Vår frelses Opphavsmann vil bli verkets fullender. Når en sannhet blir mottatt i hjertet, vil den gjøre plass for enda en sannhet. Og hvor som helst sannheten blir mottatt, vekker den krefter til live hos mottageren og setter dem i virksomhet. Når våre menighetsmedlemmer i sannhet elsker Guds Ord, vil de åpenbare de beste og sterkeste egenskaper. Og jo edlere de er, desto mer barnslige vil de være i ånden, og de vil tro på Guds Ord mot all egenkjærlighet.
Et vell av lys skinner fra Guds Ord, og vi må våkne opp til forsømte anledninger. Når alle med troskap gir Gud tilbake det som hører ham til av tiende og offergaver, vil veien bli åpnet for verden til å høre budskapet for denne tid. Dersom Guds folks hjerter var fylt med kjærlighet til Kristus, dersom hvert menighetsmedlem var gjennomtrengt av oppofrelsens ånd, og dersom alle ga til kjenne et oppriktig alvor, ville det ikke være noen mangel på midler til misjonen hjemme eller ute. Våre hjelpekilder ville bli mangfoldiggjort, tusener av dører til nyttig arbeid ville bli åpnet, og vi villle bli oppfordret til å komme inn. Dersom Guds folk hadde gjennomført hans forsett og brakt nådens budskap ut til verden, ville Jesus alt ha kommet til jorden, og de hellige ville være budt velkommen inn i Guds stad.
Hvis det noen gang var en tid da det skulle bringes offer, så er det nå. De som har penger, bør innse at det nå er tid til å bruke dem for Gud. La ikke penger bli oppslukt til å mangfoldiggjøre hjelpemidler på steder der virksomheten allerede er grunnlagt. Bygg ikke opp den ene bygningen etter den andre på steder der allerede mange interesser er samlet. Bruk midlene til å opprette sentrer på nye steder. På den måten kan dere samle inn sjeler som vil gjøre sin del i produktivt arbeid.
Tenk på våre misjoner i fremmede land. Noen av dem kjemper for endog å få fotfeste. De savner til og med de mest nødvendige hjelpemidler. Bygg virksomheten opp på disse trengende felter i stedet for å føye nye hjelpemidler til der de allerede er rikelige. Herren har talt om dette om og om igjen. Hans velsignelse kan ikke følge hans folk når de setter seg ut over hans undervisning. 1900 -- «Testimonies», VI, side 449 -- 453.
Sparsommelighet hjemme
Praktiser sparsommelighet i deres hjem. Det finnes mange som nærer og tilber avguder. Legg avgudene deres til side. Gi avkall på deres selviske fornøyelser. Bruk ikke midler til å smykke deres hjem, for det er Guds penger, og de vil bli krevd av dere igjen. Foreldre, bruk for Kristi skyld ikke Herrens penger for å tilfredsstille deres barns innfall. Lær dem ikke opp til å dyrke moten og hige etter prakt for å vinne innflytelse i verden. Vil dette gjøre dem i stand til å frelse de sjeler som SKristus døde for? Nei, det vil skape misunnelse, avind og ond mistanke. Deres barn vil på den måten bli ledet til å konkurrere med verden i dens prakt og overdådighet og til å bruke Herrens penger til det som ikke er nødvendig for helse eller lykke.
Lær ikke barna opp til å tro at deres kjærlighet til dem må komme til syne ved å gi etter for barnas stolthet, overdådighet og lyst til å vise seg fram. Nå er ikke tiden til å finne utveier for hvordan man skal bruke pengene. Benytt heller oppfinnsomheten til å søke å spare. I stedet for å tilfredsstille egenkjærlig tilbøyelighet og gi penger ut for slikt som ødelegger de åndelige evner, bør dere tenke over hvordan dere kan praktisere selvfornektelse for å ha noe å gi til å løfte opp sannhetens banner på nye arbeidsmarker. Forstanden er et talent. Bruk den til å tenke over hvordan dere på beste måte kan bruke pengene deres til frelse for sjeler.
Undervis barna om at Gud har krav på alt de eier, et krav som aldri kan oppheves. Alt det de har, har de bare til oppbevaring, en prøve på lydighet. Inspirer dem til iver etter å vinne stjerner i kronen ved at de leder mange sjeler fra synd til rettferdighet.
