Den høyeste hensikt
Målet for sabbatsskolen bør være å samle inn sjeler. Arbeidsordningen er kanskje feilfri og hjelpemidlene alt en kan ønske seg. Men dersom barna og de unge ikke blir ledet til Kristus, er hele skolen et feilgrep. For dersom sjeler ikke blir dratt til Kristus, blir de mer og mer uimottagelige for inntrykk under innflytelsen av en formell religion. Læreren bør arbeide med mens han banker på hjertedøren hos dem som trenger hjelp. Dersom elevene besvarer Åndens kall og åpner hjertedøren, slik at Jesus kan komme inn, vil han åpne deres forstand slik at de kan fatte de tingene som hører Gud til. Lærerens arbeid er ganske enkelt, men dersom det blir utført i Jesu ånd, vil Guds Ånd ved sin virksomhet legge dybde og kraft i det.
I sabbatsskolen bør det utføres meget personlig arbeid. Hvor nødvendig dette arbeid er, blir ikke forstått og vurdert som det skulle. Med et hjerte fylt av takk for Guds kjærlighet som sjelen har fått del i, bør læreren arbeide med ømhet og alvor for å omvende sine elever.
Hvilket synlig vitnesbyrd kan vi gi verden om at sabbatsskolearbeidet ikke bare er et påskudd? Det vil bli bedømt etter sine frukter. Det vil bli vurdert etter elevenes karakter og gjerninger. I sabbatsskolene våre bør man betro de unge kristne ansvar, slik at de må kunne utvikle sine evner og oppnå åndelig styrke. De unge bør først selv overgi seg til Gud, og så må de i sin tidlige erfaring læres opp til å hjelpe andre. Dette arbeid vil sette deres evner i virksomhet og hjelpe dem til å lære å legge planer og å gjennomføre dem til beste for dem de omgås. De bør søke å være sammen med slike som trenger hjelp, og ikke holde på med dumme samtaler, men være et eksempel på en kristelig karakter, være Guds medarbeidere og vinne dem som har overgitt seg til Gud. . . .
Vi må utdanne de unge så de kan lære å arbeide for å frelse sjeler. Når vi lærer de unge opp til dette arbeid, kommer også vi til å lære å arbeide med større virkning og bli dyktige redskaper i Guds hånd til omvendelse for våre elever. Vi må bli gjennomtrengt av lyst til å arbeide alvorlig, ta imot Kristus og betrakte ham alene som vår dyk-tighet. Vårt sinn må styrkes så vi får en riktig oppfatning av de tingene som hører det evige liv til. Våre hjerter må bli bløtgjort og undertvunget ved Kristi nåde så at vi kan bli sanne oppdragere.
Formenn og lærere bør spørre seg selv: Tror jeg på Guds Ord? Overgir jeg meg til ham som har gitt seg selv for meg og som led en grusom død på korset forat jeg ikke skulle gå fortapt men ha evig liv? Tror vi at Jesus arbeider på de sjeler som er omkring oss, til og med dem som lever i ubotferdighet og ikke gir etter for hans dragende kraft? Si da med en sønderknust sjel: «Mester, jeg vil arbeide med alle de krefter min innflytelse fører med seg. Jeg vil dra andre til deg. Jeg stoler på deg, på deg alene, at du må røre ved hjertet og undertvinge det ved den Hellige Ånds kraft.» -- («Counsels on Sabbath School Workers», side 61-63.)
