«Se, jeg legger i dag fram for eder velsignelse og forbannelse: velsignelsen, så sant I lyder Herrens, eders Guds bud, som jeg gir eder i dag, og forbannelsen, dersom I ikke lyder.» 5 Mos. 11, 26 -- 28.
«Dersom I nå er lydige mot mine bud som jeg gir eder i dag, så I elsker Herren eders Gud og tjener ham av alt eders hjerte og av all eders sjel, da vil jeg gi eders land regn i rette tid, høstregn og vårregn, og du skal samle i hus ditt korn og din most og din olje, og for ditt fe vil jeg gi deg gress på dine marker, og du skal ete og bli mett. Ta eder i vare at eders hjerte ikke dåres, så I viker av og dyrker andre guder og tilber dem, og Herrens vrede opptennes mot eder, og han lukker himmelen til, så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir sin grøde, og I hastig blir utryddet av det gode land Herren gir eder.» 5 Mos. 11, 13 -- 17.
«Så legg eder da disse mine ord på hjerte og på sinne og bind dem som et tegn på eders hånd og la dem være som en minneseddel på eders panne og lær eders barn dem ved å tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger deg, og når du står opp, og skriv dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter, forat eders og eders barns dager må bli mange i det land som Herren tilsvor eders fedre å ville gi dem, og I må leve der like så lenge som himmelen hvelver seg over jorden.» 3 Mos. 11, 18 -- 21.
Hvis syvendedags adventistene hadde gått på Herrens vei og ikke latt seg beherske av egoistiske interesser, ville Herren ha gitt dem stor velsignelse. De som i strid med Herrens vilje har fortsatt å bli i Battle Creek *, har gått glipp av av den verdifulle erfaringen og den åndelige erkjennelsen som de kunne ha oppnådd hvis de var lydige. Mange av dem har forspilt Guds velbehag. Hjertet for virksomheten er blitt overfylt. Lenge har advarselen lydt, men den er ikke blitt påaktet. Grunnen til dette er at sinn og hjerte hos mange i Battle Creek ikke er under innflytelse av den Hellige Ånd. De fatter ikke hvor meget arbeid det er å utføre. De sover. 1904 -- «Testimonies», VIII, side 81 -- 85.
Gå ut på høstmarken
Når syvendedags adventister flytter til byer der det allerede er en stor forsamling av troende, er de ikke på det rette sted, og deres åndelighet blir svakere og svakere. Barna deres blir utsatt for mange fristelser. Min bror, min søster, hvis du ikke absolutt trenges på et slikt sted av hensyn til verkets fremme, ville det være klokt om du reiste til et sted der sannheten ikke er blitt forkynt og du der prøver å bevise din evne til å arbeide for Mesteren. Gjør alvorlige bestrebelser for å vekke interesse for den nærværende sannhet. Arbeid fra hjem til hjem er en virksom metode når det foregår på en kristelig måte. Hold møter og gjør ditt beste for at møtene skal bli interessante. Husk at dette krever noe mer enn bare en preken.
Mange som har oppholdt seg lenge på ett sted, bruker tiden til å kritisere dem som arbeider på samme måte som Kristus for å overbevise og omvende syndere. De kritiserer motivene og hensiktene hos andre, som om det ikke var mulig for noen annen å utføre det uegennyttige arbeid som de selv ikke får seg til å gjøre. De er til anstøt. Hvis de vil reise til steder hvor det ikke fantes noen troende, og arbeide for å vinne sjeler for Kristus, ville de snart bli så travelt opptatt med å forkynne sannheten og med å hjelpe dem som lider, at de ikke fikk tid til å rive i stykker andres karakter, ingen tid til å tenke onde tanker for deretter å rapportere resultatene av deres formodede skarpe evne til å se inn under overflaten.
De som har bodd så lenge på steder hvor det er store menigheter, bør dra ut på høstmarken for å så og høste for Mesteren. Da vil de glemme seg selv i ønsket om å frelse sjeler. De vil se at det er så meget arbeid å utføre, så mange mennesker de kan hjelpe, at de ikke får tid til å speide etter feil hos andre. De kommer ikke til å få noen tid til å arbeide på den negative siden.
Det at så mange troende er samlet på ett sted, vil gjerne oppmuntre til ond mistanke og ond tale. Mange blir opptatt med å speide og lytte etter det onde. De glemmer hvilken synd de begår. De glemmer at de ordene de taler, aldri kan bli usagt, og at de ved sin mistenksomhet sår ut frøkorn som kommer til å spire og bringe en ond høst. Hvor stor denne høsten er, får ingen vite før på den ytterste store dag, da hver tanke, hvert ord og hver handling blir stilt fram i dommen.
