Min kjæere bror og søster! Dere har forenet dere i en livsvarig pakt. Deres oppdragelse i det ekteskapelige liv er begynt. Det første ar i ekteskapet er et erfaringenes år, et år der mann og hustru lærer hverandres karaktertrekk å kjenne, på samme måte som et barn lærer lekser på skolen. La det i dette år, det første i deres ekteskapelige liv, ikke bli noe kapitel som kan forstyrre deres fremtidige lykke.
Å oppnå en riktig forståelse av ekteskapsforholdet er en oppgave som varer hele livet. De som gifter seg, begynner i en skole hvor de aldri oppnår noen avgangseksamen her i livet.
Min bror, din hustrus tid og styrke og lykke er nå knyttet til din. Din innflytelse over henne kan bli en duft av liv til liv eller av død til død. Vær meget forsiktig så du ikke ødelegger hennes liv.
Min søster, du skal nå lære dine første praktiske lekser med hensyn til ansvaret i ekteskapet. Vær forvisset om at du med troskap lærer disse lekser dag etter dag. Gi ikke rom for misnøye eller tungsinn. Du må ikke lengte etter et liv i makelighet og uvirksomhet. Vær stadig på vakt så du ikke gir etter for selviskhet.
I deres samliv må deres hengivenhet gjøre sitt til at dere begge blir lykkelige. Hver må gjøre sitt for at den andre skal bli lykkelig. Dette er Guds vilje med dere. Men på samme tid som dere skal smeltes sammen til ett, må ingen av dere la sin individualitet gå opp i den andres. Det er Gud som eier deres individualitet. Ham skal dere spørre: Hva er riktig? Hva er galt? Hvordan kan jeg best oppfylle hensikten med at jeg er skapt? «Vet I ikke ... at I ikke hører eder selv til? for I er dyrt kjøpt. Ær da Gud i eders legeme, og i eders ånd, som hører Gud til.» 1 Kor. 6,19. 20. (eldre overs.). Deres kjærlighet til det som er menneskelig, må være underordnet deres kjærlighet til Gud. Rikdommen i deres hengivenhet skal strømme ut til ham som ga sitt liv for dere. Når sjelen lever for Gud, sender den ut sin beste og høyeste hengivenhet til ham. Går den rikeste strøm av deres kjærlighet til ham som døde for dere? Hvis det er tilfelle, vil kjærligheten til hverandre være i overensstemmelse med himmelens bestemmelse. 1902 -- «Testimonies», VII, side 45 -- 50.
Hengivenheten kan være klar som krystall og vakker i sin renhet, og likevel kan den være overflatisk fordi den ikke har vært prøvd og forsøkt. Gjør Kristus til den første og den siste og den beste i alt. Ha ham stadig for øye, så vil deres kjærlighet til ham daglig bli dypere og sterkere for hver prøvelse den blir utsatt for. Og etter hvert som deres kjærlighet til ham blir større, blir deres kjærlighet til hverandre dypere og sterkere. «Vi som med utildekket åsyn skuer Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet.» 2 Kor. 3, 18.
Nå har dere plikter å utføre som dere ikke hadde før dere trådte inn i ekteskapet. «Ikle eder da. . . inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet, langmodighet.» «Vandre i kjærlighet, liksom Kristus elsket eder.» Gi nøye akt på følgende undervisning: «I hustruer! underordne eder under eders egne menn som under Herren! for mannen er hustruens hode, liksom Kristus er menighetens hode. . . Men liksom menigheten underordner seg under Kristus, således skal også hustruene underordne seg under sine menn i alle ting. I menn! elsk eders hustruer, liksom Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den.» Kol. 3, 12; Ef. 5, 2. 22-25.
Hemmeligheten ved lykke
Ekteskapet, som er en livsvarig forening, er et symbol på samfunnet mellom Kristus og hans menighet. Den ånd Kristus åpenbarte overfor menigheten, er den ånd som mann og hustru må åpenbare overfor hverandre.
