte være på jordiske skatter, vil all vår formue ikke kunne kjøpe de kostelige legemidler som kurerer den sjelens sykdom som heter lunkenhet. Intelligens og jordisk rikdom maktet ikke å fjerne manglene hos menigheten i Laodikea eller å hjelpe på dens beklagelige tilstand. Den var blind, men mente at den hadde det bra. Guds Ånd opplyste ikke dens sinn, og den innså ikke sin syndighet. Derfor følte den ikke noen trang til hjelp.
Det er i sannhet sørgelig å være uten Guds Ånds dyder. Men enda frykteligere er tilstanden når man slik er blitt blottet for åndelighet og er uten Kristus, og likevel søker å forsvare seg ved å si til dem som er bekymret for en, at man ikke trenger til deres frykt og medynk. Fryktelig er selvbedragets makt over menneskesinnet. Hvilken blindhet å anta lys for mørke og mørke for lys. Det sanndru vitne råder oss til at vi av ham kjøper gull som er lutret i ild, hvite klær og øyensalve.
Det gullet som her blir anbefalt fordi det er prøvd i ild, er tro og kjærlighet. Det gjør hjertet rikt, for det er blitt lutret til det er rent, og jo mer det blir prøvd, desto mer stråler dets glans. De hvite klærne er en ren karakter, Kristi rettferdighet, som blir gitt synderen. Den er i sannhet et kledningsstykke av himmelsk vevning og kan bare kjøpes hos Kristus for et liv i villig lydighet. øyensalven er den visdom og nåde som gjør at vi kan skjelne mellom det onde og det gode og at vi oppdager synden i en hvilken som helst forkledning. Gud har gitt sin menighet øyne som han krever de skal salve med visdom, slik at de kan se klart. Men mange vil stikke ut menighetens øyne hvis de bare kunne, fordi de ikke vil at deres gjerninger skal bli kjent, for at de ikke skal bli irettesatt. Den guddommelige øyensalven vil gjøre forstanden klar. Kristus er oppbevareren av alle dyder. Han sier: «Kjøp av meg!»
Noen blir rystet ut
Noen vil kanskje si at vi opphøyer vår egen fortjeneste når vi venter Guds velbehag på grunn av våre gode gjerninger. Det er sant at vi ikke kan kjøpe oss en eneste seier ved våre gode gjerninger. Men vi kan likevel ikke seire uten dem. Det kjøp Kristus anbefaler oss, er at vi etterkommer de betingelsene han har stilt oss. Sann dyd, som er av uberegnelig verdi, og som vil tåle prøvens og motgangens dager, oppnår vi bare ved tro og ved ydmyk lydighet i bønn. Nådens dyder, som holder ut i trengselens og forfølgelsens prøver og på den måten klart beviser at den er ekte og oppriktig, er det gullet som er prøvd i ilden og funnet å være ekte. Kristus tilbyr å selge denne kostelige skatten til mennesket: Kjøp av meg «gull, glødet i ild». ,Ap. 3, 18. Den døde, følelsesløse pliktoppfyllelsen gjør oss ikke til kristne. Vi må komme ut av en lunken tilstand og oppleve en sann omvendelse. I motsatt fall går vi glipp av himmelen.
Jeg ble gjort oppmerksom på Guds forsyns styrelse blant hans folk, og jeg så at enhver prøve som forekommer under den lutrende og rensende prosess blant bekjennende kristne, viser at noen er som slagg. Det fine gullet kommer ikke alltid til syne. I enhver religiøs krise er det noen som faller for fristelse. Rystelsen fra Gud blåser skarer bort som tørt løv. Medgang øker tallet på kristendomsbekjennere. Motgang renser dem ut av menigheten. De danner en klasse med en ånd som ikke holder fast ved Gud. De går bort fra oss fordi de ikke er av oss. For når trengsel eller forfølgelse for ordets skyld kommer, tar mange anstøt.
