«I er mine vitner, sier Herren,» «til å utrope frihet for de fangne og løslatelse for de bundne, til å utrope et nådens år fra Herren og en hevnens dag fra vår Gud.»
Vår forlagsvirksomhet ble grunnlagt på Guds anvisning og under hans særskilte tilsyn. Den var bestemt på å tjene et særskilt formål. Syvendedags adventistene er blitt utvalt av Gud som et særskilt folk, skilt fra verden. Med sannhetens store meisel har han hugget dem ut av verdens stenbrudd og brakt dem i forbindelse med ham. Han har gjort dem til sine representanter og kalt dem til å være sendebud for ham i den avsluttende frelsergjerning. Den rikeste sannhet som noen gang ble betrodd dødelige mennesker, de høytideligste og frykteligste advarsler Gud noen gang har sendt til jorden, er blitt overlatt til dem forat de skulle bringe dem videre til verden. Og i arbeidet med å fullføre dette verk skal våre forlag være blant de mest virksomme redskaper.
Disse institusjoner skal stå som vitner for Gud, som lærere til rettferdighet for folket. Fra dem skal sannhet gå ut liksom en lampe som lyser. Som et stort lys i et fyrtårn på en farlig kyst skal de stadig sende stråler av lys ut i verdens mørke for å advare menneskene om de farer som truer dem med undergang.
De skrifter som blir sendt ut fra våre trykkerier, skal berede et folk til å møte Gud. Overalt i verden skal de utføre det samme arbeid som døperen Johannes utførte for jødefolket. Ved overraskende varselsbudskaper vekket Guds profet menneskene opp fra verdslig drømmeri. Gjennom ham kalte Gud det frafalne Israel til omvendelse. Ved sin måte å fremholde sannheten på avslørte han populære villfarelser. I motsetning til samtidens falske teorier trådte sannheten i hans lære fram som en evig visshet. «Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær,» var Johannes' budskap. Matt. 3, 2. Gjennom skrifter fra våre trykkerier skal denne sannhet bringes ut i verden i dag.
Den profetien som Johannes' misjon oppfylte, gir et omriss av vår oppgave: «Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne.» Matt. 3, 3. Liksom Johannes beredte veien for Frelserens første komme, således skal vi berede veien for hans annet komme. Våre forlag skal opphøye kravene i Guds nedtrådte lov. Overfor verden skal de stå som reformatoriske institusjoner og vise at Guds lov danner grunnlaget for all varig reform. I klare, tydelige linjer skal de fremholde hvor nødvendig det er å lyde alle hans bud. De skal være drevet av Kristi kjærlighet og samarbeide med ham i å bygge opp de grunnvoller som har ligget øde fra slekt til slekt. De skal stå som murbrudds tilmurere, som dem som setter veier i stand, så folk kan bo i landet. (Es. 58, 12). Ved deres vitnesbyrd skal sabbaten etter det fjerde bud stå som et vitne, som et stadig minne om Gud, for å vekke oppmerksomhet og lede til undersøkelse som kan få menneskenes tanker vendt mot deres skaper. 1902 -- «Testimonies», VII, side 138 -- 149.
La det aldri bli glemt at disse institusjoner skal samarbeide med de himmelske utsendinger i deres tjeneste. De hører med til de redskaper som blir fremstilt ved engelen som flyr «under det høyeste av himmelen», og som har «et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, og for hver ætt og stamme og tunge og folk», og som roper «med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! for timen for hans dom er kommet». Åp. 14, 6. 7.
Fra dem skal den fryktelige fordømmelsesdommen gå ut: «Falt, falt er Babylon, den store, som har gitt alle folk å drikke av sitt horelevnets vredes-vin.» Åp. 14, 8.
De er fremstilt ved den tredje engel som «fulgte etter dem og sa med høy røst: Dersom noen tilber dyret og dets bilde og tar merket på sin panne eller i sin hånd, da skal også han drikke av Guds vredes-vin.» Åp. 14, 9. 10.
Høytidelig ansvar på våre forlag
I stor utstrekning skal også det verk som blir utført av den annen engel, som kommer ned fra himmelen med stor makt og opplyser jorden med sin herlighet, foregå ved hjelp av våre forlag.
