De som er med på styremøter, bør huske på at de møter sammen med Gud som har gitt dem deres oppgave. De bør komme sammen med ærefrykt og helligede hjerter. De er samlet for å behandle viktige saker i forbindelse med Herrens verk. Deres handlinger skal i enhver enkelthet vise at de ønsker å forstå hans vilje angående planer som skal legges for fremme av hans verk. Ikke et øyeblikk bør kastes bort med uvesentlig samtale, for Herrens gjerning bør foregå på en forretningsmessig fullkommen måte. Hvis et medlem av et styre er likegyldig og uærbødig, så bør han bli minnet om at han er til stede i nærvær av et vitne som veier alle handlinger.
Jeg er blitt undervist om at styremøtene ikke alltid er til velbehag for Gud. Noen er kommet til disse møtene med en kald, hard, kritisk og ukjærlig ånd. Slike kan gjøre stor skade, for den onde er til stede hos dem og holder dem på den feilaktige siden. Deres ufølsomhet overfor saker som er til behandling, fører ikke sjelden forvikling med seg og forhaler beslutninger som man skulle ta. Guds tjenere, som trenger sinnsro og søvn, har følt seg i høy grad plaget og trykket av disse forhold. I håp om å komme til en avgjørelse har de fortsatt sine møter til langt utpå natten. Men livet er for dyrebart til å bli satt i fare på den måten. La Herren bære byrden. Vent til han ordner vanskelighetene. La den trette hjernen få litt hvile. Unødvendige arbeidstimer virker ødeleggende på de fysiske, de åndelige og de moralske krefter. Hvis hjernen fikk passende tider til hvile, ville tankene være klare og skarpe, og arbeidet ville bli påskyndet.
Forholdet mellom mat og styremøter
Før våre brødre samles til rådseller styremøter, burde hver enkelt fremstille seg for Gud og omhyggelig ransake sitt hjerte og prøve sine motiver. Be om at Herren må åpenbare selvet for deg slik at du ikke på en uklok måte kritiserer eller fordømmer forslag som blir lagt fram.
Ved veldekte bord spiser folk ofte meget mer enn de med letthet kan fordøye. Den overlessede maven kan ikke utføre sitt arbeid som den skulle. Følgen blir en ubehagelig følelse av tretthet i hjernen, og tankene arbeider ikke hurtig. Uriktige sammensetninger av fødemidler skaper forstyrrelse. Det oppstår gjæring, blodet blir forurenset, og hjernen blir uklar. 1902 -- «Testimonies», VII, side 256 -- 259.
Den vanen å forspise seg eller å spise for mange slags retter til ett og samme måltid, er ofte årsak til dårlig fordøyelse. De fintfølende fordøyelsesorganene blir på den måten påført alvorlig skade. Forgjeves legger maven ned protest og henstiller til hjernen å tenke fra årsak til virkning. Den overdrevne mengden som blir spist, eller den uriktige sammensetningen øver sin skadelige virkning. Forgjeves kommer forutgående ubehagelige følelser med en advarsel. Følgen blir lidelse. Sykdom kommer i stedet for helse.
Noen vil kanskje spørre: Hva har dette med styremøter å gjøre? Ganske meget. Virkningene av feilaktig spisning gjør seg gjeldende i rådsog styremøter. Mavens tilstand har innvirkning på hjernen. En sykelig mave volder forstyrrelse og usikkerhet i sinnstilstanden. En sykelig mave forårsaker sykelighet i hjernen og leder ofte et menneske til hårdnakket å holde fast ved uriktige meninger. Den påtatte visdom hos en slik er dårskap hos Gud.
Jeg fremholder dette som årsaken til forholdene i mange rådsog styremøter, der spørsmål som krevde omhyggelig gransking, bare er blitt gjenstand for liten overveielse, og avgjørelser av den største betydning er blitt tatt på en hurtig måte. Når det burde ha rådet enstemmig mening i bekreftende retning, har avgjort negative oppfatninger ofte ført til en fullstendig endring i den atmosfæren som preget et møte. Slike følger er blitt fremstilt for meg om og om igjen.
