Vi har ingen rett til å overanstrenge hvérken de åndelige eller de legemlige krefter, slik at vi lett blir opphisset og kommer til å uttale oss på en måte som er til vanære for Gud. Herren ønsker at vi alltid skal være rolige og overbærende. Hvordan andre enn måtte oppføre seg, må vi representere Kristus og gjøre alt slik som han ville gjøre det under lignende forhold.
Den som har en betrodd stilling, må ta avgjørelser som kan ha meget viktige følger. Han må ofte tenke hurtig, og dette kan bare de som øver en streng avholdenhet, gjøre på en heldig måte. Sinnet blir styrket når de fysiske og åndelige krefter får den rette behandling. Hvis anstren-gelsen ikke er for stor, får sinnet ny styrke ved hver øvelse.
Ingen uten en helhjertet kristen kan være en virkelig gentleman.
Hvis man unnlater å rette seg etter Guds krav i enhver enkelthet, betyr det avgjort nederlag og tap for overtrederen. Når man lar være å følge Herrens vei, berøver man sin skaper den tjenesten som tilkommer ham. Dette virker tilbake på vedkommende selv. Han går glipp av den nåde, den kraft og den karakterstyrke som enhver har forretten til å kunne ta imot når han overgir alt til Gud. I et liv skilt fra Kristus er han utsatt for fristelse. Han gjør feil i sitt arbeid for Mesteren. Når han ikke trofast holder fast ved prinsipper når det gjelder småting, forsømmer han å gjøre Guds vilje i de større ting. Han lever etter de prinsippene han selv har vendt seg til.
Gud kan ikke forene seg med slike som lever for å behage seg selv og stille seg selv først. De som gjør dette, kommer i det lange løp til å bli de siste av alle. Den synden som er mest håpløs og ulegelig, er meningsstolthet, selvbedrag. Den står i veien for all vekst. Når en mann har karakterfeil og likevel ikke innser dette, når han er så gjennomtrengt av selvgodhet at han ikke kan se sine feil, hvordan skal han da kunne bli renset? «De friske trenger ikke til lege, men de som har ondt.» Matt. 9, 12. Hvordan kan en mann forbedre seg når han mener at hans veier er fullkomne? 1902 -- «Testimonies», VII, side 199 -- 202.
Når en som mener seg å være ledet og undervist av Gud, forlater veien på grunn av selvtillit, vil mange følge hans eksempel. Hans feiltrin kan lede til at tusener blir ført på villspor.
Nødvendigheten av å bære frukt
Legg merke til lignelsen om fikentreet: «En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette etter frukt på det, og fant ingen. Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nå kommet og har lett etter frukt på dette fikentre og har ikke funnet noen; hugg det ned! Hvorfor skal det også oppta jorden til ingen nytte? Men han svarte ham: Herre! la det ennå stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på, om det kanskje kunne bære til neste år! Hvis ikke, da kan du hugge det ned.» Luk. 13, 6 -- 9.
«Hvis ikke.» I disse ordene er det en lærdom for alle som har forbindelse med Guds verk. Det treet som ikke bar frukt, fikk en prøvetid. På samme måte bærer Gud lenge over med sitt folk. Men om dem som har hatt store fortrin og som innehar høye og hellige tillitsverv, men ikke bærer frukt, sier han: «Hugg det ned! Hvorfor skal det også oppta jorden til ingen nytte? »
De som er knyttet til Herrens særskilte redskaper, bør huske på at han vil søke etter frukt fra sin vingård. De rentene han krever, skal være i forhold til de velsignelser som blir gitt. Himmelens engler har besøkt og gjort tjeneste på ethvert sted der Guds institusjoner er opprettet. Utroskap i disse institusjoner er en større synd enn den ville være på et annet sted, fordi den har en større innflytelse enn den ville ha andre steder. Utroskap, urettferdighet, uærlighet, og det at man ser gjennom fingrer med slikt som ikke er rett, formørker det lyset som Gud har til hensikt å la skinne fra hans redskaper.
Verden er på vakt, rede til skarpt og strengt å kritisere din tale, din oppførsel og dine forretningsanliggender. Enhver som utfører et eller annet i Guds verk, blir lagt merke til og veid på den menneskelige innsikts vektskål. Alle som du kommer i berøring med, tar stadig imot inntrykk som enten er gunstige eller ugunstige for Bibelens religion.
Verden er på vakt for å se hvilken frukt de bekjennende kristne bærer. Den har rett til å vente selvforsagelse og selvoppofrelse av dem som gir seg ut for å tro på en opphøyet sannhet.
Det har vært og det vil fortsatt være noen blant våre arbeidere som ikke føler noe behov for Jesus for hvert skritt. De mener at de ikke kan ta tid til å be og overvære religiøse møter. De har så meget å gjøre at de ikke får tid til å bevare sine egne sjeler i Guds kjærlighet. Når dette er tilfellet, er Satan til stede for å skape forfengelige idéer.
Arbeidere som ikke er flittige og trofaste, gjør uberegnelig skade. De setter et eksempel for andre. I enhver institusjon er det noen som yter helhjertet, glad tjeneste. Skal institusjonen bli stående uten noe oppriktig eksempel på kristelig troskap? Når menn som gjør krav på å være Kristi representanter, gir til kjenne at de er uomvendt, at de i sin karakter er dårlige, egoistiske og urene, bør de bli skilt fra virksomheten.
Arbeiderne trenger til å innse helligheten i det tillitsverv Herren har æret dem med. Impulsive motiver og rykkvise handlinger må legges til side. De som ikke kan skjelne mellom det hellige og det alminnelige, er ikke pålitelige husholdere i høye ansvar. Når de blir fristet, vil de forråde sine tillitsverv. De som ikke har lært å sette pris på de forrettigheter og anledninger de har fått ved å være forbundet med Guds verk, vil ikke kunne bestå når fienden kommer med sine besnærende fristelser. De lar seg lett villede av egoistiske, ærgjerrige planer. Når lyset er blitt fremholdt for dem, og de fremdeles ikke kan skjelne mellom rett og urett, vil karakteren av arbeidet bli renere og mer opphøyet jo før de blir fjernet fra institusjonen.
Ingen bør fortsette i noen av Herrens institusjoner dersom de i en krise viser mangel på forståelse av at hans redskaper er hellige. Hvis arbeiderne ikke har noen smak for sannheten, hvis deres forbindelse med institusjonen ikke gjør dem bedre og ikke bringer dem noen kjærlighet til sannheten, så la dem bli skilt fra virksomheten etterat de har vært prøvd tilstrekkelig lenge. Deres vantro og deres mangel på kristendom øver nemlig en innflytelse på andre. Onde engler vil arbeide gjennom dem for å villede læregutter som blir ansatt. Som læregutter bør dere ta inn lovende unge mennesker som elsker Gud. Men dersom dere stiller dem sammen med andre som ikke har kjærlighet til Gud, er de stadig i fare på grunn av den ukristelige innflytelsen. De halvhjertede og verdslige, de som har en hang til sladder og som fester seg ved andres feil mens de er likegyldige med sine egne, bør bli skilt fra virksomheten.