Høytidelig er det ansvar som hviler på våre forlag. De som har ledelsen av disse institusjoner, de som redigerer tidsskriftene og skriver bøkene, de som står i lyset av Guds bestemmelse og som er kalt til å bringe advarselen ut til verden, blir av Gud holdt ansvarlige for sine medmenneskers frelse. Det budskapet som Gud ga sin profet fordum, gjelder dem så vel som ordets tjenere: «Du menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus, og når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg. Når jeg sier til den ugudelige: Du ugudelige, du skal visselig dø, og du ikke taler og advarer den ugudelige for hans ferd, da skal han, den ugudelige, dø for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av din hånd.» Esek. 33, 7. 8.
Aldri har vi kunnet bruke dette skriftstedet med større styrke enn i dag. Mer og mer ringeakter verden Guds krav. Menneskene er blitt frekke i overtredelse. Ondskapen blant verdens beboere har nesten fylt deres ugudelighets mål. Vår jord er nesten kommet til det punkt da Gud vil tillate ødeleggeren å gjøre med den etter sin vilje. Den siste akt i dramaet består i at menneskelover blir innført i stedet for Guds lov, søndagen blir opphøyet utelukkende på menneskelig autoritet i stedet for den bibelske sabbat. Når denne innførelsen blir verdensomfattende, vil Gud åpenbare seg. Han vil reise seg i sin majestet for å forferde jorden. Han vil gå ut fra sitt sted for å straffe verdens beboere for deres brøde, og jorden bringer sitt blod til skue og skal ikke mer skjule sine drepte.
Den store striden som Satan skapte i himmelen, kommer snart, meget snart til å bli avgjort for evig. Snart vil alle jordens beboere ha tatt standpunkt enten for eller imot himmelens regjering. Nå som aldri før øver Satan sin forføreriske makt for å villede og ødelegge enhver sjel som ikke er på vakt. Vi er kalt til å vekke menneskene opp til å berede seg for de store begivenheter som venter dem. Vi må advare dem som står på selve randen til ødeleggelsen. Guds folk skal med all makt kjempe mot Satans løgn og bryte ned hans festninger. For ethvert menneske i hele den vide verden som vil gi akt på det, skal vi fremstille på en klar måte de prinsipper som står på spill i den store strid -- prinsipper som sjelens evige skjebne avhenger av. Til menneskene fjern og nær skal vi stille det spørsmålet: «Følger dere den store opprører i ulydighet mot Guds lov, eller følger dere Guds Sønn som erklærte: «Jeg har holdt min Faders bud»?
Dette er den oppgave som ligger foran oss. Det var i den hensikt våre forlag ble opprettet. Det er dette arbeid Gud venter de skal utføre.
En åpenbaring av kristelige prinsipper
Vi skal ikke bare forkynne teorien om sannheten, men gi et praktisk eksempel av den i liv og karakter. Våre forlagsinstitusjoner skal stå for verden som en legemliggjøring av kristelige prinsipper. Hvis Guds hensikt med disse institusjoner blir oppfylt, står Kristus selv i spissen for arbeiderstaben. Hellige engler har overoppsyn med arbeidet i enhver avdeling. Og alt som blir utført på ethvert område, skal bære preg av himmelen for å kunne vise fram ypperligheten i Guds karakter.
Gud har bestemt at hans verk skal stilles fram for verden i klare, hellige trekk. Han ønsker at hans folk i sitt liv skal åpenbare kristendommens fortrin fremfor verdslighet. Ved hans nåde er alt blitt gjort forat vi i alle våre forretningshandlinger skal kunne demonstrere de himmelske prinsippers overlegenhet overfor verdens prinsipper. Vi skal vise at vi arbeider på et høyere plan enn verden gjør. I alle ting må vi åpenbare en ren karakter. Vi skal vise at når noen tar imot sannheten og lever etter den, gjør den dem til Guds sønner og døtre, barn av den himmelske konge, og at de som sådanne er ærlige i handel, trofaste, sannferdige og oppriktige i de små så vel som i de store hendinger i livet.
I alt vårt arbeid, selv på mekaniske områder, ønsker Gud at fullkommenheten i hans karakter skal komme til syne. Den nøyaktighet, dyktighet, takt, visdom og fullkommenhet som han krevde da det jordiske tabernakel ble oppført, vil han skal føres inn i alt som blir gjort i hans tjeneste. Enhver handling som hans tjenere tar på seg, skal være likså ren og kostelig i hans øyne som det gullet og den røkelsen og myrraen vismennene fra Østen i oppriktig ufordervet tro brakte med til den nyfødte Frelser.
