Det arbeid som blir utført i våre skoler, skal ikke ligne det som blir utført i de høyere læreanstalter i verden. I det herlige verk som utdannelsen er, skal undervisningen i boklige fag ikke være av dårligere karakter, men den kunnskapen som skal berede et folk til å bestå på Guds store dag, må få en større betydning enn alt annet. Våre skoler skal ha større likhet med profetenes skoler. De bør være læreanstalter der elevene kan bli ledet inn under Kristi disiplin og bli undervist av den store Lærer. De bør være familieskoler, der hver enkelt elev får særskilt hjelp av sine lærere, på samme måte som medlemmene i en familie bør få hjelp i hjemmet. Ømhet, medfølelse, enighet og kjærlighet skal næres. Lærerne bør være uegennyttige, gudhengivne, trofaste, slike som tvinges av Guds kjærlighet, og som med hjerter fulle av ømhet vil ta seg av elevenes helse og lykke. Målet for dem må være å hjelpe elevene fremad i enhver viktig kunnskapsgren.
Det bør velges forstandige lærere til våre skoler, slike som vil føle det som et ansvar overfor Gud å betone nødvendigheten av å kjenne Kristus som en personlig Frelser. Fra de høyeste til de laveste klasser bør de vise særskilt omhu for elevenes frelse og ved personlig bestrebelse søke å lede deres føtter inn på rette stier. De bør ha medlidenhet med dem som har fått en dårlig oppdragelse i barndommen, og de bør søke å hjelpe på de manglene som vil sette flekker på karakteren hvis de ikke blir lagt vekk. Dette arbeid kan ingen gjøre dersom de i Kristi skole ikke selv har lært å undervise.
Alle som underviser i våre skoler, må ha en inderlig forbindelse med Gud, og de bør grundig forstå hans Ord. Da vil de kunne innføre guddommelig visdom og kunnskap i arbeidet med å utdanne de unge til å gjøre nytte her i livet og til å bli beredt for det kommende evige liv. De bør være menn og kvinner som ikke bare har kjennskap til sannheten, men som er Guds Ords gjørere. «Det er skrevet» bør komme til uttrykk i deres tale og i deres liv. Deres egen livsførsel bør være en belæring om enkelhet og riktige vaner i alle ting. Ingen mann eller kvinne bør bli knyttet til våre skoler som lærere dersom de ikke har hatt en erfaring i å lyde Herrens Ord. 1900 -- «Testimonies, VI, side 152-156.
Forstander og lærere trenger til å bli døpt med den Hellige Ånd. Alvorlige bønner for botferdige sjeler vil bli oppbevart ved tronen, og Gud vil besvare disse bønner i sin egen betimelige tid dersom vi i tro klynger oss til hans arm. La selvet gå opp i Kristus, og Kristus i Gud, så vil det bli en slik åpenbarelse av hans kraft at den vil smelte og bløtgjøre hjerter. Kristus underviste på en måte som var helt forskjellig fra alminnelige metoder. Og vi skal være hans medarbeidere.
Å undervise betyr mer enn mange mener. Det skal stor dyktighet til å gjøre sannheten forståelig. Av den grunn bør enhver lærer strebe etter å oppnå forøkt kunnskap om åndelige sannheter, men han kan ikke oppnå denne kunnskapen dersom han skiller seg fra Guds Ord. Dersom han ønsker at hans krefter og evner daglig skal økes, må han studere. Han må spise Ordet og fordøye det og arbeide etter de ret-ningslinjer Kristus gir. Hos den sjel som får næring av livets brød, vil enhver evne bli levendegjort av Guds Ånd. Dette er den mat som varer til evig liv.
Lærere som vil la seg undervise av den store Lærer, vil oppleve Guds hjelp på samme måte som Daniel og hans medbrødre. De trenger til å stige oppad mot himmelen istedenfor å bli nede på sletten. All sann utdannelse bør forenes med kristelig erfaring. «Bli også I oppbygget som levende stener til et åndelig hus, et hellig presteskap til å frembære åndelige offer, som tekkes Gud ved Jesus Kristus.» 1 Pet. 2, 5. Lærere og elever bør studere denne uttalelsen og undersøke om de hører til den klassen som ved den rike nåde som er gitt, kommer til å gå gjennom den erfaring som ethvert Guds barn må ha før det kan tre inn i den høyere klassen. I all sin undervisning bør lærerne bringe lys fra Guds trone, for utdannelsen er et arbeid som vil vise sin virkning gjennom de endeløse evigheter.
