Satan bruker menn og kvinner som redskaper for å lokke til synd og gjøre den tiltrekkende. Disse redskapene lærer han omhyggelig opp til å tilsløre synden på en slik måte at han med større hell kan ødelegge sjeler og berøve Kristus hans ære. Satan er Guds og menneskets store fiende. Gjennom sine redskaper forvandler han seg til lysets engler. I skriftene blir han kalt en ødelegger, en brødrenes anklager, en forfører, en løgner, en plager og en morder. Satan har mange i sin tjeneste, men han har størst fremgang når han til sin djevelske oppgave kan bruke slike som bekjenner seg til å være kristne. Og jo større deres innflytelse er, jo høyere deres stilling er, og jo større kunnskap de hevder å ha om Gud og hans tjeneste, desto nyttigere blir de i hans tjeneste. Enhver som oppmuntrer andre til synd, er hans redskap. . . .
Etter hvert som vi nærmer oss avslutningen av jordens historie, blir vanskelighetene og farene omkring oss stadig flere. En blott og bar bekjennelse av gudsfrykt vil ikke føre fram. Vi må ha en levende forbindelse med Gud forat vi med et åndelig syn skal kunne se ondskapen som sniker seg inn blant oss på en ytterst listig og tilslørt måte gjennom dem som bekjenner seg til vår tro.
De største synder blir ført inn ved slike som bekjenner seg til å være helliggjort og påstår at de ikke kan synde. Men mange av disse mennesker synder daglig og er fordervet i hjerte og liv. De er selvgode og egenrettferdige, og de stiller opp sitt eget rettferdighetsideal og når ikke på noen måte opp til det bibelske ideal. De er fremmede for løftets pakt til tross for sine opphøyde påstander. Det er bare i sin store nåde Gud bærer over med deres fordervelse. Dette er årsaken til at han ikke hugger dem ned som unyttige grener, men lar dem fortsatt være innenfor muligheten av tilgivelse. Guds overbærenhet blir stadig misbrukt og hans barmhjertighet krenket.
Den som holder sannheten nede i urettferdighet, den som erklærer at han tror på den og likevel sårer den hver dag ved sitt selvmotsigende liv, overgir seg til Satans tjeneste og leder sjeler til undergang. Den slags mennesker har samfunn med falne engler og får hjelp av dem til å holde andres sinn under kontroll. 1882 -- «Testimonies», V, side 137-148.
Når Satans trolldomsmakt får herredømme over et menneske, glemmer dette menneske Gud, og det opphøyer et menneske som er fylt av onde hensikter. Lønnlig tøylesløshet blir av disse forførte sjelene betraktet som en dyd. Dette en en slags trolldom. Det spørsmål apostelen rettet til galaterne, er her på sin plass: «Hvem har forgjort eder, I som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet? » Gal. 3, 1. Det ligger alltid en trolldomsmakt bakom kjetterier og tøylesløshet. Sinnet blir i den grad ført på villspor at det ikke kan resonnere fornuftig, og illusjonen leder det stadig vekk fra alt som er rent. Det åndelige syn blir tilslørt, og slike som før har hatt en uplettet moral, blir forvirret ved bedragerske sofisterier fremført av slike Satans redskaper som bekjenner seg til å være lysbærere. Det er dette blendverk som gir disse redskaper makt.
Dersom de trådte frekt og åpent fram, ville de bli avvist uten et øyeblikks betenkning. Men de arbeider først for å vinne sympati og skaffe seg tillit som hellige, selvoppofrende Guds menn. Som Satans særskilte sendebud begynner de sin listige virksomhet for å dra sjeler bort fra rettskaffenhetens sti ved sine forsøk på å gjøre Guds lov til intet.
Når predikanter på den måten benytter seg av den tillit folk har til dem, og leder sjeler i ødeleggelse, gjør de seg selv enda mer skyldig enn den alminnelige synder, fordi de fører en langt høyere bekjennelse. Når himmelens store dagbok blir åpnet på Guds dag, vil det vise seg at den inneholder navnene på mange predikanter som har gjort krav på å være rene i hjerte og liv og som har bekjent seg til at Kristi evangelium var betrodd dem, men som har benyttet seg av sin stilling for å lokke sjeler til å overtre Guds lov.