Disse bør se noen få måneder tilbake til den tiden da de behandlet sakene for andre som var i lignende stilling som den de nå selv er i. De bør omhyggelig gjenoppfriske i erindringen hvordan de følte overfor disse fristede. Hadde noen den gang fortalt dem at de tross sin nidkjærhet og sitt arbeid for å vise andre til rette, selv omsider skulle komme i en lignende tilstand av mørke, ville de ha sagt liksom Hasael sa til profeten: «Hva er din tjener, den hund, at han skulle gjøre så store ting?» 2 Kong. 8, 13.
De ligger under for selvbedrag. Hvilken fasthet de viser i stille vær! Hvilke modige sjømenn de er! Men når prøvelsens og fristelsens rasende stormer melder seg, lider deres sjeler skibbrudd. Mennesker kan være ypperlig begavet, ha gode evner og glimrende egenskaper, men en mangel, en lønnlig synd, som de nærer, vil vise seg å bety for karakteren hva en ormstukken planke betyr for skipet -- fullstendig ulykke og ruin. . . .
Uavbrutt fremgang nødvendig
Menn i ansvarsfulle stillinger bør stadig utvikle seg. De må ikke stole på en tidligere erfaring og føle at det ikke er nødvendig å bli dyktige i sitt fag. Selv om mennesket, når det kommer til verden, er den mest hjelpeløse blant Guds skapninger og den mest fordervede i sin natur, har det likevel mulighet for uavbrutt fremgang. Det kan bli opplyst ved kunnskap og foredlet ved dyd, og det kan gå frem i åndelig og moralsk verdighet inntil det med hensyn til fullkommenhet i forstand og enhet i karakter bare er lite ringere enn englene. Når sannhetens lys skinner inn i menneskenes sinn, og Guds kjærlighet blir utgytt i deres hjerter, kan vi ikke forestille oss hva det kan bli, heller ikke hvilket stort arbeid de kan utføre.
Jeg vet at det menneskelige hjerte er blindt for sin egen sanne tilstand, men jeg kan ikke unnlate å gjøre en anstrengelse for å hjelpe deg. Vi elsker deg og ønsker å se deg gå fremad til seier. Jesus elsker deg. Han døde for deg og vil at du må bli frelst. Vi er ikke på noen måte tilbøyelig til å holde deg i -, men vi ønsker inderlig at du gjør et grundig arbeid med din egen sjel, retter på alt som er uriktig i den, og gjør enhver mulig anstrengelse for å beherske deg så du ikke skal gå glipp av himmelen. Det har du ikke råd til. For Kristi skyld stå djevelen imot, så skal han fly fra deg.
Arbeidet med å rense og lutre oss for å gjøre oss skikket for himmelen er et stort arbeid og kommer til å koste oss mye lidelse og prøvelse, fordi vår vilje ikke er underlagt Kristi vilje. Vi må gå gjennom ildovnen til flammene har fortært slagget, og vi er blitt renset slik at vi gjenspeiler det guddommelige bildet. De som følger sine tilbøyeligheter og lar seg beherske av det som øynene kan se, er ikke skikket til å bedømme det Gud gjør. De er fulle av utilfredshet. De ser nederlag der det virkelig er seier, stort tap der det er vinning. Og liksom Jakob er de ferdige til å utbryte: «Det kommer over meg alt sammen!» (1 Mos. 42, 36) når akkurat de tingene de klager over, samvirker til gode for dem.
Uten kors ingen krone. Hvordan kan vi være sterke i Herren uten prøvelser? Skal vi få styrke, må vi øves opp. Skal vi få en sterk tro, må vi bli stilt under forhold der troen vil tre i virksomhet. Like før sin martyrdød skrev Paulus denne formaning til Timoteus: «Lid ondt med meg for evangeliet i Guds kraft.» 2 Tim. 1, 8. Det er gjennom megen trengsel vi skal gå inn i Guds rike. Vår Frelser ble prøvd på enhver mulig måte, men vant uavbrutt seier i Gud. Det er vårt privilegium å være sterke i Guds kraft under alle forhold og å rose oss av Kristi kors.