I forretningslivet skal Kristi etterfølgere være lysbærere i verden. Gud oppfordrer dem ikke til å anstrenge seg for å lyse. Han godkjenner ikke noe selvtilfreds forsøk på å utfolde en overlegen godhet. Han ønsker at deres sjeler skal være gjennomtrengt av himmelens prinsipper, og når de da kommer i berøring med verden, vil de åpenbare det lyset som er i dem. Deres ærlighet, oppriktighet og urokkelige troskap i enhver handling i livet blir da et middel til å spre lyset.
Guds rike kommer ikke med utvortes prakt. Det kommer gjennom den milde inspirasjonen i hans Ord, ved hans Ånds innvortes påvirkning, sjelens samfunn med ham som er dens liv. Den største tilkjennegivelsen av dets kraft viser seg i at menneskenaturen blir ført fram til Kristi karakters fullkommenhet.
Et skinn av rikdom eller stilling, kostbare bygninger eller dyrt utstyr er ikke av vesentlig betydning for fremgang innenfor Guds verk. Det samme er tilfellet med bedrifter som blir rost av mennesker og fostrer forfengelighet. Hvor imponerende det enn måtte være å betrakte den verdslige utfoldelse, har den likevel ingen verdi hos Gud.
Mens det er vår plikt å strebe etter fullkommenhet i det som er synlig, bør vi alltid huske på at dette ikke må betraktes som det høyeste mål. Det må være underordnet høyere interesser. Fremfor det som er synlig og forgjengelig, verdsetter Gud det usynlige og evige. Det første har bare verdi fordi det er et uttrykk for det siste. De mest utsøkte frembringelser på kunstens område har i seg selv ingen skjønnhet som kan sammenlignes med den karakterens skjønnhet som er en frukt av den Hellige Ånds virkning på sjelen.
Da Gud ga sin Sønn til verden, utstyrte han menneskene med uforgjengelige rikdommer. I sammenligning med disse rikdommene er menneskenes opphopte skatter siden verdens begynnelse bare tomhet. Kristus kom til jorden og sto overfor menneskenes barn med hele summen av kjærlighet som var oppsamlet gjennom evigheten. Det er denne skatt vi ved vår forbindelse med ham skal ta imot, åpenbare og bringe andre.
Det preg våre institusjoner setter på Guds verk, vil stå i nøye forhold til den gudhengivne helligelse arbeiderne viser ved å åpenbare Kristi nådes kraft til å forvandle livet. Vi skal være særmerket fremfor verden fordi Gud har satt sitt segl på oss og åpenbarer sin egen kjærlige karak-ter i oss. Vår gjenløser dekker oss med sin rettferdighet.
Når Gud velger menn og kvinner til sin tjeneste, spør han ikke om de eier lærdom eller veltalenhet eller verdslig rikdom. Han spør: «Vandrer de i slik ydmykhet at jeg kan lære dem min vei? Kan jeg legge mine ord på deres leper? Vil de representere meg?»
Gud kan bruke enhver nettopp i den utstrekning han kan gi sin Ånd i sjelens tempel. Det arbeid han vil godkjenne, er det arbeid som gjenstråler hans bilde. Hans etterfølgere skal som fullmaktsbevis overfor verden bære et uutslettelig preg av hans udødelige prinsipper.
Redskaper i misjonens tjeneste
Våre forlag er Guds utpekte sentrer, og gjennom dem skal det utføres et verk som vi ennå ikke fatter rekkevidden av. Det finnes områder for arbeid og innflytelse som de ennå nesten ikke har berørt, og der Gud søker deres samarbeid.
Etter hvert som sannhetens budskap trenger fram til nye felter, er det Guds hensikt at arbeidet med nye sentrer stadig skal holdes gående. Overalt i verden skal hans folk reise opp minnesmerker om hans sabbat, som er tegnet mellom ham og dem på at han er den som helliger dem. På forskjellige steder i misjonslandene må det opprettes forlagshus. Å sette preg på virksomheten, å være midtpunkt for arbeid og innflytelse, å vekke folkets oppmerksomhet, å utvikle evner og talenter blant de troende, å knytte sammen de nye menigheter og å støtte arbeiderne i deres anstrengelser ved å gi dem muligheter for lettere forbindelse med menighetene og for at budskapet hurtigere skal kunne utbres -- alle disse og mange andre hensyn taler for hvor viktig det er å opprette forlagssentrer på misjonsmarkene.