Penger er en nødvendig skatt. La dem ikke bli bortødslet til slike som ikke trenger dem. Det er noen som behøver deres frivillige gaver. De som har midler, unnlater ofte å tenke over hvor mange det er i verden som sulter og hungrer etter fysisk mat. De sier kanskje: «Jeg kan ikke mette dem alle.» Men dersom dere gjør bruk av Kristi undervisning og sparsommelighet, vil dere kunne mette en. Kan hende du er i stand til å mette mange som hungrer etter timelig mat. Og du kan mette deres sjeler med livets brød. «Sank sammen stykkene som er blitt til overs, forat ikke noe skal spilles!» Joh. 6, 12. Disse ordene ble uttalt av ham som hadde alle universets hjelpekilder til sin rådighet. Selv om hans makt til å gjøre mirakler var i stand til å føde tusener, unnlot han likevel ikke å lære dem en lekse i sparsommelighet.
Riktig bruk av tid, krefter og penger
Vis sparsommelighet når det gjelder å bruke tiden. Den hører Herren til. Dine krefter er Herrens. Har du overdådige vaner, så legg dem til side. Hvis slike vaner blir holdt fast, kommer de til å ruinere deg for evigheten. Og vaner som sparsommelighet, flid og avholdenhet vil også her i tiden bety en bedre lodd for deg og dine barn enn en rik arvelodd.
Vi er vandringsmenn, pilegrimer og fremmede på jorden. La oss ikke bruke pengene våre for å tilfredsstille våre ønsker, som Gud vil at vi skal undertrykke. La oss heller sette et riktig eksempel for våre omgivelser. La oss på en passende måte representere vår tro ved å begrense våre nødvendigheter. Menighetene bør stå opp og i enhet virke som dem som vandrer i det fulle lys av sannhet for disse siste dager. La din innflytelse gi andre et inntrykk av hvilken hellighet som knytter seg til Guds fordringer.
Dersom du ved Guds forsyn har fått rikdommer, så slå deg ikke til ro med den tanken at du ikke trenger til å utføre noe nyttig arbeid, at du har nok og kan spise og drikke og være glad. Stå ikke ledig mens andre kjemper for å bringe midler til fremme av saken. Bruk pengene dine i Herrens vingård. Dersom du gjør mindre enn din plikt med Ihensyn til å yte hjelp til dem som går fortapt, så husk på at din sløvhet fører skyld på deg.
Det er Gud som gir menneskene styrke til å samle rikdom, og han har gitt dem denne gaven, ikke som et middel de skal bruke for å tilfredsstille seg selv, men som et middel til å gi Gud igjen det som er hans eget. I denne hensikt er det ikke synd å skaffe seg midler. Man kan tjene penger ved å arbeide. Alle unge bør læres opp til vanemessig flid. Bibelen fordømmer ikke noen fordi de er rike, dersom de har skaffet seg rikdommen på hederlig måte. Det er den egoistiske lyst til penger til feilaktig bruk som er en rot til alt ondt. Rikdom vil vise seg å være en velsignelse dersom vi betrakter den som noe som tilhører Herren, dersom vi tar imot den med takknemlighet, og dersom vi med takknemlighet gir den tilbake til Giveren.
Men hvilken verdi har vel en uhyre rikdom dersom den blir dynget opp i kostbare boliger eller i bankaksjer? Hva veier vel disse i sammenligning med frelse for en eneste sjel som Guds Sønn døde for?
Til slike som har samlet seg skatter i de siste dager, sier Herren: «Eders rikdom er råtnet, og eders klær er blitt møllett; eders gull og sølv er rustet bort, og rusten på det skal være til vitnesbyrd mot eder og ete eders skjød som en ild.» Jak. 5, 2. 3.
Herren byr oss: «Selg det I eier, og gi almisse! Gjør eder punger som ikke eldes, en skatt som ikke forgår, i himmelen, der hvor tyvehånd ikke når, og møll ikke tærer! For hvor eders skatt er, der vil også eders hjerte være. La eders lender være ombundet og eders lys brennende, og vær I liksom folk som venter på sin Herre når han vil fare hjem fra bryllupet, forat de kan lukke opp for ham straks han kommer og banker på! Salige er de tjenere som Herren finner våkne når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal binde opp om seg og la dem sette seg til bords og gå fram og tjene dem. Og om han kommer i den annen vakt, og om han kommer i den tredje og finner det så, salige er de. Men dette skal I vite at dersom husbonden visste i hvilken time tyven kom, da ville han våke og ikke la noen bryte inn i sitt hus. Vær da også I rede! for Menneskesønnen kommer i den time I ikke tenker.» Luk. 12, 33 -- 40.