Jeg legger disse tingene fram nå, fordi det er blitt pålagt meg å si til mine brødre i predikevirksomheten: Ved at dere er umåteholdne i spørsmålet om mat, blir dere uskikket til klart å se forskjellen mellom hellig og alminnelig ild. Og ved denne mangel på måtehold åpenbarer dere dessuten den ringeakt dere har for de advarsler Herren har gitt dere. Hans ord til dere er: «Hvem blant eder frykter Herren og hører på hans tjeners røst? Når han vandrer i mørke, og intet lys skinner for ham, skal han sette sin lit til Herrens navn og stole på sin Gud! Se, alle I som tenner ild, som væpner eder med brannpiler, gå selv inn i luen av eders ild og blant de brannpiler I har tent! Fra min hånd skal dette times eder; i pine skal I komme til å ligge.» Es. 50, 10. 11.
Skal vi ikke dra nær til Herren så han kan frelse oss fra alt umåtehold i mat og drikke, fra all vanhellig, begjærlig lidenskap, all ugudelighet? Skal vi ikke ydmyke oss for Gud og legge vekk alt som ødelegger kjødet og ånden, slik at vi i hans frykt kan fullkomme en hellig karakter?
Omhyggelig overveielse under bønn
Enhver som har plass i rådseller styremøter, bør skrive disse ordene i sitt hjerte: Jeg arbeider med tiden og evigheten for øye, og jeg er ansvarlig hos Gud for de motiver som driver meg til handling. La dette være hans motto. La Salmistens bønn være hans bønn: «Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lepers dør! Bøy ikke mitt hjerte til noe ondt.» Sal. 141, 3. 4.
Når man rådslår sammen om verkets fremme, bør ikke noen enkelt mann være en herskende makt, en stemme for alle. Metoder og planer som blir foreslått, bør omhyggelig behandles slik at brødrene må kunne veie sine relative fordeler og avgjøre hvilke man bør følge. Når vi overveier arbeidsfelter der plikten synes å kalle oss, er det godt å ta i betraktning de vanskeligheter som man kan komme til å møte på disse arbeidsmarker.
Så vidt mulig bør styrene gi folket forståelse av planene slik at menighetens dømmekraft må kunne være til støtte for deres planlegginger. Mange av menighetsmedlemmene har stor klokskap og andre ypperlige åndsegenskaper. Deres interesse for fremme av saken bør vekkes opp. Mange vil kanskje kunne bli ledet til å få dypere innsikt i Guds verk og til å søke visdom fra det høye til å utvide Kristi rike ved å frelse sjeler som omkommer av mangel på livets ord. Menn og kvinner med et edelt sinn vil også heretter bli føyet til dem som disse ordene blir sagt om: «I har ikke utvalt meg, men jeg har utvalt eder, ... til å gå ut og bære frukt.» Joh. 15, 16.
Dere bør ta Herren med dere til hvert av deres rådslagningsmøter. Hvis dere merker at han er nær i deres forsamlinger, vil enhver handling foregå samvittighetsfullt og under bønn. Ethvert prinsippløst motiv vil bli undertrykt, og oppriktighet vil kjennetegne alle deres handlinger i små så vel som i store saker. Søk først Gud om råd, for det er nødvendig forat dere skal kunne rådslå sammen på rette måte.
Dere trenger til å våke for at livets travle aktivitet ikke skal få dere til å forsømme bønn når dere mest trenger til den styrken som bønnen kan gi. Gudsfrykt står i fare for å bli fortrengt fra sjelen på grunn av overdreven hengivenhet til arbeid. Å berøve sjelen for den styrke og den himmelske visdommen som venter på deres krav, er et stort onde. Dere behøver det lyset som Gud alene kan gi. Ingen er skikket til å utføre sitt arbeid dersom han ikke har denne visdom. -- 1889 -- «Testimonies», V, side 560.