De tankeløse, ukjærlige ordene som blir sagt, vokser ved hver gjentagelse. En eller annen føyer til et ord inntil det falske rykte har fått et stort omfang. Stor skade blir gjort. Ved sin urettferdige mistanke og sine urettferdige dommer skader bakvaskerne sin egen erfaring og sår splidens sæd i menigheten. Hvis de kunne se forholdene slik som Gud ser dem, ville de innse sin stilling. De ville forstå hvordan de har forsømt den oppgaven Gud har gitt dem å gjøre, fordi de har hatt noe å utsette på sine brødre og søstre.
Den tid som blir brukt til å kritisere motiver og handlinger hos Kristi tjenere, burde de heller bruke til bønn. Hvis de som hefter seg ved feil, kjente sannheten angående dem som de har noe å utsette på, ville de ofte ha en ganske annen mening om dem. Hvor meget bedre ville det ikke være hvis man i stedet for å kritisere og fordømme andre, ville si: «Jeg må arbeide på min egen frelse. Hvis jeg vil samarbeide med ham som ønsker å frelse min sjel, må jeg med flid våke over meg selv. Jeg må fjerne ethvert onde i mitt liv. Jeg må bli en ny skapning i Kristus. Jeg må overvinne enhver feil. I stedet for å svekke dem som kjemper mot det onde, vil jeg da kunne styrke dem med oppmuntrende ord.»
Døm ikke
De som har brukt talens talent til å ta motet fra Guds tjenere som kjemper for å fremme Guds sak, og som legger planer og arbeider for å overvinne hindringer, bør be Gud om tilgivelse for den skaden de har gjort hans verk ved sine syndige fordommer og ukjærlige ord. De bør tenke over den skaden de har gjort ved å utbre falske rykter, ved å dømme dem som de ikke har noen rett til å dømme.
I Guds Ord er det blitt gitt tydelige anvisninger angående den fremgangsmåten vi skal følge når vi mener at en bror gjør noe uriktig. Kristus sier: «Om din bror synder mot deg, da gå bort og irettesett ham i enrom! hører han på deg, da har du vunnet din bror; men vil han ikke høre, da ta ennå en eller to med deg, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vitners ord. Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for deg som en hedning og en tolder.» Og Frelseren sier videre: «Når du bærer ditt offer fram til alteret, og der kommer i hu at din bror har noe imot deg, så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik deg med din bror, og kom så og bær ditt offer fram.» Matt. 18, 15 -- 17; 5, 23. 24.
«Herre, hvem skal bo i ditt telt? Hvem skal bygge på ditt hellige berg? Den som vandrer ustraffelig og gjør rettferdighet og taler sannhet i sitt hjerte, som ikke baktaler med sin tunge, som ikke gjør sin neste ondt og ikke fører skam over den som står ham nær, den som ser med ringeakt på den gudløse, men som ærer dem som frykter Herren, som sverger seg selv til skade og ikke bryter sitt ord, den som ikke låner sine penger ut mot rente og ikke tar gave mot den uskyldige. Den dette gjør, skal ikke rokkes evindelig.» Sal. 15, 1 -- 5.
«Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes, og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen. Hvorfor ser du splinten i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye blir du ikke var? Eller hvorledes kan du si til din bror: La meg dra splinten ut av ditt øye? og se, det er en bjelke i ditt eget øye! Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øye, så kan du se å dra splinten ut av din brors øye.» Matt. 7, 1 -- 5. Meget er innbefattet i dette å dømme. Husk at snart skal Gud gjennomgå ditt livsregnskap. Husk også at han har sagt: «Derfor er du uten unnskyldning, menneske, hvem du enn er som dømmer. For idet du dømmer din neste, fordømmer du deg selv; for du gjør det samme, du som dog dømmer; men vi vet at Guds dom, som sannhet byder, er over dem som gjør slikt. Men mener du det, du menneske, du som dømmer dem som gjør slikt, og selv gjør det, at du skal unnfly Guds dom?» Rom. 2, 1 -- 3.
Alvorlige arbeidere har ingen tid til å feste seg ved andres mangler. De ser Frelseren, og ved å se på ham blir de forvandlet etter hans bilde. Det er hans eksempel vi skal følge når vi bygger opp vår karakter. I sitt liv på jorden åpenbarte han klart den guddommelige natur. Vi bør gjøre alt for å være fullkomne på vårt område på samme måte som han er fullkommen på sitt område. Medlemmene i menigheten må ikke fortsatt være likegyldige når det gjelder å danne en riktig karakter. Når de stiller seg under den dannende innflytelse av den Hellige Ånd, skal de utvikle en karakter som er en gjenstråling av den guddommelige karakter.