Som Guds utvalte folk kan vi ikke etterligne verdens vaner, formål, skikker og moter. Vi er ikke overlatt til å skulle følge verdens idealer og stole på fremgang ved hjelp av det øyet kan se. «Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.» Sak. 4, 6. Når det passer Herren, utruster han dem som følger hans vei, med kraft som setter dem i stand til å øve en sterk innflytelse til det gode. De er avhengige av Gud, og for ham må de avlegge regnskap for den måten de bruker talentene på, de talenter han har betrodd dem. De må forstå at de er Guds husholdere og at de skal søke å herliggjøre hans navn.
De som har satt sin lit til Gud, får fremgang. De mister selvet av syne i Kristus, og verdslig tiltrekning klarer ikke å lokke dem bort fra deres troskap. De vil innse at utvortes prakt ikke bringer styrke. Det er ikke det strålende og det iøynefallende som gir en riktig fremstilling av det verk vi som Guds utvalte folk skal utføre. De som er ansatt i vårt sanatoriearbeid, bør være prydet med Kristi nåde. Dette vil gi dem den største innflytelse til det gode.
Det er alvor i den måten Gud behandler oss på. Hans løfter er gitt på betingelse av at vi trofast gjør hans vilje. Derfor skal vi når vi oppretter sanatorier, gjøre ham til den første, den siste og den beste i enhver henseende.
Alle som er knyttet til Guds tjeneste, bør passe på at de ikke leder andre til selvkjærlighet og selvforherligelse fordi de selv nærer et ønske om å stille noe til skue. Gud vil ikke at noen av hans tjenere skal være opptatt med unødvendige, kostbare sysler som påfører folket tunge gjeldsbyrder og på den måten berøver dem midlene som ville kunne bringe Guds verk fordeler. Så lenge de som gjør krav på å tro sannheten for denne tid, vandrer på Herrens vei, gjør det som er rett og riktig, har de rett til å vente at Herren vil gi dem fremgang. Men når de velger å gå bort fra den smale vei, bringer de ødeleggelse over seg selv og over dem som ser hen til dem for å få hjelp. 1902 -- «Testimonies», VII, side 90 -- 94.
De som går i spissen når helseanstalter blir opprettet, må sette det rette eksempel. Selv om pengene er i sikte, bør de ikke bruke mer enn absolutt nødvendig. Herrens verk bør ledes slik at man tar hensyn til det som er nødvendig i alle deler av hans vingård. Vi er alle medlemmer av en familie, barn av en Far, og Herrens inntekter må vi bruke slik at vi tar hensyn til hans saks interesser over hele jorden. Herren ser på alle deler av feltet, og hans vingård må dyrkes som et hele.
Vi må ikke bruke alle pengene i kassen på noen få områder, men arbeide for å bygge verket opp på mange steder. Vi må føye nye distrikter til Herrens rike. Andre deler av hans vingård skal forsynes med hjelpemidler som vil kunne sette preg på virksomheten. Herren forbyr oss å bruke egoistiske planer i hans tjeneste. Han forbyr oss å godta planer som vil ta fra vår neste de hjelpemidler som kan sette ham i stand til å utføre sin del for å representere sannheten. Vi skal elske vår neste som oss selv.
Vi må også huske på at vårt arbeid må være i overensstemmelse med vår tro. Vi tror at Herren kommer snart, og skulle ikke de bygninger vi oppfører, være en fremstilling av vår tro? Skal vi legge en stor sum penger i en bygning som snart blir fortært i den store brann? Våre penger betyr sjeler, og de skal brukes til å bringe kunnskap om sannheten til slike som på grunn av synd er under Guds fordømmelsesdom. La oss derfor begrense våre ærgjerrige planer. La oss vokte oss for overdådighet eller økonomisk uforsiktighet, slik at Herrens skattkammer ikke skal bli tomt og bygningsmennene på den måten ikke ha midler til å utføre det arbeid som er bestemt.
Mange flere penger enn nødvendig er blitt brukt på våre eldre institusjoner. De som har gjort dette, har ment at denne utgiften ville sette preg på virksomheten. Men denne påstanden er ingen unnskyldning for unødvendge utgifter.
Kristelig enkelhet i byggeplaner
Gud ønsker at den ydmyke, saktmodige og stille ånd som preget vår Mester, han som er himmelens majestet og herlighetens konge, alltid skal prege våre institusjoner. Kristi første komme blir ikke gransket som det burde. Han kom for å være vårt eksempel i alle ting. Hans liv var preget av streng selvoppofrelse. Dersom vi følger hans eksempel, kommer vi aldri til å bruke våre midler på en unødvendig måte. Vi må aldri trakte etter utvortes prakt. La alt det vi viser fram, være slik at sannhetens lys kan skinne gjennom våre gode gjerninger så at Gud kan bli æret ved at vi gjør bruk av de aller beste metoder for å helbrede de syke og lindre de lidende. Det som setter preg på vårt arbeid, er ikke de midler som blir satt i store bygninger, men det er opprettholdelsen av den sanne norm for kristne prinsipper og en karakter som er preget av edel Kristus-likhet.