«Åndelig ondskap på høye steder»
Når menn og kvinner faller under Satans ødeleggende makt, er det nesten umulig å få løst dem ut av den fryktelige snaren slik at de ennå en gang skal kunne få rene tanker og klare begreper om Guds vilje. I sitt bedratte sinn betraktet de synden som noe predikanten har helliget, og de kommer aldri til å se den i det avskyelige lys som Gud ser den i. Når det moralske ideal er blitt senket i menneskesinnet, blir deres dømmekraft fordreiet, og de ser på synden som rettferdighet og på rettferdighet som synd. Ved å ha omgang med slike som ikke har opphøyde og rene tilbøyeligheter og vaner, kommer andre til å bli lik dem. Nesten ubevisst kommer de til å tilegne seg deres smak og prinsipper.
Dersom noen foretrekker å ha omgang med et menneske med urene tanker og tøylesløse vaner fremfor å være sammen med den dydige og rene, er det et sikkert tegn på at vedkommende har lignende vaner og tilbøyeligheter og er kommet ned på et lavt moralsk nivå. Disse bedratte, villedede sjeler betegner dette nivå som et høyt og hellig åndens slektskap -- en åndelig harmoni. Men apostelen kaller det «åndelig ondskap på høye steder» (Ef. 6, 12, engelsk oversettelse), som vi skal føre virkningsfull krig mot.
Når forføreren begynner sin forførende virksomhet, finner han ofte at det er uoverensstemmelse i smak og vaner, men ved sine sterke påstander om gudsfrykt vinner han tillit, og når han har oppnådd den, bruker han sin listige, forføreriske makt på sin egen måte for å føre sine planer igjennom. Ved å ha omgang med dette farlige element blir kvinner vant med å innånde den urene atmosfæren og blir nesten ubevisst gjennomtrengt av den samme ånd. De mister sitt særpreg og blir en skygge av sin forfører.
Menn som bekjenner seg til å ha nytt lys og gjør krav på å være reformatorer, får stor innflytelse over en viss klasse mennesker som er overbevist om de villfarelser som råder i denne tid, og som ikke er tilfreds med menighetens åndelige tilstand. Hos ærlige, oppriktige hjerter ønsker de å se en forandring til det bedre. De ønsker å se dem komme opp på et høyere nivå. Dersom Kristi trofaste tjenere ville forkynne sannheten ren og uforfalsket for disse mennesker, ville de ta imot den og rense seg ved å lyde den. Men Satan, som alltid er årvåken, følger disse søkende sjeler på deres vei. En eller annen som fører en høy bekjennelse som reformator, kommer til dem på samme måten som Satan kom til Kristus, forkledd som en lysets engel, og drar dem enda lenger vekk fra den rette vei.
Den ulykke og fordervelse som følger i tøylesløshetens spor, kan man ikke beregne. Jorden er vanhelliget under dem som bor på den. De har nesten fylt sin ugudelighets mål. Men det som kommer til å bringe den største gjengjeldelsen, er praktiseringen av ugudelighet under gudfryktighetens kappe. Verdens gjenløser avviste aldri sann anger hvor stor overtredelsen enn måtte være. Men han forkynner en brennende fordømmelse over fariseere og hyklere. Det er mer håp for den åpenbare synder enn for denne klasse mennesker. . . .
«Våk og be»
I denne korrupsjonens tidsalder, da vår motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke, finner jeg det nødvendig å heve min røst til advarsel. «Våk og be, forat I ikke skal komme i fristelse!» Mark. 14, 38. Det er mange som eier glimrende talenter, men som bruker dem i Satans tjeneste på en syndig måte.
Hvilken advarsel kan jeg gi et folk som bekjenner seg til å være kommet ut fra verden og ha forsaget mørkets gjerninger -- et folk som Gud har satt til å vokte hans lov, men som i likhet med det stolte fikentreet vaier med sine tilsynelatende frodige grener rett foran den Allmektiges ansikt, men som likevel ikke bærer noen frukt til Guds ære? Mange av dem preges av urene tanker, vanhellige forestil-linger, syndige ønsker og lave tilbøyeligheter. Gud hater den frukten som et slikt tre bærer. Rene og hellige engler ser med avsky på slike menneskers liv, mens Satan jubler. Å, om menn og kvinner ville tenke over hva overtredelse av Guds lov fører til! Under alle omstendigheter og forhold er overtredelse til vanære for Gud og til forbannelse for mennesket. Vi må betrakte saken på denne måten, hvor tiltalende den enn må se ut, og hvem det enn måtte gjelde.