De institusjoner som allerede er opprettet, har den forrett, ja plikt, til å ta del i denne virksomheten. Disse institusjonene ble grunnlagt ved selvoppofrelse. De er bygd opp ved hjelp av selvfornektelsesgaver fra Guds folk og ved en uegennyttig innsats av hans tjenere. Det er Guds hensikt at de skal vise den samme selvoppofrelsens ånd og utføre det samme arbeid for å hjelpe til med å opprette nye sentrer på andre felter.
For institusjoner så vel som for det enkelte menneske gjelder den samme lov: de må ikke bli opptatt av seg selv. Når en institusjon blir opprettet og vokser i styrke og innflytelse, må den ikke til stadighet fortsette å sikre seg større hjelpemidler til egen fordel. For en anstalt som for det enkelte individ gjelder det at vi tar imot for å gi til andre. Gud gir forat vi må kunne gi. Så snart en institusjon har fått godt fotfeste, bør den søke å hjelpe andre Guds redskaper som er i større trang.
Dette er i overensstemmelse med prinsippene både i loven og i evangeliet -- de prinsipper vi finner eksempler på i Kristi liv. Det største bevis på oppriktigheten i den lydighet mot Guds lov og i den troskap mot vår Gjenløser som vi bekjenner oss til, er uselvisk, selvoppofrende kjærlighet til våre medmennesker.
Det er til evangeliets ære at det er grunnlagt på det prinsipp at det guddommelige bilde skal gjenopprettes i den falne slekt ved en stadig åpenbaring av godgjørenhet. Gud vil ære dette prinsipp overalt hvor det blir åpenbart.
De som følger Kristi eksempel på selvfornektelse for sannhetens skyld, gjør et sterkt inntrykk på verden. Deres eksempel overbeviser og smitter. Menneskene ser at blant dem som bekjenner seg til å være Guds folk, finnes den tro som er virksom i kjærlighet og renser sjelen fra egenkjærlighet. I livet hos dem som lyder Guds bud, ser verdslige mennesker overbevisende vitnesbyrd om at Guds lov er en lov om kjærlighet til Gud og mennesker.
Guds verk skal alltid være et tegn på hans godgjørenhet, og nettopp i den grad dette tegn blir synlig i virksomheten i våre institusjoner, vil det vinne folkets tillit og bringe inn hjelpemidler til fremme for hans rike. I de deler av hans verk der egoistiske interesser blir praktisert, vil Herren trekke sin velsignelse tilbake. Men han vil gi sitt folk alt det gode overalt i verden hvis de vil bruke det til høynelse for menneskeheten. Erfaringen fra apostlenes dager vil bli vår når vi på en helhjertet måte tar imot Guds godgjørenhetsprinsipp -- i alle ting samtykker i å følge hans hellige Ånds ledelse.
Skoler for arbeidere
Våre institusjoner bør i høyeste grad være redskaper i misjonens tjeneste, og virkelig misjonsarbeid begynner alltid med dem som er nærmest. I enhver institusjon er det misjonsarbeid å utføre. Fra den øverste leder til den laveste arbeider bør alle føle et ansvar for de uomvendte omkring dem. De bør gjøre alvorlige anstrengelser for å lede dem til Kristus. Som en følge av en slik anstrengelse vil mange bli vunnet og utføre sant og trofast arbeid for Gud.
Når våre forlag tar på seg en byrde for misjonsmarkene, kommer de til å innse hvor nødvendig det er at arbeiderne får en mer omfattende og grundig utdannelse. De vil forstå verdien av de hjelpemidler de har til dette arbeid, og de vil innse hvor nødvendig det er å gjøre arbeiderne dyktige til ikke bare å bygge opp virksomheten innenfor sine egne grenser, men til å yte nyttig hjelp til institusjoner på nye felter.
Det er Guds plan at våre forlag skal være fremgangsrike skoler som kan utdanne arbeidere både på det forretningsmessige og på det åndelige område. Ledere og arbeidere bør alltid huske på at Gud krever fullkommenhet i alt i forbindelse med hans tjeneste. La alle som kommer til våre institusjoner for å bli undervist, forstå dette. La alle få anledning til å skaffe seg størst mulig dyktighet. La dem få kjennskap til de forskjellige arbeidsgrener, slik at de, dersom de blir kalt til andre misjonsmarker, kan ha sikret seg en allsidig opplæring og på den måten være i stand til å påta seg forskjellige slags ansvar.
Læregutter bør bli oppøvd på en slik måte at de, når de har tilbrakt den nødvendige tid i institusjonen, kan dra ut, forberedt på en forstandig måte til å ta fatt på forskjellig slags boktrykkerarbeid og på den måten hjelpe fram Guds sak ved på beste måte å utnytte sine krefter. Slik kan de bli i stand til å gi andre av den kunnskap de selv har tatt imot.