Studium av leksen
Sabbatsskolen gir foreldre og barn en dyrebar anledning til å studere Guds Ord. Men skal foreldre og barn få den rette nytte av sabbatsskolen, bør de ta tid til å studere leksene og søke å få et grundig kjennskap til de kjensgjerninger som blir fremholdt så vel som til de åndelige sannhetene som disse kjensgjerningene skulle påvise. Særlig bør vi lære de unge hvor viktig det er å søke å finne den fulle betydningen i det skriftstedet som blir behandlet. . . . Foreldre, bruk en liten stund hver dag til å studere sabbatsskoleleksen sammen med barna. Gi avkall på det selskapelige besøk, om nødvendig, heller enn å forsømme den timen som er satt til side til de dyrebare leksene i den bibelske historie. Foreldre så vel som barn vil ha utbytte av etslikt studium. Lær utenat de viktigste skriftstedene i forbindelse med leksen, ikke som en besværlig oppgave, men som en forrett. Selv om hukommelsen til å begynne med kan være mangelfull, kan den styrkes ved øvelse slik at det etter en tids forløp blir en sann fryd å oppbevare sannhetens kostelige ord på den måten. Og denne vanen vil vise seg å være en høyst verdifull hjelp til åndelig vekst.
Studer Skriften systematisk i deres familie. Forsøm hva som helst av timelig art. Unnlat all unødvendig sying og unødvendig arbeid med retter til å dekke bordet med. Men sørg endelig for at sjelen blir mettet med livets brød. Det er umulig å beregne de gode følgene av en time eller endog bare en halv time som daglig er helliget til hyggelig samvær omkring Guds Ord. Gjør Bibelen til sin egen tolk ved å samle alt som sies om et bestemt emne på forskjellige tider og under forskjellige forhold. Avbryt ikke deres hjemmeklasse av hensyn til besøkende eller gjester. Dersom de kommer til stede mens dere leser, så innby dem til å ta del. La dem forstå at dere betrakter det for å være av større betydning å oppnå kjennskap til Guds Ord enn å sikre seg verdslig vinning eller fornøyelse. -- «Counsels on Sabbath School Workers, side 41-43.
Elever i sabbatsskolen bør vise alvor, grave dypt og med den største omhu søke etter de dyrebare sannhetsperlene som de ukentlige leksene inneholder. Den forrett og de anledninger elevene har til å lære å kjenne Skriften, må de ikke forsømme. Gud ønsker at de som bekjenner seg til å følge ham, skal være grundig utrustet med beviser for lærdommene i hans Ord. Når og hvor kan man bedre oppnå dette enn i ungdomstiden i sabbatsskolen? Foreldre bør ikke i noe tilfelle behandle denne sak på en likegyldig måte. -- «Counsels on Sabbath School Work», side 22.
Sabbatsskoletimen
Sabbatsskolen bør være et sted der sannhetens juveler blir ettersøkt og frigjort for den villfarelsen som omgir dem, og lagt i den rette innfatning i evangeliets ramme. Kostelige sannhetsperler som lenge har vært mistet av syne, skal nå føres tilbake til Guds barn. Emner som rettferdiggjørelse ved tro samt Kristi rettferdighet bør fremholdes i våre skoler forat de unge og barna må kunne forstå disse viktige emner, og forat lærere og studerende må kunne kjenne frelsens vei. Hellige og evige prinsipper i tilknytning til frelsesplanen har lenge vært mistet av syne, men må nå igjen vinne sin rette plass i denne frelsesplanen og komme til å tre fram i sitt himmelske lys og trenge gjennom det moralske mørke som verden er hyllet inn i. -- «Counsels on Sabbath School Work», side 12, 13.
Skal vi kunne gjøre bruk av Guds vilje, må vi granske hans Ord så vi kjenner hans lære, og vi må gjøre bruk av enhver evne som er betrodd oss. Vi må være flittige i bønn og brennende i enfoldig, helhjertet tjeneste for Gud. De som er satt til å være lærere i sabbatsskolen, bør hungre og tørste etter guddommelig sannhet, forat de må kunne dele ut av denne ånd til dem som er under deres omsorg, og lede elevene til å søke etter sannhet som etter skjulte skatter. Vi ønsker ikke at sabbatsskolene våre skal ledes på en slik måte at de gjør elevene til hyklere, for slike kan ikke fremme den sanne religions interesser. La det derfor bli lagt mer vekt på å søke Gud, forat Herrens Ånd må være til stede i deres skole, enn på å ha alt det mekaniske utstyr dere ønsker. Ingen høye krav av noen art hører hjemme i sabbatsskolearbeidet, og den mekaniske virkningen skolen har, er av liten verdi dersom Guds Ånd ikke mildner og former læreres og elevers hjerter. -- «Counsels on Sabbath School Wor», side 73.