De feil som er blitt gjort når bygninger er blitt opprettet i svunnen tid, bør være sunne formaninger for oss i fremtiden. Vi bør legge merke til hvor andre har tatt feil, og i stedet for å gjenta deres feilgrep bør vi gjøre forbedringer. I alt vårt fremskrittsarbeid må vi ta de nødvendige økonomiske hensyn. Vi må ikke gå til unødvendige utgifter. Herren kommer snart, og våre utgifter til bygninger bør stå i harmoni med vår tro. Våre midler bør brukes til å skaffe hyggelige værelser, sunne omgivelser og helsemessig føde.
Våre meninger om hvordan vi skal bygge våre institusjoner og utstyre dem, bør dannes og formes av en sann, praktisk kunnskap om hva det betyr å vandre ydmykt med Gud. Vi må aldri få den mening at det er nødvendig å gi det utseende av rikdom. Vi bør ikke være avhengige av utseendet når det gjelder midler til fremgang. For dette er et bedrag. Ønsket om å skaffe et utseende som ikke på enhver måte er i overensstemmelse med det verk Gud har gitt oss å utføre, et ytre som bare kan holdes ved like ved bruk av store pengesummer, er en ubarmhjertig tyrann. Den er lik en kreftsvulst som stadig eter seg inn i de vitale organer.
Mennesker med sunn fornuft setter større pris på bekvemmelighet enn på stas og eleganse. Man tar feil hvis man tror at man ville få flere pasienter og på den måten kunne tjene flere penger når man opprettholder et ytre skinn. Men selv om en slik fremgangsmåte ville skaffe et større klientell, kunne vi ikke samtykke i at våre sanatorier ble utrustet i overensstemmelse med tidens overdådige krav. En kristelig innflytelse er for verdifull til å kunne ofres på den måten. Alle omgivelser på våre sanatorier, så vel innvendige som utvendige, må være i overensstemmelse med Kristi lære og være et uttrykk for vår tro. Vår virksomhet må i alle sine grener være uttrykk for en helliget dømmekraft, ikke for stas og overdådighet.
Det som vil gi vårt arbeid innflytelse og fremgang, er ikke store, kostbare bygninger, ikke flotte møbler, heller ikke bord som bugner av delikate retter. Det som gjør den troende til en duft av liv til liv og gjør det mulig for Gud å velsigne hans arbeid, er den tro som er virk som i kjærlighet og renser sjelen ved at den Hellige Ånd virker på sinn og hjerte.
Gud kan tale med sitt folk i dag og gi dem visdom til å gjøre hans vilje, på samme måte som han åpenbarte seg for sitt folk i fortiden og ga dem visdom til å bygge tabernakelet. Da denne bygningen ble oppført, ga han en fremstilling av sin makt og majestet, og hans navn skal bli æret ved de bygninger som blir oppført for ham i dag. Trofasthet, stabilitet og hensiktsmessighet må komme til syne på ethvert område.
De som har fått den oppgaven å opprette et sanatorium, skal representere sannheten ved å arbeide i Guds ånd og kjærlighet. Liksom Noah advarte verden da han bygde arken, således blir det holdt prekener ved det trofaste arbeid som blir gjort i dag for å opprette Herrens institusjoner, og noen hjerter kommer til å bli overbevist og omvende seg. Derfor bør arbeiderne være besjelet av det inderligste ønske om stadig hjelp fra Kristus, forat de institusjonene som blir opprettet, ikke skal være unyttige.
Mens bygningsarbeidet foregår, bør disse huske på at liksom Gud i Noahs og Moses' dager ga forordning angående enhver del av arken og av tabernakelet, slik legger han også i dag merke til hvordan arbeidet blir oppført ved hans anstalter. Vi bør huske på at den store Byggmester har til hensikt å lede sitt verk ved sitt ord, ved sin Ånd og ved sitt forsyn. De bør ta tid til å be ham om råd. Lyden av bønn og toner av hellig sang bør stige opp som velbehagelig røkelse. Alle bør innse sin fullstendige avhengighet av Gud. De bør huske på at de holder på å bygge en institusjon hvor det skal utføres et arbeid som har evige følger, og at de skal være Guds medarbeidere mens de utfører denne oppgaven. «Se hen til Jesus!» bør alltid være vårt motto. Og forsikringen er: «Jeg vi lære deg og vise deg den vei du skal vandre: jeg vil gi deg råd med mitt øye.» Sal. 32, 8.