Min bror og søster, dere har begge en sterk vilje. Dere kan gjøre denne styrke til en stor velsignelse eller til en stor forbannelse for dere selv og for dem dere kommer i berøring med. Prøv ikke å tvinge hverandre til å gjøre som dere ønsker. Dette kan dere ikke gjøre på samme tid som dere bevarer kjærligheten til hverandre. Det å utøve egensindig-het ødelegger freden og lykken i hjemmet. Gjør ikke deres ekteskap til et liv i kamp. Hvis dere gjør det, kommer dere begge til å bli ulykkelige. Vær kjærlige i deres tale og milde i alt dere gjør. Dere bør begge være villige til å oppgi deres egne ønsker. Vær på vakt overfor deres ord, for de har en mektig innflytelse til godt eller til ondt. Tillat aldri at det kommer noe skarpt i deres stemme. La en kristelig vellukt få lov å trenge inn i deres samliv.
Før en mann trer inn i en så inderlig forening som ekteskapet er, bør han lære å beherske seg selv, og hvordan han skal omgås andre.
Barneoppdragelse
Når et barn blir oppdratt, hender det til tider at morens faste, modne vilje blir stilt overfor den ufornuftige, udisiplinerte viljen hos barnet.
I slike tilfelle er det nødvendig med stor visdom for morens vedkommende. Hvis hun er uklok i sin handlemåte og viser en ubøyelig tvang, kan hun gjøre barnet stor skade.
En slik krise bør man så vidt mulig unngå, for den betyr en alvorlig kamp både for mor og barn. Men er en slik krise først inntrådt, må barnet bli ledet til å bøye sin vilje under foreldrenes klokere vilje.
Moren bør ha fullkomment herredømme over seg selv og ikke foreta seg noe som kan vekke tross hos barnet. Hun må ikke gi noen høyrøstet ordre. Hun oppnår meget hvis hun kan bevare en stille, mild stemme. Hun må behandle barnet på en måte som vil dra det til Jesus. Hun må erkjenne at Gud er hennes hjelper, at kjærlighet er hennes styrke. Hvis hun er en kristen, vil hun ikke prøve på å tvinge barnet til å gi etter. Hun ber alvorlig om at fienden ikke må gå av med seieren, og når hun ber, opplever hun en fornyelse av åndelig liv. Hun ser at den samme kraften som virker i henne, også virker i barnet. Det blir mildere, mer ettergivende. Slaget er vunnet. Hennes vennlighet og hennes kloke, retdedende ord har gjort sin virkning. Det er blitt stille etter stormen, som solskinn etter regn. Og engler som har vært vitne til det som har skjedd, bryter ut i gledessanger.
U selviskhet
Disse kriser melder seg også i samlivet mellom mann og hustru. Hvis de ikke blir behersket av Guds Ånd, vil de i slike stunder gi til kjenne den samme impulsive, ufornuftige ånd som barn så ofte viser. Kampen mellom de to viljer blir som når to flintestener støter sammen.
Min bror, vær vennlig, tålmodig og overbærende. Husk på at din hustru valte deg til mann, ikke forat du skulle herske over henne, men forat du skulle være hennes hjelper. Vær aldri overlegen og bydende. Bruk ikke din sterke viljekraft til å tvinge din hustru til å gjøre som du vil. Husk på at også hun har en vilje, og at hun kanskje ønsker å få sin vilje like meget som du ønker å få din. Husk også på at du har fordelen av en mer omfattende livserfaring. Vær hensynsfull og høflig. «Den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter.» Jak. 3, 17.
Det er særlig en seier dere begge må vinne -- seieren over den ubøyelige viljen. I denne kampen kan dere bare seire ved Kristi hjelp. Dere kan kjempe hardt og lenge for å underkue selvet, men dere kommer sikkert til kort hvis dere ikke får kraft fra det høye. Ved Kristi nåde kan dere seire over selvet og egoismen. Når dere lever hans liv, øver selvoppofrelse ved hvert skritt og stadig viser en sterkere medfølelse overfor dem som trenger hjelp, kan dere vinne seier etter seier. Dag for dag kommer dere da til å lære på en bedre måte hvordan dere kan vinne over selvet og hvordan dere kan styrke de svake punktene i deres karakter. Herren Jesus vil være lys, styrke og en gledens krone for dere, fordi dere lar deres vilje bøye seg for hans vilje.