Lærere bør få elevene til å tenke slik at de selv kan forstå sannheten klart. Det er ikke nok at læreren forklarer og at eleven tror. Granskerånden må vekkes, og eleven må kunne gi uttrykk for sannheten med egne ord og på den måten gjøre det klart at han innser betydningen av den og gjør bruk av den. De livsviktige sannheter bør bli innprentet i sinnet ved omhyggelig anstrengelse. Kan hende dette blir en langsom prosess, men den er mer verdt enn når en hastig går gjennom viktige emner uten å overveie dem nøye. Gud venter at hans institusjoner skal overgå institusjonene i verden. De er hans representanter. Menn som har en sann forbindelse med Gud, vil vise verden at et redskap som er mer enn menneskelig, står ved roret.
Våre lærere trenger stadig til selv å lære. Reformatorene trenger selv til å bli reformert, ikke bare i sine arbeidsmetoder, men i sine egne hjerter. De trenger til å bli forvandlet ved Guds nåde. Da Nikodemus, en stor lærer i Israel, kom til Jesus, viste Mesteren ham betingelsene for et guddommelig liv, lærte ham selve omvendelsens abc. Nikodemus spurte: «Hvorledes kan dette skje? » «Du er Israels lærer, og vet ikke dette?» svarte Jesus. Dette spørsmålet kunne rettes til mange som nå innehar stillinger som lærere, men som har forsømt den viktigste forberedelse som skulle gjøre dem skikket til dette arbeid. Dersom Kristi ord fikk innpass i sjelen, ville man se en langt høyere intelligens og en dypere åndelig erkjennelse av hva det vil si å være en disippel, en oppriktig Kristi etterfølger og en lærer som nyter hans velbehag.
Mangler hos lærere
Mange av våre lærere har meget som de må glemme, og meget av en annen art som de må lære. Dersom de ikke er villige til dette -- dersom de ikke blir inderlig fortrolige med Guds Ord og deres sinn blir opptatt med å studere de herlige sannheter om den store Lærers liv, vil de nettopp oppmuntre til de villfarelser som Herren søker å rette på. Planer og meninger som ikke bør oppelskes, vil prente seg inn i sinnet. Og i all oppriktighet vil de komme til feilaktige og farlige slutninger. På den måten vil det bli sådd ut en sæd som ikke er ekte korn. Mange skikker og sedvaner som er alminnelige i skolearbeidet og kanskje blir betraktet som småting, kan ikke nå bli innført i våre skoler. Det kan være vanskelig for lærere å gi fra seg forestillinger og metoder som de lenge har holdt fast ved. Men dersom de ved hvert skritt ærlig og ydmykt vil spørre: «Er dette Herrens vei?» og bøye seg for hans ledelse, vil han føre dem på trygge stier, og deres synspunkter vil bli forandret ved erfaring.
Lærere i våre skoler trenger til å ransake Skriftene helt til de selv hver for seg forstår dem og åpner sine hjerter for de dyrebare lysstråle ne som Gud har gitt, og de vandrer i dette lys. De vil bli opplært av Gud og arbeide etter helt andre linjer, fordi de blander inn i sin undervisning mindre av de teorier og oppfatninger som stammer fra menn som aldri har hatt forbindelse med Gud. De vil i langt mindre grad gi menneskelig visdom æren, og de vil føle en dyp sjelehunger etter den visdom som kommer fra Gud.
På det spørsmålet Kristus stilte de tolv: «Vil også I gå bort? » svarte Peter: «Herre! hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds hellige.» Joh. 6, 67-69. Når lærere tar disse ordene med i arbeidet i sine klasseværelser, vil den Hellige Ånd være til stede for å virke på sinn og hjerter.