Gud krever ikke av oss at vi i vår egen styrke skal utføre det arbeid som ligger foran oss. Han har sørget for guddommelig hjelp i alle kritiske stunder der våre menneskelige hjelpemidler ikke strekker til. Han gir den Hellige Ånd til hjelp i enhver vanskelighet, for å styrke vårt håp og vår forvissning, og for å opplyse vårt sinn og rense våre hjerter.
Kort før Frelseren ble korsfestet, sa han til disiplene: «Jeg vil ikke etterlate eder farløse.»
«Jeg vil be Faderen, og han skal gi eder en annen talsmann, forat han kan være hos eder evindelig.»
«Når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten; for han skal ikke tale av seg selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne eder.» «Han skal lære eder alle dng, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder.» Joh. 14, 18. 16; 16, 13; 14, 26. Kristus har gjort alt i stand forat hans menighet skal bli en forvandlet forsamling opplyst av himmelens lys og eie Immanuels herlighet. Det er hans hensikt at enhver kristen skal være omgitt av en åndelig atmosfære med lys og fred. Det er ingen grense for hva man kan gjøre når man setter selvet til side, gir plass for den Hellige Ånds virkning i sitt hjerte og lever et liv som helt og fullt er helliget til Gud.
Hva ble følgen av at Ånden ble utgytt på pinsefestens dag? Det glade budskapet om en oppstanden frelser ble brakt ut til de fjerneste deler av den bebodde verden. Disiplenes hjerter var fylt til overflod med en menneskekjærlighet så full, så dyp og så vidtfavnende at den drev dem til å dra ut til jordens ender og vitne: «Det være langt fra meg å rose meg uten av vår Herre Jesu Kristi kors.» Gal. 6, 14. Når de forkynte sannheten, slik den er i Jesus, ga hjertet etter for budskapets kraft. Menigheten så hvordan omvendte strømmet til fra alle kanter. Frafalne kom tilbake. Syndere forente seg med kristne for å søke etter den kostelige perlen. De som hadde vært de bitreste motstandere av evangeliet, ble nå dets forkjempere. Profetien ble oppfylt: Den skrøpelige skal bli «som Davids hus» og Davids hus «som Herrens engel». Enhver kristen så i sin bror det guddommelige bilde på kjærlighet og velvilje. En interesse var rådende, ett emne for etterligning oppslukte alle andre. Den eneste higen de troende hadde, var å åpenbare Kristi karakters lignelse og å arbeide for å utbre hans rike. 1904 -- «Testimonies», VIII, side 19 -- 23.
«Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om den Herre Jesu oppstandelse, og det var stor nåde over dem alle.» Ap. gj. 4, 33. Under deres arbeid ble menigheten forøkt med utvalte menn. Etterat disse hadde tatt imot ordet, helliget de sitt liv til den oppgaven å bringe andre det håp som hadde fylt deres hjerter med fred og glede. Hundrevis av menn forkynte budskapet: «Guds rike er kommet nær!» Ikke noe kunne holde dem tilbake eller skremme dem med trusler. Herren talte gjennom dem, og overalt hvor de kom, ble de syke helbredet, og evangeliet ble forkynt for de fattige.
Så mektig kan Gud virke når mennesker lar seg beherske av hans Ånd.
Løftet om Ånden tilhører oss i dag like sikkert som det tilhørte disiplene i begynnelsen. Gud vil i dag utruste menn og kvinner med kraft fra det høye på samme måte som han utrustet dem som hørte frelsens ord på pinsedagen. Nettopp i denne time er hans Ånd og hans nåde tilgjengelig for alle som trenger den og vil ta ham på hans ord.
Først og fremst fullkommen enighet
Legg merke til at Ånden først ble utgytt etterat disiplene var blitt fullstendig enige og ikke lenger traktet etter den høyeste stillingen. De var endrektig samlet. Alle uoverensstemmelser var lagt til side, og det vitnesbyrdet de avla etterat Ånden ble gitt, er endrektig. Merk ordene: «Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel.» Ap. gj. 4, 32. Ånden fra ham som døde forat syndere kunne leve, gjennomsyret hele de troendes forsamling.
Disiplene ba ikke om en velsignelse for seg selv. Byrden for sjeler hvilte på dem. Evangeliet skulle bringes ut til jordens ende, og de gjorde krav på den utrustning med kraft som Kristus hadde lovt. Da ble den Hellige Ånd utgytt, og tusener ble omvendt på en dag.