Menn og kvinner kan nå det ideal Gud stiller for dem, dersom de vil gjøre Kristus til sin hjelper. Men en uforbeholden overgivelse til Gud må da finne sted. Bevisstheten om at dere anstrenger dere for å oppnå det evige liv, vil bringe styrke og trøst. Kristus kan gi dere kraft til å seire. Ved hans hjelp kan dere helt og fullt rykke opp egoismens rot.
Kristus døde forat menneskenes liv kunne bli knyttet til hans liv i foreningen av det guddommelige og det menneskelige. Han kom til vår jord og levde et guddommelig-menneskelig liv forat menns og kvinners liv må kunne bli så harmonisk som det er Guds hensikt det skulle være. Frelseren oppfordrer dere til å fornekte dere selv og ta korset opp. Da vil ikke noe hindre dere i å utvikle hele deres vesen. Den daglige erfaring vil da åpenbare en sunn, harmonisk handling.
Lys opp veien for andre
Husk på, min kjære bror og søster, at Gud er kjærlighet og at det ved hans nåde kan være mulig for dere å gjøre hverandre lykkelige, slik som dere forpliktet dere til da dere ga hverandre ekteskapsløftet. Og i Gjenløserens kraft kan dere arbeide med visdom og styrke for å hjelpe et eller annet forvendt liv til å bli som Gud vil ha det. Hva er det som Kristus ikke kan gjøre? Han er fullkommen i visdom, i rettferdighet, i kjærlighet. Lukk dere ikke inne i dere selv, og vær ikke tilfreds med å øse all deres hengivenhet over hverandre. Grip enhver anledning til å bringe lykke til deres omgivelser ved å la andre få del i deres hengivenhet. Vennlige ord, medfølende blikk og uttrykk for påskjøn nelse ville for mangen kjempende, ensom sjel være som et beger kaldt vann til den som tørster. Et oppmuntrende ord, en vennlig handling ville gjøre meget til å lette de byrder som hviler tungt på trette skuldrer. Den sanne lykken finner vi i uegennyttig tjeneste. Hvert ord og hver handling i en slik tjeneste blir skrevet ned i himmelens bøker som om de var utført for Kristus. «Hva I har gjort imot en av disse mine minste brødre,» sier Jesus, «det har I gjort imot meg.»
Lev i solskinnet fra vår frelsers kjærlighet. Da vil deres innflytelse bli til velsignelse for verden. La Kristi ånd herske over dere. La kjærlighetens lovprisning alltid være på deres leper. Overbærenhet kjennetegner ord og handlinger hos dem som er født på ny for å leve det nye liv i kristus.
«Ingen av oss lever for seg selv.» Karakteren vil vise seg. Blikket, tonefallet, handlingene -- alle sammen øver sin innflytelse til å skape eller til å skade den hjemlige lykke. De setter preg på sinn og karakter. De vil enten inspirere eller gjøre sitt til å ødelegge tillit og kjærlighet. Disse innflytelser gjør alle enten verre eller bedre, lykkelige eller ulykkelige. Vi skylder våre familier kjennskap til Ordet ved at det blir virkeliggjort i vårt praktiske liv. Alt som det er mulig for oss å være for å kunne rense, opplyse, trøste og oppmuntre dem som er knyttet til oss ved familieforholdet, bør bli en virkelighet.
Det er mange her i verden som hungrer etter den kjærlighet og sympati som vi burde gi dem. Mange menn elsker sine hustruer, men de er for egenkjærlige til å gi dette til kjenne. De er behersket av en falsk verdighet og stolthet og viser ikke sin kjærlighet i ord og handling. Det er mange menn som aldri vet hvordan hustruens hjerte hungrer etter ord som uttrykker en påskjønnelse og hengivenhet. De legger sine kjære i graven og klager over Guds forsyn som har tatt fra dem deres livsledsagerinner, mens de -- dersom de kunne se inn i disse livsledsagerinners indre liv -- ville oppdage at deres egen handlemåte var årsaken til deres for tidlige død. Kristi religion vil få oss til å være vennlige og høflige og til ikke å holde så fast på våre meninger. Vi bør avdø fra selvet og akte andre høyere enn oss selv. -- 1875. «Testimonies», III, side 527. 528.