Det bedrøver meg å si at i noen skoler råder den skikken å lese leksene fra lekseheftet. Dette burde ikke finne sted. Det er ikke nødvendig dersom den tiden som ofte blir brukt til unytte eller endog på syndig måte, ble viet til gransking i Skriften. Det er ingen grunn til at lærere og elever skulle lære sabbatsskoleleksene mindre fullkomment enn man lærer lekser i den daglige skolen. Sabbatsskoleleksene burde en lære bedre fordi de handler om emner av uendelig meget større betydning. Forsømmer man dette, er det mishagelig for Gud. «Counsels on Sabbath School Work», side 117,118.
Vi må ikke miste av syne hensikten med sabbatsskolen på grunn av mekaniske foranstaltninger som opptar tid som vi burde bruke til andre viktige ting. Vi bør alltid være på vakt mot former og seremonier som tilhyller den virkelige hensikten med vårt arbeid. Det er fare for at man ved å holde seg til det systematiske kan gå til en slik ytterlighet at sabbatsskolen blir trettende, mens den tvert imot burde være en hvile, en vederkvegelse og en velsignelse.
Vi må ikke tillate at det rene og enkle ved sabbatsskolen blir oppslukt av en slik uendelighet av skiftende former at det ikke blir nok tid til religiøse interesser. Det som gjør skolen tiltalende og fruktbar, ligger i dens enkelhet og alvor i Guds tjeneste. Uten orden og regler kan en ikke utrette noe. Men dette må gjennomføres på en slik måte at det utelukker større og mer betydningsfulle plikter. Man burde si mindre til elevene om ytre forberedelser og system, men meget mer om deres sjels frelse. Dette må gjøres til det ledende prinsipp i skolen. «Counsels on Sabbath School Work», side 151.
Den store mangel ved sabbatsskolen er ikke mangel på maskineri, men mangel på kunnskap om åndelige ting. Hvor hardt trenger ikke arbeiderne til en dåp av den Hellige Ånd, forat de må kunne bli sanne misjonærer for Gud! -- «Counsels on Sabbath School Work», side 155.
Innsamling av ukentlige misjonsgaver
Vi takker Gud for at våre sabbatsskoler har ytt tilstrekkelige bidrag til å fremme mangt et edelt foretak. Barn og unge har gitt sine småpenger, og disse har som små bekker laget en strøm av godgjørenhet. Barn bør læres opp på en slik måte at de kan utføre uegennyttige handlinger som himmelen vil glede seg over å se. Mens ungdommens dogg hviler på dem, bør barna læres opp til hvordan de kan tjene Kristus. De bør læres opp til selvfornektelse.
Det å gi gaver er ikke noe som grunner seg på innskytelse. Gud har gitt nøye undervisning om dette. Som målet for vår plikt har han pekt på tiende og gaver. Han ønsker at vi skal gi regelmessig og systematisk. Paulus skrev til korintierne: «Men vedkommende innsamlingen til de hellige, da skal I gjøre således som jeg har ordnet det for menighetene i Galatia. På hver første dag i uken legge enhver av eder hjemme hos seg selv til side det han får lykke til.» 1 Kor. 16, 1. 2. Enhver bør regelmessig undersøke sine inntekter, som alle sammen er en velsignelse fra Gud, og legge tienden til side som et særskilt fond som er Herrens innvidde eiendom. Dette fondet bør man ikke i noe tilfelle bruke til noe annet. Det skal utelukkende gis til støtte for evangeliets tjeneste. Etterat tienden er lagt til side, kan dere dele ut gaver og offer etter som dere måtte få «lykke til». -- «Counsels on Sabbath School Work», side 129, 130.