Hos alle arbeidere bør man innprente det faktum at de ikke bare skal utdannes i det forretningsmessige, men at de må bli gjort dyktige til å bære åndelige ansvar. Innprent hos enhver arbeider hvor viktig det er å ha en personlig forbindelse med Kristus, en personlig erfaring av hans kraft til å frelse. Undervis arbeiderne på samme måte som de unge ble opplært i profetskolene. La deres sinn bli dannet av Gud gjennom hans utvalte redskaper. Alle bør ta imot bibelundervisning og bli rotfestet og grunnfestet i sannhetens prinsipper, forat de må kunne bevare Herrens vei og gjøre rett og rettferdighet.
Enhver anstrengelse bør bli gjort for å vekke og oppmuntre misjonsånden. La arbeiderne forstå hvilket opphøyet privilegium som blir tilbudt dem i dette avsluttende frelsesverk, at Gud vil bruke dem som sin hjelpende hånd. La enhver lære å arbeide for andre ved på en praktisk måte å virke for sjeler nettopp på det sted hvor han er. Lær dem å se hen til Guds Ord for å få undervisning om enhver gren av misjonsarbeidet. Når så Herrens ord kommer til dem, vil det gi dem tanker i deres sinn om hvordan de skal arbeide på virkefeltene slik at de kan bringe Gud de beste frukter fra alle deler av hans vingård.
Guds hensikt oppfylt
Ved fylden av sin kraft ønsker Kristus å styrke sitt folk på en slik måte at hele verden ved dem skal være omsluttet av en nådens atmosfære. Når hans folk overgir seg til Gud av hele sitt hjerte, vil denne hensikt bli oppfylt. Herrens ord til dem som er knyttet til hans institusjoner, er: «Rens eder, I som bærer Herrens kar!» Es. 52, 11. I alle våre institusjoner bør egoisme vike plassen for uegennyttig kjærlighet og arbeid for sjeler nær og fjern. Da vil den hellige oljen strømme fra de to oljegrenene inn i de to gullrørene og bli ledet ned i de to karene som er beredt til å ta imot dem. Da vil Kristi arbeidere i sannhet bli en fremstilling av sannhetene i hans Ord.
Guds kjærlighet og frykt, forståelsen av hans godhet og hellighet vil strømme gjennom enhver institusjon. En atmosfære av kjærlighet og fred vil trenge inn i hver eneste avdeling. Hvert ord som blir talt, hver handling som blir utført, vil øve en innflytelse som er i overensstemmelse med himmelens innflytelse. Kristus vil bo i menneskelighet, og menneskeligheten vil bo i Kristus. Ikke dødelige menneskers karakter, men den evige Guds karakter vil da vise seg i alt arbeid. Den guddommelige innflytelse som hellige engler deler ut, kommer til å gjøre inntrykk på sinnene hos dem som kommer i berøring med arbeiderne. Og den innflytelsen som går ut fra disse arbeiderne, blir som en liflig vellukt.
Når arbeidere som har fått en slik utdannelse, blir kalt til å begynne på nye felter, kan de dra ut som Frelserens representanter, i stand til å gjøre nytte i hans tjeneste, til ved forskrift og eksempel å gi andre kunnskap om sannheten for denne tid. Det gode karakterens mønster som guddommelig kraft har utarbeidet, vil bli opplyst av herlighetens stråler fra himmelen og vise seg for verden som et vitne som peker opp mot den levende Guds trone.
Da vil verket gå fram stødig og med fordoblet styrke. Arbeiderne innenfor enhver gren får en fornyet dyktighet. Skrifter som går ut som Guds sendebud, vil være påtrykt den Eviges segl. Stråler av lys fra helligdommen i det høye vil ledsage de dyrebare sannheter de bringer ut. Som aldri før får de kraft til å vekke sjeler til overbevisning om synd, til å skape hunger og tørst etter rettferdighet, og til å frembringe en levende iver etter de ting som aldri forgår. Menneskene kommer til å få kunnskap om den soning for misgjerning og om den evige rettferdighet som Messias har gjort mulig ved sitt offer. Mange vil bli ledet til å få del i Guds barns herlige frihet og vil stå sammen med Guds folk for å by vår Herre og Frelser velkommen når han snart blir åpenbart med kraft og megen herlighet