Slik kan det bli nå. De troende må legge vekk all splid og overgi seg til Gud for å frelse de fortapte. Hvis de ber i tro om velsignelsen som er lovt, så vil den komme. Utgytelsen av Ånden i aposdenes dager var «tidligregnet», og følgen av dette var herlig. Men senregnet vil bli enda rikeligere. Hvordan lyder løftet til dem som lever i disse siste dager? «Vend tilbake til festningen, I fanger som har håp! Også i dag forkynner jeg at jeg vil gi eder dobbelt igjen.» «Be Herren om regn når tiden for vårregnet er inne! Herren sender lynstråler, og regnskyll skal han gi dem, så hver mann får grøde på sin mark.» Sak. 9, 12; 10, 1.
Inntil enden
Kristus erklærte at Åndens guddommelige innflytelse skulle være med hans etterfølgere inntil enden. Men løftet blir ikke satt pris på slik som det fortjener, og derfor viser oppfyllelsen seg ikke slik den kunne gjøre. Løftet om Ånden er et emne som man tenker altfor lite på, og følgen er bare hva man kunne vente -- åndelig tørke, åndelig mørke, åndelig tilbakegang og død. Småting legger beslag på oppmerksomheten, og den guddommelige kraft som er nødvendig forat menigheten skal ha vekst og fremgang og som kan bringe alle andre velsignelser med i sitt følge, mangler, enda den blir tilbudt i sin ubegrensede fylde.
Det er mangel på ånd som gjør evangeliets tjeneste så kraftesløs. Lærdom, talent, veltalenhet og enhver naturlig eller tilegnet utrustning kan være til stede, men uten at Guds Ånd er nær, vil ikke noe hjerte bli berørt, ingen synder bli vunnet for Kristus. Hvis de derimot er knyttet til Kristus og hvis de eier Åndens gave, vil de minste og mest vankundige av hans disipler ha en kraft som vil virke på hjertene. Gud gjør dem til kanaler som de ypperste innflytelser i universet kan strømme igjennom.
Hvorfor hungrer og tørster vi ikke etter Åndens gave, når den er det middel som vi kan få kraft igjennom? Hvorfor taler vi ikke om den, ber om den, preker om den? Gud er mer villig til å gi oss den Hellige Ånd enn foreldre er villige til å gi sine barn gode gaver. Enhver arbeider burde kjempe med Gud i bønn om Åndens dåp. Grupper burde komme sammen for å be om særskilt hjelp, om himmelsk visdom så de må kunne forstå å legge planer og å gjennomføre dem med klokskap. Særlig bør man be om at Gud vil døpe sine utsendinger med den Hellige Ånd.
Når Ånden er til stede hos Guds arbeidere, vil sannheten bli forkynt med en kraft som all verdens ære og herlighet ikke ville kunne gi. Ånden bringer den styrke som kan holde strevende, kjempende sjeler oppe i enhver kritisk stund mens slektninger viser dem uvennlighet, verden viser hat, og de selv må erkjenne sine egne ufullkommenheter og feilgrep.
Nidkjærhet for Gud drev disiplene til å vitne om sannheten med stor kraft. Burde ikke denne nidkjærhet oppflamme våre hjerter til en beslutning om å fortelle historien om den gjenløsende kjærlighet, om Kristus og ham korsfestet? Skal ikke Guds Ånd komme i dag som svar på alvorlig, vedholdende bønn og fylle mennesker med kraft til tjeneste? Hvorfor er da menigheten så svak og åndløs?
Det er enhver kristens forrett ikke bare å vente på, men å fremskynde vår Herres Jesu Kristi komme. Hvor hurtig ville ikke verden bli oversådd med sannhetens såkorn hvis alle som bekjenner hans navn, bar frukt til hans ære! Hurtig ville da den siste høst bli modnet, og Kristus ville komme for å samle inn det dyrebare korn.
Mine brødre og søstre! Be om den Hellige Ånd! Gud står bak hvert løfte han har gitt. Si med Bibelen i hånd: «Jeg har gjort som du har sagt. Jeg legger fram ditt løfte: «Be, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes opp for eder.» Kristus sier: «Alt det I ber om og begjærer, tro bare at I har fått det, så skal det vederfares eder.» «Hva som helst I ber om i mitt navn, det vil jeg gjøre, forat Faderen skal bli herliggjort i Sønnen.» Matt. 7, 7; Mark. 11, 24; Joh. 14, 13.