Under den jødiske husholdning skulle det ifølge Guds egen bestemmelse bringes ham et offer når barn ble født. . . .
Man bør lære barna at når de feirer fødselsdag, har de grunn til å være takknemlige til Gud for hans miskunnhet, fordi han har bevart deres liv enda et år. På den måten kan man gi dyrebare lærdommer. Vi står i gjeld til alle gode gavers giver for liv, helse, mat og klær så vel som for håpet om et evig liv. Vi skylder Gud å anerkjenne hans gave og å yte takkoffer til vår største velgjører. Disse fødselsdagsgaver blir anerkjent i himmelen. -- «Counsels on Sabbath School Work», side 143.
Sjelevinnende formål
Som arbeidere for Gud trenger vi mer av Jesus og mindre av selvet. Vi bør ha en større byrde for sjeler og daglig be om å få styrke og visdom til sabbaten. Lærere, kom sammen med deres klasser! Be for dem og lær dem å be. La hjertet bli bløtgjort og la bønnene være korte og enkle, men alvorlige. La deres ord være få og velvalte, og la elevene lære av deres ord og eksempel forat Guds sannhet må bli rotfestet i deres hjerter. Ellers vil de ikke kunne bestå fristelsens prøve. Vi ønsker å se hele klasser av unge mennesker omvende seg til Gud og vokse opp og bli nyttige medlemmer i menigheten.
Tillat ikke at all deres kraft og energi blir brukt til verdslige, timelige ting gjennom uken, slik at dere ikke har noen energi og moralsk styrke å yte til Kristi tjeneste på sabbaten. Det er alvorlig arbeid å utføre nettopp nå. Vi må ikke bruke et øyeblikk på egenkjærlig måte. Alt vi gjør, bør gjøres alene med Guds ære for øye. Hvil aldri før hvert eneste barn i din klasse har oppnådd den frelsende kunnskap om Kristus. -- «Counsels on Sabbath School Work», side 125.
Lærerne i sabbatsskolen trenger til å gå varsomt og i bønn for Guds ansikt. De må arbeide som de som skal avlegge regnskap. De har fått en anledning til å vinne sjeler for Kristus, og jo lenger de unge fortsetter å være ubotferdige, desto mer blir de befestet i sin motstand mot Guds Ånd. Etter som årene går, vil det antagelig inntre en nedsatt følsomhet for det guddommelige, en forminsket mottagelighet for religiøse innflytelser. Hver dag arbeider Satan for å befeste dem i deres vanemessige ulydighet og i deres ubotferdige ånd, og det er mindre sannsynlighet for at de vil bli kristne. Og hvilket regnskap vil de likegyldige lærere til sist kunne avlegge? Hvorfor blir lærerens sjel bundet av moralsk forsagthet, slik at han nødig gjør de rette anstrengelser for å omvende de unges og barnas dyrebare sjeler? Hvorfor ikke la den Hellige Ånd skape en atmosfære omkring sjelen som vil drive vekk det moralske mørke og bringe himmelsk lys til andre? -- «Counsels on Sabbath School Work», side 80.
Våre arbeidere i sabbatsskolen står i behov av særlig å være besjelt med Kristi ånd. De kan ikke være Kristi medarbeidere dersom de ikke lar ham bo i deres hjerter ved tro. . . . Barna trenger en mer bestemt bestrebelse når det gjelder religiøs dannelse. De ledende arbeidere og lærere bør arbeide for fullkommen harmoni. Det bør være samarbeid mellom foreldre, barn og lærere. Enhver arbeider bør strebe etter visdom og takt forat han må kunne gjøre vel planlagte bestrebelser som Gud krever. Vi må utvikle taktfullhet og en skarp innsikt. Vi må være snare til å se anledninger til å gjøre godt, og vi må gripe disse anledninger og gjøre mest mulig ut av dem. -- «Counsels on Sabbath School Work», side 159, 160.