Som Kristi sendebud ber jeg dere som bekjenner dere til den nærværende sannhet, inntrengende om hurtig å vende dere bort fra enhver tilnærmelse til urenhet og å unngå omgang med slike som kommer med urene antydninger. Ha avsky for disse besmittende synder med det sterkeste hat. Vend dere vekk fra slike som endog i samtale vil la tankene gå inn på et slikt spor. «Hva hjertet flyter over av, det taler hans munn. » Luk. 6, 45. Fordi det ute i verden stadig blir flere som øver slike besmittende synder, og disse gjerne vil trenge inn i våre menigheter, advarer jeg dere imot dem og råder dere til ikke å gi dem rom. Vend dere bort fra forføreren. Selv om han bekjenner seg til å være en Kristi etterfølger, er han Satan i menneskeskikkelse. Han har lånt himmelens uniform for bedre å kunne tjene sin herre. Dere bør ikke et eneste øyeblikk gi plass til en uren, skjult antydning. For til og med denne vil besmitte sjelen på samme måte som urent vann forurenser den kanalen som vannet løper gjennom.
«Heller død enn vanære»
Velg fattigdom, hån, atskillelse fra venner eller hvilken som helst lidelse heller enn å besmitte sjelen med synd. Død heller enn vanære eller overtredelse av Guds lov, bør være et motto for enhver kristen. Som et folk som bekjenner seg til å være reformatorer og hyller de høytideligste og reneste sannheter i Guds Ord, må vi løfte banneret meget høyere enn vi gjør det i dag. Vi må hurtig gripe inn overfor synd og syndere i menigheten, forat ikke andre skal bli besmittet. Sannhet og renhet krever at vi gjør grundigere arbeid for å rense leiren fra slike som Akan. La dem som har ansvarsfulle stillinger, ikke tåle synd hos en bror. Vis ham at han enten må legge vekk sine synder eller skille seg fra menigheten.
Når de enkelte menighetsmedlemmer kommer til å leve som sanne etterfølgere av den saktmodige og ydmyke Frelser, vil det ikke bli så megen unnskyldning og tilsløring av synd. Alle vil søke å handle som for Guds ansikt. De kommer til å innse at hans altseende øye hviler på dem, og at han kjenner deres skjulte tanker. Deres karakter og hensikter, deres ønsker og forsetter er klare som solens lys for den Allmektiges blikk. Det er bare få som tenker over dette. De aller fleste mennesker innser ikke hvilket fryktelig regnskap alle som har overtrådt hans lov, må legge fram for Guds domstol.
Kan dere som bekjenner dere til å ha fått så stort lys, nøye dere med å stå på et så lavt trinn? Å, hvor ivrig og vedholdende vi burde søke det guddommelige nærvær så vi kunne fatte den høytidelige sannhet at alle tings ende er nær og at all jordens dommer står for døren! Hvordan kan dere ringeakte hans rettferdige og hellige krav? Hvordan kan dere overtre hans lov rett for Jehovas øyne? Hvordan kan dere åpenlyst nære vanhellige tanker og lave lidenskaper for de rene englers og for Gjenløserens øyne, han som ga seg selv forat han kunne forløse dere fra all ugudelighet og rense seg selv et eiendomsfolk, nidkjært til gode gjerninger? Når dere ser saken i lyset fra Kristi kors, vil da ikke synden forekomme dere å være altfor ondartet og farlig å ha noe med å gjøre når vi står på grensen til den evige verden?
Jeg taler til vårt folk. Dersom dere holder dere nær til Jesus og søker å smykke deres bekjennelse med et velordnet liv og en gudfryktig vandel, vil deres føtter bli bevart fra å gå inn på forbudte stier. Dersom dere bare vil våke, stadig våke og be, og dersom dere vil gjøre alt som om dere sto direkte fram for Guds ansikt, vil dere bli frelst fra å gi etter for fristelse, og da kunne dere ha håp om å bli bevart rene, plettfrie og ubesmittet til det siste. Dersom dere holder fast ved deres første tillit inntil det siste, vil deres veier bli stadfestet i Gud, og det som nåden har begynt, vil bli kront med herlighet i vår Guds rike. Åndens frukter er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet og avholdenhet. Mot slike er loven ikke. Dersom Kristus er i oss, vil vi korsfeste kjødet med dets lidenskaper og lyster.