Regnbuen omkring tronen er en forsikring om at Gud er sanndru, at det hos ham ikke er forandring eller skiftende skygge. Vi har syndet mot ham og fortjener ikke hans gunst, og likevel har han lagt den mest vidunderlige bønn på våre leper: «For ditt navns skyld, forkast oss ikke, overgi ikke din herlighets trone til vanære! Kom i hu og bryt ikke din pakt med oss!» Jer. 14, 21. Han har forpliktet seg til å gi akt på vårt rop når vi kommer til ham og bekjenner vår uverdighet og synd. Hans trones ære er satt på spill forat hans ord til oss skal bli oppfylt. Gud sender sine budbærere ut til enhver del av sitt rike for å åpenbare sin vilje for sine tjenere. Han går midt imellom sine menigheter. Han ønsker å helliggjøre, opphøye og foredle sine etterfølgere. Innflytelsen fra dem som tror på ham, vil være en duft av liv til liv i verden. Kristus holder stjernene i sin høyre hånd, og det er hans hensikt gjennom dem å la sitt lys skinne for verden. På den måten ønsker han å berede sitt folk for en høyere tjeneste i menigheten hisset. Han har lagt en stor oppgave på oss. La oss utføre den med troskap. La oss vise i vårt liv hva guddommelig nåde kan gjøre for menneskene.
Når den Hellige Ånd behersker våre menighetsmedlemmers sinn, vil det i menighetene våre vise seg et langt høyere ideal når det gjelder tale, tjeneste og åndelighet, enn det vi nå er vitne til. Menighetsmedlemmene vil bli oppkvikket av livets vann, og arbeiderne som virker under ham som er hodet, Kristus, vil åpenbare Mesteren i ånd, i tale og i handling, og de vil oppmuntre hverandre til å trenge fremad i det herlige, avsluttende verk som vi er opptatt med. Det vil vise seg en sunn vekst i enhet og kjærlighet, og dette vil være et vitnesbyrd for verden om at Gud har sendt sin Sønn til å dø for å gjenløse syndere. Guddommelig sannhet vil bli opphøyet, og når den stråler ut som en lampe som brenner, vil vi forstå den klarere og klarere. -- 1904 -- «Testimonies»,VIII, side 211.
Det ble åpenbart for meg at hvis Guds folk ikke selv gjør noen anstrengelse, men venter på at vederkvegelsen skal komme over dem og ta vekk deres synder og avhjelpe deres feil, og dersom de stoler på at dette skal rense dem fra besmittelse på kjød og ånd og gjøre dem skikket til å ta del i den tredje engels høye rop, vil de bli funnet for lette. Vederkvegelsen eller kraften fra Gud kommer bare over dem som har beredt seg for det ved å utføre det arbeid som Gud byr dem, nemlig å rense seg selv fra alt som besmitter legeme og ånd, og gjennomføre hellighet i gudsfrykt. -- 1867 -- «Testimonies», I, side 619.
Dette Guds Ånds redskap fritar oss ikke for nødvendigheten av å gjøre bruk av våre evner og talenter, men lærer oss hvordan vi kan bruke enhver kraft til Guds ære. Under Guds nådes særskilte veiledning kan de menneskelige evner brukes til de beste formål her på jorden, og de vil bli brukt i det kommende, udødelige liv. -- 1879 -- «Testimonies», IV, side 372.
Hvorfor ble beretningen skrevet om disiplenes virksomhet da de arbeidet med hellig iver og var besjelet og opplivet ved den Hellige Ånd, hvis det ikke var i den hensikt at Herrens folk i dag skal få inspirasjon til å virke alvorlig for ham? Det Herren gjorde for sitt folk i den tiden, er like viktig, ja, enda viktigere at han gjør for sitt folk i dag. Alt det apostlene gjorde, skal hvert menighetsmedlem gjøre nå. Og vi skal arbeide med så meget større varme og være ledsaget av den Hellige Ånd i et så meget større mål som tilveksten av ondskap krever et mer bestemt kall til omvendelse. -- 1902 -- «Testimonies», VII, side 33.