Ledere og lærere i, våre sabbatsskoler behøver den Hellige Ånds veiledning og undervisning for å kunne være sanne oppdragere, slike som kan inspirere tanker og til å trekke fram i erindringen det som de har lært sine elever. Det er den Hellige Ånds oppgave å minne om Kristi ord og gjerninger i klare og tydelige trekk, forat de som gir undervisning om verdens Gjenløser, må kunne eie kraft til å opphøye Kristus i elevenes sinn. I ethvert arrangement i sabbatsskolen er det nødvendig med den Hellige Ånds hjelp, slik at de menn og kvinner som blir valt til å innta de ansvarsfulle stillinger som formenn, embetsmenn og lærere, må være Guds menn og kvinner. -- «Counsels on Sabbath School Work», side 160.
Embetsmenn og lærere
Når det nå og da blir valt embetsmenn, så pass på at ikke noen blir valt av personlige grunner, men la betrodde stillinger bli besatt av slike som etter deres overbevisning elsker og frykter Gud, og som vil gjøre Gud til sin rådgiver. Dersom de ikke har Guds frykt og Guds kjærlighet, blir de en skuffelse, hvor glimrende deres begavelse enn måtte være. Jesus sier: «Uten meg kan I intet gjøre.» Sabbatsskoleelevene må ikke avgjøre hvem som skal velges til embetsmenn. Det vil være heldig for skolen å skifte embetsmenn ofte. En enkelt manns sinn kan nemlig ikke prege alle de andres sinn. Han har kanskje noen visse ypperlige betingelser, men er likevel mangelfull i noen retninger. En annen som blir valt, kan være dyktig nettopp der hvor den andre sto tilbake. Personer med forskjellige sinn og egenskaper kan komme med nye idéer, nye tanker, og dette er av betydning. Men velg fremfor alt slike som i sin sjels enfoldighet lever i sannheten, slike som elsker og frykter Gud og som lærer sine lekser i hans skole. Slike lærere vil føre elevene fremad og oppad. Under forstandige lærere vil elevene oppnå økt interesse for Guds Ord og dypere innsikt i skriftene. -- «Counsels on Sabbath School Work», side 165.
Herren oppfordrer unge menn og kvinner til å omgjorde seg til livsvarig, alvorlig arbeid i sabbatsskolevirksomheten. Rykkvise anstrengelser vil ikke kunne utrette meget godt eller gjøre dere til fremgangsrike arbeidere i Guds verk. Ved tålmodig utholdenhet i å gjøre godt vil dere bli Guds medarbeidere. Dere må dag for dag betrakte dere som Guds tjenere. Vær flittige i arbeidet en dag av gangen og pass på at dere ikke gjør krokete stier for deres føtter, at det halte ikke skal bli ledet bort fra rettferdighetens sti ved deres uriktige handlinger. -- «Counsels on Sabbath School Work», side 13.
Enhver lærer i sabbatsskolen bør være en Kristi etterfølger. De som ikke har bevist at de er Kristi disipler og som ikke ved et konsekvent liv har vist at de er kristne, bør ikke anmodes om å bli lærere i sabbatsskolen, for de trenger til at noen først lærer dem de grunnleggende prinsipper i Guds kjærlighet og frykt. «Uten meg,» sa Kristus, «kan I intet gjøre.» Joh. 15, 5. Hvilken verdi ville vel den undervisning ha som ble gitt av en som i sin personlige erfaring er blottet for kjennskap til Kristi kraft? Det ville være meget inkonsekvent å tilskynde en slik til å ta en klasse i sabbatsskolen, men enda verre ville det være å tillate at en klasse kom til å stå under påvirkning av en lærer som kler seg og oppfører seg slik at han er en fornektelse av Frelseren som han bekjenner seg til å tjene.
De som underviser i sabbatsskolen, må ha hjerter som er oppvarmet og styrket ved Guds sannhet, og som ikke bare er Ordets hørere, men også dets gjørere. De må få næring fra Kristus på samme måten som grenen får næring fra vinstokken. Doggdråper av himmelsk nåde må falle på dem, forat deres hjerter må være som dyrebare planter med knopper som åpner seg og blir utvidet og gir fra seg en behagelig vellukt, som blomster i Guds hage. Lærere bør flittig granske Guds Ord og alltid åpenbare den kjensgjerning at de daglig lærer lekser i Guds skole og er i stand til å overbringe andre det lyset de har fått fra ham som er den store lærer, verdens lys.
Lærere bør føle sitt ansvar og gjøre bruk av enhver anledning til å utvikle seg, forat de må kunne yte den beste tjeneste på en måte som vil føre til at sjeler blir frelst. -- «Counsels on Sabbath School Work», side 93, 94.
Gud har gitt fornuftens og forstandens gave til den ene arbeider på samme måten som han har gitt dem til en annen, og i forhold til de evner dere har, skal dere gi deres talenter til pengevekslerne. Herren vil ikke at noen arbeider bare skal være en skygge av en annen som han beundrer. Læreren må vokse opp til Kristi fulle aldersmål, ikke til et eller annet feilende, dødelig menneskes mål. Dere må «vokse i nåde». Og hvor kan vi finne nåden? Bare i Kristus, det guddommelige mønster. Enhver bør derfor se hen til Kristus og etterligne det guddommelige forbilde. Enhver arbeider må anstrenge sine krefter til det ytterste for å arbeide i harmoni med Guds plan. Han må lære i Kristi skole forat han må bli forstandig til å undervise andre. De som blir overlatt til lærerens omsorg i sabbatsskolen, trenger den visdom og erfaring som Gud kan gi en Kristi etterfølger. Læreren bør fra Kristus hente saktmodighet og ydmykhet av hjertet for å kunne være en sann lærer og vinne sine elever for Kristus, slik at også disse kan bli trofaste misjonærer ute på den store høstmark. -- «Counsels on Sabbath School Work», side 105, 106.
Det er mangel på utdannede krefter iblant oss, og vi har ikke menn som er tilstrekkelig opplært til fullt ut å kunne lede våre sabbatsskoler og menigheter. Mange som kjenner sannheten, forstår den ennå ikke på en slik måte at de kan hevde seg i å fremholde den. De er ikke beredt til å fremholde den på en slik måte at dens hellige, opphøyde karakter blir klar for folket. I stedet for mindre disiplin trenger de en grundigere opplæring. Det er umulig for noen å forutse hva en kan bli kalt til. En kan komme i situasjoner hvor en behøver en hurtig oppfatning og vel avveide argumenter. Derfor vil det være til ære for Kristus at tallet på godt utdannede arbeidere blant oss blir økt. De blir da bedre i stand til å fremholde sannheten på en klar og forstandig måte, og sannheten bør fremholdes på en måte som så vidt mulig er fri for mangler. -- «Counsels on Sabbath School Work», side 156.
Guds redskaper
Jeg nærer en dyp interesse for sabbatsskolene våre overalt i landet, fordi jeg tror de er Guds redskaper til å utdanne vår ungdom i Bibelens sannheter. Både foreldre og lærere bør stadig gjøre sitt ytterste for å lede de unge til å interessere seg for spørsmål av evighetsbetydning. Sabbatsskolen er en misjonsmark, og en bør åpenbare en langt sterkere misjonsånd i dette viktige arbeid enn det som tid-ligere er blitt vist. -- «Counsels on Sabbath School Work», side 110.